Alle innlegg av admin

Fornuftig bruk av ekstra penger

Vi nærmer oss tiden for feriepenger og skatteoppgjør. Det vil for mange gi store utbetalinger. Andre vil oppleve at restskatten spiser opp feriepengene.

Med mye ekstra utbetalt er det fristende å sløse det bort. Det er også om sommeren det er mest naturlig å reise på ferie.

Det viktigste er å ha et bevisst forhold til pengebruken. Bestem deg på forhånd hva pengene skal brukes til.

De som er nedsyltet i dyr gjeld må bruke mye på å rydde opp. Det er en helt unik mulighet til å virkelig få gjort noe med økonomien. Ikke sløs bort den sjansen.

Har du jobbet og slitt et helt år og bare brukt penger på det aller mest nødvendige har du virkelig fortjent å bli kvitt gjelden.

Det er ikke realistisk og leve over lengre tid uten å unne seg selv noe som helst. Det kan være greit å sette av litt penger hver måned isteden for å gå helt bananas når du får ekstra penger.

Du bør se på hva som er realistisk å bruke hver måned på reiser og fritidsaktiviteter. Det går an å spare opp noe av disse pengene og eventuelt bruke noe av ekstra utbetalinger. Få oversikt over hva du har råd til og så ta et bevisst valg.

Det er naturlig å bruke mer penger om sommeren, men det er ingen naturlov. Det er mulig å bestemme selv.

Det gjelder de samme prinsippene som ellers

Sammenlign priser. Du kjøper ikke en vare til 1000 kr hvis du får den et annet sted til 500. Det brukes mye penger på ferie og reiser og da er det enda viktigere å sammenligne priser.

Ta bevisste valg

Vurder om det du kjøper verdt det du betaler. Er det noe du trenger eller virkelig vil ha. Det du skal se på er prisen du betaler, ikke hva den kostet forrige uke eller koster hjemme i Norge.

Ikke bruk mer enn du har

Den harde realitet er at hvis du bruker mer enn du tjener går det galt.

Poenget er at en må følge de samme prinsippene som resten av året. Selv om du er på ferie bør ikke hjernen din gå i feriemodus.

Feriepengene må ikke brukes på ferie

Dersom en er litt fornuftig med pengebruken i ferien vil det være penger igjen til andre ting.

  • Betal ned dyr gjeld
  • Betal restskatt
  • Fyll opp BSU
  • Bygg opp en buffer
  • Spar i fond
  • Spar i IPS

Det kommer dager etter denne sommeren også. Uansett hva du syns du fortjener så må forbruket styres av hva du har råd til.

Det du ikke fortjener er å stå der uten penger til uforutsette utgifter, Du fortjener heller ikke å ende opp med masse gjeld eller å leve på et absolutt minimum som pensjonist.

Du kan bruke penger, også ekstra penger, uten dårlig samvittighet så lenge du ha ved du har råd og vet at det du kjøper er verdt prisen.

Når det kommer små drypp

I noen tilfeller vil ekstrapenger være små beløp. Det kan være utbetaling fra Coop eller trumf poeng. De flete vil kanskje oppleve at strømregningen er litt lavere nå enn i samme periode i fjor.

Mindre beløp har en tendens til å gli bort i ingenting. Bruk de til å betale ned dyr gjeld. Det at beløpene er små gjør at du ikke trenger pengene. Du kan klare deg fint uten. Det enkleste er å bestemme seg på forhånd at det som er igjen hver måned skal spares. Bruker du litt mindre enn du hadde planlagt eller regningene er litt lavere en forvente er det ingen grunn til å sløse bort pengene.

Så lenge du har satt av penger til forbruk som ligger på et nivå du syns er greit er det ingen grunn til å øke det bare fordi du fikk utbetalt trumfpoeng.

Det viktigste er også her å ha et bevisst forhold til hva en skal gjøre med slike penger. Uten det blir det fort sløst bort på tull og tøys.

Siste innspurt før målstreken

Jeg er nå i ferd med å bli kvitt kredittkortgjelden. Nå ser det ut til at jeg 15. juni ikke vil ha noen kredittkort med rentebærende saldo.

Santander Red er det eneste kredittkortet jeg har med rentebærende saldo. Opprinnelig var planen å betale det ned i august.

Det blir nedbetalt 15. juni. Jeg har kuttet forbruket de siste månedene. Koronakrisen har gjort det lettere.

Da jeg fikk lønn i mai satte jeg av penger til varekjøp. De har jeg nå valgt å heller betale inn på Santander Red. Alt jeg kjøper nå blir belastet et annet kredittkort og betalt ned i juni. Alt kjøp i juni vil også bli belastet kredittkort som betales ned i juli. Det gjør at jeg ikke trenger sette av deler av junilønna til varekjøp. Dette korttrikset sammen med en høy utbetaling i juni gjør at jeg betaler ned Santander Red 15. juni.

Det blir belastet renter på Santander Red 30. juni med ca 140 kr. Jeg betaler inn det også.

Fra og med julilønna går jeg tilbake til å bruke bankkort.

Når junilønna er på kontoen betaler jeg avdrag til lånekassa og regningen på Santander Red. Jeg setter også av penger til de regninger som må betales før julilønna. Etter alt dette sitter jeg igjen med 900 kr.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal bruke de til. Jeg kan invester i fond hos Nordnet. Jeg har innvilget kreditt slik at investeringene kan gires opp. Da kommer jeg i gang med investeringer.

Jeg bruker offentlig transport og betaler en gang i året. Årskortet må fornyes i desember. Jeg kan begynne å spare opp penger i juni. Men det er ingen hast. Jeg kan fint spare opp de pengene senere i år.

Et alternativ er å bruke de til vanlige kjøp slik at kredittkortregningen som må betales i juli blir litt lavere.

Et siste alternativ er å bare la de ligge på regningskontoen i tilfelle noen regninger blir større enn forventet.

Vi får se hva jeg gjør. Det er uansett et lavt beløp.

Det viktigste er at fra 15. juni blir jeg ikke belastet renter på noe forbruksgjeld.

Trippel-Trumf Torsdag 7. mai

Torsdag 7. mai er det Trippel-Trumf Torsdag. Trumf-medlemmer får 3 % Trumf-bonus hos KIWI, SPAR, Joker, MENY, Jacob’s, CC-mat, Nærbutikken og Mester Grønn.

* Til informasjon gis det ikke Trumf-bonus på pant, apotekvarer eller post i butikk.
** Ved betaling med Trumf Visa hos Mester Grønn vil du få 0,5 % Trumf-bonus fra Trumf Visa. For å få Trippel-Trumf hos Mester Grønn må du benytte Trumf-kort eller Trumf-registrert bankkort.

Deltar du i Trumfs Facebook-konkurranse kan du vinne 2500 i Trumfbonus.

I 2019 fikk jeg utbetalt kr 660,71 i trumfpoeng.

Les mer om Trumf

Månedsrapport for april

Jeg har nå satt opp min månedlige oversikt over formue og gjeld. Jeg har et regneark der jeg hver måned fører opp verdien av alle investeringer og all gjeld. Dette gjøres for å se utviklingen av bruttoformue, nettoformue og forskjellig typer gjeld. Hensikten er å se om det går rette veien og motivere for nødvendige endringer.

  • Beholdningen av fond har økt med 8,75 % i april. Den er redusert med 7,41 % hittil i år.
  • Bruttoformuen har økt med 8,44 % i april. Den er redusert med 6,62 % hittil i år.
  • Gjelden totalt er redusert med 13,06 % i april og 35,48 % hittil i år.
  • Kredittkortgjelden er redusert med 19,63 % i april og 37,13 % hittil i år.
  • Nettoformuen har økt med 16,15 % i april og 6,12 % hittil i år.
  • Gjelden utgjør 21,16 % av bruttoformuen.

Jeg betalte ned kredittkortet fra Sbanken 15. april. Renter ble belastet 30. april og betalt 30.april. Det eneste kredittkortet som står igjen er Santander Red. Jeg har en plan for å betale det ned i august. Det betyr at det er fire måneder igjen.

Det som også er positivt er at jeg, til tross for børsfallet i februar og mars har høyere nettoformue nå enn ved nyttår.

Investeringsrapport

Jeg solgte hele porteføljen på aksjesparekontoen i perioden 2. til 4. mars.

Avkastning i 2020

Aksjesparekonto -56,81 % (-171,83 % årlig nominell rente)
PKB -3,44 % (-10,39 % årlig nominell rente)
Totalt -3,78 % (-11,43 % årlig nominell rente)

Tallene i parentes er avkastningen hittil i år omregnet til årlig nominell rente.

Sjekk min oversikt over avkastning.

Transaksjoner på min aksjesparekonto

Jeg har ikke foretatt noen transaksjoner i april.

Akkumulert formue generert av blogging pr. 30.04.2020:

Bankinnskudd kr 750,84
Lånt ut kr 35.735,13
Totalt kr 36.485,97

Dette er en reduksjon på kr 3.650,92 i 2020.

Fondsfordeling i mitt Pensjonskapitalbevis:

KLP Obligasjon Global II 10,5 %
Fondsfinans Kreditt 9,0 %
Alfred Berg Indeks Classic 8,9 %
Nordnet Indeksfond Norge 9,0 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 20,7 %
DNB Global Indeks 41,9 %

Fordeling av bruttoformue:

Bankinnskudd 5,77 %
Obligasjonsfond 18,35 %
Aksjefond 75,88 %

Fordeling av gjeld:

Kredittkort 54,21 %
Lånekassa 45,79 %

Et viktig delmål er nådd

Nå er det bare et kredittkort jeg har gjeld på. Det er Santander Red som jeg regner med blir betalt i løpet av sommeren. Saldoen på alle andre kredittkort er null.

Nå bruker jeg bankkort og kontanter til kjøp. Selv om jeg stort sett er ening med Dave Ramsey i forhold til kredittkort, kan jeg se for meg situasjoner hvor kredittkort er nødvendig eller bedre enn debetkort.

Jeg har et kredittkort som brukes til utgifter i forbindelse med bloggene.

Kredittkort vil bli brukt dersom jeg får store uforutsette utgifter før jeg har bygget opp en reserve.

Det er mulig jeg kommer til å bruke kredittkort sporadisk for å få større rabatter ved planlagte kjøp.

Ved utenlandsreiser mener jeg det også kan være fornuftig å bruke kredittkort til det som ikke kan betales kontant. Jeg reiser nesten aldri utenlands så det tar nok en tid før det blir aktuelt for meg.

Det er uansett en viktig endring. Det er nå stort sett slutt på å bruke kredittkort. Det kortet jeg har igjen er nedbetalt i løpet av noen måneder.

Sbanken forbedrer IPS

Sbanken har et stort utvalg av fond. Det er ikke like stort utvalg som Nordnet. Men mange vil finne de fonden e de ønsker å investere i. De som bruker Sbanken til daglig vil kanskje synes det er enklest å ha investeringene samme sted.

Nå har de forbedret IPS, slik at kundene kan plukke fond selv.

Les mer om IPS

Frem til nå tillot ikke Sbanken kundene å velge fond selv. Kundene måtte velge en av noen få investeringsprofiler. Disse profilene plasserte pengene i forskjellige fond. Profilene rebalanserte automatisk og har også innebygget automatisk nedtrapping. Det er en praktisk ordning for de som ikke vil velge og styre porteføljen selv.

Ulempen er at du ikke får skreddersydd risiko og nedtrappingen. Et annet forhold er at noe av pengene blir investert i aktivt forvaltede fond der Sbanken mener det er best. Aktive fond er dyrere enn indeksfond. Noen vil derfor foretrekke å bare ha indeksfond.

Det er en debatt om indeksfond er best. Jeg utelukker ikke at noen vil kunne få en bedre avkastning ved å velge aktive fond. I mindre, og dermed også mindre likvide, markeder kan aktiv forvaltning gi høyere avkastning. Det samme kan være tilfelle nå markedet faller eller børsene ikke vet helt hvor de skal gå.

For folk flest vil det være vanskelig å vite i hvilke tilfeller de skal velge aktive fond. Det er også vanskelig å finne de fondene som eventuelt klarer å slå markedet. Det vil også kreve litt å følge med på fondene. De kan endre strategi og analytiker kan bli erstattet med andre.

Mitt generelle råd er å starte med indeksfond der det er mulig. Finnes det ikke noe indeksfond i den regionen eller sektoren du vil investere i er det mulig å kjøpe en ETF. eller eventuelt et aktivt fond.

Noen få vil kanskje bruke tid på å velge og følge opp aktive fond som er supplement for å slå markedet. Jeg tror de fleste heller bør bruke tiden på å finne mer penger å investere.

Et annet tema er om en vil trappe ned risikoen når en nærmer seg pensjonsalder. Nordnet har foretatt en undersøkelse der konklusjonen er at pensjonen blir høyest hvis du har 100 % i aksjemarkedet til du dør. Det er i midlertid viktig å vurdere verdien av faste utbetalinger fra IPS.

Det er fortsatt mulig å velge investeringsprofiler for de som vil det. Forvaltningshonoraret er fra 0,53 %. Det er ikke spesielt mye. Det skyldes at mye av investeringene gjøres i indeksfond og noe i obligasjonsfond. Det er ikke mye høyere enn de 0,2-0,3 % du ville betalt om du bare valgte de billigste fondene.

Ønsker du et investeringsprofil i steden for å velge fond selv er Sbanken et godt alternativ. De som er kunde i Sbanken vil også kunne finne det greiest å velge IPS i Sbanken.

Nordnet har et enda bredere utvalg av fond og er fremdeles et bedre alternativ for de som vil velge fond selv.

Trenger vi kredittkort?

Jeg har lest en del på nettsidene til Dave Ramsey. Første gang jeg hørte om han likte jeg ikke hans fanatiske motstand mot all gjeld. Etter å ha lest mer på nettstedet hans har jeg fått litt mindre aversjon. Han er en nesten fanatisk motstander av all gjeld. Alt annet enn boliglånet skal nedbetales på 18-24 måneder. Kredittkort skal ingen bruke. Boliglånet skal nedbetales på 15 år.

Han sier du skal betale kontant der det er mulig og bruke bankkort ellers.

Det finnes undersøkelser som viser at forbruket går ned ved bruk av kontanter. Det er egentlig helt logisk. Du merker pengebruken mye mer ved kontantbetaling. Et annet poeng er at uten kort får du ikke brukt mer enn det du har i lommeboka. Har du kun 1000 kr i lommeboka og ser noe som koster 1200 kr må du ordne med mer penger og komme tilbake senere. Det blir mindre impulskjøp.

Med kredittkort vil du bruke mer penger. Selv om du betaler ned regningen ved forfall taper du. En stor regning vil i bestefall bety mindre penger igjen til å bygge formue. I verste fall fører det til at regningen blir så stor at du ikke klarer å betale den. Da blir det virkelig dyrt.

Du kan tro at du har stålkontroll på forbruket. Men bruker du kort over flere tiår er sannsynligheten stor for at det vil være tilfeller der du bruker mer penger fordi pengene er der. Et bankkort har noe av samme problemet, men i mindre grad. Pengene forsvinner med en gang. Det har en disiplinerende effekt. Det er også begrenset hvor mye du har på en bankkonto. Det begrenser også forbruket. Skulle du bruke mer penger enn planlagt vil det ikke medføre rentekostnader og gebyrer.

Jeg mener likevel det kan være tilfeller der kredittkort er lurt.

Uforutsette utgifter

Ideelt vil vi alle ha satt av penger til uforutsette utgifter. Men dert tar tid å bygge opp. Da kan det være en fordel med kredittkort til reserven er på plass. Det samme gjelder når reservene er tømt og du på bruke tid på å bygge den opp igjen.

Bedre beskyttelse

Dave Ramsey hevder hardnakket at du har like god beskyttelse ved bruk av bankkort som kredittkort. Det er kanskje sånn i USA, men ikke i Norge.
Dersom noen stjeler kortet ditt er det ingen forskjell på bankkort og kredittkort.

Men hvis du har et krav mot selger er det forskjell. Dersom du har kjøpsrettslige krav mot selger er banken i like stor grad ansvarlig hvis kjøpet ble finansier med kreditt. Banken er bare ansvarlig for finansiellere krav. Du kan ikke kreve å få en vare byttet eller reparert. Du får heller ikke refundert mer enn det du har betalt til banken. Kjøper du en vare til 10.000 kr, betaler 2000 kr kontant og resten med kredittkort så er banken bare ansvarlig for 8000 kr.

Denne retten har begrenset verdi, fordi banken forbeholder seg å protestere mor kravet på samme måte som selger kan. Det betyr at de argumenter butikken bruker for å nekte refusjon kan også bli brukt av banken. I Norge er det forholdsvis lett for forbrukere å håndheve sine rettigheter.

Denne ekstra beskyttelsen er likevel nyttig hvis du handler i utlandet eller brukerstedet er konkurs.

Blir bankkortet misbrukt risikerer du å stå der uten penger. Med et kredittkort vil du sannsynligvis fortsatt ha penger igjen. Du kan også bruke penger du har på bankkontoen.

Det vil ta noe tid for banken å behandle en klage. Det er også mulig at du ikke får medhold. Spesielt hvis et brukersted i utlandet belaster kortet flere ganger eller for mye mer enn du har kjøpt. Med et kredittkort kan dette betales over tid, med et bankkort er alt borte på en gang.

Risikoen ved bankkort kan reduseres noe. Du kan ha mye penger på kortet slik at du uansett har noe igjen. Ulempen med det er at svindlerne sjeler enda mer penger. Det å ha reserver på en annen konto er også lurt, samt å ha kontanter liggende.

Jeg har en konto med kort og en konto for lønn og regninger. I tillegg har jeg en konto for bloggene. Det gjør at regningene blir betalt uansett hva som skjer med bankkortet.

Risikoen med bankkort kan også reduseres ved å være forsiktig med hvor kortet brukes.

Mange kan klare seg fint uten kredittkort.

Reduser risikoen med kredittkort

For de som vil ha kredittkort er det mulig å redusere risikoen for overforbruk.

Du trenger ikke mer enn ett, kanskje to kredittkort. Du bør sørge for å at kredittgrensen ikke er høyere enn det du trenger. Det er også lurt med AvtaleGiro slik at kortet betales fullt ut automatisk.

For å begrense pengebruken bør du også spare opp penger på forhånd. Det kan være lurt å ha en egen bankkonto til dette. Du bør også begrense bruken av kredittkort til kjøp av fly billetter, kjøp fra utenlandske nettbutikker og kjøp i utlandet som ikke kan betales kontant.

Skal du ha kredittkort så bør du velge et uten gebyrer og gjerne et som gir rabatter.. Hvis du egentlig ikke trenger kredittkort vil jeg ikke anbefale å få et bare for å få rabatter. Økt forbruk spiser det fort opp. I teorien kan man ha et kredittkort som gir 10-30 % rabatt og bare bruke det når du får slike rabatter. Men faren for overforbruk vil fortsatt være der.

Ikke la bonusen styre

Kjøper du en vare til 1000 kr og får 20 % sparer du 200 kr og du betaler 800 kr. Handler du for 25 % mer så sitter du ikke igjen med mer penger.  Øker forbruket mer enn dette så har du mindre penger igjen til å bygge formue. Bruker du kortet i tillegg til alt mulig annet der du ikke får rabatt blir det verre. Øker det forbruket med 2 % fra 10.000 til 10.200 så er rabatten spist opp. Det skal ikke mye økning av forbruket til før du kommer dårligere ut.

De vanlige bonusene på kredittkort er alt for dårlige til å dekke opp økt forbruk. Du får ofte en lav sats på 1 % på alt eller en høyere sats som bare gjelder i en kategori. Det er gjerne et tak på 2000-3000 kr pr år og 200-500 kr pr måned. Det gir lite rabatt.  Det er en grei bonus for de  som uansett skal ha kredittkort, men ingen grunn til å skaffe seg kredittkort.

Hva jeg gjør

Etter at jeg nå har betalt ned kredittkortet fra Sbanken har jeg bare et kort med rentebærende saldo, Santander Red, igjen. Jeg har kort jeg bruker til kjøp og som betales ned fullt ut. Jeg går nå gradvis over til å bruke bankkort. Fra lønningsdagen i mai regner jeg med å hovedsakelig å bruke bankkort. Når koronakrisen er over blir det til at jeg også bruker en del kontanter. Nå vil butikkene helst ikke ha kontanter.

Jeg er litt i tvil om jeg bør supplere med kredittkort der jeg får høy rabatt og større planlagte kjøp som jeg har spart opp penger til. Jeg begynner med å bruke bankkort også får jeg se etter hvert hva jeg velger.

Bli kvitt kredittkortgjeld

Feilene jeg har gjort

Jeg har helt siden 2012 brukt tid på å betale ned forbruksgjelden jeg opparbeidet meg i 2010 og 2011. Nå har jeg betalt ned mitt nest siste kort og har bare moen måneder igjen til jeg er helt ferdig med all forbruksgjeld.

Når jeg ser tilbake er det mange feil jeg har gjort underveis. Jeg skal her nevne noen av dem. Håpet er selvfølgelig at noen skal kunne lære av det.

Jeg opprettet IPS i 2008 og betalte inn maksimalt hvert år til og med 2016. Perioden med ekstremt overforbruk var fra august 2010 og utover 2011. De pengene som var låst i IPS fikk jeg ikke tatt ut og de ble derfor ikke brukt opp.

Irrasjonell adferd

Noe av grunnen til at jeg fortsatte å sette inn penger i perioden 2012-2016 var nettopp dette. Jeg visste at pengene ville være der når jeg ble pensjonist. Ut i fra en ren adferdsøkonomisk tangegang er det fornuftig å ha pengene mindre tilgjengelig. Men det blir helt feil å sette inn totalt 75 000 i IPS når en har dyr forbruksgjeld. Med renter og renters renter blir dette fort 150.000-200.000 kr. Selv om jeg tar hensyn til avkastningen i IPS og skattemessige konsekvenser (fradrag i skatt på innbetaling og renter og skatt på utbetaling fra IPS) så blir det meningsløst.

Det er for mye fokus på psykologi og adferd når det gjelder personlig økonomi og da går det galt.

Mennesker handler ikke alltid rasjonelt. Det må vi være klar over å håndtere. Men vi må håndtere det på en rasjonell måte som i minst mulig grad er direkte uøkonomiske.

Avtalegiro på regninger og fast spareavtale er fornuftig, Det å begrense antall kredittkort og kredittgrense er fornuftig. Det å forenkle økonomien vil gjøre det lettere å holde oversikt. Det kan også gi mer energi til å øke inntekter og kutte i forbruket. Slik forenkling kan være fornuftig hvis fordelen er større enn eventuelle økonomiske tap. Det kan i noen tilfeller være fornuftig å ofre noen marginale økonomiske fordeler for å forenkle eller av adferdsmessige hensyn.

Det som normalt ikke er fornuftig er å ha all sparing i trygge plasseringer med lav avkastning som sparekonto og ekstra nedbetaling på billige lån.

Det å ha unødvendig høy rente på gjelden eller å betale ned billige lån før dyrere lån er generelt ikke lurt.

Hovedfokuset må være på å handle rasjonelt, så får en leve med at en av og til feiler. Desto mer du fokuserer på rasjonell adferd desto bedre resultat får du.

Forbruk

Her kunne jeg gjort mye mer. Forbruket er lavt. Men det jeg brukte på dagligvarer og alt annet jeg kjøper av mat og drikke var alt for høyt. Jeg har kuttet forbruket noe de siste årene og enda mer de siste månedene. Men under denne lange perioden har jeg brukt mye mer enn nødvendig.

En teknikk jeg har hatt nytte av er å bare prøve. Når det er noe jeg normalt bruker penger på så bestemte jeg at i dag skal jeg prøve uten. Ofte vil en finne ut at det å sitte hjemme isteden for å gå ut ikke er så ille. Ofte finner en ut at noe en kjøper regelmessig går fint å kutte ut. Så får en ha en avtale med seg selv at hvis det ble ille er det kanskje ikke der en skal kutte. Et annet poeng er å tillate seg selv å gi etter den ene gangen trangen blir for stor. Det er lite rasjonelt å bruke mye tid å krefter på noe som betyr lite økonomisk.

Jeg har brukt dette i forhold til å gå ut å spise og i forhold til hva jeg kjøper i dagligvarebutikken. Det fungere både i forhold til å kutte ut kjøp og å bytte til noe som er billigere. Velg en ting og kutt det ut noen ganger for å se effekten. Ofte er det mer snakk om en vane som må brytes enn en avhengighet som må bekjempes.

Inntekt

Jeg har forsømt meg grovt i forhold til å øke inntektene. Jeg har fokusert på å kutte rentekostnader og andre utgifter. Jeg har også brukt mye tid på mer eller mindre meningsfulle beregninger i Excel.

Utgiftene er det naturlige sted å starte. Men det er ikke nok å bare kutte forbruk og kostnader.

Jeg hadde lenge en giret portefølje hos Nordnet med 70-80.0000 i «egenkapital». Det var finansiert med kredittkort så det var egentlig ikke egne penger. Årlig avkastning lå ofte opp mot 100 % og i noen tilfeller også over det. Det ga mye inntekter. Men jeg kunne og burde ha gjort så mye mer for å få inn ekstra inntekter ved siden av jobben.

Det er en grense for hvor mye en kan kutte utgifter, mens det ikke er noe slikt tak på inntekter. Når forbruket er under kontroll må en fokusere på å øke inntektene.

Et kredittkort nedbetalt

Jeg har nå betalt ned kredittkortet fra Sbanken. Det er et kort med 18,24 % effektiv rente som jeg har hatt siden november 2011. Jeg begynte aggressivt å betale ned kortet etter at jeg i sommer ble ferdig med Cresco Gold.

I september 2019 trappet jeg opp nedbetalingen enda mer. Penger jeg normalt satte av på lønnskontoen til regninger ble isteden betalt inn på kredittkortet. Regningene ble så betalt fra kredittkortet. Det kuttet renteutgiftene noe. Det førte også til at regningen ble så lav at jeg kunne betale hele saldoen ved forfall.

Nå er kortet nedbetalt og det er nok penger på lønnskontoen til å dekke regninger frem til neste lønningsdag.

Det som gjenstår nå er Santander Red med 15,95 % effektiv rente. Det kortet fikk jeg i januar 2019 og brukte det til å innfri halve saldoen på Cresco Gold med 19,33 % effektiv rente. Santander Red er et av de billigste kredittkortene i Norge og egner seg fint til å betale ned dyrere kredittkort.

Jeg har en plan for å få kortet nedbetalt juli.

Bli kvitt kredittkortgjeld

Lånekassa kutter rentene

Lånekassa har nå fastsatt rentene gjeldende fra 1. mai 2020. Den flytende renten reduseres til 2,599 prosent. Alle fastrentene reduseres også.

Fastrentene fra 1. mai blir 2,354 prosent for 3 år, 2,403 prosent for 5 år og 2,501 prosent for 10 år.

Alle fastrentene er lavere enn den flytende renten. Det betyr at du er garantert å gå i pluss de første to månedene dersom du binder renten nå. Fordelen med fastrente er at du får en garanti mot høyere renter i fremtiden.

Norges Bank har nylig satt ned rentene. Det tar tid før dette gir fullt utslag i studielånsrenten. Sannsynligvis vil den flytende renten gå betydelig ned 1. juli. Rentene vil sannsynligvis være svært lav en god stund fremover. Koronakrisen vil muligens vare i 18 måneder. Ringvirkningene som konkurser og arbeidsledighet vil også vare en god stund.

Det kan ta litt tid før rentenedsettelsene forplanter seg vider i markedet. Det kan derfor være lurt å vente litt med å vurdere fastrente. Lånekassa fastsetter nye renter 10. juni med virkning 1. juli.

Det kan være litt enklere å forholde seg til flytende rente. Du slipper over og underkurs ved ekstra innbetaling. Du har også mulighet til å vurdere fastrente senere.

For de med mye studiegjeld, lang tid igjen og en stram økonomi kan et ønske om forutsigbarhet være et moment. På den annen side så har vi og kommer til å ha gode vilkår på studielånet. Det gjør at den sikkerhet som fastrente gir er mindre viktig. Det er ikke studielånet som knekker økonomien til folk. De som sliter med å betjene gjeld har nok annen gjeld som er et større problem.

Generelt mener jeg det fungerer helt greit med flytende rente på studielånet. Personlig vil jeg bare vurdere fastrente dersom rentenivået er rekordlavt og fastrenten i tillegg er lavere enn flytende rente.

Rentene på studielån blir fastsatt på grunnlag av et gjennomsnitt av de fem beste tilbudene om boliglån i markedet. Dette gjennomsnittet kalles basisrenten. Fra basisrenten blir det trukket 0,15 prosentpoeng.

Boliglånstilbudene som blir brukt i utregningen av rentene i Lånekassen er standard annuitetslån på 1 500 000 kroner, innenfor 50 prosent sikkerhet (det vil si at boligverdien må være på minst tre millioner kroner). Avdragstiden er satt til 30 år, og låntakeren er 45 år. Lånetilbudene må være tilgjengelig over hele landet, og det må ikke være krav om å kjøpe tilleggstjenester for å få dette lånet.

Fristen for å søke om fastrente går ut 17. april.

Utnytt studielånet