Alle innlegg av admin

Oppfølging av min plan for 2018

Jeg lagde ved nyttår en plan for 2018. Den er ikke lite konkret, men det er likevel naturlig å følge den opp.

Pensjonskapitalbevis

Jeg har rebalansert beholdningen og byttet ut et obligasjonsfond med et annet. Jeg har ikke investert i ny IPS. Dette er helt i tråd med planen.

Gjeld

Jeg følger min plan for nedbetaling av gjeld. Jeg betaler kun minstebeløpet på studielånet. Jeg har fond kjøpt med inntekter fra bloggene. De fondene er belånt. Ellers følger jeg min oppskrift på å nedbetale kredittkortgjeld.

Jeg har nå bare to kredittkort med rentebærende saldo. Det dyreste kortet har en effektiv rente på 19,33 %. Jeg har seks kredittkort som brukes til varekjøp og betales fullt ut slik at ingen renter påløper. De andre kortene jeg har er nedbetalt og brukes ikke.

Jeg har restskatt som må betales til høsten. Senest i oktober begynner jeg med en aggressiv nedbetaling av kredittkortene. Jeg har satt opp en konservativ plan om å betale de ned innen 31.12.2021.

Oppsummering

Jeg synes jeg har oppnådd mye i forhold til å betale ned på kredittkortene. Jeg er nå i gang med det nest siste kredittkortet. Det merkes på likviditeten. Det blir enklere med færre regninger å betale hver måned. De dyreste kortene er nedbetalt. Det hjelper. Restskatten gjør at jeg ikke kommer like langt i år som jeg skulle ønske, men det er nå engang sånn det er.

Jeg har nå flyttet tilbake til Sbanken, noe som gjør det litt enklere siden jeg har et kredittkort der. Nettbanken er også litt enklere å bruke. Jeg sparer også noe gebyrer. Det eneste som trekker ned i Sbanken er elendig rente på innskudd.

Nordnet tilbyr IPS

Nå kan du spare i IPS hos Nordnet. Den nye ordningen ble etablert 1. november i 2017. Nordnet tilbyr ordningen først nå. Sent, men godt.

Nordnet tar ikke betalt for IPS. Det som også er spesielt med Nordnet er investeringsmulighetene. Du kan velge blant 700 forskjellige fond.

Du kan også kjøpe enkeltaksjer og ETFer som selges i Norden, USA, Tyskland og Canada. Ved kjøp av aksjer eller ETF betaler du vanlig kurtasje.

Det Nordnet ikke tilbyr er fondspakker med automatisk rebalansering og nedvekting. Siden de fleste vil ha en helautomatisk pensjonssparing vil det fortsatt være mange som velger en annen leverandør.

Nordnet tilbyr ingen portefølje med garanti mot tap. De som tilbyr en slik garantiportefølje investerer veldig konservativt slik at avkastningen blir lav. Det kan likevel tenkes at noen, spesielt i utbetalingsperioden, vil ha en slik garanti. Nordnet kunne godt ha tilbydd en slik valgfri mulighet, og gjerne en som er bedre enn det som finnes i markedet i dag.

Nordnet passer best for de som vil gjøre alt selv med å velge investeringer og følge opp porteføljen med nødvendige eller ønskelige endringer.

Har du IPS i KLP bør du flytte til Nordnet. Hos Nordnet får du nøyaktig de samme fondene til en lavere kostnad.

Det trenger ikke være vanskelig. Du kan velge noen få fond, spare automatisk hver måned og rebalansere en gang i året.

Les mitt forslag til investeringsstrategi.

10-15 år før pensjonsalder kan du begynne å gradvis flytte over i obligasjonsfond for å få ned risikoen. Det er ulik oppfatning av om slik nedvektig er nødvendig. Jeg vil foretrekke å ha begrenset risiko i utbetalingsperioden, spesielt hvis det var mye penger investert.

Månedsrapport for juni

Jeg har nå satt opp min månedlige oversikt over formue og gjeld. Jeg har et regneark der jeg hver måned fører opp verdien av alle investeringer og all gjeld. Dette gjøres for å se utviklingen av bruttoformue, nettoformue og forskjellig typer gjeld. Hensikten er å se om det går rette veien og motivere for nødvendige endringer.

  • Beholdningen av fond er redusert med 1,29 % i juni og 1,11 % hittil i år.
  • Bruttoformuen har økt med 0,97 % i juni. Den er redusert med 1,34 % hittil i år.
  • Gjelden totalt er redusert med 4,48 % i juni og 13,52 % hittil i år.
  • Kredittkortgjelden er redusert med 6,23 % i juni og 16,74 % hittil i år.
  • Nettoformuen har økt med 18,83 % i juni og 56,83 % hittil i år.
  • Gjelden utgjør 72,47 % av bruttoformuen.

De rentebærende kredittkortene vil i følge planen være nedbetalt innen 31.12.2021.

Investeringsrapport

Jeg har giret opp investeringer i fond på min aksje- og fondskonto. Det forsterker effekten av alle endringer betydelig.

Avkastning i 2018

Aksje- og fondskonto -8,49 % (-17,13 % årlig nominell rente)
IPS -0,81 % (-1,63 % årlig nominell rente)
Totalt -1,04 % (-2,09 % årlig nominell rente)

Tallene i parentes er avkastningen hittil i år omregnet til årlig nominell rente.

Sjekk min oversikt over avkastning.

Gjeldsgraden på min aksje- og fondskonto er 82,59 %. Jeg kan tåle et kursfall på 2,30 % før jeg blir overbelånt.

Gjennomsnittlig rentekostnad er 7,97 % nominell rente og 8,26 % effektiv rente. Det betyr at fondene må øke med 9,17 % i året for å gå i null etter skatt. Avkastningen på egenkapitalen i juni tilsvarer en årlig nominell rente på -69,59 %. Effektiv rentekostnad på egenkapitalen er 19,35 %.

Transaksjoner på min aksje- og fondskonto

Jeg har solgt fond for 581,21 kr og tatt ut 300 kr i juni.

Akkumulert formue generert av blogging pr. 30.06.2018:

DNB Global Indeks kr 28.257
Nordnet Superfondet Norge kr 8.157
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II kr 1.803
Bankinnskudd kr 636,43
Totalt kr 38.853,43

Dette er en reduksjon på kr 2036,50 i 2018.

Fondsfordeling på min aksje og fondskonto:

KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 4,7 %
Nordnet Superfondet Norge 21,3 %
DNB Global Indeks 73,9 %

Pensjonskapitalbevis:

Alfred Berg Indeks Classic 10,8 %
Nordnet Superfondet Norge 10,9 %
DNB Global Indeks 40,3 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 17,8 %
KLP Obligasjon Global II 9,8 %
Fondsfinans Kreditt 10,3 %

Fordeling av bruttoformue:

Bankinnskudd 5,24 %
Obligasjonsfond 16,72 %
Aksjefond 78,03 %

Fordeling av gjeld:

Kredittkort med rentebærende saldo 59,14 %
Kredittkort med rentefri saldo 3,03 %
Lånekassa 24,59 %
Nordnet 13,24 %

Mine prinsipper for investeringer

Jeg har noen prinsipper for min personlige økonomi. Det vil alltid være spesielle personlige hensyn å ivareta. Det betyr at den enkelte må gjøre noen tilpassinger. Jeg skal ikke påstå at min vei er den eneste. Ofte handler det om å finne rett balanse mellom flere hensyn.

Rask økning i nettoformuen har høy prioritet

En høy formue gjør at alle andre finansielle mål en har kan oppfylles. Det kan være gjeldfrihet, tidligpensjon jordomseiling, kjøp av hus eller ny bil. Det betyr at mitt hovedfokus er å investere eller betale ned gjeld avhengig av hva som øker nettoformuen raskest uten å ta en uakseptabel høy risiko. I tillegg til nivået på nettoformuen har det også betydning hvor likvide eiendelene er. Penger som er låst til pensjonssparing har begrensinger på når de kan brukes og hva de kan brukes til. Det vil være vanskelig å kjøpe en leilighet i Spania for penger låst i en IPS, bruke dem til å investere i egen virksomhet eller til å ta et friår. Slike ulemper må veies opp mot skattefordeler. Det er ganske enkelt nivået på nettoformuen og sammensettingen av eiendelene som har høyest prioritet.

Du må bruke mindre enn du tjener

Dette er selvsagt. Men det er viktig. Bruker du mer enn du tjener kommer du ingen vei. Uansett hvor mye du tjener er det mulig å bruke enda mer. You can´t outearn dumb spending. Forbruke må holdes i sjakk. Det er en debatt gående om en skal fokusere på høyere inntekt eller lavere forbruk. Svarte er enkelt og åpenbart. Du må fokusere på begge deler. Du bør se på hvor det er lettest å få mest effekt og starte der. Men uansett hva du gjør må forbruket holdes i sjakk. Du kommer ikke uten om det.

Rasjonell håndtering av irrasjonalitet

Vi mennesker er ikke rasjonelle, men vi har evnen til å handle rasjonelt. Økonomiske problemer skyldes ofte at en ikke handler rasjonelt. løsningen er å handle rasjonelt. Det er som med alt annet. Bruker du tid og krefter på det vil du oppnå resultater. Bruker du mye tid og krefter oppnår du mer. irrasjonaliteten må en være klar over og forholde seg til. Men håndteringen må i størst mulig grad være økonomisk fornuftige. Digitalisering og automatisering gjør ting enklere. Det er fornuftig å ha penger mindre tilgjengelig. Begrens hvor mange kredittkort en har og hvor høy kredittgrense en har er også fornuftig. Du vil også finne mye råd og tips om hvordan du kan holde deg motivert helt gratis på internet. Har du 500 kroner liggende og er redd du kommer til å sløse dem bort så er ikke løsningen å reise til Alaska og grave dem ned. Du må foreta en kost-nytte vurdering. Vi kan ikke ensidig fokusere på å holde irrasjonaliteten i sjakk og gi blaffen i økonomien. Du må alltid vite de økonomiske konsekvensene selv om det ikke alltid skal styre valget du tar. Det handler om å tenke rasjonelt og så foreta et valg. Alt handler om en kost-nytte vurdering. Bruk av resurser som tid, penger og energi må stå noenlunde i forhold til det en vil oppnå. Men en slik vurdering er bare mulig hvis du vet hvilke konsekvenser valget har.

Les mer om rasjonell håndtering av irrasjonalitet.

Godta risiko

Skal en ha bygge verdier må en ha høy avkastning. Det får en ikke ved å hovedsakelig fokusere på risikofrie investeringer som banksparing og ekstra innbetalinger på lån med lav rente.

Svingningene en får underveis må en bare leve med. Det er det en får betalt for. Når du blir rik en gang i fremtiden kommer du ikke til å bry deg så mye om turbulens på veien dit.

Risikofrie investeringer

Det er greit å ha noe penger i banken. Gjelden må begrenses til det en kan håndtere med vanlige inntekter slik at en ikke risikerer å måtte selge investeringer for å betjene gjeld. Ta også høyde for at du kan få lavere inntekter i fremtiden. Du bør også ha en plan får å nedbetale gjeld før pensjonsalder.

Diversifisering

En veldiversifisert portefølje vil begrense risikoen betydelig uten at avkastningen blir nevneverdig lavere. Aksjefond er den enkleste og mest kostnadseffektive måten å oppnå diversifisering for de fleste.

Indeksfond

Velger du et eller flere indeksfond får du lave kostnader og en veldiversifisert portefølje. Avkastningen vil følge markedet slik at det du sitter igjen med er den meravkastningen aksjemarkedet gir.

Det er mulig du kan klare å få en høyere avkastning ved å velge et aktivt forvaltet fond. Du må da velge et fond som har valgt en investeringsstrategi der målet er å slå markedet. Ikke alle aktive fond forsøker å slå markedet. Du må lese om de forskjellige fondenes investeringsstrategi og velge et fond du mener vil klarer å gi en meravkastning høy nok til å forsvare det høye forvaltningshonoraret. Du må så følge med på fondet om de endrer strategi, endrer vedtekter eller forvaltere. Skjer det kan du bli nødt til å bytte fond.

For de fleste vil det være enklest å hovedsakelig investere i indeksfond og eventuelt supplere med noe i aktive fond. Jeg er ikke fanatisk overbevist at indeksfond alltid gjør det best. Det er en pågående debatt om det. Men det vil være krevende og til dels et sjansespill å forsøke å plukke ut fond som vil slå markedet de neste 20-30 årene.

Spar regelmessig

De fleste har en regelmessig inntekt. Det å holde tilbake penger for å vente på riktig tidspunkt er noe de færreste lykkes med. Aksjemarkedet vil over tid gi en meravkastning. Generelt får du høyere avkastning av å investere tidlig fremfor å vente. Invester når du har penger å investere.

Ikke selg på bunn

Når markedet faller er det lett å bli fristet til å selge. Ikke gjør det. Det er vanskelig å komme seg inn igjen på rett tidspunkt. En veldiversifisert portefølje vil over tid gå opp. Selger du etter et fall vil du ta et tap og i tillegg gå glipp av oppgangen.

Det å bytte fond er noe annet. Har en funnet et nytt og bedre fond eller en har planlagt en rebalansering så er det ikke nødvendigvis galt å gjøre det til tross for at markedet har falt. Det kan også tenkes at en trenger pengene til noe som er enda viktigere enn å ha de investert.

Unngå å selge på bunn er kanskje den viktigste regelen. Selv om du systematisk kjøper på verst tenkelig tidspunkt, rett før et børskrakk, vil du likevel komme bedre ut enn om du sparer i bank. Men det forutsetter at du ikke selger på bunn.

Eivind Berg har forklart dette i posten Tidenes mest uheldige investor.

Nå kommer gjeldsregisteret

To selskaper har fått konsesjon til å drive gjeldsinformasjonsforetak. Konsesjonene er gitt i henhold til gjeldsinformasjonsloven som ble vedtatt høsten 2017.

Gjeldsregisteret AS som er etablert av Evry har fått konsesjon til å etablere et gjeldsregister.

Norsk Gjeldsinformasjon AS som er etablert av Finans Norge har fått konsesjon til å etablere en portal som formidler informasjonen mellom finansinstitusjoner uten at informasjon blir laget i en egen database.

Disse ordningene vil bare inneholde informasjon om usikrede lån og kreditter som kredittkort og forbrukslån.

Det vil fortsatt ta litt tid før selskapene er i drift. Norsk Gjeldsinformasjon AS regner med å være i drift sommeren 2019.

Gjeldsregister vil åpenbart føre til at det blir vanskeligere å ta opp mye forbruksgjeld. I tillegg har Stortinget gitt regjeringen i oppdrag å lage nye og strengere regler for usikrede kreditter. Det vil bli stadig vanskeligere å få lån for de som ikke kan stille sikkerhet.

Disse innstrammingene vil i hovedsak ramme de som ikke har egenkapital i bolig. De som har mye egenkapital i boligen vil fortsatt kunne lånefinansiere forbruk uten å bry seg om restriksjoner på usikrede kreditter.

Forbered deg på gjeldsregister
Bli kvitt kredittkortgjeld

Slik håndterer jeg regninger

Jeg har forsøkt å forenkle og automatisere mest mulig av privatøkonomien. Jeg har kommet langt og tror ikke jeg kommer så mye lenger. Feriepengene har også blitt brukt til å rydde opp noe.

I forhold til regninger vil det hver måned normalt være to ting jeg må gjøre. Jeg logger meg inn i nettbanken ved starten av hver måned. Der ser jeg en kredittkortregning fra Sbanken liggende i forfallsregisteret. Den må jeg endre fra å betale hele saldoen til kun minstebeløpet. Jeg får også en eFaktura fra Cresco. Da må jeg regne ut hvor mye jeg har råd til å betale. Jeg vet hvor mye som kommer inn og omtrent hvor mye som går ut så det er lett. Så er det bare å endre beløp og godkjenne. Det er alt jeg trenger å gjøre. I en normal måned er alt annet automatisert. Jeg må følge med på regningene og det hender det kommer en regning som må behandles manuelt, men noe mer er det ikke jeg trenger å gjøre.

Spørsmålet blir om det kan gjøres noe for å forenkle det enda mer. Jeg tror ikke det er mye. Jeg har et kredittkort jeg bruker til de fleste kjøp og det betales ned fullt ut automatisk. Det hender jeg bruker andre kort for å få rabatter. Jeg kunne gi slipp på de rabattene og bruke hovedkortet til alt. De to kredittkortene jeg betaler ned over tid kunne jeg forsøkt å få refinansiert til et lån som betales ned med avtalegiro. Men her må jeg også tenke økonomi. Jeg vil uansett forsøke å betale så mye som mulig hver måned og det kan ikke automatiseres. Det vil variere hvor mye jeg kan betale hver måned.

Jeg kunne endret skattetrekket slik at jeg får tilbake penger på skatten. Da blir det en eller to færre regninger å betale. Men det vil også ha økonomiske konsekvenser. Det går unansett greit slik det er. Det er egentlig bare to kredittkortregninger som må håndteres manuelt hver måned.

Nå går det i pluss

Jeg har hatt negativ avkastning på min aksje og fondskonto i år helt frem til nå. Jeg har giret opp investeringene og det gjør at renteutgiftene spiser opp deler av avkastningen.

Avkastningen hittil i år omregnet til årlig nominell rente er 2,14 % på aksje og fondskontoen, 2,96 % på PKB og 2,94 % på begge kontoene under ett.

Det er bedre enn en sparekonto, men likevel en lav avkastning. Jeg regner med at det tar seg opp videre fremover. På aksje og fondskontoen er det så lite penger investert at det blir lite målt i kroner.

Det eneste som blir investert nå er sporadiske inntekter fra bloggene.

Hovedfokuset mitt nå er å spare opp penger til å betale restskatten og betale ned kredittkortgjelden.

Trippel-Trumf Torsdag 14. juni

Torsdag 14. juni er det Trippel-Trumf torsdag. Trumf-medlemmer får 3 % Trumf-bonus på alt av dagligvarer hos KIWI, SPAR, Joker, MENY, Jacob’s, CC-mat og Nærbutikken. Bruker du Trumf Visa får du 4 %.

Jeg bruker Trumf Visa når jeg handler dagligvarer i Trumf-tilknyttede butikker. Der får jeg 2 % og 4 % på trippel-torsdag. Jeg har avtalegiro på hele saldoen. Det blir ingen renter eller gebyrer. PÅ det meste jeg kjøper ellers bruker jeg Shell Mastercard. Hittil i år har jeg fått utbetalt 296,50 kr i trumfpoeng.

Jeg har så mye dyr kredittkortgjeld at jeg tar imot alle rentefrie lån jeg kan få.

Jeg bruker Flexi Visa til klær og sko og et annet til alt med bloggene. Jeg bruker Ikano Visa sporadisk når de tilbyr gode rabatter. Jeg har også kredittkort fra Ya bank i reserve i tilfelle brukerstedet bare tar BankAxept.

Les mer om Trumf

Kredittkort som gir rabatter

Bankene følger opp retningslinjer for forbrukslån

Tidligere har Finanstilsynet kommet med nye strengere retningslinjer for kredittkort og forbrukslån. Et av kravene er at forbrukslån skal nedbetales over 5 år. Det kan gjøres unntak dersom du refinansierer annen gjeld og det nye lånet ikke er større enn det gamle og heller ikke har lengre nedbetalingstid. Det betyr at hvis du har et forbrukslån med gjenværende løpetid på 7 år kan du flytte det til en ny bank og fortsatt betale ned over 7 år.

Det er kommet påstander om at bankene ikke følger opp retningslinjene og at det derfor er behov for å lage forskrifter som tvinger bankene.

I forhold til kravet om 5 års nedbetaling hvis lånet ikke brukes til refinansiering, så følges det av bankene.

Bank Norwegian, Santander, Komplett Bank, Ya bank og DNB har alle krav om 5 års nedbetaling utenom refinansiering.

Påstander om at bankene ikke følger opp er feil.

Dyr forbruksgjeld bør betales ned raskt. Men det er ikke verdens undergang om noen bruker litt mer tid enn 5 år. Ser en på Luksusfellen kan en få inntrykk av det er en menneskerett å bli kvitt gjelden på 5 år.

Selv har jeg holdt på med nedbetaling av min forbruksgjeld i 6 og et halvt år. Jeg har vel ennå 2-3 år igjen. Det er ikke morsomt. Men jeg stopper ikke etter 5 år og forventer at banken tar resten av regninga. De som kommer inn under gjeldsordningsloven blir ferdige på 5 år.

Folk tar ikke skade av å bruke 10 år på å betale ned forbruksgjeld. Jeg stiller meg helt uforstående til denne forestillingen om at gjelden skal bort på 5 år.

Alternativ til kredittkort

Myndighetene har tydeligvis erklært krig mot alt som heter kredittkort og tildels også forbrukslån. Det er kommet nye forskrifter om fakturering. Det har også kommet nye retningslinjer om behandling av søknader og krav om nedbetaling. Nylig har Stortinget bedt Regjeringen komme med forslag om forbud mot det de kaller aggressiv markedsføring.

Det kan derfor være naturlig å se på alternativene til kredittkort. Det er forskjellige grunner til at folk bruker kredittkort. Noen bruker kredittkort bare for å få betalt f.eks. på nett eller i utlandet, andre er opptatt av rabatter mens noen vil låne penger over tid. Det kan derfor variere litt hvilke alternativer som er relevante.

Bankkort

Et bankkort med Visa vil fungere overalt der et kredittkort brukes i Norge og utlandet.

Ulempen er at du må ha penger på konto. Enkelte brukersteder vil sperre av et større beløp. Dette vil ofte kunne skje ved leie av bil eller reservering av hotellrom. I utlandet er det enda mer vanlig at et større beløp blir reservert. Normalt vil en slik reservasjon bli fjernet etter fem virkedager, men du kan fort oppleve at mye av pengene på kontoen er sperret slik at du ikke får betalt.

Dersom du er ikke får det du betaler for eller av andre grunner er misfornøyd må du ta det opp med brukerstedet. Er brukerstedet konkurs får du lite eller ingenting. Er det en utenlandsk butikk utenfor EØS kan ikke norske forbrukermyndigheter gjøre så veldig mye. Du har heller ingen lovfestet rett til refusjon fra banken.

Bonuskort

Det finnes rabattordninger som ikke krever kredittkort. Trumf, Coop og Kickback er noen eksempler. YX har også et bonuskort.

Kredittkort vil ofte ha bedre bonusordning og kan i noen tilfeller kombineres med andre medlemskort. Du vil kunne få mer i rabatt ved å bruke kredittkort.

Spare opp penger

Alternativet til å finansiere noe med lånte penger er ofte å spare opp på forhånd. Det er selvfølgelig det ideelle.

Problemet er at det ikke alltid er mulig. Det tar tid å spare opp penger. Har du blitt nødt til å bruke av sparepengene vil du stå uten oppsparte midler frem til du får bygget opp igjen sparekontoen. Noe forbruk kan en vente med, men det er ikke alle typer utgifter som kan utsettes.

Andre lånemuligheter

Dersom du trenger å låne penger er det mulig å finne andre lån en kredittkort. Du kan bruke boligen. Har du et boligkreditt vil det være mye bedre enn kredittkort dersom du vil låne over lengre tid. Har du et vanlig boliglån må du enten søke om å låne mer penger, utsettelse på terminbeløp eller å bare betale renter i en periode. Det vil bli en søknadsprosess med usikkert utfall og du vil bli belastet med gebyrer som gjør at det ikke nødvendigvis blir billigere enn kredittkort.

Har du for lite egenkapital i boligen eller ikke eier bolig, så må du søke om usikret kreditt.

Kreditt på en lønnskonto er en mulighet. Renten er høy. Det er ingen rentefrie dager. Ofte er det etableringsgebyr og gebyrer bare for å ha kreditten tilgjengelig. Det blir derfor ikke nødvendigvis billigere. Du kan også oppleve at kredittgrensa ikke blir høy nok.

Et alternativ er å ta opp et forbrukslån. Det kan være billigere hvis du får en god rente og tar opp et stort lån.

Mange vil oppleve at de ikke får en god rente på slike lån. Har lånet i tillegg høye gebyrer vil det fort bli dyrt, spesielt på små beløp.

I Oslo er pantelåner et alternativ, men der er renten og gebyrene så høye at det ikke er noe bedre.

Konklusjon

Det finnes mange gode alternativer til kredittkort. Mange vi likevel finne at det er situasjoner der kredittkort er det mest gunstige alternativet.