Alle innlegg av admin

Investeringskonto eller aksjesparekonto?

For de som vil spare i verdipapirer er et spørsmål hvilke type konto som bør brukes.

I praksis blir det et valg mellom en kapitalforsikring (ofte omtalt som investeringskonto eller fondskonto)eller en aksjesparekonto.

Investeringskonto

Velger du en kapitalforsikring som f.eks Nordnets investeringskonto Zero så kjøper du i realiteten et forsikringsprodukt.

Fordelen er at du kan investere i alle de fond Nordnet tilbyr og også handle aksjer i alle selskaper som handles på de markedsplassene Nordnet tilbyr.

Dette passer fint for de som vil ha en litt mer avansert portefølje med aksjefond, obligasjonsfond, pengemarkedsfond, råvarefond og enkelt aksje i selskaper i og utenfor EØS. Du kan ha alt på et sted det er praktisk.

Ulempen er at det er forsikringsselskapet og ikke du som står som eier. det betyr at du ikke ha noen stemmerett for de aksjene du har investert i. Du kan risikere å tape penger dersom forsikringsselskapet går konkurs. Du må også betale en forsikringspremie. Denne forsikringen gjør at dine arvinger får utbetalt 101 % av verdiene når du dør. Hos Nordnet koster forsikringen i gjennomsnitt 0,04 % hvert år. Den er avhengig av alder slik at eldre betaler mer.

Normalt kan du ikke belåne en slik konto. Belåning kan gi mye høyere avkastning. Skulle du trenge penger etter et børskrakk kan det være bedre å belåne investeringene enn å selge på bunn.

Når du tar ut penger vil uttaket bli fordelt forholdsmessig på opprinnelig investering og avkastning. Du må dermed betale skatt på deler av det du tar ut.

Aksjesparekonto

Aksjesparekonto vil for de fleste være bedre. Du kan kjøpe aksjefond som er registrert i EØS og også enkeltaksjer i selskaper hjemmehørende i EØS.

For de som vil ha en enkel portefølje bestående av ett eller flere aksjefond er disse begrensningene uproblematiske. Så lenge fondet er registrert i et EØS land kan fondet investere over hele verden og i alle mulige bransjer. EØS-begrensningen er ikke noe problem for de som investerer i aksjefond.

De som begynner å spare i fond kan godt ha alt i aksjefond. I starten vil denne sparingen uansett utgjøre en liten andel av dine verdier. På en aksjesparekonto kan du også ha kombinasjonsfond så lenge fondet har minst 80 % i aksjer.

Hvis du ender opp med mye penger investert og i tillegg nærmer deg tidspunktet for når du skal bruke pengene så kan det være du vil ta ned risikoen noe. Hvorvidt det er nødvendig kan diskuteres, men det er mulig å flytte noe penger over i obligasjonsfond du kjøper i en kapitalforsikring.

Når du tar ut penger fra en aksjesparekonto blir det først trukket fra innbetalt beløp. Du betaler ikke skatt før du begynner å ta ut av avkastningen. Dette er bedre skatteregler enn i en kapitalforsikring. Sammen med det forhold at det ikke er noen forsikringspremie og mulighet for belåning gjør dette aksesparekontoen til det beste alternativet.

Mitt råd

Noen vil gjerne ha en mer avansert portefølje enn det som er mulig på en aksjesparekonto og foretrekker en kapitalforsikring. De som ikke er redd for å ha en omfattende portefølje vil sannsynligvis også lett kunne håndtere å ha en kapitalforsikring og en aksjesparekonto.

Det kan være enklere med bare en konto, men de som vil ha det enkelt bør nøye seg med ett eller noen få aksjefond. Da passer en aksjesparekonto helt utmerket.

I forslag til statsbudsjett for 2019 er de foreslått at aksjeutbytte på en aksjesparekonto også skal få utsatt skatt. Da blir det enda mindre poeng med en kapitalforsikring.

Lånekassa øker fastrentene

Lånekassa har nå fastsatt rentene gjeldende fra 1. november 2018. Alle fastrentene økes. Den flytende renten reduseres til 2,002 prosent. Fastrentene fra 1. november 2018 blir 2,345 prosent for 3 år, 2,687 prosent for 5 år og 3,164 prosent for 10 år.

Alle fastrentene er høyere enn flytende rente. Det betyr at du er garanter å gå med tap de første to månedene dersom du binder renten nå. Fordelen er at du får en garanti mot høyere renter i fremtiden. Normalt ville jeg sterkt vurder flytende rente når den flyende renten er svært lav og i tillegge lavere enn fastrenten. Men nå skal jeg være forsiktig med å gi råd siden rentene åpenbart er på vei opp. Norges bank har nylig satt opp renten. Dette har ikke gitt utslag i renten på studielånet. Det skyldes at Lånekassa justerer renten opp litt i etterkant. Jeg regner derfor med at den flytende renten går opp fra og med januar.

Det kan være litt enklere å forholde seg til flytende rente. Du slipper over og underkurs ved ekstra innbetaling. Du har også mulighet til å vurdere fastrente senere.

For de med mye studiegjeld, lang tid igjen og en stram økonomi kan et ønske om forutsigbarhet være et moment. På den annen side så har vi og kommer til å ha gode vilkår på studielånet. Det gjør at den sikkerhet som fastrente gir er mindre viktig. Det er ikke studielånet som knekker økonomien til folk. De som sliter med å betjene gjeld har nok annen gjeld som er et større problem.

Generelt mener jeg det fungerer helt greit med flytende rente på studielånet. Personlig vil jeg bare vurdere fastrente dersom rentenivået er rekordlavt og fastrenten i tillegg er lavere enn flytende rente. Situasjonen er litt spesiell nå siden vi har lave renter nå og den flytende renten er på vei opp.

Jeg bandt renten 1. mars 2015 på 2,129 % for 5 år. Jeg tjente på det i 2015, tapte i 2016 og frem til og med mars 2017. Fra og med 1. mars 2017 til og med juni 2018 har jeg tjent på det. Jeg har tapt fra og med juli i år. Med mitt studielån blir det uansett ikke mye penger. Når fastrenteavtalen går ut har jeg bare to år igjen og har dermed ingen mulighet til noe annet enn flytende rente.

Rentene på studielån blir fastsatt på grunnlag av et gjennomsnitt av de fem beste tilbudene om boliglån i markedet. Dette gjennomsnittet kalles basisrenten. Fra basisrenten blir det trukket 0,15 prosentpoeng.

Boliglånstilbudene som blir brukt i utregningen av rentene i Lånekassen er standard annuitetslån på 1 500 000 kroner, innenfor 50 prosent sikkerhet (det vil si at boligverdien må være på minst tre millioner kroner). Avdragstiden er satt til 30 år, og låntakeren er 45 år. Lånetilbudene må være tilgjengelig over hele landet, og det må ikke være krav om å kjøpe tilleggstjenester for å få dette lånet.

Fristen for å søke om fastrente går ut 17. oktober.

Utnytt studielånet

Forslag til statsbudsjett

Regjeringen la frem et forslag til statsbudsjett mandag. Det kommer ingen dramatiske endringer.

Skatteendringene for privatpersoner er ytterst marginale. Skatten på alminnelig inntekt reduseres med 1 % til 22 %. Trinnskatten økes nesten like mye slik at de fleste får en reduksjon i sin marginalskatt på 0,1 eller 0,2 %. For de med mye gjeld vil økningen i trinnskatten fort kunne bli større en fordelen av lavere skattesats på alminnelig inntekt. De vil dermed oppleve en skatteøkning.

Satsene for personfradrag, tak på minstefradrag og beløpsgrenser for trinnskatt øker med 3,3 % som er litt mer en forventet lønnsvekst på 3,25 %. Dette gir en knapt merkbar skattereduksjon.

Renteinntekter og leieinntekter får litt laver skatt. Selskapsskatten er også redusert. Aksjonærene får økt skatt. Skatten på utbytte og aksjegevinster økes til 31,68 %.

Med høyere skatt på aksjegevinster og mindre rentefradrag blir det enda vanskeligere å tjene penger på å lånefinansiere aksjeinvesteringer. I tillegg kommer effekten av høyere rente.

Det er med andre ord ingen store gode nyheter for de som sparer penger. IPS blir litt dårligere ved at det blir mindre skatt som kan utsettes. I aksjesparekontoen er forverringen enda større ved at skattesatsen er økt. Det betyr at IPS relativt sett kommer bedre ut. Setter du inn penger i år sparer du 23 %, mens utbetalinger i 2019 beskattes med 22 %. Hva skatten blir på utbetalinger i fremtiden er usikkert, men det er ingen grunn til å tro på noen dramatisk økning de nærmeste årene.

En positiv nyhet er at utbytte fra aksjer og aksje fon på en aksjesparekonto skal kunne reinvesteres med utsatt skatt. En annen positiv endring er at rabatten i formueskatten på aksjer og aksjefond økes til 25 %.

Endringene er små. Det er ingen store skattereduksjoner. regjeringen har tydeligvis tatt et hvileår. Det skal også forhandles med Venstre og Krf. Det kan føre til at de nesten ikkeeksisterende positive trekk blir redusert eller eliminert.

Avgifter ellers blir stort sett inflasjonsjustert uten noen store endringer. Sukkeravgiften blir justert, men det betyr lite for folk flest.

Det skal nå forhandles om budsjettet i Stortinget og et endelig vedtak kommer sannsynligvis ikke før i desember.

Les mer om statsbudsjettet.

Månedsrapport for september

Jeg har nå satt opp min månedlige oversikt over formue og gjeld. Jeg har et regneark der jeg hver måned fører opp verdien av alle investeringer og all gjeld. Dette gjøres for å se utviklingen av bruttoformue, nettoformue og forskjellig typer gjeld. Hensikten er å se om det går rette veien og motivere for nødvendige endringer.

  • Beholdningen av fond har falt med 0,65 % i september. Den har økt med 2,82 % hittil i år.
  • Bruttoformuen har falt med 2,93 % i september. Den har økt med 0,41 % hittil i år.
  • Gjelden totalt er redusert med 2,32 % i september og 18,21 % hittil i år.
  • Kredittkortgjelden er redusert med 3,02 % i september og 22,23 % hittil i år.
  • Nettoformuen er redusert med 4,17 % i september. Den har økt med 89,33 % hittil i år.
  • Gjelden utgjør 67,35 % av bruttoformuen.

De rentebærende kredittkortene vil i følge planen være nedbetalt innen 31.12.2021.

Investeringsrapport

Jeg har giret opp investeringer i fond på min aksjesparekonto. Det forsterker effekten av alle endringer betydelig.

Avkastning i 2018

Aksjesparekonto 7,08 % (9,47 % årlig nominell rente)
Pensjonskapitalbevis 3,17 % (4,24 % årlig nominell rente)
Totalt 3,29 % (4,39 % årlig nominell rente)

Tallene i parentes er avkastningen hittil i år omregnet til årlig nominell rente.

Sjekk min oversikt over avkastning.

Gjeldsgraden på min aksjesparekonto er 80,70 %. Jeg kan tåle et kursfall på 3,26 % før jeg blir overbelånt.

Gjennomsnittlig rentekostnad er 8,19 % nominell rente og 8,5 % effektiv rente. Det betyr at fondene må øke med 9,43 % i året for å gå i null etter skatt. Avkastningen på egenkapitalen i september tilsvarer en årlig nominell rente på -84,19 %. Effektiv rentekostnad på egenkapitalen er 19,33 %.

Transaksjoner på min aksje- og fondskonto

Jeg har flyttet hele beholdningen over til aksjesparekonto i september.

Akkumulert formue generert av blogging pr. 30.09.2018:

DNB Global Indeks kr 24.982
Nordnet Superfondet Norge kr 6.894
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II kr 6.285
Fondsfinans Norge 1492
Bankinnskudd kr 896,40
Totalt kr 40.401,40

Dette er en reduksjon på kr 340,53 i 2018.

Fondsfordeling på min aksjesparekonto:

Fondsfinans Norge 3,8 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 15,9 %
Nordnet Superfondet Norge 17,4 %
DNB Global Indeks 63 %

Pensjonskapitalbevis:

Alfred Berg Indeks Classic 10,2 %
Nordnet Superfondet Norge 10,3 %
DNB Global Indeks 39,9 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 19,9 %
KLP Obligasjon Global II 9,8 %
Fondsfinans Kreditt 9,9 %

Fordeling av bruttoformue:

Bankinnskudd 3,19 %
Obligasjonsfond 16,80 %
Aksjefond 80,01 %

Fordeling av gjeld:

Kredittkort med rentebærende saldo 57,70 %
Kredittkort med rentefri saldo 3,70 %
Lånekassa 24,41 %
Nordnet 14,20 %

Endring i min fondsportefølje

Jeg har opprettet aksjesparekonto og flyttet fondene over. Det som kompliserte det noe var at fondene var belånt. Jeg hadde håpet jeg bare kunne flytte fondene og kreditten fra aksje og fondskontoen til aksjesparekontoen. men så enkelt var det ikke. Etter å ha opprettet aksjesparekontoen måtte jeg søke om belåning på nytt. De er blitt strengere og stilte flere spørsmål nå enn tidligere. Før søknaden kunne behandles måtte jeg ta en kunnskapstest for å vise at jeg forstod hvordan belåning av investeringer fungerte. Dette til tross for at jeg har drevet med å gire opp investeringer i en ti års tid. Jeg måtte også godta at de slettet kredittgrensen jeg hadde på aksje og fonds konto på 300.000. Kredittgrensen på aksjesparekontoen ble satt til 35.000, som er litt høyere enn den gjelden jeg rent faktisk har.

Avventer med giring

Med såpass lav kredittgrense blir det ikke snakk om å gire opp mer. Inntektene fra bloggene vil fortsatt bli investert i fond. De fondene blir belånt for å holde kredittkortgjelden nede.

Senere når jeg har fått mindre gjeld kommer jeg til å søke om høyere kredittgrense. Da kan jeg sannsynligvis trå til og dra inn noe penger.

Endringer i porteføljen

Jeg kommer til å gjøre noen endringer i porteføljen. Jeg har ventet med det til fondene ble flyttet over i aksjesparekontoen.

Etter endringene får jeg følgende fordeling:

Fondsfinans Norge 5 %
Nordnet Superfondet Norge 15 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 30 %
KLP AksjeGlobal Indeks IV A 50 %

Dette er slik jeg opprinnelig ville ha den, 20 % i Norge, 30 vekstmarkeder og 50 % globalt.

Svak norsk krone

KLP AksjeGlobal Indeks IV A 50 % velger jeg fordi det er valutasikret. Jeg har gjeld i Norske kroner og mener derfor det er lurt. Norske kroner er eksepsjonelt svak. Jeg er usikker på hvordan utviklingen blir på kort sikt, men regner med at det på sikt vil bevege seg noe nærmere normalen. Valutaer holder seg gjerne innenfor en bestemt korridor der kursene pendler litt frem og tilbake. Nå har pendelen svingt veldig langt den ene veien. Oljeprisen er høy og norsk økonomi er god. det er ingen ting som skulle tilsi en så lav kronekurs. Det er mest sannsynlig en feilprising som skyldes at investorer ikke bruker mye tid på å analysere en så liten valuta.

En teori jeg har sett i media er at tilfeldige sammenfall mellom svenske og norske kroner skal å fått roboter til å tro at det er en sammenheng og dermed ha laget algoritmer som er helt feil og fører til feilprising.

Uansett hva årsaken er, så er norske kroner uforståelig kunstig lavt priset.

Et vanlig triks for å få ned valutarisikoen er å ha inntekter og utgifter i samme valuta. Jeg mener samme logikk kan brukes i forhold til eiendeler og gjeld.

Planen fremover

Jeg har ingen planer om flere større endringer. Denne porteføljen er greit nok. Jeg rebalanserer en gang i året og hvis det skjer noe helt ekstraordinært i markedet.

Fokuset nå er å få mest mulig penger å investere fremfor å finjustere porteføljen.

Justeringer i min PKB

Jeg har et pensjonskapitalbevis (PKB) hos Nordnet. Jeg rebalanserer 31. januar og ellers hvis beholdningen blir for skjev. Jeg foretar nå min første ekstraordinære rebalansering. Det skyldes i hovedsak at et fond, KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II har en andel på 17 % mot de 20 5 den skal ha. KlP rebalanserer sine fondspakker når et underliggende fond avvike fra målet med 3 prosent. Jeg velger å følge samme prinsipp.

Før denne rebalanseringen har jeg følgende fordeling:

Alfred Berg Indeks Classic 11 %
Nordnet Superfondet Norge 11,1 %
DNB Global Indeks 41 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 17 %
KLP Obligasjon Global II 9,6 %
Fondsfinans Kreditt 10,3 %

Det er riktignok bare et fond hvor skjevheten er stor, men jeg valgte å justere hele porteføljen.

Jeg forsøker å ikke tukle for mye med porteføljen. Det vil derfor ikke bli mange hyppige endringer.

Poenget med å ha flere fond er nettopp å kunne rebalansere. Da kjøper jeg billig å selger dyrt. Når markedene beveger si i en bestemt retning, enten det er opp eller ne, har det en tendens til å vare en stund. For å kunne utnytte slike endringer er det en fordel å ikke gjøre det for ofte.

Jeg kommer til å fortsette å rebalansere 31. januar og eller hvis det er større skjevheter i porteføljen.

Denne endringen jeg gjør nå er dermed ikke noe skifte i forhold til de prinsipper jeg har fulgt tidligere.

Trippel-Trumf Torsdag 20. september

Torsdag 20.september er det Trippel-Trumf torsdag. Trumf-medlemmer får 3 % Trumf-bonus på alt av dagligvarer hos KIWI, SPAR, Joker, MENY, Jacob’s, CC-mat og Nærbutikken. Bruker du Trumf Visa får du 4 %.

Jeg bruker Trumf Visa når jeg handler dagligvarer i Trumf-tilknyttede butikker. Der får jeg 2 % og 4 % på trippel-torsdag. Jeg har avtalegiro på hele saldoen. Det blir ingen renter eller gebyrer. PÅ det meste jeg kjøper ellers bruker jeg Shell Mastercard. Hittil i år har jeg fått utbetalt 609,56 kr i trumfpoeng.

Jeg har så mye dyr kredittkortgjeld at jeg tar imot alle rentefrie lån jeg kan få.

Jeg bruker Flexi Visa til klær og sko og et annet til alt med bloggene. Jeg bruker Ikano Visa sporadisk når de tilbyr gode rabatter. Jeg har også kredittkort fra Ya bank i reserve i tilfelle brukerstedet bare tar BankAxept.

Les mer om Trumf

Nesten rekordlav rente i Lånekassa

Flytende rente på studielånet blir 2,002 % fra 1. november. Renten var under 2 % fra 1. mars 2016 og ut 2016. Hva fastrentene blir fra 1. november blir ikke offentliggjort før i oktober. Norges Bank har signalisert at rentene skal opp. Norges Bank har et rentemøte torsdag 20. september der de offentlig gjør en eventuell renteendring. Det er ventet at renten økes med 0,25 %. All den tid renten er på vei opp tror jeg ikke renten på studielån faller mye mer før den snur. Selv om renten på studielånet har falt de siste månedene må en nok forberede seg på høyere renter fremover. Det blir ingen dramatiske endringer, men utover 2019 bør de som har flytende rente på studielånet forberede seg på høyere terminbeløp.

Selv med eventuelle rente økninger i fremtiden vil studielånet fremdeles være et godt lån og jeg mener fremdeles at det normalt vil være lurt å bare betale minstebeløpet. Det forutsetter selvfølgelig at penger ikke blir sløst bort på tull og tøys. Spesielt de med annen dyr gjeld bør nedprioritere studielånet. Det å spare opp nødvendig egenkapital for kjøp av bolig, helst i BSU, bør også ha høyere prioritet.

Selv har jeg fastrente på studielånet frem til og med februar 2020. Jeg har også så lite gjeld igjen at eventuelle renteendringer ikke gjør stor forskjell. Studielånet mitt er uansett nedbetalt i mai 2022.

Utnytt studielånet

Debatten om indeksfond

Det er en pågående debatt om indeksfond virkelig er bedre enn aktivt forvaltede fond.

Indeksfond er verdipapirfond som passivt følger en indeks. De har ingen dyre forvaltere som forsøker å slå indeksen. Fordelen med slike fond er at de er billige. De tar typisk et forvaltningshonorar på 0,2-0,3 % årlig, mens aktive forvaltede fond gjerne tar fra 1,5 til 2 %. Indeksfond vil derfor over tid gjøre det marginalt dårligere enn indeksen. Det er ikke nødvendigvis ille. Spørsmålet er da om det likevel er mulig å velge andre fond for å få en høyere avkastning. Et indeksfond må slavisk følge en indeks uansett om dette er lurt eller ikke. Et aktivt fond kan investere ekstra i et selskap som er undervurdert eller selge et som er overpriset. De kan også investere i selskaper som ikke inngår i indeksen.

Jeg kan for lite om teknisk analyse og det å følge trender. Men det blir hevdet at en ved slike teknikker kan slå markedet. Det er derfor mulig å få en høyere avkastning ved å velge et aktivt fond som følger en slik strategi. De som kan mye om aksjer og markedet Vil lettere kunne fastsette riktig pris og dermed gjøre gode handlere. Kunnskapsnivået og erfaringen varierer. Du har profesjonelle investorer, amatørene og de som pare passivt følger markedet.

For hver handel som gjøres er det en motpart. Det blir ofte brukt som argument mot aktiv forvaltning. Logikken er at noen selger en aksje fordi de mener den er overpriset, mens noen kjøper fordi de mener aksjen er på billig salg. Dette brukes for å trekke den konklusjon at noen analytikere klarer å sette riktig pris, mens andre ikke gjør det og at det bare er tilfeldigheter som avgjør om de over tid slår markedet.

Det er en logikk som er for enkel. Ikke alle som investerer er profesjonelle analytikere. Det er derfor fint mulig at de som er dyktige over tid klarer å slå markedet. Det er heller ikke slik at alle kjøp og salg gjøres på grunnlag av en vurdering av selskapet. Har du fått restskatt selger du aksjer eller fondsandeler, ikke fordi du mener de er overpriset, men fordi du trenger penger. Har du fått penger igjen på skatten investerer du i aksjer eller fondsandeler, ikke nødvendigvis fordi du tror prisene er for lave, men fordi du uansett får bedre avkastning enn i banken.

Når folk nærmer seg pensjonsalder vil noen flytte investeringene over i obligasjoner. Hvorvidt det er lurt er en annen sak. Da selger de aksjer ikke som et resultat av en tro på at de er overpriset, men for å få ned risikoen. Når de skal ta ut pensjonen vil de konsekvent selge aksjer for å få penger. Unge som sparer til pensjon vil da logisk nok kjøpe aksjefond. Det er fullt ut mulig at en handel blir gjennomført selv om begge parter har lik oppfatting av prisingen.

Spørsmålet blir da om en ekstra avkastning kan forsvare de høye gebyrene. Det skal mye til. 2 % årlig forvaltningshonorar isteden for 0,2 er mye.

Du må også vite hvilken investeringsstrategi som kan slå markedet og du må vite hvilke fond som følger en slik strategi. I tillegg må du følge opp fondet. De kan bytte ut dyktige folk med dårlige eller endre investeringsmandat. Dette krever noe arbeid. For de som bare vil ha en enkel pensjonssparing er indeksfond et godt alternativ.

Karl Oscar Strøm har på nettsidene til Pareto sammenlignet aktive og passive fond med den konklusjon at aktive fond sannsynligvis gjør det bedre. Det er en grundig post. Det finnes mye amerikansk statistikk som viser at 80 % av aktive fond gjør det dårligere enn indeksen. Karl Oscar Strøm mener stistikken gir et feil bilde. De statistikkene tar kun for seg fond som har eksistert veldig lenge. De ble etabler i en tid da det var dyrt å investere i aksjemarkedet. Disse fondene forsøkte ikke å slå markedet, men ville gi kundene en kostnadseffektiv diversifisert portefølje. Disse fondene er etter hvert blitt så store at de vanskelig kan slå markedet. Når de kjøper og selger aksjer vil det i seg selv kunne føre til at prisene endres og at lønnsomheten går ned. det er naturlig at fond som ikke forsøker å slå markedet ikke lykkes. Men de som er fornøyd med markedsavkastning og bare er opptatt av lave kostnader bør holde seg unna slike fond og heller velge indeksfond.

Det Karl Oscar Strøm åpenbart mener er at disse undersøkelsene ville gitt et annet resultat hvis de tok med et bredere utvalg av aktivt forvaltede fond.

På den annen side så har vi en rapport fra Forbrukerrådet. som konkluderer med at indeksfond er best for de som investerer globalt, men at aktive fond gjør de best i det norske markedet. Det som egentlig her er konklusjonen er at i et lite marked vil et aktivt fond kunne utnytte feilprising og få en meravkastning.

På min aksje og fondskonto hos Nordnet har jeg nå 3,6 % i et aktivt fond Fondsfinans Norge. Det er et fond som har klart å slå børsen over tid. De vil stenge fondet for nye investeringer hvis fondet blir for stort. De tar et forvaltningshonorar på 1 % som faktisk ikke er spesielt høyt for et aktivt forvaltet fond.

Jeg er temmelig sikker på at det å slå markedet er mulig, men er usikker på om jeg rent faktisk vil klare å gjøre det. Hovedvekten av mine investeringer blir derfor fortsatt i indeksfond.

Det jeg gjør for å slå markedet er tre ting.

1. Jeg har giret opp porteføljen. Det øker effekten av alle endringer. Med investeringer som over tid øker i verdi mer enn rentekostnadene vil jeg får en svært høy meravkastning.

2. Rebalansering. Det betyr at jeg engang i året kjøper investeringer som er relativt billige og selger det som er relativt dyrt. Det reduserer risikoen og vil i beste fall også gi en høyere avkastning. For å kunne gjøre dette har jeg splittet investeringen i flere forskjellige fond.

3. Kjenne igjen et børskrakk når jeg ser det. Faller markedet mye, mer enn 20 %, skal jeg inn med mer penger enten jeg må låne eller kutte ekstraordinært i forbruket en periode. Jeg vil også foreta en ekstraordinær rebalansering.

Månedsrapport for august

Jeg har nå satt opp min månedlige oversikt over formue og gjeld. Jeg har et regneark der jeg hver måned fører opp verdien av alle investeringer og all gjeld. Dette gjøres for å se utviklingen av bruttoformue, nettoformue og forskjellig typer gjeld. Hensikten er å se om det går rette veien og motivere for nødvendige endringer.

  • Beholdningen av fond har økt med 4,40 % i august og 3,49 % hittil i år.
  • Bruttoformuen har økt med 4,10 % i august og 3,44 % hittil i år.
  • Gjelden totalt har økt med 1,20 % i august. Den er redusert med 16,27 % hittil i år.
  • Kredittkortgjelden er redusert med 1,73 % i august og 19,80 % hittil i år.
  • Nettoformuen har økt med 10,51 % i august og 97,56 % hittil i år.
  • Gjelden utgjør 66,93 % av bruttoformuen.

De rentebærende kredittkortene vil i følge planen være nedbetalt innen 31.12.2021.

Investeringsrapport

Jeg har giret opp investeringer i fond på min aksje- og fondskonto. Det forsterker effekten av alle endringer betydelig.

Avkastning i 2018

Aksje- og fondskonto 13,89 % (20,86 % årlig nominell rente)
IPS 3,79 % (5,70 % årlig nominell rente)
Totalt 4,08 % (6,13 % årlig nominell rente)

Tallene i parentes er avkastningen hittil i år omregnet til årlig nominell rente.

Sjekk min oversikt over avkastning.

Gjeldsgraden på min aksje- og fondskonto er 79,48 %. Jeg kan tåle et kursfall på 4,68 % før jeg blir overbelånt.

Gjennomsnittlig rentekostnad er 8,33 % nominell rente og 8,66 % effektiv rente. Det betyr at fondene må øke med 9,61 % i året for å gå i null etter skatt. Avkastningen på egenkapitalen i august tilsvarer en årlig nominell rente på 180,57 %. Effektiv rentekostnad på egenkapitalen er 19,33 %.

Transaksjoner på min aksje- og fondskonto

Jeg har kjøpt fond for 6.000 kr i august og tatt ut kr 300

Akkumulert formue generert av blogging pr. 31.08.2018:

DNB Global Indeks kr 25.476
Nordnet Superfondet Norge kr 6.666
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II kr 6.471
Fondsfinans Norge kr 1.452
Bankinnskudd kr 1.374,30
Lånt ut Kr 8,04
Totalt kr 41.447,34

Dette er en økning på kr 557,41 i 2018.

Fondsfordeling på min aksje og fondskonto:

Fondsfinans Norge 3,6 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 16,2 %
Nordnet Superfondet Norge 16,6 %
DNB Global Indeks 63,6 %

Pensjonskapitalbevis:

Alfred Berg Indeks Classic 10,8 %
Nordnet Superfondet Norge 10,9 %
DNB Global Indeks 41,2 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 17,6 %
KLP Obligasjon Global II 9,5 %
Fondsfinans Kreditt 10 %

Fordeling av bruttoformue:

Bankinnskudd 5,42 %
Obligasjonsfond 16,18 %
Aksjefond 78,41 %

Fordeling av gjeld:

Kredittkort med rentebærende saldo 57,38 %
Kredittkort med rentefri saldo 4,46 %
Lånekassa 24,36 %
Nordnet 13,80 %