Kategoriarkiv: kredittkort

Hvorfor jeg ikke har sparekonto

Jeg har penger i banken til å betale regninger fra måned til måned. Men jeg har ikke noe mer enn det.

Jeg har dyr kredittkortgjeld som jeg betaler aggressivt ned på. Jeg blir ferdig i løpet av neste år.

Bli kvitt kredittkortgjeld

Unngå lånefinansiert sparekonto

Rentekostnaden på kortene er så høy at den bare må presses ned. Jeg bruker mindre penger enn det jeg tjener slik jeg bygger meg opp formue.

Det ville vært mulig å betale bare minstebeløpet på kredittkortene i en periode for å spare meg opp en buffer. Da kan den brukes hvis det skjer noe uten å låne penger. Men den logikken er feil.

De som har gjeld har ikke noe annet en lånte penger. Når du tar opp lån selger du fremtidige lønninger til banken. Når lønna kommer inn på kontoen er det ikke dine penger. De tilhører banken du har lånt dem av. Bruker du noe av de pengene så bruker du lånte penger. Alt du kjøper, mat og klær eller regninger du betaler blir finansiert med lånte penger.

Du kan sette noe av pengene på en sparekonto, men det er fremdeles lånte penger. Siden pengene som kommer inn på sparekontoen er lånte penger vil det som tas ut av kontoen også være lånte penger.

Det betyr at når du setter lånte penger inn på en bufferkonto og senere bruker den for å dekke uforutsette utgifter, så blir dette finansiert med lånte penger. Du kommer ikke utenom det.

Du har to valg.

Det ene alternativet er å sette lånte penger inn på en sparekonto nå og så bruke av de om et år når det skjer noe som gjør det nødvendig.

Det andre alternativet er å betale de pengene tilbake til banken du har lånt av og heller låne på nytt om et år når du trenger dem.

I begge tilfeller vil den uforutsette utgiften bli finansiert med lånte penger. Den eneste forskjellen er tidspunktet. I det første eksempelet låner du penger et helt år før du trenger dem, mens i det andre tilfelle ble lånefinansieringen utsatt til du trengte pengene.

Det å finansiere uforutsette utgifter med lån er dumt. Men det er enda verre å låne penger mange måneder eller år før du trenger dem.

Det kan kjennes tøft å betale ned på gjeld for så å måtte ta opp ny gjeld hvis noe skulle skje. Da må du begynne på nytt med å betale ned på gjelden. Det kan føles som å være tilbake ved start. Men du løser ikke dette ved å spare i en bankkonto. Du sparer over flere måneder og så må du bruke av reservene. Da er sparekontoen tom og du må begynne på nytt med å fylle den opp.

Det blir ofte hevdet at en skal ha en buffer i banken selv om en har dyr gjeld. Logikken er at hvis du betaler ned på gjeld uten å ha noen reserver så må du ta opp ny gjeld når det skjer noe som gjør det nødvendig og så går det rundt i ring og du kommer ingen vei. Den logikken er feil.

Du kan plassere en buffer i en sparekonto eller plassere den på et kredittkort. Uansett så må du bruke deler av lønna til å bygge den opp. Når bufferen blir brukt må du bruke deler av lønningene på å bygge den opp igjen. Når du får store uforutsette utgifter så blir du fattigere. Du må også begynne arbeidet med å bygge bufferen opp igjen. Det kan føles tungt. Men det å låne penger til 20 % rente for å sette dem i banken til 2 % rente hjelper ikke.

Du vil gå rundt i ring og ikke komme noen vei hvis utgiftene over tid er like høye som inntektene. Det gjelder uansett om du plasserer bufferen i banken eller på et kredittkort.

Dersom du sliter økonomisk og opplever at du ikke kommer noen vei må inntektene opp og utgiftene ned.

Det er lettest å starte med å kutte i utgifter. Det første du kan gjøre er å slutte å låne penger til 20 % rente for å ha dem på en sparekonto.

Det å redusere gjelden på kredittkort og fleksible lån fungerer som å ha penger på en sparekonto. Bare med den forskjell at rentene er mye høyere. Det vil det normalt ikke være noe problem å få pengene ut igjen. Ofte er det gebyrfritt.

Det finnes unntak

I noen tilfeller så kan det være nødvendig å ha noe penger i banken selv med gjeld.

Har du inkassosaker og inngått en betalingsavtale får du ikke pengene ut igjen hvis du velger å betale inn ekstra.

Betaler du inn ekstra på et studielån vil du normalt ikke få pengene ut igjen hvis du trenger dem. Da kan du bli nødt til å ta opp dyr forbruksgjeld.

Utnytt studielånet

Det gjelder også hvis du har vanlige lån. For å få penger ut kreves det normalt en ny søknad og ny kredittvurdering. Du kan risikere å få avslag. Det vil også normalt bli belastet et gebyr.

Her må du sjekke rentekostnadene og gebyrer for opplåning. Du må også vurdere hvor lett det er å få lånt mer. Har du betalingsanmerkninger kan det bli et problem. Det blir stadig strengere kredittvurdering i forhold til forbrukslån.

Har du et boliglån med mye egenkapital og du ellers har god kreditt er sannsynligheten for avslag mindre.

Hva jeg gjør

Jeg betaler ned kredittkortene og vil i beste fall være ferdig neste sommer.

Hvis jeg skal bygge opp en buffer ville jeg valgt Investeringskonto Zero. Da hadde jeg valgt en portefølje bestående av obligasjonsfond og kanskje inntil 20 % i aksjefond. Målet ville være å få en avkastning som dekker skatt og inflasjon slik at jeg ikke går med tap.

Pengemarkedsfond og korte obligasjoner holder jeg meg unna. De gir ikke noen bedre avkastning enn en god høyrentekonto.

Det vil ta noe tid å få penger ut av kontoen. Det kan løses ved å betale med kredittkort og så betale regningen når pengene er utbetalt. Kombineres dette med å ha litt mer penger i banken enn det som er nødvendig går det greit.

Hva jeg rent faktisk kommer til å gjøre er ikke bestemt ennå. Men det er lite sannsynlig at jeg setter inn mye penger på en vanlig sparekonto.

Det jeg må avgjøre er hvor mye jeg eventuelt skal sette av til en buffer og hvor mye som skal investeres i fond og eventuelt MiniFutures.

Minstebeløp på kredittkort øker

12. februar ble det innført en ny forskrift som regulerer forbruksgjeld. I følge den skal minstebetaling på kredittkort tilsvare det en måtte betale hvis det hadde vært et lån med fem års løpetid. Bankene kan velge om de vil beregne dette som et annuitetslån eller serielån. Dette skal beregnes hver måned. De som bare betaler minstebeløpet hver måned vil fortsatt bruke mye mer enn fem år på å betale det ned. Dette skyldes at minstebeløpet blir redusert hver måned etter hvert som gjelden blir nedbetalt. Den eneste konsekvensen av disse nye reglene er at bankene må øke minstebeløpet litt.

Flere banker øker minstebeløpet for maifakturaen med forfall i juni.

Santander øker minstebeløpet fra 3 % til 4 %. Bank Norwegian, Ikano Bank og Sbanken øker minstebeløpet fra 3 % til 3,5 %.

Dette vil nok føre til at noen betaler raskere ned på gjelden, men det er begrenset hvor stor effekt reglene har. De som betaler hele fakturaen ved forfall blir ikke berørt. De som aggressivt betaler ned på gjelden så mye de kan vil normalt heller ikke bli berørt. Bruker du kredittkortet til reiser eller store kjøp du betaler ned over noen få måneder vil reglene heller ikke ha noen betydning. Et annet poeng er at når penger blir betalt inn på kortet vil de være disponibelt for nye kjøp. Noe effekt vil reglene ha, men den er svært liten. I noen tilfeller vil reglene gjøre gjelden dyrere. Noen betaler bare minstebeløpet på et billig kredittkort for å betale inn mer på et dyrere kort. De blir nå tvunget til å betale ned mer på det billige kortet og får mindre penger igjen til det andre dyrere kortet.

For meg personlig betyr ikke disse reglene mye. I juni betaler jeg ned Cresco Gold fullt ut, minstebeløpet på Santander Red og så mye jeg kan på kredittkortet fra Sbanken.

Når Santander Red med effektiv rente på 15,95 % øker minstebeløpet blir det litt mindre igjen til Sbanken med 18 % effektiv rente. Konsekvensene blir ikke så veldig store. Det er små beløp og kredittkortene er uansett nedbetalt i løpet av 2020.

Bli kvitt kredittkortgjeld

Cresco Gold blir avviklet

Det dyreste kredittkortet jeg har rentebærende saldo på er Cresco Gold. Det har en nominell rente på 17,8 % og effektiv rente på 19,33 %.

Fra 15. juni blir dette kortet avsluttet. Kortet vil virke fram til denne datoen. Regningsbetaling og overføringer vil ikke være mulig fra 1. mai. Saldoen vil bli overført til DNB Mastercard som har en nominell rente på 19,2 % og effektiv rente på 20,98 %.

I januar refinansierte jeg over halve saldoen med Santander Red. Etter det har jeg fortsatt med å betale ned på Cresco Gold. Kortet vil bli nedbetalt i juni.

Overføring til DNB Mastercard skaper ikke så store problemer for meg. Jeg betaler husleia med Cresco Gold. Jeg får lønn den 15. og betaler inn så mye jeg kan på Cresco Gold. Den 1. betaler jeg husleia fra kredittkortet.

Det er lite poeng i å ha mye penger på lønnskontoen fra lønningsdag til husleia skal betales når jeg har kredittkortgjeld.

Jeg hadde satt opp husleiebetaling til og med juni på Cresco Gold. Nå må jeg betale fra bankkontoen min fra 1. mai. Det er to måneder tidligere enn planlagt.

Det betyr også at jeg på lønningsdagen 15. april må sette av penger til husleia. Det blir dermed mindre penger igjen til å betale inn på kortet.

Santander Red tar gebyr på regningsbetaling i tillegg til renter fra dag en. Det blir for dyrt.

Det andre kredittkortet jeg har med rentebærende saldo er fra Sbanken. De tilbyr ikke regningsbetaling på kredittkort. Jeg må da først manuelt overføre penger til egen konto og så betale husleia. Det er litt for omstendelig.

Ved utgangen av april har jeg dermed mer penger i banken og også mer gjeld på kredittkortet enn jeg ellers ville hatt. Det kan dermed se ut til at kredittkortgjelden i april kommer til å øke noe.

Det er mange år siden jeg brukte kredittkortet til varekjøp. Jeg har de siste årene brukt det kun til regningsbetaling og til å betale andre dyrere kredittkort.

Avviklingen av Cresco Gold betyr lite for meg. Den omleggingen jeg hadde planlagt 14. juni må nå skje 15. april.

Jeg får litt høyere rentekostnader. Fra 1. juni til kortet betales ned 14. juni blir det belastet litt høyere rentesats. I april og mai kommer jeg til å ha litt mer penger i banken. Det er penger som kunne vært brukt til å redusere saldoen på kredittkortet. Totalt utgjør dette 88 kroner etter skatt.

Det nye kredittkortet, DNB Mastercard har noen rabattordninger. Det kan dermed tenkes at jeg kommer til å bruke det til varekjøp og så betale det ned fullt på forfallsdagen.

Bli kvitt kredittkortgjeld.

Nye korttriks

Jeg er nå i angrepsmodus. Det dyreste kredittkortet jeg har skal nedbetales så fort som mulig.

Jeg har overført penger fra Santander Red Som dekker over halvparten. Jeg har også overført kontanter fra et annet kredittkort. De tar gebyrer, men ingen renter frem til forfallsdato. Jeg sparer noen kroner på det.

Penger jeg har satt av til å betale regninger som f.eks. husleie betales inn på kortet. Jeg blir nødt til å bruke kortet til å betale regninger senere, men det får så være.

Alt dette fører til at regningen for januar ikke blir større enn at jeg kan betale den ned fullt ut. Noen dager i februar vil faktisk saldoen på kortet være null. Det hjelper. Det blir litt styr med å flytte penger rundt, men saldoen på det kortet skal holdes så langt ned som mulig til enhver tid.

Forbruket har jeg kuttet. I januar ligger det på 1600 kr mindre enn gjennomsnittet i 2018. Jeg har ikke et veldig høyt forbruk og det er derfor vanskelig å presse det mye lengre ned.

Jeg regner med å være helt ferdig med det kortet i april eller mai.

Dette bærer nok litt preg av en siste innspurt mot målstreken. Det er begrenset hvor mye jeg tjener på dette, men alle monner drar. Jeg sparer litt renter på å flytte penger rundt. Det er også fint at kredittkortregningen blir så lav at jeg kan betale den med bare et klikk i nettbanken. Men dette er egentlig bare en bonus. Det viktigste er at jeg bruker mindre penger enn det jeg tjener.

Bli kvitt kredittkortgjeld

Jeg har fått et nytt kredittkort

Jeg har nå fått innvilget Santander Red. Kredittkortet har en nominell rente på 14,89 %. Jeg har brukt det til å betale inn på Cresco Gold som har 17,8 % nominell rente. Santander Red tar gebyr for regningsbetaling. Det gjør at det tar et halvt år før jeg går i null. Restsaldoen på Cresco Gold blir sannsynligvis nedbetalt i juni. Da går jeg løs på kredittkortet i Sbanken. Santander Red blir dermed det siste kortet jeg betaler ned.

Jeg hadde opprinnelig ikke tenkt å søke om Santander Red. Men det var fordi Sbanken hadde lavere rente. Saldoen på Cresco Gold betaler jeg ned på et år. Flyttet jeg det helt eller delvis over til Santander Red ville det likevel bli betalt ned over et år siden kredittkortet i Sbanken hadde høyere rente. Siden det tar et halvt år å tjene inn gebyret Santander Red tar for regningsbetaling var det ikke så mye å tjene.

Nå har Sbanken økt renten på kredittkortet slik at det er dyrere enn Santander Red. Saldoen jeg har på Santander Red kommer jeg til å beholde helt til både Cresco Gold og Sbanken er nedbetalt. Det blir en lengre periode og dermed mer penger spart.

Det blir litt mer arbeid med et kredittkort til og en ekstra regning å betale. Gebyret Santander Red tar for å overføre penger gjør at det blir bare en overføring til Cresco Gold, så betaler jeg bare minstebeløpet til jeg er ferdig med de to andre kortene.

Litt ekstra arbeid blir det, men det får så være. Det viktigste er å bli ferdig med gjelden fortest mulig.

Planen er fortsatt å betale ned kredittkortene i løpet av 2020.

Bli kvitt kredittkortgjeld

Alternativ til kredittkort

Myndighetene har tydeligvis erklært krig mot alt som heter kredittkort og tildels også forbrukslån. Det er kommet nye forskrifter om fakturering. Det har også kommet nye retningslinjer om behandling av søknader og krav om nedbetaling. Nylig har Stortinget bedt Regjeringen komme med forslag om forbud mot det de kaller aggressiv markedsføring.

Det kan derfor være naturlig å se på alternativene til kredittkort. Det er forskjellige grunner til at folk bruker kredittkort. Noen bruker kredittkort bare for å få betalt f.eks. på nett eller i utlandet, andre er opptatt av rabatter mens noen vil låne penger over tid. Det kan derfor variere litt hvilke alternativer som er relevante.

Bankkort

Et bankkort med Visa vil fungere overalt der et kredittkort brukes i Norge og utlandet.

Ulempen er at du må ha penger på konto. Enkelte brukersteder vil sperre av et større beløp. Dette vil ofte kunne skje ved leie av bil eller reservering av hotellrom. I utlandet er det enda mer vanlig at et større beløp blir reservert. Normalt vil en slik reservasjon bli fjernet etter fem virkedager, men du kan fort oppleve at mye av pengene på kontoen er sperret slik at du ikke får betalt.

Dersom du er ikke får det du betaler for eller av andre grunner er misfornøyd må du ta det opp med brukerstedet. Er brukerstedet konkurs får du lite eller ingenting. Er det en utenlandsk butikk utenfor EØS kan ikke norske forbrukermyndigheter gjøre så veldig mye. Du har heller ingen lovfestet rett til refusjon fra banken.

Bonuskort

Det finnes rabattordninger som ikke krever kredittkort. Trumf, Coop og Kickback er noen eksempler. YX har også et bonuskort.

Kredittkort vil ofte ha bedre bonusordning og kan i noen tilfeller kombineres med andre medlemskort. Du vil kunne få mer i rabatt ved å bruke kredittkort.

Spare opp penger

Alternativet til å finansiere noe med lånte penger er ofte å spare opp på forhånd. Det er selvfølgelig det ideelle.

Problemet er at det ikke alltid er mulig. Det tar tid å spare opp penger. Har du blitt nødt til å bruke av sparepengene vil du stå uten oppsparte midler frem til du får bygget opp igjen sparekontoen. Noe forbruk kan en vente med, men det er ikke alle typer utgifter som kan utsettes.

Andre lånemuligheter

Dersom du trenger å låne penger er det mulig å finne andre lån en kredittkort. Du kan bruke boligen. Har du et boligkreditt vil det være mye bedre enn kredittkort dersom du vil låne over lengre tid. Har du et vanlig boliglån må du enten søke om å låne mer penger, utsettelse på terminbeløp eller å bare betale renter i en periode. Det vil bli en søknadsprosess med usikkert utfall og du vil bli belastet med gebyrer som gjør at det ikke nødvendigvis blir billigere enn kredittkort.

Har du for lite egenkapital i boligen eller ikke eier bolig, så må du søke om usikret kreditt.

Kreditt på en lønnskonto er en mulighet. Renten er høy. Det er ingen rentefrie dager. Ofte er det etableringsgebyr og gebyrer bare for å ha kreditten tilgjengelig. Det blir derfor ikke nødvendigvis billigere. Du kan også oppleve at kredittgrensa ikke blir høy nok.

Et alternativ er å ta opp et forbrukslån. Det kan være billigere hvis du får en god rente og tar opp et stort lån.

Mange vil oppleve at de ikke får en god rente på slike lån. Har lånet i tillegg høye gebyrer vil det fort bli dyrt, spesielt på små beløp.

I Oslo er pantelåner et alternativ, men der er renten og gebyrene så høye at det ikke er noe bedre.

Konklusjon

Det finnes mange gode alternativer til kredittkort. Mange vi likevel finne at det er situasjoner der kredittkort er det mest gunstige alternativet.

Jeg har søkt om et nytt kredittkort

Jeg har søkt om Shell Mastercard. Kortet gir 1 % trumfpoeng på alle kjøp.Tanken var å legge mesteparten av forbruket på dette kortet. Jeg fikk en kredittgrense på bare 10.000. Det gjør det vanskelig.

Normal bruker jeg 6.000-9.000 i måneden. Fortsetter jeg å bruke kortet til jeg betaler det ned på forfallsdato så stanger jeg fort hodet i kredittgrensa. Det må jeg bare leve med. Jeg får eventuelt vente tre til seks måneder før jeg søker om en høyere kredittgrense. Et annet problem er at det ser ut til at de ikke følger kalendermåneden. Jeg kommer til å bruke avtalegiro og da er det litt dumt at regningen forfaller fem dager etter lønningsdag, spesielt med den lave kredittgrensen.

Jeg kommer fortsatt til å bruke Trumf Visa i de dagligvarebutikker som er tilknyttet Trumf.

Det blir dermed fem kredittkort som brukes til varekjøp, to til de fleste daglige kjøp, to som brukes en gang i blant og et i forbindelse med bloggene.

Et kredittkort nedbetalt

Jeg har flere kredittkort. De fleste er nedbetalt. Noen betales ned fullt ut når regningen kommer. Jeg har også hatt tre kredittkort med en høy saldo som betales ned over tid. Nå er et av de kortene nedbetalt. Da er det bare to kredittkort igjen der jeg ikke betaler alt utestående hver måned. Jeg regner med at de blir nedbetalt i løpet av 2020.

Jeg har kommet hit ved å følge min oppskrift på å bli kvitt kredittkortgjeld. I januar gjorde jeg et korttriks som også har hatt effekt.

Tidligere tjente jeg mye penger på aggressiv innvestering i fond. Ved å gire fondsporteføljen klarte jeg å få en avkastning som var høyere enn rentekostnaden på kredittkortene. Avkastningen ble brukt til å betale ned gjeld. Det har hatt en betydelig effekt. Nå har jeg likevel valgt å trekke meg nesten helt ut for å få ned gjelden og risikoen.

Jeg kommer ikke til å merke så stor forskjell. Det blir litt mindre stress siden det er en regning mindre å betale og litt mindre styr med å flytte penger rundt for å presse rentekostnadene ned. Likviditeten blir gradvis bedre. Mindre rentekostnader er også en fordel, men ellers blir det som før. Jeg har fremdeles gjeld å betale på.

Noe av utfordringen med å betale ned gjeld er at en ikke merker noen endring i livssituasjonen. Det blir lavere saldo på lån og kredittkort og færre regninger å betale underveis. Når gjelden er nedbetalt blir det gjerne et antiklimaks. Gjelden er borte og det er fint. Men hva så? Da blir det å fortsette med å spare opp penger. Det er selvfølgelig fint å bli kvitt gjelden, men det kommer til å ta lang tid til jeg ser noen endring i mitt liv. Det å bygge formue fortoner seg som en endeløs ørkenvandring. Jeg vet det går fremover, men ser ingen store endringer i det daglige.

Mindre rabatter på dagligvarer

Jeg brukte tidligere kredittkort fra Ya bank til dagligvarer. De ga 3 % bonus. Sammen med medlemskap i Coop og Trumf betydde det at jeg fikk 4 % uansett hvor jeg handlet.

nå gir ikke Ya bank bonus på dagligvarer. Jeg bruker derfor Trumf visa til alle kjøp bortsett fra klær og utgifter til bloggene. jeg kunne nok kommet litt bedre ut ved å bruke flere kort, men ser ingen grunn til å gjøre ting mer komplisert enn nødvendig. jeg har satt det opp til å bli betalt fullt ut automatisk på lønningsdagen. Dette er praktisk, enkelt og fungerer helt fint. Jeg fikk 2323,35 kr i bonuser og rabatter i 2017. Det blir mindre i år. Men det er bare sånn det er. Det som er viktigst å fokusere på er forbruk og inntekter.

Jeg gjør et nytt korttriks

Jeg er nå i den siste innspurten på å betale ned et av mine kredittkort. Når det gjelder nedbetaling av kredittkortgjeld er utålmodighet en dyd.

Det er en viktig milepæl å komme til det punkt der hele saldoen blir nedbetalt hver måned.

Kredittkort fra Bank Norwegian kan brukes til regningsbetaling, men det er ikke mulig å legge inn forfall frem i tid.

Når jeg får lønna inn på kontoen den 15. betaler jeg inn penger på kredittkortet og lar det stå igjen nok penger på kontoen til å dekke regninger og husleie som betales den 1. Det betyr at jeg i 15 dager har penger stående på kontoen til lav rente samtidig som jeg har utestående dyr gjeld på kredittkort. Det er sløsing.

Det er ikke noe problem i forhold til andre utgifter enn husleia. De regningene er enten så små at det ikke utgjør så mye eller så forfaller det så kort tid etter lønningsdag at det ikke gjør noe.

Ya bank har kredittkort med regningsbetaling der en kan legge forfall frem i tid.

Nå 15. januar setter jeg ikke av penger til husleia 1. februar, men betaler ekstra inn på kortet fra Bank Norwegian. Husleia 1. februar belastes kort fra Ya bank. Den regninga betaler jeg fullt ut ved forfall i mars.

15. februar gjør jeg det samme. Jeg setter ikke av penger til å betale husleia 1. mars, men betaler hele saldoen på kortet fra Bank Norwegian. Husleie 1. mars belastes kort fra Ya bank som betales fullt ut i april.

Fordelen med dette er at jeg fra og med 15. februar bare har to kort som ikke betales full hver måned.

En annen fordel er at jeg slipper å ha tusenvis av kroner stående på lønnskontoen en halv måned samtidig som jeg har utestående kredittkortgjeld.

Selv om Ya bank har 0,31 % høyere rente blir det likevel billigere.

Jeg kommer så til aggressivt å betale inn til Ya bank før jeg går løs på de to siste kredittkortene med rentebærende saldo.

Jeg har også tre kredittkort jeg bruker til varekjøp og betaler ned fullt hver måned. De er ikke noe stort problem. Når alle andre kredittkort er nedbetalt får jeg vurdere om jeg skal gå tilbake til bare å bruke bankkort.