Kategoriarkiv: kredittkort

Slik sier du opp kredittkort

Jeg har sagt opp 8 kredittkort i juli. I tillegg sa jeg opp to kredittkort for noen år siden. De to kortene, DNB og Nordea, sa jeg opp på telefon og behøvde bare svare på noen kontrollspørsmål.

Jeg har satt opp en oversikt over min erfaring.

Santander

Du kan si opp kortet på telefon eller på nett. Første gang fant jeg ikke den funksjonen på Min side. Jeg valgte derfor å ringe. Det gikk enkelt og raskt. Jeg fikk tilbud om forsikring som jeg avslo. Etter samtalen fikk jeg tekstmelding med ønske om å gi en tilbakemelding. Gjeldsregisteret var oppdatert dagen etter.

På nettsiden sår det at det er mulig å si opp kortet på nett. Neste kort jeg sa opp gjorde jeg på nett. Jeg måtte lete litt. Du blir bedt om en begrunnelse. Det er obligatorisk. Det må tydeligvis behandles manuelt og de forhaster seg ikke. Jeg sa opp et kort på mandag og det var ikke behandlet før onsdag morgen. Da var også gjeldsregisteret oppdatert.

Sparebank 1

Kredittkort må sies opp bed å ringe din lokale bank. Det gikk greit. Det tok litt tid før gjeldsregisteret ble oppdatert.

Jeg fikk en irriterende automatisk oppringing etter på der de ville ha en tilbakemelding.

Sbanken

Kortet kan sies opp på nett. Du må først slette kortet, vente over natta for så å avslutte kontoen. Gjeldsregisteret ble oppdater med en gang.

Trumf Visa fra DNB

Jeg fant ingen mulighet til å gjøre det på nett. Da jeg kom frem til en kundebehandler og sa jeg ville si opp kortet ble jeg satt på vent igjen mens han gjorde seg klar. Det ble stilt noen kontrollspørsmål, men gikk ellers greit.

Kortet ble sagt opp på mandag, men gjeldsregisteret ble ikke oppdatert for onsdag ettermiddag.

Ikano Bank

Jeg logget meg inn og sende en melding til kundeservice. Jeg sendte inn en melding på hver av de to kortene jeg har. Jeg fikk en automatisk svar på epost og sekunder senere ny epost med bekreftelse av oppsigelse av kort og konto. Fikk beskjed om at det kunne ta 2-3 dager før gjeldsregisteret oppdateres. Da jeg sjekket gjeldsregisteret dagen etter var kortene fremdeles oppført, men kredittgrensen var redusert til 1000 kr. Mandag 3. august var kortene helt borte fra gjeldsregisteret.

Oppsummering

Det er litt krevende å si opp kredittkort, men ikke uoverkommelig. Det er åpenbart enklere i de tilfeller det kan gjøres på nett.

De opplyses ofte om at det kan ta 2-3 dager før gjeldsregisteret oppdateres, men normalt går det raskere.

Gjeldsregisteret er en database som oppdateres når de får ny informasjon fra bankene. Der vil du lett kunne se alle kredittkortene. Du vil også enkelt se kredittgrense og rentefri og rentebærende gjeld. Du vil se dette for hvert kredittkort og totalt.

Norsk Gjeldsinformasjon er en portal som henter informasjon direkte fra bankene. Informasjonen oppdateres dermed raskere enn hos Gjeldsregisteret.

Du vil kunne se antall kredittkort og totalt utestående. Du kan gå inn på hvert enkelt kort for å se utestående og kredittgrense. Det er litt mindre oversiktlig enn hos Gjeldsregisteret.

Null kredittkortgjeld

Nå har jeg null og niks i kredittkortgjeld. Santander som var mitt siste kredittkort med rentebærende saldo ble nedbetalt i juni.

Fra lønningsdag i juni og til lønningsdag nå i juli har jeg brukt en kombinasjon av kredittkort og bankkort til varekjøp.

Varekjøp med kredittkort er rentefritt. Jeg har likevel valgt å betale de ned nå. Det betyr at den eneste gjelden jeg har nå er studielånet som blir nedbetalt i oktober.

Jeg har nok penger på konto til å dekke varekjøp frem til neste lønning.

Jeg har et kredittkort til utgifter i forbindelse med bloggene. Det er greit å holde de utgiftene for seg selv. Jeg kunne hatt et eget bankkort, men det blir dumt å betale årsavgift bare for slike utgifter.

Inntil jeg får spart opp nok reserver kan det hende jeg blir nødt til å bruke kredittkort sporadisk. Men ellers blir det kun brukt bankkort.

Jeg har sagt opp fem kredittkort denne uken. Det betyr at jeg bare har 7 kredittkort og et faktureringskort igjen. Jeg vurderer fortløpende om jeg skal si opp flere.

Selv om jeg generelt er enig med Dave Ramsey mener jeg at kredittkort i noen tilfeller kan være fordelaktig. Det gjelder spesielt ved forhåndsbetaling av reiser eller hvis kredittkortet tilbyr svært gode rabatter.

Jeg har sagt opp kredittkort i Sbanken

Jeg er nå i en prosess med å rydde opp i mine kredittkort. I juni betalte jeg ned all rentebærende kredittkortgjeld. Det tok 8 år og 6 måneder.

Noe varekjøp er belastet kredittkort som betales ned fullt ut i juli.

Jeg har flere kredittkort enn det jeg trenger med en unødvendig høy total kredittgrense.

Det er bare å innse at for mye tilgjengelig kreditt ikke nødvendigvis er et gode.

Jeg har nå sagt opp kredittkortet i Sbanken. Det er et av de bedre kredittkortene med 18,76 % effektiv rente og gebyrfri nettbank. Men kortet har ingen spesielle fordeler jeg trenger.

Jeg fikk sagt det opp i nettbanken. Ved første forsøk fikk jeg en feilmelding som ikke sa meg noe. Det viste seg at jeg måtte slette kredittkortet først, vente over natta og så avslutte kredittkontoen.

Da jeg gjorde det gikk det fint. Jeg har sjekket gjeldsregisteret og der er det oppdatert.

Det betyr at jeg nå har 10 kredittkort igjen. Når jeg er ferdig med denne ryddejobben ser jeg for meg å bli stående igjen med 6 kredittkort.

Farvel til Gebyrfri Visa

Jeg har nå sagtopp Gebyrfri Visa fra Santander. Det var det første kredittkortet jeg fikk. Jeg har hatt det siden 2001. Det er et kort uten spesielle fordeler. De rabatter korte gir får du også med andre kredittkort fra Santander.

Jeg logget meg inn på nettsidene, men det var ikke mulig å si opp kortet der. Men det ble ordnet med en rask telefon.

Nå har jeg bare 11 kredittkort igjen. Jeg går igjenom de kortene jeg har. Inntil videre beholder jeg de kredittkortene som gir bonuser og rabatter jeg kan bruke og de to kortene med lavest rente.

Siste kredittkort nedbetalt

Jeg har nå betalt ned mitt siste kredittkort med rentebærende saldo. Det er Santander Red med 15,95 % effektiv rente. Det kortet har et av markedets laveste rente.

Opprinnelig var planen å betale det ned i august. Jeg klarte i betale det ned tidligere ved å bruke penger satt av til varekjøp. Jeg har kredittkort jeg bruker til alle kjøp i juni og frem til lønningsdag i juli. De kredittkortene betales ned fullt ut ved forfall.

Dette betyr at jeg ikke har noen kredittkort med rentebærende saldo.

Jeg foretar en innbetaling 30. juni som dekker rentene.

Det å bli kvitt all forbruksgjelden tok 8 år og 6 måneder. Det har vært en lang reise. Jeg har gjort mye feil under veis.

Det aller viktigste er å holde forbruket nede. Det er vanskelig. Går du igjennom forbruket vil du helt sikker finne ting som kan kuttes ut. Er du ikke helt sikker på om du vil klare å kutte ut kan du prøve en periode for å se. Det kan tenkes at det du mener er nødvendig å bruke penger på ikke er så viktig likevel. Klarer du ikke å kutte ut kan det være at du klarer å kutte ned. Hvor mye du klarer å redusere forbruket vil variere fra måned til måned. Men så lenge forbruket holdes nede blir det uansett en stor effekt.

Ekstra høy lønnsutbetaling i juni og desember ble brukt til nedbetaling av gjeld. Jeg har også betalt inn det jeg har fått av bonuser og rabatter som trumfpoeng og kjøpeutbytte fra Coop.

I 2016 foretok jeg min siste innbetaling til IPS. Det ga meg også mer penger til å betale gjeld.

Dette gikk faktisk betydelig raskere enn jeg hadde håpet. Opprinnelig var planen å betale de ned 31.12.2021.

Bli kvitt kredittkortgjeld

Siste innspurt før målstreken

Jeg er nå i ferd med å bli kvitt kredittkortgjelden. Nå ser det ut til at jeg 15. juni ikke vil ha noen kredittkort med rentebærende saldo.

Santander Red er det eneste kredittkortet jeg har med rentebærende saldo. Opprinnelig var planen å betale det ned i august.

Det blir nedbetalt 15. juni. Jeg har kuttet forbruket de siste månedene. Koronakrisen har gjort det lettere.

Da jeg fikk lønn i mai satte jeg av penger til varekjøp. De har jeg nå valgt å heller betale inn på Santander Red. Alt jeg kjøper nå blir belastet et annet kredittkort og betalt ned i juni. Alt kjøp i juni vil også bli belastet kredittkort som betales ned i juli. Det gjør at jeg ikke trenger sette av deler av junilønna til varekjøp. Dette korttrikset sammen med en høy utbetaling i juni gjør at jeg betaler ned Santander Red 15. juni.

Det blir belastet renter på Santander Red 30. juni med ca 140 kr. Jeg betaler inn det også.

Fra og med julilønna går jeg tilbake til å bruke bankkort.

Når junilønna er på kontoen betaler jeg avdrag til lånekassa og regningen på Santander Red. Jeg setter også av penger til de regninger som må betales før julilønna. Etter alt dette sitter jeg igjen med 900 kr.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal bruke de til. Jeg kan invester i fond hos Nordnet. Jeg har innvilget kreditt slik at investeringene kan gires opp. Da kommer jeg i gang med investeringer.

Jeg bruker offentlig transport og betaler en gang i året. Årskortet må fornyes i desember. Jeg kan begynne å spare opp penger i juni. Men det er ingen hast. Jeg kan fint spare opp de pengene senere i år.

Et alternativ er å bruke de til vanlige kjøp slik at kredittkortregningen som må betales i juli blir litt lavere.

Et siste alternativ er å bare la de ligge på regningskontoen i tilfelle noen regninger blir større enn forventet.

Vi får se hva jeg gjør. Det er uansett et lavt beløp.

Det viktigste er at fra 15. juni blir jeg ikke belastet renter på noe forbruksgjeld.

Et viktig delmål er nådd

Nå er det bare et kredittkort jeg har gjeld på. Det er Santander Red som jeg regner med blir betalt i løpet av sommeren. Saldoen på alle andre kredittkort er null.

Nå bruker jeg bankkort og kontanter til kjøp. Selv om jeg stort sett er ening med Dave Ramsey i forhold til kredittkort, kan jeg se for meg situasjoner hvor kredittkort er nødvendig eller bedre enn debetkort.

Jeg har et kredittkort som brukes til utgifter i forbindelse med bloggene.

Kredittkort vil bli brukt dersom jeg får store uforutsette utgifter før jeg har bygget opp en reserve.

Det er mulig jeg kommer til å bruke kredittkort sporadisk for å få større rabatter ved planlagte kjøp.

Ved utenlandsreiser mener jeg det også kan være fornuftig å bruke kredittkort til det som ikke kan betales kontant. Jeg reiser nesten aldri utenlands så det tar nok en tid før det blir aktuelt for meg.

Det er uansett en viktig endring. Det er nå stort sett slutt på å bruke kredittkort. Det kortet jeg har igjen er nedbetalt i løpet av noen måneder.

Trenger vi kredittkort?

Jeg har lest en del på nettsidene til Dave Ramsey. Første gang jeg hørte om han likte jeg ikke hans fanatiske motstand mot all gjeld. Etter å ha lest mer på nettstedet hans har jeg fått litt mindre aversjon. Han er en nesten fanatisk motstander av all gjeld. Alt annet enn boliglånet skal nedbetales på 18-24 måneder. Kredittkort skal ingen bruke. Boliglånet skal nedbetales på 15 år.

Han sier du skal betale kontant der det er mulig og bruke bankkort ellers.

Det finnes undersøkelser som viser at forbruket går ned ved bruk av kontanter. Det er egentlig helt logisk. Du merker pengebruken mye mer ved kontantbetaling. Et annet poeng er at uten kort får du ikke brukt mer enn det du har i lommeboka. Har du kun 1000 kr i lommeboka og ser noe som koster 1200 kr må du ordne med mer penger og komme tilbake senere. Det blir mindre impulskjøp.

Med kredittkort vil du bruke mer penger. Selv om du betaler ned regningen ved forfall taper du. En stor regning vil i bestefall bety mindre penger igjen til å bygge formue. I verste fall fører det til at regningen blir så stor at du ikke klarer å betale den. Da blir det virkelig dyrt.

Du kan tro at du har stålkontroll på forbruket. Men bruker du kort over flere tiår er sannsynligheten stor for at det vil være tilfeller der du bruker mer penger fordi pengene er der. Et bankkort har noe av samme problemet, men i mindre grad. Pengene forsvinner med en gang. Det har en disiplinerende effekt. Det er også begrenset hvor mye du har på en bankkonto. Det begrenser også forbruket. Skulle du bruke mer penger enn planlagt vil det ikke medføre rentekostnader og gebyrer.

Jeg mener likevel det kan være tilfeller der kredittkort er lurt.

Uforutsette utgifter

Ideelt vil vi alle ha satt av penger til uforutsette utgifter. Men dert tar tid å bygge opp. Da kan det være en fordel med kredittkort til reserven er på plass. Det samme gjelder når reservene er tømt og du på bruke tid på å bygge den opp igjen.

Bedre beskyttelse

Dave Ramsey hevder hardnakket at du har like god beskyttelse ved bruk av bankkort som kredittkort. Det er kanskje sånn i USA, men ikke i Norge.
Dersom noen stjeler kortet ditt er det ingen forskjell på bankkort og kredittkort.

Men hvis du har et krav mot selger er det forskjell. Dersom du har kjøpsrettslige krav mot selger er banken i like stor grad ansvarlig hvis kjøpet ble finansier med kreditt. Banken er bare ansvarlig for finansiellere krav. Du kan ikke kreve å få en vare byttet eller reparert. Du får heller ikke refundert mer enn det du har betalt til banken. Kjøper du en vare til 10.000 kr, betaler 2000 kr kontant og resten med kredittkort så er banken bare ansvarlig for 8000 kr.

Denne retten har begrenset verdi, fordi banken forbeholder seg å protestere mor kravet på samme måte som selger kan. Det betyr at de argumenter butikken bruker for å nekte refusjon kan også bli brukt av banken. I Norge er det forholdsvis lett for forbrukere å håndheve sine rettigheter.

Denne ekstra beskyttelsen er likevel nyttig hvis du handler i utlandet eller brukerstedet er konkurs.

Blir bankkortet misbrukt risikerer du å stå der uten penger. Med et kredittkort vil du sannsynligvis fortsatt ha penger igjen. Du kan også bruke penger du har på bankkontoen.

Det vil ta noe tid for banken å behandle en klage. Det er også mulig at du ikke får medhold. Spesielt hvis et brukersted i utlandet belaster kortet flere ganger eller for mye mer enn du har kjøpt. Med et kredittkort kan dette betales over tid, med et bankkort er alt borte på en gang.

Risikoen ved bankkort kan reduseres noe. Du kan ha mye penger på kortet slik at du uansett har noe igjen. Ulempen med det er at svindlerne sjeler enda mer penger. Det å ha reserver på en annen konto er også lurt, samt å ha kontanter liggende.

Jeg har en konto med kort og en konto for lønn og regninger. I tillegg har jeg en konto for bloggene. Det gjør at regningene blir betalt uansett hva som skjer med bankkortet.

Risikoen med bankkort kan også reduseres ved å være forsiktig med hvor kortet brukes.

Mange kan klare seg fint uten kredittkort.

Reduser risikoen med kredittkort

For de som vil ha kredittkort er det mulig å redusere risikoen for overforbruk.

Du trenger ikke mer enn ett, kanskje to kredittkort. Du bør sørge for å at kredittgrensen ikke er høyere enn det du trenger. Det er også lurt med AvtaleGiro slik at kortet betales fullt ut automatisk.

For å begrense pengebruken bør du også spare opp penger på forhånd. Det kan være lurt å ha en egen bankkonto til dette. Du bør også begrense bruken av kredittkort til kjøp av fly billetter, kjøp fra utenlandske nettbutikker og kjøp i utlandet som ikke kan betales kontant.

Skal du ha kredittkort så bør du velge et uten gebyrer og gjerne et som gir rabatter.. Hvis du egentlig ikke trenger kredittkort vil jeg ikke anbefale å få et bare for å få rabatter. Økt forbruk spiser det fort opp. I teorien kan man ha et kredittkort som gir 10-30 % rabatt og bare bruke det når du får slike rabatter. Men faren for overforbruk vil fortsatt være der.

Ikke la bonusen styre

Kjøper du en vare til 1000 kr og får 20 % sparer du 200 kr og du betaler 800 kr. Handler du for 25 % mer så sitter du ikke igjen med mer penger.  Øker forbruket mer enn dette så har du mindre penger igjen til å bygge formue. Bruker du kortet i tillegg til alt mulig annet der du ikke får rabatt blir det verre. Øker det forbruket med 2 % fra 10.000 til 10.200 så er rabatten spist opp. Det skal ikke mye økning av forbruket til før du kommer dårligere ut.

De vanlige bonusene på kredittkort er alt for dårlige til å dekke opp økt forbruk. Du får ofte en lav sats på 1 % på alt eller en høyere sats som bare gjelder i en kategori. Det er gjerne et tak på 2000-3000 kr pr år og 200-500 kr pr måned. Det gir lite rabatt.  Det er en grei bonus for de  som uansett skal ha kredittkort, men ingen grunn til å skaffe seg kredittkort.

Hva jeg gjør

Etter at jeg nå har betalt ned kredittkortet fra Sbanken har jeg bare et kort med rentebærende saldo, Santander Red, igjen. Jeg har kort jeg bruker til kjøp og som betales ned fullt ut. Jeg går nå gradvis over til å bruke bankkort. Fra lønningsdagen i mai regner jeg med å hovedsakelig å bruke bankkort. Når koronakrisen er over blir det til at jeg også bruker en del kontanter. Nå vil butikkene helst ikke ha kontanter.

Jeg er litt i tvil om jeg bør supplere med kredittkort der jeg får høy rabatt og større planlagte kjøp som jeg har spart opp penger til. Jeg begynner med å bruke bankkort også får jeg se etter hvert hva jeg velger.

Bli kvitt kredittkortgjeld

Et kredittkort nedbetalt

Jeg har nå betalt ned kredittkortet fra Sbanken. Det er et kort med 18,24 % effektiv rente som jeg har hatt siden november 2011. Jeg begynte aggressivt å betale ned kortet etter at jeg i sommer ble ferdig med Cresco Gold.

I september 2019 trappet jeg opp nedbetalingen enda mer. Penger jeg normalt satte av på lønnskontoen til regninger ble isteden betalt inn på kredittkortet. Regningene ble så betalt fra kredittkortet. Det kuttet renteutgiftene noe. Det førte også til at regningen ble så lav at jeg kunne betale hele saldoen ved forfall.

Nå er kortet nedbetalt og det er nok penger på lønnskontoen til å dekke regninger frem til neste lønningsdag.

Det som gjenstår nå er Santander Red med 15,95 % effektiv rente. Det kortet fikk jeg i januar 2019 og brukte det til å innfri halve saldoen på Cresco Gold med 19,33 % effektiv rente. Santander Red er et av de billigste kredittkortene i Norge og egner seg fint til å betale ned dyrere kredittkort.

Jeg har en plan for å få kortet nedbetalt juli.

Bli kvitt kredittkortgjeld

Kredittkort blir stadig mindre fordelaktig

Nå ved inngangen til et nytt år og et nytt tiår er det naturlig å se på litt lange linjer. En trend jeg har sett er at kredittkort blir stadig mindre gunstige.

Dette er en trend som har vart noen år og sammenfaller med stadige nye reguleringer av kredittkort. Det er derfor naturlig å anta at det er en sammenheng.

Reglene har blitt strengere

Det startet med begrensninger på hvor høye gebyrer butikkene måtte betale.

Senere kom forskrift om fakturering av kredittkort med krav om at fakturaen skulle være forhåndsutfylt med hele saldoen. Den førte sannsynligvis til at flere betalte hele fakturaen ved forfall.

Det siste som kom var gjeldsregisteret og forskrift om forsvarlig utlånspraksis. Den innførte krav om nedbetaling av gjeld og krav om å sjekke gjeld og betjeningsevne.

Det vil ennå ta litt tid før vi ser den fulle effekten. Reglene vil gi mindre tap, men likevel redusere lønnsomheten. Det skyldes at renten på kredittkort er såpass høye at bankene kan ta store tap og likevel gå i pluss. Den nye forskriften betyr mye mindre penger lånt ut og dermed mindre fortjeneste for bankene.

Kredittkort er blitt dyrere

Flere kredittkort har økt valutapåslaget. Dette gjelder eksempelvis KLP, DNB og Sbanken.

Noen kredittkort har også økt renten som f.eks. Sbanken, Ya bank og YX Visa. Sommeren 2019 avviklet DNb Cresco Gold med 17,8 % rente log flyttet kundene over til DnB Mastercard med 19,2 % rente.

Rabattordninger er blitt mindre gunstige

Rabattsatser er redusert. Det gjelder kort som 365 Direkte, Norwegian-kortet og Ikano Visa.

Andre kort innfører eller reduserer grenser for hvor mye rabatt en kan få pr måned eller pr år. Dette er gjort av Shell Mastercard og Ikano Visa.

Andre kredittkort som Ya bank og YX Visa har erstattet bonuser med å sende ut spesielle tilbud.

Trenden vil sannsynligvis fortsette

Det er et stadig politisk press på å innføre nye reguleringer. Det har hvert nevnt rentetak og forbud mot rabatter. Det er vel grunn til å tro at innstrammingene vil fortsette.

Det som kan skje er at bankene strammer inn på gratispassasjerer. Det er de som kun bruker kredittkortet kun til varekjøp og betaler hele regningen ved forfall. Det er lite å tjene på disse kundene.

Strengere krav til betjeningsevne og mindre tilgjengelig kreditt vil sannsynligvis øke andelen som betaler hele fakturaen ved forfall.

Jeg vil tippe at det blir stadig mindre gunstige rabattordninger for på den måten å tape mindre penger på gratispassasjerene.

En annen mulighet er å gjøre kontantuttak dyrere. De er flere banker som ikke tar gebyr ved kontantuttak, bare renter fra dag 1.

Ikano Visa tok gebyr for kontantuttak og overføringer, men kundene fikk de samme rentefrie dager som ved varekjøp. I mai i 2019 begynte de å ta renter fra dag 1 ved kontantuttak i tillegg til gebyr. Minibankuttak koster penger og det er ikke utenkelig at flere banker vil kreve både gebyr og renter fra dag 1.

I USA er det vanlig med både gebyrer og renter fra dag 1. Noen banker gjør det i Norge, men mange banker tar enten gebyr eller renter fra dag 1. Det kan endres.

I USA er det også vanlig med høyere rente på kontantuttak enn på varekjøp. Det er veldig uvanlig i Norge. Det er vel bare Gebyrfri Visa og muligens et par andre kort som gjør det. Det er ikke utenkelig at det blir mer vanlig også i Norge.

Det er mulig vi nå ser slutten på kredittkortenes gullalder i Norge.

Kredittkort som gir rabatter