Kategoriarkiv: skatt

Skattemeldingen er levert

Jeg har nå levert skattemeldingen for 2016. Som selvstendig næringsdrivende har jeg frist 31. mai, men jeg valgte likevel å levere nå. Jeg ligger an til å få restskatt på 1573 kr. Restskatt på under hundre kroner trenger jeg ikke betale. Jeg valgte derfor å runde av ned til 1500 kr som jeg betaler 31. mai. Det er greit med litt feilmargin i forhold til avrunding og andre feilkilder. Alternativet er å sette 1500 kr inn på et kredittkort den 31. mai og betale 1580 kr ved skatteoppgjøret (1573 kr i restskatt + 7 kr i renter). Da hadde jeg spart 76 kr i renteutgifter etter skatt. Selv om beregningene er omtrentlige, så er det ikke noen grunn til å vente med betaling slik jeg vanligvis gjør.

Sjekk skattemeldingen

Tirsdag 4. april er skattemeldingen, det som tidligere het selvangivelsen, klar.

Du er selv ansvarlig for at alt er meldt inn riktig. Du må derfor sjekke tallene nøye og gjøre nødvendige endringer. Du kan starte med å samle sammen alle årsoppgaver og sammenligne med tallene i skattemeldingen. Det kan bli rapportert inn feil. Det hender også at skatteetaten gjør feil. Uansett så er det du som blir straffet i form av tilleggsskatt hvis noe er feil eller ufullstendig.

Det er for mange som ikke sjekker, men stoler blindt på at alt som rapporteres inn er korrekt og fullstendig. Spesielt gjelder det de som får igjen penger. De er ofte glad og fornøyd og sjekker ingen ting.

Spesielt er det viktig å sjekke at du har fått alle fradragene du har krav på. Skatteetaten har en egen fradragsveileder. Bruk den!

Fristen for å levere er 30. april. Leverer du før fristen kan du likevel gjøre endringer helt frem til og med 30. april. Personlig næringsdrivende har frist 31. mai.

Dersom du vet du kommer til å få restskatt kan du betale inn ekstra innen 31. mai og slipper da rentetillegget. Har du penger på en bankkonto er det like greit å betale innen 31. mai.

Har du kredittkortgjeld og vet du kan få pengene ut gebyrfritt, så bør du heller betale inn på kredittkortet. Restskatten betaler du da senest mulig.

Får du penger tilbake settes de inn på konto. Du bør sjekke at de har riktig bankkonto. Du kan endre bankopplysninger helt frem til og med 15. mai.

Du får skatteoppgjøret og utbetalingen raskest hvis du leverer skattemeldingen elektronisk.

Første pulje med skatteoppgjør kommer 21. juni. Deretter blir det løpende oppgjør frem til 25. oktober. De som leverer på papir får skatteoppgjøret tidligst i august.

Næringsdrivende får skatteoppgjøret tidligst 2. august og senest 25. oktober.

Sjekk årsoppgavene

Nå kommer årsoppgaver fra arbeidsgivere, banker og forsikringsselskaper. Sjekk at du har fått alle årsoppgavene du skal ha. Les igjennom og sjekk for åpenbare feil eller mangler. Selv om du kanskje ikke vil regne ut om tallene i årsoppgavene stemmer så se over om beløpene virker naturlige. Ta vare på årsoppgavene for å kontrollere at tallene i selvangivelsen stemmer.

Den gamle lønns- og trekkoppgaven finnes ikke. Arbeidsgiver rapporterer alt via altinn. Arbeidsgiver skal gi den ansatte en årlig sammenstilling av det som er rapportert. Arbeidsgivere står noe friere ved utformingen av denne årlige sammenstillingen. Det kan derfor variere noe hvordan den enkelte arbeidsgiver utformer oppstillingen. Du vil uansett kunne se en oversikt over det som er rapportert i altinn.

Du bør allerede nå begynne å regner ut skatten, så kan du eventuelt betale inn noe ekstra innen utgangen av mai hvis det blir nødvendig.

Slik beregner du skatten

For de fleste lønnsmottakere er det ikke så veldig vanskelig. Du trenger i utgangspunktet bare to tall, personinntekt og alminnelig inntekt.

Personinntekten vil kort fortalt være lønnen din før du trekker fra noe som helst. Sykepenger, utbetalte feriepenger og arbeidsledighetstrygd går også inn i personinntekten.

Av personinntekt betaler du 8,2 % trygdeavgift. Du betaler også trinnskatt.

Inntekten mellom 0 – 164 100 kroner Ingen trinnskatt
Trinn 1 Inntekten mellom 164 100 – 230 950 kroner  0,93 % trinnskatt
Trinn 2 Inntekten mellom 230 950 – 580 650 kroner  2,41 %  trinnskatt
Trinn 3 Inntekten mellom 580 650 – 934 050 kroner 11,52 % trinnskatt  *
Trinn 4 Inntekten over  934 050 kroner 14,52 % trinnskatt

* bosatte i Finnmark og Nord-Troms 9,52 %

Det neste tallet du trenger er alminnelig inntekt.

For å regne ut alminnelig inntekt tar du personinntekten og legger til kapitalinntekter. f.eks. renter og trekker i fra alle fradrag.

De viktigste fradragene er renteutgifter og minstefradraget. Minstefradraget er på 43 % av lønna med en nedre grense på 31.800 og en øvre grense på 91.450. Andre aktuelle fradrag kan være fagforeningskontingent med inntil 3.850 og individuell pensjonssparing (IPS) med inntil 15.000. Trekkes du i lønn for innskudd til tjenestepensjonsordning er det også fradragsberettiget.

Skatteetaten har en egen fradragsveileder som du kan sjekke for å finne flere fradrag.

Det som er nytt fra 2016 er at skattepliktig utbytte og gevinst ved salg av aksjer og aksjefond skal multipliseres med 1,15. Det samme gjelder fradragsberettigede tap på aksjer og aksjefond.

Når du har beregnet alminnelig inntekt så er utregningen av skatte egentlig veldig enkelt. Du skal betale 25 % av alt over 51.750. Personer i Finnmark og Nord-Troms betaler 21,5 % og får et Finnnmarksfradrag på 15.500 som redusere alminnelig inntekt.

Da er det bare å summere trygdeavgiften, trinnskatten og skatt på alminnelig inntekt. Sparer du i BSU så får du et fradrag på 20 % som du bare trekker direkte fra skatten. Årsoppgaven fra arbeidsgiver skal vise hvor mye skatt som er trukket og da ser du lett hvor mye du eventuelt må betale.

Viktig: Dette er en veldig forenklet fremstilling. Den er kun ment å skulle gi lønnsmottakere en grei oversikt over hovedprinsippene i skattereglene.

Jeg har ennå ikke fått årsoppgaven fra Bank Norwegian, men jeg har lastet ned transaksjonsoversikten. Det er den eneste oppgaven jeg mangler. Jeg ligger an til å få 1782 kr i restskatt. Det går greit å betale inn.

Nå kommer skattekortet for 2017

Nå har skattekortet for 2017 kommet. De som er e-brukere kan logge seg inn for å se skattekortet (skattetrekksmeldingen) i meldingsboksen i Altinn. De andre  får  brev i posten.

Det som er viktig når du sjekker skattekortet er grunnlaget. Det vil stå oppført hva skatteetaten forventer at du har i inntekt og fradrag i 2017. Det er normalt basert på selvangivelsen for 2015 som du leverte i april i år. Det kan ha skjedd mye endringer siden. Dersom du mener at dine inntekter og fradrag i 2017 vil avvike mye fra det anslaget som står på skattekortet bør du endre skattekortet. Det er ingen grunn til å betale formye. De rentene staten betaler er svært lave. Det er ingen grunn til å gi staten et nesten rentefritt lån. Betaler du forlite får du en stor regning. Det kan av mange oppleves som ubehagelig. Er du uforberedt på restskatten vil den kunne skape et stort problem. Mange vil derfor gjerne ha et mest mulig korrekt skattetrekk.

For meg som har mye dyr gjeld er restskatten det billigste lånet jeg kan få. Jeg har derfor ikke noe i mot å trekke forlite og heller få en stor regning senere.

 

Skattesatser for 2017

17. desember vedtok Stortinget skattesatser for 2017.

Skatt på alminnelig inntekt og for selskaper er 24 %.

Det innføres en finansskatt der finansnæringen må betale 5 % avgift av lønnsutgifter. De får heller ikke redusert selskapsskatten, men må fortsatt betale 25 %.

Minstefradraget økes til 44 % med et minstebeløp på 31 800 og et tak på 94 750. Personfradraget settes til 53 150.

Trinnskatt på personinntekt.

– 0,93 pst. for den delen av inntekten som overstiger 164 100 kroner,
– 2,41 pst. for den delen av inntekten som overstiger 230 950 kroner,
– 11,52 pst. for den delen av inntekten som overstiger 580 650 kroner, og
– 14,52 pst. for den delen av inntekten som overstiger 934 050 kroner.

Det skjer ingen endring i trygdeavgiften. Lønnstakere betaler fortsatt 8,2 %, næringsdrivende 11,4 % og pensjonister 5,1 %.

Formueskatten forblir 0,85 %. Fribeløpet økes til 1,48 millioner. Det innføres 10 % rabatt for aksjeinvesteringer.

Oppjusteringsfaktor for aksjegevinster økes til 1,24. Det betyr at aksjegevinster beskattes med 29,76 %. Skjermingsrenten settes noe høyere enn i dag. Det gjøres ved å gi et påslag på 0,5 % som blir 0,38 % etter skatt.

Det innføres en aksjesparekonto for privatpersoner. Salg av aksjer og aksjefond i en slik konto beskattes ikke før pengene tas ut. Jeg har omtalt aksjesparekonto tidligere.

Det er sendt på høring forslag om å endre beskatningen i investeringskonto. Det er foreslått at aksjeinvesteringer i investeringskonto skal skattlegges etter vanlige regler. Høringsfristen er 1.februar 2017. Så skal det debatteres og behandles slik at jeg regner med at en eventuell endring vil ha virkning tidligst fra 2018. Det er ikke vedtatt noen endringer for 2017.

Regjeringens sider om statsbudsjettet.

IPS blir enda mindre lønnsomt

I en IPS får du fradrag i alminnelig inntekt ved innbetaling. Utbetalinger skattlegges som pensjon. Fradraget ved innbetaling blir i 2017 redusert fra 25 % til 24 %. Skattleggingen av utbetalinger er i de fleste tilfeller redusert med under 0,3 %. Ordningen blir dermed mindre lønnsom. Utbetaling fra IPS vil komme på toppen av andre pensjoner. Med de foreslåtte skattereglene vil IPS bli beskattet med følgende prosent avhengig av hvor høy pensjon du har i bunn:

Over 188 700 kr 38,37 %
Over 230 950 kr 39,85 %
Over 258 621 kr 46,81 %
Over 284 350 kr 37,51 %
Over 539 443 kr 31.51 %
Over 580 650 kr 40,62 %
Over 934 050 kr 43,62 %

Med unntak av et par små intervaller vil marginalskatten ligge på rundt 40 %.

Jeg har satt opp en tabell som viser hvor mange år pengene må stå inne og hvor høy årlig avkastning en må ha for at IPS skal være mer lønnsom enn investeringskonto. Jeg har brukt en skattesats på 39,85 %. I parentes har jeg ført opp avkastningen du må ha hvis skattet på utbetalingen blir 38,37 %. Verdien av fritak for formueskatt har jeg ikke tatt med. Den kommer som en ekstra bonus.

15 år 13,55 % (10,29 %)
16 år 12,58 % (9,58 %)
17 år 11,75 % (8,96 %)
18 år 11,01 % (8,41 %)
19 år 10,36 % (7,92 %)
20 år 9,77 % (7,48 %)
21 år 9,24 % (7,08 %)
22 år 8,76 % (6,73 %)
23 år 8,33 % (6,40 %)
24 år 7,93 % (6,10 %)
25 år 7,57 % (5,83 %)
26 år 7,24 % (5,58 %)
27 år 6,93 % (5,35 %)
28 år 6,65 % (5,13 %)
29 år 6,38 % (4,93 %)
30 år 6,14 % (4,74 %)

Ved å telle antall år må en ta hensyn til at utbetalingen vil fordeles over 10 år. Det betyr at pengene blir stående inne i gjennomsnitt 5 år i utbetalingsperioden. Begynner utbetalingen ved 62 år fordeles de over 15 år og blir dermed stående inne 7,5 år i utbetalingsperioden. I tillegg kommer årene du har igjen til pensjonsalder.

Det er lurt å ikke ha for høye forventninger til avkastning. Det naturlige er å forvente 8-10 % årlig i aksjemarkedet. Selv om du velger billige indeksfond så vil noe gå bort i forvaltningshonorar. Når du nærmer deg pensjonsalder vil det være lurt å tone ned risikoen i investeringene. Da vil sannsynligvis avkastningen bli lavere. Jeg ville ikke satt forventet avkastning til mer enn 8 % årlig. Selv det er nok i høyeste laget.

I en IPS låser du pengene til pensjonsalder. Det betyr at pengene ikke vil være tilgjengelig i tilfelle økonomiske problemer. Skulle du komme over spesielt gode investeringstilbud kan du måtte si nei hvis pengene er låst i IPS. I tillegg til alt dette er det usikkerhet om hvilke skatteregler vi har i fremtiden. Du må derfor vurdere om en eventuell meravkastning i IPS veier opp for disse ulempene.

Mitt råd:

Stopp innbetalingen hvis det er mindre enn 25 år igjen. Har du planer om å starte utbetalingen når du er 67 så stopper du innbetalingen når du er 47. I tilfelle du har tenkt å starte utbetalingen når du er 62 år så stopper du innbetalingen når du er 44 år.

Selv de som er yngre enn dette bør tenke nøye igjennom om de vil låse penger til pensjon i et håp om å komme litt bedre ut.

Tabellen jeg har satt opp viser hvor høy avkastningen må være for å komme likt ut med en investeringskonto. Selv med en høyere avkastning kommer du ikke nødvendigvis mye bedre ut.

Viktige forbehold

Jeg har tatt utgangspunkt i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2017. Budsjettet blir vedtatt i desember etter forhandlinger i Stortinget. Det kan derfor bli endringer som har betydning både for IPS og alternativene. Det er planer om å redusere skatten på alminnelig inntekt til 23 % i 2018. Dersom det blir vedtatt blir investeringskonto mer lønnsom enn det jeg har lagt til grunn. Jeg har sammenlignet IPS med investeringskonto. Det kan være andre investeringer som er enda bedre. Da blir IPS relativt dårligere.

Selv har jeg nylig betalt årets innskudd i IPS. Jeg tviler på om jeg kommer til å betale mer inn på IPS.

Skatteoppgjøret er klart

Jeg fikk epost om at skatteoppgjøret for 2015 var klart. Jeg sjekket det på altinn og som beregnet ble det 40.377 kr i restskatt. Med renter på kr 260 kr blir det totalt 40.637 å betale. Første halvdel må betales 22. august. Andre halvdel regner jeg med må betales 26. september. Jeg har ikke fått noen regning enda, men den kommer nok.

I oktober betaler jeg inn mitt sannsynligvis siste innskudd i IPS. Jeg har tidligere forklart hvorfor jeg stopper sparingen i IPS. Det neste er å gå fullt inn på min vanlige aksje og fondskonto der investeringene gires opp. Jeg kommer til å følge min investeringsstrategi og min ideelle fondsfordeling.

Betalingsfrist for restskatt.

«Fristen for betaling av restskatt under kr 1 000 er 3 uker etter at skatteoppgjøret ble sendt, men likevel tidligst 20. august. Restskatt på kr 1 000 eller mer kan betales i to terminer, 3 og 8 uker etter at skatteoppgjøret ble sendt. Fristen gjelder til utgangen av neste virkedag dersom den går ut på en lørdag eller søndag. Betaler du ikke første termin av restskatten ved forfall, anses også annen termin samtidig forfalt til betaling.»

Skatteforliket

Det ble inngått et bredt forlik om endring av skattereglene. Det vil for folk flest ikke bli så store endringer siden det totale skattenivået ikke vil bli mye endret. Jeg vil anta at regjeringen vil fortsette sin linje med marginale skattelettelser. Partiene på Stortinget, med unntak av SV og Miljøpartiet, har blidt ening om system, men valgt å fortsatt være uenige om det totale skattenivå.

Det er 3 endringer som er viktige for de som sparer/investerer.

1. Selskapsskatten og skatt på alminnelig inntekt skal reduseres til 23 % innen 2018. Det betyr mindre skatt på rente inntekter, leieinntekter og investeringer i investeringskonto. Trinnskatten vil bli økt slik at privat personer totalt ikke betale så mye mindre skatt. Aksjonærer betaler mer skatt på gevinster for å kompensere for lavere selskapsskatt slik at de totalt betaler like mye som i dag.

2. Mindre formueskatt på aksjeinvesteringer. Ved beregning av skattegrunnlaget skal verdiene fastsettes til 80 % av markedsverdi. Gjelden knyttet opp mot slike investeringer vil bare gi fradrag med 80 %.

3. Forskjellen i beskatning av investeringskonto og vanlig aksje og fondskonto reduseres. Dette gjøres ved å øke skjermingsfradraget. Det vil også bli innført en Aksjekonto hvor skatten blir utsatt til pengene tas ut. Dette blir en konto uten forsikringselement og dermed ingen forsikringspremie. Det skal også være mulig å belåne en slik konto.

Det er ikke nevnt noe om endring i skatteregler for Investeringskonto. Aksjegevinster i en investeringskonto beskattes lavere en om de eies direkte. Det har vært et ønske å redusere den forskjellen. Nå virker det som om en forsøker å redusere den forskjellen ved å øke skjermingsfradraget. Skjermingsfradraget skal ikke lenger baseres på statsobligasjoner, men noe mer representativt for risikofri rente. Problemet er at skjermingsfradraget fortsatt skal være lik risikofri rente og blir dermed fortsatt lavt. I perioder med høy avkastning i aksjemarkedet vil skjermingsfradraget ha mindre betydning. Planen er å øke beskatningen av aksjegevinster til over 32 %. I investeringskonto vil skatten reduseres til 23 % og eventuelt enda lavere. En marginal økning av skjermingsfradraget kan ikke jeg se at vil veie opp. Det er mulig det blir tatt noen andre grep for å utligne denne forskjellen. Det blir ved budsjettbehandlingen til høsten og de kommende år at vi får avklart detaljene.

Jeg sparer i IPS. Med redusert skatt på alminnelig inntekt og økt trinnskatt blir den ordningen mindre lønnsom. Når jeg ser detaljene til høsten må jeg gjøre en ny beregning av, lønnsomhet og også vurdere den opp mot andre alternativer. Det er bare et tidsspørsmål før jeg stopper innbetalingen.

Skattesatser for 2016

14. desember vedtok Stortinget skattesatser for 2016.

Skatt på alminnelig inntekt og for selskaper er 25 %.

Minstefradraget forblir 43 % med et minstebeløp på 31 800 et tak på 91 450. Personfradraget settes til 51 750

Toppskatten erstattes med en trinnskatt på personinntekt.

– 0,44 pst. for den delen av inntekten som overstiger 159 800 kroner,
– 1,7 pst. for den delen av inntekten som overstiger 224 900 kroner,
– 10,7 pst. for den delen av inntekten som overstiger 565 400 kroner, og
– 13,7 pst. for den delen av inntekten som overstiger 909 500 kroner.

Det skjer ingen endring i trygdeavgiften. Lønnstakere betaler fortsatt 8,2 %.

Formueskatten forblir 0,85 %. Fribeløpet økes til 1,4 millioner.

Stortingets skattevedtak.
Regjeringens sider om statsbudsjettet.

Skattereformens konsekvenser for investeringer

Forslaget til nytt statsbudsjett inneholder endringer som har betydning for alle som sparer eller investerer penger. Formueskatten er redusert. Det betyr lite for folk flest. Renteinntekter beskattes lavere mens avkastningen av aksjer beskattes hardere.

Sparing i bank og obligasjoner

Her er den mest vesentlige endringen at skatten på renteinntekter reduseres fra 27 % til 25 %. Hvis vi legger til grunn en inflasjon på 2,5 % så må du ha en rente på 4,45 for å opprettholde kjøpekraften etter skatt. Hvis du ikke betaler formueskatt holder det med 3,34 % rente.

Sparing i aksjer

Selskapsskatten reduseres fra 27 til 25 %. For de som eier aksjer økes skatten på avkastningen til 28,75 %. Rent teknisk så skjer dette ved at avkastningen ganges oppmed 1,15 før den legges til alminnelig inntekt. For de som har lånefinansiert aksjekjøp blir det temmelig absurd. Du betaler 28,75 % skatt på gevinsten, men får bare 25 % fradrag for renteutgifter. Du må betale skatt av penger du ikke har tjent. Har du en avkastning på 100 og renteutgifter på 100 må du føre opp 115 som inntekt og 100 som fradrag. Du ender dermed opp med å betale skatt av 15 du ikke har tjent. Skal du på lånefinansier aksjekjøp må avkastningen være høyere enn rentekostnadene bare for å gå i null. Avkastningen må minst være lik rentekostnaden multiplisert med 7500/7125. Dette gjør min investeringsstrategi mindre lønnsomt.

Kapitalforsikring

Det er ikke kommet noe informasjon om endringer av skattereglene for kapital forsikringer. Jeg antar dermed at dagens regelverk opprettholdes. I dag beskattes avkastningen først når den tas ut og da som alminnelig inntekt. Dette vil uansett bli avklart i løpet av høsten.

IPS

I en IPS får du fradrag i alminnelig inntekt ved innbetaling. Utbetalinger skattlegges som pensjon. Fradraget ved innbetaling er redusert fra 27 % til 25 %. Skattleggingen av utbetalinger er i de fleste tilfeller redusert med kun 0,3 %. Det betyr at forskjellen mellom skatt ved innbetaling og utbetaling har økt. Fritaket for formueskatt får mindre verdi i og med at formueskatten reduseres. Ordningen blir dermed mindre lønnsom. Utbetaling fra IPS vil komme på toppen av andre pensjoner. Med de foreslåtte skattereglene vil IPS bli beskattet med følgende prosent avhengig av hvor høy pensjon du har i bunn:

Over 184 800 kr 38,59 %
Over 224 900 kr 39,85 %
Over 253 793 kr 47,1 %
Over 278 950 kr 37,8 %
Over 536 868 kr 31.8 %
Over 565 400 kr 40,8 %
Over 909 500 kr 43,8 %

Eiendom

For egen bolig er det ingen endringer. For sekundær bolig øker formueskatten. Det skjer ved at ligningsverdien økes fra 70 % til 80 % av markedsverdien. Dette er mer enn fordelen av redusert formueskatt. En sekundærbolig til 2 millioner vil i verste fall få en formueskatt på 12.800 kr mot 11 900 kr i dag. Reduksjonen i skatt på alminnelig inntekt fra 27 % til 25 % vil også slå inn på husleieinntekter og gevinst beskatning ved salg. hensikten mede denne endringen er å vri investeringer over fra eiendom til annen virksomhet. Men her har regjeringen bommet. Personlig næringsdrivende har fått redusert marginalskatten med 0,4 %. Driver du et aksjeselskap og tar ut pengene i utbytte er marginalskatten redusert med 0,15 %. Har du en utleiebolig så er marginalskatten redusert med 2 %. Det gjør det ikke mer attraktivt å slutte med investeringer i eiendom for å begynne med annen virksomhet.

Nå skal det forhandles i Stortinget og det vil komme endringer. Skattelettene vil sannsynligvis bli mindre enn det som er foreslått. Det vil også komme endringer i fordelingen av skattelettene. Sannsynligvis vil det bli forsøkt å vri skattelettelse mot de med lavere inntekt og formue.