Kategoriarkiv: sparing

TF bank tilbyr 2,15 % rente på sparekonto

TF bank tilbyr en rente på 2,15 % fra første krone. Renten godskrives månedlig. Sparekontoen har ingen bindingstid eller uttaksbegrensninger. De har et tak på innskudd på 1.000.000. Banken er medlem av den svenske innskuddsgarantien. Det betyr at innskudd inntil 950.000 kr er garantert.

Det å åpne konto er litt omstendelig. Når du har levert søknaden sender de deg avtalen pr. post som du må undertegne og sende inn med kopi av legitimasjon. For å ta ut penger må du fylle ut uttaksblankett og sende den inn pr post, så blir pengene overført til konto.

Dette er slik Nordax fungerte i starten.

Det er bra at det kommer nye tilbud på sparekonto, men dette er for dårlig. Prosedyrene er for omstendelige. Du må ha mye penger på konto for at det skal kompensere ulempene med denne kontoen. Mye penger bør du uansett ikke ha i banken. Inflasjon og skatt gjør at det uansett går med tap.

Har du mye penger i banken bør du vurdere andre spareformer som gir bedre avkastning. har du ikke mye penger i banken er det lite poeng i å flytte til TF bank.

Slik får du mer i pensjon

De fleste som arbeider i privat sektor har en innskuddsbasert tjenestepensjon. Arbeidsgiver betaler inn en beløp som blir plassert i fond som du får utbetalt ved pensjonsalder. Slutter du i jobben før pensjonsalder får du utstedt et pensjonskapitalbevis. Du er nå ikke lenger medlem av arbeidsgivers pensjonsordning, men har nå en individuell avtale. Du trenger ikke gjøre noe med et pensjonskapitalbevis. Du kan la den være der den er. Pengene er fortsatt invester og vil vokse frem til pensjonsalder. Da utbetales pensjonen på helt vanlig måte.

Du bør likevel vurdere om du skal flytte pensjonskapitalbeviset eller gjøre endringer i investeringene. Arbeidsgivere har plikt til å dekke kostnadene i pensjonsordninger. Men det gjelder ikke når du meldes ut av pensjonsordningen og får et pensjonskapitalbevis. Da blir du belastet alle kostnadene. Du betale en årlig avgift og forvaltningshonorar i de ulike fond. Normalt plasseres pengene i pensjonsprofiler som inneholder flere ulike fond. Du velger profil ut i fra hvor høy risiko du er villig til å ta. Disse profilene blir rebalanser regelmessig og vil også trappe ned risikoen når du nærmer deg pensjonsalder. Forvaltningshonoraret i slike pakker vil ofte være høyere enn i de underliggende fond. I noen tilfeller kan du også velge enkeltfond selv. Men de fleste velger profiler og lar pensjonsfondet ordne resten.

Oversikt over gebyrer

Årlig avgift

De fleste tar en årlig avgift på 0,5 % av grunnbeløpet i folketrygden. Det utgjør i dag 462,88. Så har de et tak som gjør at avgiften ikke skal utgjøre mer enn 1 eller 2 % av saldo. KLP er den eneste jeg har funnet som ikke tar et slikt gebyr.

For å spare dette gebyret kan du flytte til KLP. Har du flere pensjonskapitalbevis så kan de slås sammen slik at du bare betaler et gebyr.

Forvaltningshonorar

De årlige gebyrene du betaler for hvert enkelt fond eller profil er det litt vanskeligere å gjøre noe med. Du kan flytte pensjonskapitalbevis til en som har billigere profiler. I noen tilfeller kan du velge enkeltfond selv. Velger du billige fond kan det bli billigere, men da må du ordne rebalansering og nedvekting selv. I noen tilfeller vil profilene ha ulike gebyrer avhengig av hvordan pengene er plassert. En profil med mye rentefond vil i noen tilfeller ha lavere forvaltningshonorar, men vil også ha en lavere forventet avkastning. Velg profil ut i fra hvor høy risiko du er villig til å ta. Slike profiler vil vekte ned risikoen når du nærmer deg pensjonsalder. Jeg ville valgt den profilen med høyest forventet avkastning selv om den også har høyest risiko. Automatisk nedtrapping gjør at du uansett får en lav risiko når du nærmer deg pensjonsalder.

Vil du har lavere forvaltningshonorar plukker du enkeltfond selv eller flytter avtalen til noen som er billigere.

Papirgebyr

Noen institusjoner tar gebyr for å sende brev i posten. Det kan du slippe ved å godta elektronisk kommunikasjon.

Oversikt over leverandører

KLP

KLP mener jeg er desidert billigst på pensjonskapitalbevis. De tilbyr 5 ulike profiler og tar kun 0,4 % i årlig forvaltningshonorar. Det er ingen andre gebyrer. Du kan ikke velge enkelt fond selv, men må velge en av 5 profiler. En av profilene er et rent pengemarkedsfond. De andre profilene fordeler investeringene på aksjefond og rentefond med en aksjeandel på 90, 70, 50 eller 30 %. Det er automatisk rebalansering og nedvekting i disse profilene.

Gjensidige

Har du en saldo på 10.000 kr eller mer er administrasjonsgebyr 0,49 % av grunnbeløpet, dvs 453,62 kr. Ved saldo under 10.000 kr reduseres gebyret forholdsmessig.

Forvaltningshonorar i pensjonsprofilene er 0,89 % årlig. Du kan komme billigere ut ved å velge enkeltfond, men du må da styre forvaltningen selv. De få aksjefondene som har lave forvaltningshonorar har gebyr ved kjøp og salg. Jeg ville valgt KLP.

Gjensidige tar papirgebyr hvis du ikke samtykker til elektronisk kommunikasjon.

DNB

DNB tilbyr et stort utvalg med pensjonsprofiler som har kvartalsvis rebalansering og automatisk nedvekting. Forvaltningshonoraret varierer fra 0,7 % til 1,2 %.

Du kan også velge enkeltfond. De fleste fond er aktivt forvaltet med høye forvaltningshonorar. De har noen fond med lavt forvaltningshonorar, DNB Global Indeks (0,3 %), DNB Norge Indeks (0,3 %) og DNB Obligasjon 20 (II) (0,35%). Velger du disse fondene vil du få et forvaltningshonorar som er marginalt lavere enn KLP, men du må da rebalansere og nedvekte selv. Ulempen er at DNB tar et årlig administrasjonsgebyr på 400 kr, maksimalt 1 % av saldo. DNB tar også et papirgebyr, men det kan du slippe hvis du godtar elektronisk kommunikasjon.

Storebrand

Storebrand tilbyr fire pensjonsprofiler som har kvartalsvis rebalansering og automatisk nedvekting. Forvaltningshonoraret varierer fra 0,6 % til 1,2 %.

Du kan også velge enkeltfond. De fleste fond er aktivt forvaltet med høye forvaltningshonorar. De har noen fond med lavt forvaltningshonorar, Storebrand Indeks – Alle Markeder (0,3 %), Storebrand Norge Indeks (0,2 %), Storebrand Trygge Renter (0,35%) og Storebrand Rente+ (0,4 %). Velger du disse fondene vil du få et forvaltningshonorar som er litt lavere enn KLP, men du må da rebalansere og nedvekte selv. Storebrand tar et årlig administrasjonsgebyr på 0,5 % av grunnbeløpet i folketrygden (pr. i dag utgjør det kr 462,88), maksimalt 2 % av saldo. Storebrand tar også et papirgebyr, men det kan du slippe ved å bli papirfri kunde.

Sparebank 1

De har et årlig administrasjonsgebyr på 0,50 % av grunnbeløpet i folketrygden. Det utgjør kr 462,88 kr. For de som velger å ikke bli ekunde er gebyret 0,60 %. Det tilsvarer 555,46 kr.

Velger du Alderstilpasset investeringsprofil vil 100 % av investeringene bli plassert i aksjer frem til du er 40 år. Da er forvaltningshonoraret 1,35 %. Aksjeandelen og forvaltningshonorarer reduseres gradvis frem til pensjonsalder, da ligger aksjeandelen på 20 % og honoraret på 0,95 %. Du kan også velge enkelt fond og blir da belastet vanlige forvaltningshonorar i de enkelte fond. Jeg har ikke klart å finne noen liste over fond, mulig det varierer mellom de 16 bankene som inngår i Sparebank 1. Jeg vil anta at det er Odin fond som tilbys. Det er i så fall aktivt forvaltede fond med høye forvaltningshonorar.

LO medlemmer som velger Alderstilpasset investeringsprofil betaler mindre i forvaltningshonorar. Forvaltningshonoraret er 0,9 % med 100 % aksjeandel og reduseres til 0,6 % med 20 % aksjeandel. I utbetalingsperioden flyttes investeringene over i en garantiportefølje. Da betaler du 1 % i årlig avgift og får en garanti mot negativ avkastning.

Nordea

De har et årlig administrasjonsgebyr på 0,50 % av grunnbeløpet i folketrygden, maksimalt 1 % av saldo. De tilbyr 6 forskjellige Aktive fond med forvaltningshonorar fra 0,49 til 1,59 %. Dette er profiler med ulik risiko. Fondet med høyest andel aksjer har høyest gebyrer. Du kan også velge enkeltfond med forvaltningshonorar fra 0,15-2,5 %. Jeg fant ingen indeksfond i listen så hvis du velger enkeltfond må du velge aktivt forvaltede fond.

Jeg har også sjekket ut noen andre tilbydere

Skagenfondene tar ingen årlig avgift, men du blir belastet forvaltningshonorar i de underliggende fondene. Tidligere hadde jeg deler av min IPS på Nordnetkontoen i Skagenfond. Men jeg syntes forvaltningshonorarene var for høye og byttet til indeksfond.

Jeg har omtalt dette tidligere.

Handelsbanken tar en årlig avgift på 0,49 % av saldo. Vanlig forvaltningshonorar kommer i tillegg. De tilbyr 4 ulike Aktivfond med forvaltningshonorar fra 0,9 % til 1,5 %. Fondene har automatisk nedtrapping fra du er 57 år til du er 67 år. Du kan ikke bytte mellom fond elektronisk. Du kan også velge enkeltfond. De fleste er dyre aktivt forvaltede fond. De har et par indeksfond og noen ETFer, men den årlige avgiften på 0,49 % på toppen av forvaltningshonoraret gjør dette til en dyr løsning. Når en så må fylle ut papirskjema og vedlegge kopi av fullmakt for å bytte fond blir dette dårlig.

Danica Pensjon kan også forvalte pensjonskapitalbevis. Men jeg klarte ikke å finne noe informasjon om kostnader. Jeg fant en link til et PDF-skjema for å flytte pensjonen, men heller ikke der var det noe informasjon om kostnader. De forventer tydeligvis at folk skal lese informasjon på nett, fylle ut PDF-filen og flytte pensjon uten å ane hva det koster. Det er mulig Danica ikke tar noe administrasjonsgebyr eller papirgebyr. Det vet jeg ikke for det står det ingen ting om. Jeg jeg fant en liste over fond. Det eneste der som var billigere en KLP var et obligasjonsfond med 0,35 % årlig forvaltningshonorar.

Konklusjon

KLP er det som for de fleste passer best. 0,4 % i årlig forvaltningshonorar og ingen andre kostnader gjør at det blir billig. Profilene har automatisk rebalansering og nedvekting når du nærmer deg utbetalingsperioden.

Den mest aggressive porteføljen KLP tilbyr har 90 % aksjer. Noen vil kunne ønske å plassere 100 % i aksjer. Jeg tror ikke den forskjellen vil utgjøre mye om i det hele tatt noe. Rebalansering innebærer at en kjøper aksjer når de er billige og selger etter kursoppgang. Den ekstra fortjenesten dette gir kan fort dekke opp det en eventuelt skulle tape på å ha 10 % i obligasjoner. Det finnes faktisk noen indikasjoner på at en 80/20 fordeling med jevnlig rebalansering gir litt høyere avkastning enn 100 % i aksjer. Warren Buffet ønsker at når han dør skal 90 % plasseres i indeksfond og resten i kontantlignende investeringer.

I noen tilfeller kan du spare 0,1-0,2 % i årlig forvaltningshonorar ved å velge en annen leverandør. Du må da velge de aller billigste fondene, rebalansere og nedvekte selv. Du kan også fort oppleve at det lille du sparer blir spist opp av et årlig administrasjonsgebyr.

Hvis du vil ha alt i et pengemarkedsfond, noe jeg normalt ikke anbefaler, i hvert fall ikke frem til pensjonsalder, så er KLP dyrt. Du kan finne andre som tilbyr pengemarkedsfond med lavere forvaltningshonorar enn 0,4 % årlig.

En fordel med KLP er at pengene blir plassert i indeksfond. 80 % av aktivt forvaltede fond klarer ikke å slå indeksen. Forvaltere vil også over tid ha en utskifting av sine analytikere over tid. Analytikere går av med pensjon eller slutter av andre årsaker og kan da bli erstattet med noen som er dårligere. Et fond som har klart å slå markedet tidligere vil ikke nødvendigvis klare det de neste tiårene. Det vil i praksis være nesten umulig for deg på forhånd å plukke ut hvilke fond som kommer til å slå markedet. Du har oddsene mot deg. Det greieste for langsiktig passiv sparing er å velge indeksfond.

Se liste over indeksfond
Slik blir du rik

Gjensidige Pensjonskonto

Gjensidige Pensjonskonto er en kapitalforsikring. Den er ikke ulikt Nordnets Investeringskonto Zero, men er spesialtilpasset pensjonssparing. Den viktigste fordelen er at du får utsatt skatt på gevinster til pengene tas ut. Ved utbetaling beskattes kun gevinsten.

Du kan betale inn engangsbeløp og sette opp en fast spareavtale. Du velger selv når pengene skal utbetales. Du kan også selv bestemme om det skal utbetales som en engangssum eller fordeles over en lengre periode.

Selv om dette er en pensjonsavtale er pengene ikke bundet til pensjon. Du kan ta ut alt eller deler av pengene når du vil.

Gjensidige tar ingen gebyrer for kontoen eller for innbetalinger. Du kan velge blant 47 ulike fond eller velge en av fire pensjonsprofiler. Velger du enkeltfond blir du belastet forvaltningshonorar på 0,25 % til 2,5 % avhengig av fond. Velger du en av pensjonsprofilene så er forvaltningshonorarer 0,89 % eller 0,65 % hvis du er ansatt i en bedrift som har tjenes­tepensjon i Gjensidige.

Oversikt over pensjonsprofiler

Gjensidige tilbyr fire forskjellige pensjonsprofiler med ulik risiko.

Alderstilpasset pensjonsprofil

Dette er en profil som starter med 100 % i aksjer. 37 år før pensjonsalder trappes risikoen gradvis ned ved å flytte over til rentefond slik at du har 80 % rentefond ved pensjonsalder.

Trygg pensjonsprofil

Investeringene fordeles 20/80 mellom aksjefond og rentefond.

Balansert pensjonsprofil

Investeringene fordeles 50/50 mellom aksjefond og rentefond. 7 år før pensjonsalder starter en nedtrapping av aksjeandelen slik at du har 80 % rentefond ved pensjonsalder.

Offensiv pensjonsprofil

Investeringene fordeles 80/20 mellom aksjefond og rentefond. 7 år før pensjonsalder starter en nedtrapping av aksjeandelen slik at du har 80 % rentefond ved pensjonsalder.

Min vurdering

Det naturlige for meg er å sammenligne dette med Nordnets Zero.

Automatisering

Gjensidige tilbyr en mye større grad av automatisering. Som Nordnet tilbyr de automatisk innbetaling. Men Gjensidige tilbyr også profiler med automatisk nedvekting og mulighet for automatisk utbetaling.

Kostnader

Selve kontoen er gebyrfri slik som hos Nordnet. Du betaler kun forvaltningshonorar i de fond du investerer i. Pensjonsprofilene har en årlig avgift på 0,89 %. Det høres kanskje ikke mye ut. Aktivt forvaltede aksjefond har gjerne forvaltningshonorar på 1,5 til 2 %. Men ved en litt grundigere gjennomgang ser ting litt mindre gunstig ut. Pensjonsprofilene har inntil 80 % rentefond. Rente fond har ofte betydeligere lavere forvaltningshonorar, gjerne på 0,2 % og opp. Velger du en portefølje med både aksjefond og obligasjonsfond hos Nordnet kan du komme billigere ut totalt selv om du skulle velge dyre aktive fond for aksjeandelen. Ser en på hva disse profilene investerer i er det mye billige indeksfond. det er fond som normalt har 0,2-0,3 % i forvaltningshonorar. Det gir Gjensidige en god fortjeneste. Velger du billige indeksfond hos Nordnet vil du fort kunne spare 0,5 % eller mer i årlig forvaltningshonorar.

Fondsutvalg

I tillegg til pensjonsprofilene så kan du plukke blant 47 enkeltfond. Det kan ikke måle seg mot Nordnets utvalg av 500 fond, men er kanskje tilstrekkelig for mange. Spesielt positivt er det at Gjensidige tilbyr mange indeksfond. Det som trekker ned er at noen av disse fondene har kjøps og salgsgebyr. I Zero er det ingen slike gebyrer. Det er det vanlige i en kapitalforsikring. Nordnet tilbyr også indeksfond uten forvaltningshonorar eller andre gebyrer.

Mitt råd

Dersom du vil velge fond selv og selv foreta rebalansering og nedvekting så velg Nordnets Investeringskonto Zero. De har et mye større utvalg og ingen gebyr ved kjøp og salg.

Se gjerne min liste over indeksfond Nordnet tilbyr.

Ønsker du å automatisere alt, innbetaling, rebalansering nedvekting og utbetalinger kan en pensjonsprofil hos Gjensidige være et alternativ. Du må da vurdere om denne automatikken er verdt å betale fra 0,5 % mer i årlig forvaltningshonorar. For noen er automatikk det som skal til for at en i det hele tatt skal begynne å spare. Ved å automatisere rebalanseringen og nedvekting unngår en å få en altfor høy risiko med store tap. Investeringer kan for mange virke skremmende. Da kan det for noen være nyttig med automatiske pakkeløsninger.

Det er bra med flere gebyrfrie alternativer i tillegg til Nordnet.  Jeg ville nok valg indeksfond via Nordnet selv om jeg da må ordne rebalansering, nedvekting og utbetalinger selv.

yA Høyrentekonto Pluss – 2,1% rente fra første krone

yA Høyrentekonto Pluss har 2,1% rente fra første krone. Det er den beste renten du kan få på en sparekonto. Sjekk gjerne ut min oversikt. Det er ikke noe krav om minstebeløp. yA Høyrentekonto Pluss har 1 gebyrfritt uttak per kalenderår. Uttak utover dette belastes med 1 % i gebyr. I tillegg til et gebyrfritt uttak kan du også ta ut rentene, men det på gjøres i et uttak.

Selv om 2,1 % rente er høyere enn det andre banker gir er det forlite til å dekke skatt og inflasjon. Skal du spare deg opp penger må du inn i fond. Kontoen er best egnet til å ha en reserve til uforutsette utgifter. Gebyret på 1 % er en stor ulempe. Men det er en enkel måte å gå rundt det på. Når du får store uforutsette utgifter rømmer du kontoen. Det du ikke trenger plasserer du på en vanlig spare konto ut året. Skulle det skje noe mer uforutsett samme år så tar du ut pengene gebyrfritt. For en konto som bare skal brukes den ene gangen det er krise går dette helt fint.

3 alternativer for pensjonssparing

Det finnes mange måter å bygge opp formue på. Noen starter egne bedrifter mens andre satser på utleie. For de som vil spare til pensjon uten å drive egen virksomhet er det egentlig bare fondssparing som er hensiktsmessig. Ønsker du å sette av noen tusen i måneden så vil kjøp av enkeltaksjer eller etablering av egen virksomhet for mange være uaktuelt. Det er i utgangspunktet bare tre former for fondssparing som er aktuelle.

Direkte i fond

Du kan kjøpe fond direkte hos fondsforvalter. Mange av fondsforvalterne eies av bankene og du kan da kjøpe fond direkte i banken. Skandiabanken selger over 400 fond fra over 40 fondsforvaltere. Har du konto hos Nordnet eller Netfonds kan du også investere i et like stort antall fond. Det kan være greit å ha fondene på ett sted, ellers så er det litt opp til en hver å vurdere hvor det er mest hensiktsmessig.

Det vil være et årlig forvaltningshonorar som trekkes av fondsforvalteren. Du ser ikke det honoraret noe sted bortsett fra i gebyroversikten. Verdien av andelene og avkastning oppgis alltid etter at forvaltningshonoraret er trukket ut. Noen fond tar også gebyr ved kjøp og salg.

Rentefond investerer i kortsiktige lån og obligasjoner. Renten blir reinvestert i nye andeler. Du må betale 27 % skatt hvert år av rentene på samme måte som på en bankkonto.

Aksjefond investerer i aksjer og reinvesterer eventuelle utbytte. Det er fond som enten er aktivt forvaltet og forsøker å slå markedet, eller passive fond som forsøker å følge en bestemt indeks. Du betaler skatt når du selger dine andeler. Du får fradrag for det du betalte for andelene. Du får også skjermingsfradrag som er lik renten på statsobligasjoner etter skatt.

Kapitalforsikring

Dette produktet går under mange forskjellige nav. Kjennemerket er at det er et forsikringsprodukt der du ikke betaler noen skatt før pengene tas ut. Ved uttak beskattes gevinsten som vanlig kapitalinntekt med 27 %. Det betyr at du ikke får skjermingsfradrag. Dersom halvparten av det du har inne er gevinst, mens resten er innbetalt beløp så vil halvparten av det du tar ut trekkes av gevinsten og beskattes mens den andre halvparten trekkes av innbetalt beløp og utbetales skattefritt. Så lenge du har pengene i forsikringen kan du flytte pengene mellom forskjellige fond uten å betale skatt. Det er normalt ingen gebyrer ved bytte av fond. Det er normalt ingen restriksjoner på inn og utbetalinger.

Denne ordningen kan være dyr. Du vil ofte betale høye gebyrer. Det kan være gebyr på 1,5 % av innbetalinger eller et administrasjonsgebyr på 0,6 % og oppover. Et slikt administrasjonsgebyr betales årlig av innestående og kommer i tillegg til forvaltningshonorar i de fond du plasserer pengene i. Du må også betale en årlig forsikringspremie på typisk 0,04 % av innestående. Forsikringen vil ved din død betale ut 101 % av det som er igjen til arvingene.

Nordnet har et slikt produkt uten gebyrer. Du kan velge mellom over 400 fond fra over 40 fondsforvaltere. Du blir belastet vanlig forvaltningshonorar i de fond du investerer i. Du kan også bruke kontoen til å handle børsnoterte verdipapirer. Du betaler da vanlig kurtasje. Nordnet tar en forsikringspremie avhengig av alder og kjønn. Forsikringspremien er i gjennomsnitt 0,04 % årlig av innestående.

IPS

Individuell pensjonssparing er ganske likt kapital forsikring, men har andre regler i forhold til skatt og begrensninger på innskudd og uttak. Det er skjedd endringer i skattereglene som gjør den ordningen mindre gunstig enn den var tidligere. Mange leverandører har derfor sluttet å markedsføre IPS. Jeg mener at ordningen kan være fordelaktig hvis en har lang tid igjen til pensjonsalder. Du kan investere inntil 15 000 kr i året. Ellers står du fritt i forhold til hvor mye du vil spare og når du ønsker å stoppe innbetalinger. Normalt utbetales pengene fra du er 67 år og ti år fremover. Du kan begynne utbetalingene ved fylte 62 år, men må da fordele dette frem til fylte 77 år. Du får fradrag i alminnelig inntekt. Det betyr med dagens skatteregler at du får 27 kr i mindre skatt for hver 100 kr du setter inn. Setter du inn 15 000 kr i IPS får du 4 050 kr mindre i skatt. De resterende 10950 kr må du finansiere selv med mindre forbruk. Alternativet til å sette 15 000 kr i IPS blir dermed å investere 10 950 kr i en kapitalforsikring eller direkte i fond. Du betaler Ingen skatt på pengene før de utbetales. Innestående er også fritatt for formueskatt. Utbetalinger skattlegges som pensjon. Det er vanskelig å forutse hvor mye skatt du må betale ved utbetaling. Det er avhengig av hva slags skatteregler vi har i fremtiden og hvor høy inntekten din blir når du er pensjonist. Utbetaling fra IPS vil komme på toppen av andre pensjoner. Med dagens skatteregler vil IPS bli beskattet med følgende prosent avhengig av hvor høy pensjon du har i bunn:

Over 180 800 kr 39,57 %
Over 248 965 kr 47,4 %
Over 273 650 kr 38,1 %
Over 550 215 kr 32,1 %
Over 550 550 kr 41,1 %
Over 885 600 kr 44,1 %

Du får ikke skjermingsfradrag ved investering i IPS. Noen leverandører tar et årlig gebyr på 0,6-0,9 % av innestående. Det kommer i tillegg til forvaltningshonorar i de fond du investerer i. Noen tilbydere tar et gebyr på typisk 1,5 % av innbetalingen. Nordnet tilbyr gebyrfri IPS og har over 400 forskjellige fond. Du bli belastet vanlig forvaltningshonorar i fond. Hos Nordnet kan du også investere i ETF og må da betale kurtasje.

Når bankene tilbyr pensjonssparing vil det normalt være en vanlig kapitalforsikring og ikke IPS. De kaller det ofte noe annet. Du kjenner det igjen ved at det ikke er noen begrensninger på innskudd, ingen skatt ved fondsbytte og at du kan ta ut pengene når du vil. Gebyrene bankene tar gjør at du bør vurdere Nordnet som et alernativ.

Pensjonssparing i rute

Jeg sparer i IPS og har fått over 17 % avkastning i 2014. Hvis jeg hvert år frem til jeg er 62 år får like god avkastning som i år så kommer jeg opp i 4 millioner. En slik avkastning frem til pensjonsalder er ikke realistisk, men fullt ut mulig. En mer realistisk plan er å komme opp i 1 million ved 62 år. Det vil være et godt supplement til andre inntekter. Jeg trenger bare 6,7 % årlig avkastning fremover for å klare det. Det er  en begrensning på 15000 i årlig innskudd. Jeg håper at den grensen blir hevet slik at jeg kan spare mer. Et annet problem er skattereglene. Hvis det ikke blir noen endringer i skattereglene bør jeg stoppe innbetalingene når jeg bare har 10 år igjen. Jeg håper det blir noen forbedringer i forbindelse med den varslede skattereformen. Det har tidligere kommet forslag om økt innskuddsgrense og symmetrisk beskatning. Det vil åpenbart gjøre ordningen mer lønnsom. Problemet er at politikere i dag ikke kan forhindre at politikere i fremtiden skattlegger utbetalingene høyt. Symmetrisk beskatning kan bare oppnås ved å gi fullt fradrag på innbetalingstidspunktet. I dag gis det ikke fradrag i toppskatt og trygdeavgift. Jeg håper at dersom det blir en skattereform så vil de innføre fullt fradrag ved innbetaling. Jeg ble skuffet over at det ikke ble noen endring i 2015, men det kan være at regjeringen ønsker å ta det sammen med skattereformen.

Pensjon
Slik blir du rik

Hvorfor velge indeksfond?

Jeg har i min «Slik blir du rik«-artikkel argumenter for bruk av indeksfond. Hovedargumentet er at de er billige. De har betydelig lavere forvaltningshonorar. Dette utgjør mye penger over tid. Aktivt forvaltede fond tar typisk 1,5-2 % årlig. Du kan lett finne indeksfond som tar under 0,5 %. Sjekk min liste over indeksfond. Det betyr at du kan få 1,5 % i høyere årlig avkastning ved å velge indeksfond. Aktivt forvaltede fond forsøker å slå markedet. For å klare det må de gjøre en bedre jobb enn de andre som handler verdipapirer. Prisene i markedet fastsettes i stor grad av profesjonelle aktører. Det å slå markedet over tid er derfor svært krevende. Når profesjonelle investorer slår markedet betyr det at andre taper i forhold til markedet. Det er derfor umulig å skille mellom dyktighet og flaks. Det blir også umulig å vite på forhånd hvilke forvaltere som gjør en god jobb. Tar man så hensyn til at fondsforvaltere har ansatt flere forskjellige eksperter som kanskje også byttes ut over tid blir det helt umulig å plukke det ene fondet som klarer å gi en meravkastning verdt det ekstra forvaltningshonorarer.

I en artikkel på Yahoo Finance blir det henvist til en amerikansk undersøkelse som viser at indeks fond slår sammenlignbare aktivt forvaltede fond i 80 % av tilfellene.

«In a paper by Portfolio Solutions and Betterment, «The Case For Index Fund Portfolios,» researchers looked at investment portfolios from 1997 to 2012. They found passively managed index fund portfolios outperformed comparable actively managed portfolios more than 80% of the time.»

Aftenposten omtaler en norsk undersøkelse som konkluderer med at det er umulig å si på forhånd hvilke fond som vil gi best avkastning. Konklusjoner blir at en like godt kan velge et indeksfond,

Det er viktig å være klar over at dette gjelder sammenlignbare fond. Forskjellige markeder kan ha ulik avkastning. Et aktivt forvaltet fond i et marked kan ha en høyere avkastning enn et indeksfond i et annet marked. Min strategi har vært å velge sektorer og regioner jeg vil investere i først. Så forsøker jeg å finne fond og bruker indeksfond der det er mulig eventuelt velge fond med lavt forvaltningshonorar.

Jeg investerer ikke i Latin-Amerika

NRK kunne tidligere denne uken melde at Argentina var konkurs igjen. Dette bare 13 år etter forrige krise. Tidligere i år har NRK hatt reportasjer fra Argentina der alt var mye bedre. Krisen for 13 år siden var gammel og nå hadde de ryddet opp. Man fikk nærmest inntrykk av at noen tilsvarende krise var utenkelig. Nå er de konkurs igjen.

Latin-Amerika er en region som har en svært ustabil historie med utallige statskupp og revolusjoner. Det er mye etniske konflikter, kriminelle nettverk og politisk uro. Planøkonomisk tankegang med statlig konfiskering av bedrifter er heller ikke ukjent. Ser en dette sammen med en stor grad av trikse og fikse kultur så ser det stygt ut. Jeg er klar over at det i store deler av regionen gård det i det store og hele rimelig greit. Problemet er bare at før eller senere smeller det ett eller flere steder. Da blir det store tap. Det er vanskelig å forutse når det skjer og hvor det skjer. Har man tenkt å plassere pengene et sted og la pengene stå til pensjonsalderen er ikke Latin-Amerika det jeg ville valgt. Politiske holdninger kan smitte over på andre land. Økonomiske problemer kan få ringvirkninger også i andre land. Det betyr at det er en risiko også ved å investere i «trygge» land i Latin-Amerika. Skal man investere i regionen må en være klar til å trekke seg ut med en gang det ser ut til å være problemer. En mulig strategi kan være å kjøpe billig hvis det er mulig når det er en krise og sitte på investeringene lenge nok til å selge med gevinst. Da må trekke seg ut mens det fortsatt går bra og leve med at verdiene fortsetter å stige etter at en har solgt. Sitter du forlenge risikerer du å tape ved en ny krise. Det er krevende. En annen strategi er å finne trygge land å investere i. Da må du analysere vært land grundig. Ta tar ser du på politisk, økonomisk og kulturell stabilitet både i dag og tidligere i historien. Du må da følge med hver gang det er antydninger til problemer i det land og også andre land som kan ha ringvirkninger. Ingen av disse strategiene er velegnet for en som bare ønsker å passivt spare til pensjon. Jeg kan se at noen ønsker å ha en mindre andel av porteføljen i Latin-Amerika for diversifisering. Da ville jeg valgt en lav andel og rebalansert minst en gang i året. Jeg velger uansett å holde meg unna fond som hovedsakelig investerer i Latin-Amerika.

Investeringsstrategier

I min Slik blir du rik– artikkel har jeg beskrevet langsiktig sparing i fond Det finnes likevel noen valg en må foreta når en skal plukke fond. Det finnes forskjellige strategier å velge avhengig av hvor høy risiko en er villig til å ta og avhengig av hvor mye tid en vil bruke på å følge med på børsene.

Enkel strategi

Denne strategien innebærer at du velger et globalt indeksfond. Ved å velge et indeksfond får du lavt forvaltningshonorar. Et globalt fond innebærer at du er investert i alle regioner og sektorer. Du får dermed god risikospredning. Personlig mener jeg det kan være lurt å ha 20-30 % i obligasjonsfond slik at du har mulighet til å kjøpe aksjefond hvis markedet skulle falle kraftig. Sparer du langsiktig f.eks. til pensjon så kan disse 20-30 % gjerne plasseres i selskapsobligasjoner som har høyere risiko og høyere forventet avkastning. Sparer du regelmessig i en slik portefølje, rebalanserer en gang i året og eventuelt også ved et børskrakk har du en enkel portefølje. Ønsker du lavere risiko så kan du øke andelen obligasjonsfond. Spesielt ved sparing til pensjon er det vanlig å trappe ned andelen i aksjefond 10-15 år før pensjonsalder. Ulempen med denne strategien er at et globalt fond investerer i alt. Det som er bra og det som er dårlig.

Selektiv strategi

Et alternativ er å velge ut regioner som historisk er solide og så velge brede fond, gjerne indeksfond der det er mulig. Norge og Sveits er eksempler på land som historisk er solide. Vi blir ikke noe nytt Hellas. Tyskland er også et land som er økonomisk solid. Personlig kunne jeg godt tenkt med et bredt fond som investerte i New Zealand, men har ikke funnet noe. For å få ned risikoen kan dette kombineres med bransjefond. De har høyere risiko og høyere forventet avkastning. Ved å velge ulike bransjer og rebalansere minst en gang i året reduseres risikoen og en kan utnytte kurssvingninger.

Aktiv strategi

En mer aktiv strategi går ut på å kjøpe i regioner som har store problemer og holde på andelene til det tar seg opp. Det betyr at du kjøper på Island når de holder på å gå konkurs eller investerer i Argentina når bankene nesten er tomme for penger. Ulempen med den Strategien er at det kan ta lang tid før det oppstår slike kjøpsmuligheter og det kan ta lang tid før markedet tar seg opp igjen. Det er også en fare for at du blir sittende med andelene for lenge og at landet går inn i en ny krise. Dette krever et bevist valg for når du skal gå inn og når du vil ut. Du må også ha tanker om hvor du gjør av pengene i en venteperiode.

Dette er forskjellige strategier som selvfølgelig også kan kombineres. Personlig så har jeg valgt en selektiv strategi for min aksje og fondskonto og er godt for nøyd med det.

Sjekk min liste over indeksfond.