Kategoriarkiv: Uncategorized

Lønnsoppgjøret i staten

I dag begynner forhandlingene i staten. Forhandlingene skal etter planen være ferdige 30. april.

Kravene fra LO er en reallønnsøkning til alle med et ekstra løft for kvinner og lavlønnede. Mer konkret er det nevnt høyere begynnerlønn i de forskjellige stillingene. Mest mulig av lønnsøkningene skal tas ut ved sentrale tillegg. Det er også krav om at all lønn skal inngå i pensjonsgrunnlaget.

Det er naturlig å anta at resultatet blir tilsvarende andre oppgjør. Det vil si en total ramme på rundt 3 %, generell reallønnsøkning og lavlønnsprofil. Det største usikkerhetsmomentet er hvor mye som blir gitt sentralt og hvor mye som avsettes til lokale forhandlinger.

Sentrale tillegg vil ha virkning fra 1. mai. Virkningstidspunktet for lokale oppgjør vil det bli forhandlet om, men det blir tidligst 1. juli.

Ferdig med å bytte fond

Ved nyttår satte jeg opp en plan for 2019. Et av målene var å byttet ut DNB Global Indeks med KLP AksjeGlobal Indeks IV A.

Jeg har nå lagt inn de siste ordrene. Fordelingen i porteføljen vil nå holdes mest mulig uforandret.

KLP AksjeGlobal Indeks IV A er valutasikret fond som bare investerer i utviklede markeder. Jeg har 30 % i KLP Aksje Fremvoksende Markeder Indeks II. Det mener jeg er en høy nok andel i vekstmarkeder. Valutasikring mener jeg er en fordel da porteføljen er belånt i norske kroner. Dersom pengene bruks vil det være til å dekke utgifter i norske kroner. Den norske kronen er unormalt svak. Det reduserer faren for tap. Jeg regner med at kronen vil styrke seg på sikt uten at jeg vet nøyaktig når eller hvor mye.

Jeg investerer i aksjefond for å få den meravkastning aksjemarkedet gir. Valutaspekulasjon er et nullsumspill som ligger på siden av det jeg kan og vil. Jeg ser derfor ingen grunn til å ta unødvendig valutarisiko. En eventuell styrking av kronen ser jeg bare på som en bonus.

Under denne bytteprosessen har jeg hatt litt mer egenkapital enn strengt tatt nødvendig. Jeg kommer nå til å ta ut noe penger og betale ned på kredittkortgjelden. Det gjør at gjeldsgraden på aksjesparekontoen øker noe, men gir også litt lavere gjennomsnittsrente.

Fokuser på det viktigste

Ekspertene gir ofte motstridende råd. Det kan være forvirrende. Ofte er det bare nyanser. En god løsning settes gjerne opp mot en annen god løsning.

Mitt råd er å bruke mest tid og krefter på det som er viktigst. Andre forhold er bare snakk om finjusteringer. Der får en bare velge noe og tilpasse etter hvert.

Nedbetaling av gjeld

Når det gjelder nedbetaling av forbruksgjeld er det to forskjellige teknikker som ekspertene strides om.

Den ene metoden er å betale ned først på den minste gjeldsposten. Når den er nedbetalt går du løs på neste helt til gjelden er nedbetalt.

Ved å betale ned den minste posten skal du få et psykologisk løft som motiverer deg til å fortsette.

Den andre metoden er å først gå løs på den gjeldsposten som har høyest rente så du går løs på neste post. Dette gjør at gjennomsnittsrenten blir lavere og du sparer penger.

Jeg har selv forklar min metode for å bli kvitt kredittkortgjeld.

Debatten om hvilken metode er egentlig ikke det viktigste.

Det alle er enige om at er viktig er:

  1.  Bruk mindre penger enn du tjener.
  2. Betal ned dyr forbruksgjeld før du eventuelt betaler inn ekstra på annen gjeld.
  3. Ikke fordel all ekstra innbetalinger på alle gjeldspostene, men konsentrer deg om en post av gangen.

Av alle disse forholdene er det første punktet aller viktigst. Du må redusere utgifter eller øke inntektene. Det beste er å gjøre begge deler.

Investeringer i verdipapirer

Noen foretrekker enkeltaksjer. Det kan gi høyere avkastning hvis en klarer å treffe riktig. Det er svært vanskelig og det vil ha høye kostnader dor de som har lite penger å investere. Utbytteaksjer er et alternativ. Utbytte utbetales uavhengig av aksjeverdien og kan så eventuelt reinvesteres. Dette gjør at en får noen utbetalinger uten å måtte selge aksjer. Det gir også lavere risiko.

De fleste investerer i fond.

Fordelen med fond er fondsforvalteren fordeler pengen på forskjellige verdipapirer. ette gjør at du får en mer diversifisert portefølje og lavere risiko. Du slipper også å selv velge hvilke selskaper som  skal investere i. Fondsforvalter ordner alt med kjøp av verdipapirer og oppføling av investeringene.

En debatt er om en skal velge indeksfond eller aktivt forvaltede fond.

Med et indeksfond vil det være en datamaskin som kjøper verdipapirer slik at fondet automatisk følger en bestemt indeks. Det gir diversifisering og lav e kostnader. Det er en rekke undersøkelser som tyder på at de gjør det bedre enn aktivt forvaltede fond.

Aktivt forvaltede fond har profesjonelle analytikere som forsøker å kjøpe undervurderte selskaper og selge de som er overpriset. Ofte har de en bestemt investeringsfilosofi som de mener at kan slå markedet.

Den største ulempen med disse fondene er at de er dyre. Gebyrene spiser opp mye av din avkastning. Det er de som hardnakket hevder at med rett investeringsstrategi vil de gi en høyere avkastning enn indeksfond. Det er også noe datagrunnlag som tyder på at de kan gjøre det bra i små mindre likvide markeder eller i en sitasjon med mye usikkerhet og fallende børser.

Det jeg vil advare mot er store brede aktive fond. De  investerer ofte veldig likt indeksen. Da får du i praksis et indeksfond med høye gebyrer.

Dette er nyanser og har mest betydning for de som har virkelig store investeringer.

Det viktigste er hvor mye du sparer hver måned. Fokuser mest på å øke inntektene og redusere utgiftene. Indeksfond har betydelig lavere gebyrer enn aktive fond. Forskjellen mellom de ulike indeksfondene er marginal og dermed lite viktig.

Fordelingen mellom rentefond og aksjefond har stor betydning for avkastningen. Har du en liten portefølje vil den utgjøre en liten andel av din totale formue og du kan gjerne ha 80-100 % i aksjer. Er det mer enn 10-15 år igjen til du skal bruke av pengene vil en høy aksjeandel (80-100 %) være passende selv om du har en stor portefølje.

Start med et eller flere indeksfond. Da får du lavere kostnader og en veldiversifisert portefølje. Aktive fond eller enkeltaksjer bør du ikke velge i blinde. Det er derfor lite hensiktsmessig å bruke mye tid på å velge hvis du ikke har en veldig stor portefølje.

Kutte store eller små utgifter

Det er en teori, The latte factor, som sier at en kan spare mye penger over tid på å kutte i små daglige utgifter.

Andre hevder at dette er helt feil fokus. Du blir ikke rik av å slite med å hele tiden snu og vende på hver krone ved hvert lille kjøp. Du må heller fokusere på de store tingene som bolig og bil.

Det å bruke myer tid og krefter der det er lite å hente er åpenbart ikke fornuftig. Men du kan ikke tenke økonomi bare når du kjøper hus eller bil.

I tillegg til å få de store tingene på plass må du sjekke det daglige forbruket. Se på kredittkortregninger og på bankkontoen. Finn ut hvilke kategorier hvor du bruker mest. Der setter du inn støtet. Rabatter og bonuser er greit å ta med seg, men det viktigste er å kjøpe mindre.

Skattetrekk

Noen foretrekker å trekke for mye skatt. Det er en automatisk tvungen sparing og fungerer også som en forsikring mot en uventet stor regning.

Andre vil betale minst mulig inn for å få mer penger å investere.

Det er to forhold som avgjør om dette er viktig eller ikke

Hvor mye penger er involvert? Det er en forskjell på å redusere skattetrekket med 40.000 kr og 2.000.

Hva gjør du med pengene? Det er forskjell på å redusere gjelden på et kredittkort med 25 % rente og det å sette penger i banken og få 2 % rente.

Det å redusere skattetrekket slik at du får 40.000 kr mindre i kredittkortgjeld er viktig. Det å redusere skattetrekket for å få 2000 kr mer på en sparekonto er ikke viktig.

Hva som er viktig endres over tid

Etterhvert som porteføljen blir større vil det å finjuster den for å få høyere avkastning bli gradvis litt viktigere,

Når du er ferdig med å bygge formue vil det bli viktigere å bevare formuen enn å bygge den videre. Da blir kanskje hensyn til risiko viktigere enn avkastning. Når forbruket er under kontroll kan det bli viktigere å fokusere på økt inntekt fremfor å presse forbruket enda lenger ned.

Når du har fokusert på det som er viktig må du vurdere om du skal gå videre til det som er mindre viktig. Det at noe er mindre viktig betyr ikke at det er uviktig. Du må bare foreta en vurdering av hvor mye tid og krefter du vil bruke.

Trippel-Trumf Torsdag 11. april

Torsdag 11. april er det Trippel-Trumf torsdag. Trumf-medlemmer får 3 % Trumf-bonus på alt av dagligvarer hos KIWI, SPAR, Joker, MENY, Jacob’s, CC-mat og Nærbutikken. Bruker du Trumf Visa får du 4 %.

Jeg bruker Trumf Visa når jeg handler dagligvarer i Trumf-tilknyttede butikker. Der får jeg 2 % og 4 % på trippel-torsdag. Jeg betaler hele saldoen ved forfall. Det blir ingen renter eller gebyrer. På det meste jeg kjøper ellers bruker jeg Shell Mastercard. I 2018 fikk jeg utbetalt 977,76 kr i trumfpoeng.

Jeg har dyr kredittkortgjeld og tar imot alle rentefrie lån jeg kan få.

Jeg bruker Flexi Visa til klær og sko og et annet til alt med bloggene. Jeg bruker Ikano Visa sporadisk når de tilbyr gode rabatter. Jeg har også kredittkort fra Ya bank i reserve i tilfelle brukerstedet bare tar BankAxept.

Les mer om Trumf

Resultatet av lønnsforhandlinger

Lønnsforhandlingen for 2019 er godt i gang.

LO og NHO er ferdige. Lo-Stat og Spekter er ferdige med A delen.
I staten er forhandlingsfristen 30. april.

Hovedtrekkene er at det blir en generell økning av kjøpekraften og ekstra tillegg til lavtlønnede.

LO og NHO

Oppgjøret omfatter 165.000 LO-medlemmer. Den økonomiske ramma er på totalt 3,2 prosent.

Alle får 2,50 kroner mer per time. Det tilsvarer 4875 krone i året.
Lavtlønte får et ekstra tillegg på to kroner per time som tilsvarer 3900 kroner i året.

Lavtlønte får med dette en lønnsøkning på 4,50 kroner per time. Det tilsvarer 8775 kroner i året.

LO Stat og spekter

Forhandlingene i Spekter-området går over flere etapper. Det er nå blitt enighet i de sentrale forhandlingene, den såkalte A-delen. Dette omfatter 55.000 LO-medlemmer. Neste steg er forhandlinger på den enkelte virksomhet (B-delen). For helseforetakene føres det egne forhandlinger i neste etappe.

Alle får et sentralt tillegg på 4.875 kroner. Medlemmer som tjener 430.221 eller mindre får 3.900 kroner ekstra.

Jeg er ansatt i Staten og må vente til de blir ferdige 30 april. Jeg regner med at det vil bli noe tilsvarende resultat. Det betyr en ramme på rundt 3 %. jeg regner med at det vill legges opp til økning av kjøpekraft og tillegg for lavtlønnede.

Det som for meg vil være avgjørende er om alt blir gitt som sentrale tillegg fra 1. mai, eller om noe vil bli forhandlet om lokalt.

Jeg tviler på om alt vil bli gitt ved sentrale forhandlinger. Slik jeg har forstått det så vil arbeidsgiver ha alle forhandlingene lokalt.

I Staten er det også to tariffavtaler. En for YS/Unio/LO og en for Akademikerne. Motstanden mot lokale forhandlinger er betydelig svakere hos Akademikerne. Det kan gjøre det lettere for Staten å få gjennomslag for en stor pott til lokaleforhandlinger.

Ved lokale forhandlinger vet jeg ikke om jeg får noe eller hvor mye det blir.

Det later til å værer mer penger som skal fordeles nå enn tidligere. jeg regner med at jeg får noe økning. jeg regner også med at noe av potten fordeles sentralt.

Avklaring får jeg ikke før tidligst i mai.

Debatten om restskatt

Finansnerden tar opp igjen en gammel debatt om hvor vidt det er lurt å få restskatt eller ikke.

De fleste økonomer mener det er lite lurt å trekke ekstra skatt for å unngå restskatt eller for å få penger tilbake. Argumentet er at rentene på skatten er så lave at du fint kan få bedre avkastning ved å spare pengene selv. Betaler du inn ekstra skatt innen 31. mai og unngår restskatt vil det ikke bli noe renter å betale.

Jeg er ening. Men ofte vil det ikke utgjøre så veldig mye penger. Skatteoppgjøret for de fleste vil innebære at det blir noen få tusen i pluss eller minus. Har en ikke mye dyr forbruksgjeld blir det lite penger.

Det blir en kostnytte vurdering. Du kan tjene noen hundrelapper eller kanskje litt mer. Du må leve med risikoen for en stor uforutsett regning elle regne på dette i løpet av året og så justere skattetrekket fortløpende.

Dersom noen insisterer på å trekke litt ekstra skatt i løpet av året kommer ikke jeg til å bruke mye tid og krefter på å overbevise dem om at det er dumt. Det er andre ting som er viktigere.

Ekstra skattetrekk legges gjerne inn for å få en automatisk og tvungen sparing. Det brukes også som en forsikring mot å få en uforutsatt stor regning.

Mitt råd

Du kan sette opp en fast spareavtale i banken. Trekkes pengene av kontoen på lønningsdagen og plasseres i fond, IPS eller som ekstra innbetaling på lån vil pengene være mindre tilgjengelig. Det er ikke helt det samme som ekstra skattetrekk, men du får noe av samme effekten.

Sjekk skattekortet på Altinn. Der vil det fremgå hva Skatteetaten forventer at du skal tjene og hvilke fradrag de regner med du får. Dersom du vet inntekter og fradrag blir vesentlig annerledes så ende du skattekortet. Du bør også justere skattekortet i løpet av året dersom det skjer vesentlige endringer i inntekter eller fradrag.

Har du to arbeidsgivere samtidig må du sørge for at ikke begge trekker etter tabell. Tabellen skal bare brukes hos hovedarbeidsgiver.

Normalt vil skattekortet trekke for mye slik at du får penger tilbake på skatten. Trekktabellene har innebygd en sikkerhetsmargin. Minstefradraget er redusert når tabellene er beregnet. Det betyr at de trekker litt for mye.

Du trenger derfor ikke legge inn ekstra trekk selv som en forsikring.

For 2019 er det en viktig endring. Når skattekortet for 2019 ble laget tok Skatteetaten utgangspunkt i inntekten din fra januar til oktober i 2018 eller inntekten i oktober hvis den var høyere. De som fikk en unormalt høy inntekt i oktober kan oppleve at Skatteetatens anslag for 2019 dermed blir for høyt. Dette betyr lite for det som trekkes etter tabell, men kan ha litt betydning for skattetrekk på ekstra inntekter som overtid og en eventuell ekstrajobb.

For de med mye dyr forbruksgjeld blir det annerledes. Da må du betale minst mulig skatt for å kunne betale mest mulig inn på gjelden. Med fleksible lån, kredittkort og andre rammelån vil det normalt være lett å få penger ut igjen til å betale restskatt.

Ikke be arbeidsgiver trekke ekstra skatt. Har du et slikt trekk så stopp det. Sjekk grunnlaget Skatteetaten har brukt for ditt skattekort. Er fradragene høyere eller inntekten din vesentlig lavere så endrer du skattekortet.

Dersom trekket er for lavt gjør du ingen ting. La det bare gå og gjør opp ved skatteoppgjøret neste år. Du skal bare endre skattekortet hvis det fører til lavere skattetrekk.

Oppsummering

Har du ikke noen dyr gjeld og du i tillegg vil ha det mest mulig enkelt kan du nøye deg med å sjekke at du har noenlunde riktig skattekort og skattetrekk.

Andre, og spesielt de med dyr forbruksgjeld, bør kontinuerlig sørge for å betale inn mist mulig i skatt og heller godta å få restskatt.

Månedsrapport for mars

Jeg har nå satt opp min månedlige oversikt over formue og gjeld. Jeg har et regneark der jeg hver måned fører opp verdien av alle investeringer og all gjeld. Dette gjøres for å se utviklingen av bruttoformue, nettoformue og forskjellig typer gjeld. Hensikten er å se om det går rette veien og motivere for nødvendige endringer.

  • Beholdningen av fond har økt med 0,77 % i mars og 8,92 % hittil i år.
  • Bruttoformuen har økt med 1,02 % i mars og 6,12 % hittil i år.
  • Gjelden totalt er redusert med 3,25 % i mars og 12,18 % hittil i år.
  • Kredittkortgjelden er redusert med 4,43 % i mars og 17,22 % hittil i år.
  • Nettoformuen har økt med 7,79 % i mars og 50,65 % hittil i år.
  • Gjelden utgjør 58,66 % av bruttoformuen.

De rentebærende kredittkortene vil i følge planen være nedbetalt innen 31.12.2020.

Investeringsrapport

Jeg har giret opp investeringer i fond på min aksjesparekonto. Det forsterker effekten av alle endringer betydelig.

Avkastning i 2019

Aksjesparekonto 39,76 % (161,23 % årlig nominell rente)
Pensjonskapitalbevis 8,44 % (34,25 % årlig nominell rente)
Totalt 9,36 % (34,97 % årlig nominell rente)

Tallene i parentes er avkastningen hittil i år omregnet til årlig nominell rente.

Sjekk min oversikt over avkastning.

Gjeldsgraden på min aksjesparekonto er 72,86 %. Jeg kan tåle et kursfall på 11,17 % før jeg blir overbelånt.

Gjennomsnittlig rentekostnad er 9,29 % nominell rente og 9,70 % effektiv rente. Det betyr at fondene må øke med 11,07 % i året for å gå i null etter skatt. Avkastningen på egenkapitalen i mars tilsvarer en årlig nominell rente på -0,64 %. Effektiv rentekostnad på egenkapitalen er 19,28 %.

Transaksjoner på min aksjesparekonto

Jeg har byttet fond for 6 351,61 kr fra DNB Global Indeks til KLP AksjeGlobal Indeks IV A.

Akkumulert formue generert av blogging pr. 31.03.2019:

KLP AksjeGlobal Indeks IV A kr 15.060
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II kr 12.145
Nordnet Superfondet Norge kr 6.042
DNB Global Indeks kr 5.660
Fondsfinans Norge 1.935
Bankinnskudd kr 861,66
Totalt kr 41.703,66

Dette er en økning på kr 4.040,63 i 2019.

Fondsfordeling på min aksjesparekonto:

Fondsfinans Norge 4,7 %
DNB Global Indeks 13,9 %
Nordnet Superfondet Norge 14,8 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 29,7 %
KLP AksjeGlobal Indeks IV A 36,9 %

Pensjonskapitalbevis:

KLP Obligasjon Global II 9,9 %
Fondsfinans Kreditt 9,8 %
Alfred Berg Indeks Classic 9,9 %
Nordnet Superfondet Norge 9,8 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 19,8 %
DNB Global Indeks 40,9 %

Fordeling av bruttoformue:

Bankinnskudd 3,37 %
Obligasjonsfond 16,64 %
Aksjefond 80,00 %

Fordeling av gjeld:

Kredittkort med rentebærende saldo 57,63 %
Kredittkort med rentefri saldo 3,44 %
Lånekassa 23,99 %
Nordnet 14,95 %

Lønnsoppgjøret

LO og NHO er nå i innspurten av lønnsforhandlingene. Disse forhandlingene angår ikke bare de som er direkteberørt, men vil også være styrende for andre som forhandler senere.

Det ser ut til at det blir en ramme på mellom 2,8 og 3,2 %. Noe av dette kommer nok til å bli gitt som sentrale tillegg, mens en del av potten forhandles om lokalt. Det vil også komme noe for lavtlønnede og kvinnedominerte grupper.

Forhandlingene er ennå ikke avsluttet og dermed er det selvfølgelig uklart hva detaljene blir, men det er utenkelig at LO ikke skulle få noe gjennomslag for sine krav.

For meg som er ansatt i staten har dette oppgjøret ingen direkte betydning. Staten skal forhandle senere med frist 30. april.

Det er naturlig å anta at Statsansatte får lønnsøkning på samme nivå og at det også der blir både kvinneprofil og fokus på lavtlønnede.

Jeg antar dermed at rammen også i Staten vil ligge på rundt 3 %. Det som blir spennende er hvor mye som gis sentralt og hvor mye som skal forhandles om lokalt.

Ved lokale forhandlinger kan jeg risikere å ikke få noe. Som mann på 49 år og ikke spesielt lavtlønnet har jeg nok ikke høy prioritet.

Ved lokale forhandlinger er det bare å sende inn krav via fagforeningen og håpe det beste. Der kan en få mye eller i verstefall ingen ting.

Blir det lite eller ingenting i sentrale tillegg risikerer jeg å gå ned i reallønn.

Det er uansett en spennende tid.

Månedsrapport for februar

Jeg har nå satt opp min månedlige oversikt over formue og gjeld. Jeg har et regneark der jeg hver måned fører opp verdien av alle investeringer og all gjeld. Dette gjøres for å se utviklingen av bruttoformue, nettoformue og forskjellig typer gjeld. Hensikten er å se om det går rette veien og motivere for nødvendige endringer.

  • Beholdningen av fond har økt med 3,58 % i februar og 8,09 % hittil i år.
  • Bruttoformuen har økt med 3,51 % i februar og 5,05 % hittil i år.
  • Gjelden totalt er redusert med 3,55 % i februar og 9,22 % hittil i år.
  • Kredittkortgjelden er redusert med 4,86 % i februar og 13,39 % hittil i år.
  • Nettoformuen har økt med 17,07 % i februar og 39,77 % hittil i år.
  • Gjelden utgjør 61,25 % av bruttoformuen.

De rentebærende kredittkortene vil i følge planen være nedbetalt innen 31.12.2020.

Investeringsrapport

Jeg har giret opp investeringer i fond på min aksjesparekonto. Det forsterker effekten av alle endringer betydelig.

Avkastning i 2019

Aksjesparekonto 39,83 % (246,41 % årlig nominell rente)
Pensjonskapitalbevis 7,56 % (46,75 % årlig nominell rente)
Totalt 8,49 % (52,55 % årlig nominell rente)

Tallene i parentes er avkastningen hittil i år omregnet til årlig nominell rente.

Sjekk min oversikt over avkastning.

Gjeldsgraden på min aksjesparekonto er 72,75 %. Jeg kan tåle et kursfall på 11,29 % før jeg blir overbelånt.

Gjennomsnittlig rentekostnad er 9,32 % nominell rente og 9,73 % effektiv rente. Det betyr at fondene må øke med 11,10 % i året for å gå i null etter skatt. Avkastningen på egenkapitalen i februar tilsvarer en årlig nominell rente på 199,35 %. Effektiv rentekostnad på egenkapitalen er 19,33 %.

Transaksjoner på min aksjesparekonto

Jeg har byttet fond for 4.777,19 kr fra DNB Global Indeks og til KLP AksjeGlobal Indeks IV A for kr 4.593,04 og Nordnet Superfondet Norge kr 184,15.

Akkumulert formue generert av blogging pr. 28.02.2019:

KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II kr 12.172
DNB Global Indeks kr 11.865
KLP AksjeGlobal Indeks IV A kr 8.634
Nordnet Superfondet Norge kr 6.083
Fondsfinans Norge 1.941
Bankinnskudd kr 1.175,98
Totalt kr 41.871,98

Dette er en økning på kr 4.208,95 i 2019.

Fondsfordeling på min aksjesparekonto:

Fondsfinans Norge 4,8 %
Nordnet Superfondet Norge 14,9 %
KLP AksjeGlobal Indeks IV A 21,2 %
DNB Global Indeks 29,1 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 29,9 %

Pensjonskapitalbevis:

Alfred Berg Indeks Classic 10 %
Nordnet Superfondet Norge 10 %
DNB Global Indeks 40,5 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 20 %
KLP Obligasjon Global II 9,8 %
Fondsfinans Kreditt 9,8 %

Fordeling av bruttoformue:

Bankinnskudd 3,12 %
Obligasjonsfond 16,60 %
Aksjefond 80,28 %

Fordeling av gjeld:

Kredittkort med rentebærende saldo 59,41 %
Kredittkort med rentefri saldo 2,40 %
Lånekassa 23,80 %
Nordnet 14,39 %

En lang reise mot gjeldfrihet

Jeg har over flere år aggressivt betalt ned på gjelden. Nå nærmer jeg meg slutten og jeg har valgt å ta et tilbakeblikk.

Høsten 2010 hadde jeg et høyt forbruk. Det roet seg ned litt ut over vinteren. Så ble det redusert ytterligere utover våren og høsten 2011.

Mens dette høye forbruket pågikk holdt jeg oversikt over gjelden og renteutgiftene. Jeg så at gjelden vokste. Men mente det ikke var noen krise så lenge jeg kunne betjene den. Jeg regnet på det kontinuerlig. Jeg hadde en belånt portefølje hos Nordnet som kunne selges slik at jeg fikk ut egenkapitalen. Regnestykke var egentlig enkelt. Det var å summere opp forbruksgjelden og trekke fra egenkapitalen hos Nordnet og så regne ut rentekostnaden på restgjelden. Så lenge lønna var mer enn stor nok til å dekke disse rentene og i tillegg dekke avdrag på studielånet og alle andre utgifter var det ingen krise. Jeg hadde god trening i å flytte gjelden rundt. Det var måneder der minstebeløpet på kredittkort og avdrag på lån var større en lønna.

Krise ville det først bli hvis gjelden var så stor at jeg selv etter å ha likvidert Nordnet-kontoen ikke ville klare å dekke opp rentene, Så lenge gjelden var lavere enn dette punktet mente jeg det ikke var noen krise om den økte.

Våren 2011 var gjelden oppe i hele 1.084.000. Det besto av 300.000 til Nordnet, 150.000 i studielån og resten var forbruksgjeld og kredittkort. Fra og med 2012 har jeg jobbet hardt med å øke nettoformuen. I juni 2017 kom jeg helt opp til null.

Jeg fikk avslag på å øke kredittgrensen hos Nordnet våren 2011 og valgte derfor å selge investeringene. Verdien av investeringene var 600.000. Siden de var belånt med 300.000 fikk jeg bare ut 300.000. Det ble brukt til å redusere forbruksgjelden. Noen av forbrukslånene ble innfridd og kredittkortgjelden redusert.

Tidlig i 2011 justere jeg ned skattetrekket for å ta høyde for de høye renteutgiftene. Da jeg solgte investeringene og betalte ned på gjelden lot jeg skattetrekket være uendret. Det førte til restskatt på 57 000 i 2012. Det er det billigste lånet jeg har hatt.

Likvidering av Nordnet-kontoen hjalp. Når renter på kredittkortene og alle utgifter var betalt var det så vidt litt igjen til å redusere kredittkortgjelden. Det gikk veldig sakte. Likviditeten var dårlig. Jeg måtte flytte penger mellom kort, ta ut i minibank og betale regninger kontant på postkontoret. Penger ble flyttet rundt delvis av hensyn til likviditet, men også for å presse rentene ned ved å utnytte de «billigste» kortene maksimalt. Dårlig likviditet hadde jeg i flere år. Det å flytte penger mellom forskjellige kort for å få det til å gå rundt ble jeg så vant til at jeg ikke bekymret meg. Jeg holdt fortløpende oversikt over gjeld og nettoformue og rentekostnadene på kredittkortene.

Jeg hadde så vidt begynt med blogging i 2010 og ble mer aktiv for å få inn noe inntekter. Det ble lite inntekter. Jeg bestemte at det lille jeg tjente skulle spares. De ble plassert i fond hos Nordnet. Jeg belånte fondene for å få ut noe penger til å redusere kredittkortgjelden.

Mens jeg betalte ned på gjelden fortsatte jeg å spare i IPS. Jeg satte inn feriepengene hvert år.

Jeg så at investeringene i fond gav en høyere avkastning enn rentene på kredittkortene. Fondene var belånt med i overkant av 70 %. Renten hos Nordnet var betydelig lavere enn renten på kredittkortene. Egenkapitalen kunne vært brukt til å redusere kredittkortgjelden, men avkastningen hos Nordnet var mye høyere. Når fond blir giret er det forholdsvis lett å få en svær høy avkastning. Det var så lite penger investert at det ikke var noe spesielt høy risiko.

Høsten 2012 investerte jeg gradvis litt mer i fond som ble giret. Jeg var påpasselig med å holde gjelden på et nivå som var håndterlig.

Så bestemte jeg meg for å trå til å utnytte kredittgrensen hos Nordnet fullt ut. Høsten 2013 tok jeg ut penger fra kredittkort for å få nok egenkapital.

Teknikken jeg brukte var enkel. Steg verdiene slik at jeg hadde mer egenkapital enn nødvendig for å utnytte kredittgrensa hos Nordnet solgte jeg meg ned og reduserte kredittkortgjelden. Jeg hadde noe sikkerhetsmargin i tilfelle kursfall, men forsøkte å holde den på et minimum. Begynte kursene å falle ventet jeg i det lengste med å sette inn penger. Når det ble nødvendig for å unngå tvangssalg førte jeg penger tilbake fra kredittkort som så ble brukt til å kjøpe fond. På dette måten kjøpe jeg etter at kursene falt og solgte etter at kursene hadde steget. Dette var stressende og i perioder økte gjelden skremmende mye. Men jeg fikk svært god avkastning. Det hjalp at Nordnet økte belåningsgradene og kuttet renten. Nettoformuen økte og jeg fikk også ut penger til å redusere kredittkortgjelden.

Det kommer stadige innstramminger i forhold til forbruksgjeld. Det er nye regler i forhold til fakturering og markedsføring, nye retningslinjer om forbrukslån og rammekreditt og det kommer også et gjeldsregister. Det skal mye til for at bankene kan kutte i kredittgrenser på kredittkort, men i noen tilfeller er det faktisk lov. Det gjelder spesielt hvis banken mener det er for høy risiko. De politiske signaler er klare på at det skal strammes inn. Min investeringsstrategi krever at jeg har tilgang til mye kreditt, spesielt ved et børskrakk. Det vil være uheldig å måtte selge på bunn bare fordi jeg ikke har tilgang til kreditten jeg trenger for å holde det gående.

Det er ikke spesielt stor risiko for at det skal bli et problem, men økonomien var blitt så mye bedre at jeg ikke hadde det behovet for disse høye inntektene. Denne kombinasjonen av litt høyere risiko for at det går galt og mindre behov for høy avkastning gjorde det naturlig for meg å trekke meg ut.

Våren 2017 solgte jeg ut det meste av det jeg hadde av fond og betalte ned på gjelden. Det eneste jeg lot være igjen var fond kjøpt med inntekter fra bloggene. De fondene er belånt, men det er et så lite beløp at det ikke er noe problem. Jeg stoppet også sparingen i IPS. Jeg har fortsatt med å betale ned på kredittkortene.

Jeg har fremdeles tre kort med rentebærende saldo, men har en plan for å betale de ned i løpet av 2020. Det som da gjenstår av gjeld er så lite og så billig at det ikke er noen hast.

Jeg har også kredittkort jeg bruker til kjøp og betaler fullt ut når regningen kommer. De kortene er ikke noe problem.

Jeg har kommet langt og livet er mye bedre nå, men det har tatt tid.