Kategoriarkiv: Uncategorized

7 tips for å handle smartere og spare penger

I gjennomsnitt bruker vi nordmenn 12 % av lønnen vår til mat, men det finnes selvfølgelig mange som bruker mer enn dette også. Når så mye penger går med til mat er det selvfølgelig penger å spare. Vi ser nærmere på noen tips du kan implementere for å spare penger på dagligvarer.

Planlegg ukas innkjøp

Å bruke litt tid på å planlegge innkjøp for en uke av gangen kan spare deg og familien din for store utgifter. Se på hva dere trenger, og hold dere til planen dere har lagt. Gå i detalj, ikke skriv kjøttdeig og paprika, men eksakt hvor mye dere trenger. For eksempel 600g kjøttdeig og 2 middels store paprika.

Hold deg oppdatert på tilbudsavisene

Hold deg oppdatert på de mange tilbudsavisene. De fleste har nå et klistremerke på postkassen for å unngå å få uadressert reklame. På den måten får du heller ikke kundeavisene til matvarekjedene. På sider som tilbudmaskin.no kan du enkelt få oversikt på alle kjedenes kundeaviser i stedet for å få postkassa full av reklame. Dette er også lurt å sjekke før du planlegger hvilke måltider dere skal spise i løpet av uka. Er det et godt tilbud på kjøttdeig? Da kan det kanskje være lurt å ta en ekstra middag med det i uka som kommer.

Gjør én storhandel i uka

Ved å planlegge for en hel uke av gangen trenger du heller ikke å gå i butikken mer enn én gang i uka. Det er ingen hemmelighet at jo flere ganger du er innom butikken, jo mer penger bruker du ofte. Hvis du lager en plan og skriver en handleliste på akkurat det dere trenger kan du gjøre én storhandel i stedet for flere.

Et annet alternativ er å gjøre én handel på nettet i uka. Også da er det lettere å motstå fristelser og holde seg til den opprinnelige planen. Selv om det kan være noe dyrere å bestille på nettet, kan det være gunstig om du merker at du kommer hjem med mer enn du hadde planlagt når du handler i butikken. Til slutt blir det kanskje billigere likevel. I stedet for å bestille levering hjem for 50 til 100 kr kan du i stedet hente matvarene på et hentepunkt. På den måten sparer du mellom 2600 kr og 5200 kr minus drivstoffutgifter.

Benytt deg av bonusprogrammer og apper

Coop har sitt eget medlemsprogram der du får 1 % utbytte på alt du handler hos dem. Det er høres kanskje ikke mye ut, men for en familie som handler inn for 50 000 til 100 000 kr i året kan dere spare 500 til 1000 kr bare på det. Rema 1000 har “Æ”-appen som gir deg 10 % avslag på frukt og grønt, samt varer du handler oftest. NorgesGruppen, som består av Meny, Kiwi, Spar og Joker har Trumf der du samler opp bonuspoeng for det du kjøper.

Handle vanlige varer hos de rimeligste kjedene

Det er ingen hemmelighet at noen matkjeder stort sett er mye billigere enn andre. På dagligvarebørsen er det Rema 1000 og Kiwi som oftest kjemper om å være billigst. Det skal derimot sies at du fortsatt bør sjekke kundeaviser hos de andre kjedene for å kunne slå til på de beste ukentlige tilbudene.

Se på kilopris

Sjekk kiloprisen på alt fra grønnsaker til kjøtt. Kan du for eksempel bytte ut kjøttdeig av storfe mot kjøttdeig av gris kan du fort spare 20 til 40 kr per kilo.

Velg de billige alternativene

Selv om varer fra First Price ikke alltid ser best ut på utsiden er det i mange tilfeller de samme ingrediensene på innsiden av pakningen. Gå for de billigere merkene om du ønsker å spare penger, prøv deg fram, og se om du klarer å smake forskjell.

Krav om lønnsøkning er levert

I staten er det lokale lønnsforhandlinger nå til høsten. Det er allerede enighet om hvor mye som skal avsettes til lønnsforhandlinger. Forhandlingene er dermed bare forhandlinger om hvem som skal få. Både foreningene og arbeidsgiver kan fremme krav. De som er fagorganisert kan fremme krav via foreningen og via arbeidsgiver. De som er uorganiserte kan bare fremme krav via arbeidsgiver.

Det aller viktigste er å fremme krav, ellers får du ingen ting. Det kan hende noen fremmer krav for deg, men ikke sats på det.

Forhandlingene skal være fullført i oktober. Lønnsøkningen vil ha virkning fra 1. juli.

Kravet mitt er i overkant av hva som er realistisk, men det får så være. Får jeg det jeg ber om blir det 1500 kr mer netto utbetalt i måneden. Det vil være et godt bidrag til nedbetaling av kredittkortene.

Månedsrapport for juli

Jeg setter nå opp min månedlige oversikt over formue og gjeld. Jeg har et regneark der jeg hver måned fører opp verdien av alle investeringer og all gjeld. Dette gjøres for å se utviklingen av bruttoformue, nettoformue og forskjellig typer gjeld. Hensikten er å se om det går rette veien og motivere for nødvendige endringer.

Foreløpige tall:

  • Beholdningen av fond er redusert med 1,42 % i juli. Den har økt med 1,62 % hittil i år.
  • Bruttoformuen er redusert med 2,14 % i juli. Den har økt med 1,62 % hittil i år.
  • Gjelden totalt er redusert med 13,70 % i juli og 40,96 % hittil i år.
  • Kredittkortgjelden er redusert med 12,29 % i juli og 42,80 % hittil i år.
  • Nettoformuen har økt med 7,99 % i juli og 105,25 % hittil i år.
  • Gjelden utgjør 41,18 % av bruttoformuen.

De rentebærende kredittkortene vil i følge planen være nedbetalt innen 31.07.2020.

Investeringsrapport

Jeg har giret opp investeringer i fond på min aksjesparekonto. Det forsterker effekten av alle endringer betydelig.

Avkastning i 2019

Aksjesparekonto 60,03 % (103,36 % årlig nominell rente)
Pensjonskapitalbevis 12,72 % (21,90 % årlig nominell rente)
Totalt 13,66 % (23,53 % årlig nominell rente)

Tallene i parentes er avkastningen hittil i år omregnet til årlig nominell rente.

Sjekk min oversikt over avkastning.

Gjeldsgraden på min aksjesparekonto er 75,81 %. Jeg kan tåle et kursfall på 7,47 % før jeg blir overbelånt.

Gjennomsnittlig rentekostnad er 6,31 % nominell rente og 6,50 % effektiv rente. Det betyr at fondene må øke med 7,43 % i året for å gå i null etter skatt. Avkastningen på egenkapitalen i juli tilsvarer en årlig nominell rente på 164,01 %. Effektiv rentekostnad på egenkapitalen er 18,24 %.

Transaksjoner på min aksjesparekonto

Jeg har solgt fond for 12 868,85 kr og tatt ut 3100 kr.

Akkumulert formue generert av blogging pr. 31.07.2019:

KLP AksjeGlobal Indeks IV A kr 4.668
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II kr 2.815
Nordnet Superfondet Norge kr 1.336
Fondsfinans Norge kr 350
Bankinnskudd kr 690,43
Lånt ut kr 32.000
Totalt kr 41.859,43

Dette er en økning på kr 4.196,40 i 2019.

Fondsfordeling på min aksjesparekonto:

Fondsfinans Norge 3,8 %
Nordnet Superfondet Norge 14,6 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 30,7 %
KLP AksjeGlobal Indeks IV A 50,9 %

Pensjonskapitalbevis:

KLP Obligasjon Global II 9,9 %
Fondsfinans Kreditt 9,6 %
Alfred Berg Indeks Classic 9,3 %
Nordnet Superfondet Norge 9,3 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 19,6 %
DNB Global Indeks 42,3 %

Fordeling av bruttoformue:

Bankinnskudd 5,35 %
Obligasjonsfond 17,93 %
Aksjefond 76,79 %

Fordeling av gjeld:

Kredittkort med rentebærende saldo 62,75 %
Kredittkort med rentefri saldo 0,01 %
Lånekassa 32,04 %
Nordnet 5,19 %

Det er ikke lønnsomt å ha gjeld

En myte som mange tror på er at det er lønnsomt å ha gjeld. Det er det faktisk ikke. Myten skyldes at renten etter skatt er så lav at den er mindre enn inflasjonen. Det kan nok stemme for de billigste lånene, som boliglån og studielån.

Men selv om realrenten etter skatt er negativ betyr ikke det at det er lønnsomt.

Konsekvensen av negativ realrente

La oss si at de lånte pengene brukes opp ute på byen. Du fester og bruker opp pengene. Når du så skal betale det tilbake finansierer du det med å kutte i uteliv.

Hvis inflasjonene er høyere enn renten kan du kutte ned på uteliv litt mindre enn den ekstra festingen du hadde tidligere. Det kan jo fortone seg som lønnsomt.

Du låner penger og går ut ti ganger ekstra det året og når du så skal betale ned lånet finansierer du det ved å gå ut på byen 9 ganger mindre et år.

Dette høres da fornuftig ut. 10 ganger ekstra ute på byen nå mot at jeg går ni ganger mindre ute på byen ett år en gang i fremtiden. Slik fungerer negativ realrente.

Det betyr at du får litt rabatt på det du bruker nå isteden for å betale full pris senere.  Den rabatten du får med negativ realrente vil være svært liten.

Poenget er at det å bruke penger på byen ikke er lønnsomt. De som sammenligner rente etter skatt med inflasjonen forutsetter at folk bruker opp pengene. Det å bruke opp pengene gjør deg ikke rik.

Et alternativ er å spare/investere pengene

Du låner 1.000.000 til 1,5 % rente etter skatt og lar pengene ligge i en bankboks. Etter et år tar du ut penger fra bankboksen for å betale tilbake lånet. Du må da betale tilbake 1.015.000 kr i tillegg til skattefradraget. Så kan du hevde at inflasjonene er på 2 % og at dette er lønnsomt. Det er tull. Du er uansett 15.000 i minus. Uansett inflasjon er dette tapte penger.

Låner du penger og setter dem i banken til lavere rente blir det tap uansett inflasjon og negativ realrente.

Det kan være at det finnes investeringer som er mer lønnsomme enn å betale ned på lån. Men da er det forskjellen mellom lånerenten og avkastningen på investeringer som er relevant, ikke inflasjon og realrente.

Låner du til 1,5 % rente etter skatt og får en avkastning på 3 % etter skatt er det lønnsomt uavhengig av inflasjon og realrente.

Men i et slikt tilfelle er det ikke lånet som er lønnsomt, men investeringen. Lånet og lånekostnadene virker negativt og trekker ned lønnsomheten.

Jeg kan gå med på at lånefinansierte investeringer kan være bedre enn ikke å investere i det hele tatt. Men da er det kombinasjonen av lån og investeringer som er lønnsom, ikke lånet i seg selv.

Kjøper du ti datamaskiner fra Kina til halv pris er ikke det lønnsom, med mindre du har et spesielt behov for ti datamaskiner. Det er først når de blir solgt eller leid ut og genererer inntekter at det er lønnsom.

Myten om at lån i seg selv er lønnsomt gjør at folk bruker opp penger istedenfor å betale ned på gjelden. Det er dumt. Økt forbruk vil i beste fall føre til at du sparer opp mye mindre penger. I verste fall fører det til at du får store gjeldsproblemer.

Billige lån må aldri føre til at du øker forbruket. Det er ikke lønnsomt. Den eneste måten å tjene på billige lån er å få en avkastning som er høyere en lånerenten.

Tar du opp et lån til boligkjøp vil du få avkastning i form av verdiøkning på boligen og at du slipper å betale husleie. Det kan være lønnsomt. Men lønnsomheten ligger i at du eier bolig. Lånet vil telle negativt og redusere lønnsomheten.

I noen tilfeller kan du velge om du vil bruke egne midler eller lånefinansiere. Hvis dine egne midler er investert og gir høy avkastning kan det hende det er enda dyrere å bruke egne midler. Men et lån blir ikke lønnsomt bare fordi alternativet er enda dyrere.

Lån er aldri lønnsomt, men i noen tilfeller kan alternative være enda mindrer lønnsomt. Legger du deg til et ekstra høyt forbruk fordi du tror at det er lønnsomt å ikke betale inn ekstra på boliglånet så blir du i alle fall ikke rik. Du vil finne at det er svært vanskelig å stoppe dette ekstra forbruke du har blitt vant til. Skal du i tillegg stramme inn senere for å ta det inn igjen så er det stor sannsynlighet for at du ikke klarer det.

Jeg selger mer fond

Jeg har en liten belånt portefølje på en aksjesparekonto. Tidligere i år solgte jeg meg betydelig ned for å få ut penger til å betale ned på kredittkortene. Nå har jeg solgt meg videre ned. Det eneste som blir stående igjen er det jeg ikke kan selge uten å betale skatt.

Siden fondene er belånt vil mesteparten gå til å redusere gjelden til Nordnet. Jeg har solgt fond for 9.106,94 kr og tatt ut 2000 kr. som brukes til å redusere kredittkortgjelden.

Planen for nedbetaling av kredittkort er justert. Jeg regner med å bli ferdig med kortene i juli 2020.

Månedsrapport for juni

Jeg har nå satt opp min månedlige oversikt over formue og gjeld. Jeg har et regneark der jeg hver måned fører opp verdien av alle investeringer og all gjeld. Dette gjøres for å se utviklingen av bruttoformue, nettoformue og forskjellig typer gjeld. Hensikten er å se om det går rette veien og motivere for nødvendige endringer.

Juni er en spesiell måned der lønnsutbetalingen er høyere enn vanlig. I tillegg fikk jeg etterbetalt lønnsøkningen fra 1 mai i slutten av juni. Jeg kunne dermed betalte hele utestående på Cresco Gold. Jeg har også gjort et kraftig innhogg i kredittkortet fra Sbanken.

  • Beholdningen av fond har økt med 2,33 % i juni og 3,63 % hittil i år.
  • Bruttoformuen har økt med 2,78 % i juni og 3,84 % hittil i år.
  • Gjelden totalt er redusert med 10,41 % i juni og 31,59 % hittil i år.
  • Kredittkortgjelden er redusert med 15,22 % i juni og 34,79 % hittil i år.
  • Nettoformuen har økt med 17,99 % i juni og 90,06 % hittil i år.
  • Gjelden utgjør 46,49 % av bruttoformuen.

De rentebærende kredittkortene vil i følge planen være nedbetalt innen 31.07.2020.

Investeringsrapport

Jeg har giret opp investeringer i fond på min aksjesparekonto. Det forsterker effekten av alle endringer betydelig.

Avkastning i 2019

Aksjesparekonto 45,39 % (91,53 % årlig nominell rente)
Pensjonskapitalbevis 10,24 % (20,64 % årlig nominell rente)
Totalt 11,07 % (22,32 % årlig nominell rente)

Tallene i parentes er avkastningen hittil i år omregnet til årlig nominell rente.

Sjekk min oversikt over avkastning.

Gjeldsgraden på min aksjesparekonto er 75,27 %. Jeg kan tåle et kursfall på 8,18 % før jeg blir overbelånt.

Gjennomsnittlig rentekostnad er 6,39 % nominell rente og 6,58 % effektiv rente. Det betyr at fondene må øke med 7,52 % i året for å gå i null etter skatt. Avkastningen på egenkapitalen i juni tilsvarer en årlig nominell rente på 176,83 %. Effektiv rentekostnad på egenkapitalen er 18,24 %.

Rentekostnadene har blitt betydelig lavere i juni. Det skyldes to forhold. Nordnet har redusert renten på belåning til 2,99 % effektiv rente. Kostnaden på egenkapitalen er også gått ned. Egenkapitalen kunne vært brukt til å betale ned på kredittkortgjelden. Kredittkortet med 19,33 % effektiv rente er nedbetalt.

Transaksjoner på min aksjesparekonto

Jeg har tatt ut kr 350.

Akkumulert formue generert av blogging pr. 30.06.2019:

KLP AksjeGlobal Indeks IV A kr 10.113
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II kr 6.098
Nordnet Superfondet Norge kr 3.021
Fondsfinans Norge kr 958
Bankinnskudd kr 407,87
Lånt ut kr 19.673,13
Totalt kr 40.471

Dette er en økning på kr 2.807,97 i 2019.

Fondsfordeling på min aksjesparekonto:

Fondsfinans Norge 4,7 %
Nordnet Superfondet Norge 15 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 30,2 %
KLP AksjeGlobal Indeks IV A 50,1 %

Pensjonskapitalbevis:

KLP Obligasjon Global II 10,1 %
Fondsfinans Kreditt 9,8 %
Alfred Berg Indeks Classic 9,7 %
Nordnet Superfondet Norge 9,7 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 19,5 %
DNB Global Indeks 41,3 %

Fordeling av bruttoformue:

Bankinnskudd 6,04 %
Obligasjonsfond 17,45 %
Aksjefond 76,52 %

Fordeling av gjeld:

Kredittkort med rentebærende saldo 60,64 %
Kredittkort med rentefri saldo 1,12 %
Lånekassa 28,44 %
Nordnet 9,80 %

Nå er gjeldsregisteret klart

Gjeldsregisteret AS er nå live. Det er foreløpig 50 banker som melder inn. Det er totalt 150 finansforetak som har avtale med Gjeldsregisteret.

Norsk Gjeldsinformasjon og Experian Gjeldsregister AS har også fått konsesjon til å tilby gjeldsinformasjon.

Du kan sjekke egen opplysninger ved å logge deg inn med BankID. Du kan se usikrede lån og kreditter. Du vil også kunne se hvor dyr gjelden er. På kredittkort vil du kunne se både saldo og kredittgrense. Det vil også bli skilt ut hvor mye av saldoen som er rentefri og hvor mye som er rentebærende. Opplysningene oppdateres i sanntid. Det vil det også være en mulighet for å melde i fra om noen av opplysningene er feil.

Det er i utgangspunktet tre typer forbruksgjeld som blir rapportert inn:

Nedbetalingslån

For lån som har en fastsatt nedbetalings tid vil du finne informasjon om opprinnelig beløp, rentebærende saldo, nedbetalingstid, nominell rente, terminkostnader, terminlengde og navn på kreditor. Det vil også fremgå om du har medlåntaker.

Rammekreditt

Med rammekreditt menes kredittkort og andre typer kreditter der kunden fritt kan bruke disponibelt beløp

Nedbetalingslån der kunden uten ny søknad kan låne opp til det opprinnelige beløpet definers også som rammekreditt.

For rammekreditt vil du finne informasjon om kredittgrense, rentebærende saldo, ikke-rentebærende saldo, nominell rente, terminkostnader, kapitaliseringsfrekvens og navn på kreditor. Det vil også fremgå om du har medlåntaker.

Faktureringskort

Betalingskort der det ikke er avtalt en bestemt kredittgrense og hele saldoen betales ved forfall.

For disse kortene vil du finne opplysninger om rentebærende saldo, ikke-rentebærende saldo, og navn på kreditor.

Inntil videre er det ikke mulig å se studielån, boliglån og billån. Det er et sterkt ønske fra finansnæringen om at slike lån skal inkluderes. Det er derfor ikke utenkelig at det kan komme senere.

Når banker sjekker vil du få et gjenpartsbrev med opplysninger om hvilken bank som har sjekket og hvilke opplysninger som er utlevert. Bankene vil ikke kunne se hvem du skylder penger. Bankene kan ikke gi opplysninger fra gjeldsregisteret videre eller bruke opplysningene til markedsføring.

Det vil nå bli mye vanskeligere å få usikrede lån. Stadig flere banker vil rapportere til gjeldsregisteret. Bankene har også plikt til å sjekke hvor mye gjeld du har ved søknad om lån.

Skal du søke lån kan det være lurt å sjekke gjeldsregisteret selv først. Da ser du hva banken kommer til å se når de sjekker. Du bør også vurdere om du vil redusere kredittgrensen på kredittkort og eventuelt si opp kredittkort du ikke bruker. Innstrammingene på forbrukslån gjør at du bør være forsiktig med å si opp kredittkort. Hvis du ikke er helt sikker så bør du vente til det blir nødvendig.

Bli kvitt kredittkortgjeld

Nå kommer lønnsøkningen

Jeg får nå etterbetalt lønnsøkningen fra 1. mai. Nå 28. juni får jeg utbetalt 215,70 kr. Det er ikke spesielt mye, men et lite bidrag. Fra juli blir min lønnsutbetaling kr 299,36 høyere enn før. Jeg skal fortsette med å holde forbruket nede slik at det blir mer penger til nedbetaling av gjeld.

Det blir lokale forhandlinger til høsten. De skal være avsluttet 31. oktober. Jeg kommer til å sende inn krav. Fristen er 15. august. Hva resultatet blir er umulig å si, men jeg blir skuffet hvis jeg ikke får noe. Lønnsøkningen på 1,55 % fra 1. mai var ikke spesielt høy. Det er rett og slett for dårlig.

Det eneste råd jeg kan gi i forhold til lønn er å bruke de muligheter til lønnsøkning som finnes. Det er trossalt lønne en lever av. Over tid vil selv små forskjeller utgjøre mye. De som blir hengende igjen vil finne det vanskelig å ta igjen det senere.

Kredittkortene blir nedbetalt i løpet av neste år. Jeg forsøker å øke tempo. Alle ekstra inntekter hjelper. Jeg har holdt på lenge og begynner å bli lei.

Spk har ny pensjonskalkulator

Fra 2020 blir det en ny tjenestepensjon for offentlig ansatte. SPK har nå laget en forenklet pensjonskalkulator for de som er født i 1963 eller senere.

Denne kalkulatoren krever at en legger inn noen tall manuelt. Du må oppgi fødselsår, årslønn og stillingsprosent. I tillegg må du oppgi hvor lenge du har hvert medlem av offentlig tjenestepensjon og gjennomsnittlig stillingsprosent. Statsansatte vil kunne finne disse tallene ved å logge seg inn på Mine sider hos Spk. Du må også oppgi pensjonsbeholdningen hos Nav. Den finner du ved å logge deg inn på nettsiden til Nav.

Jeg har sjekket mine tall og ligger an til å få 221.000 hvis jeg går av ved 62 år. Går jeg av når jeg er 67 år blir pensjonen 283.000.

Dette er en forenklet midlertidig kalkulator i påvente av at Spk skal få en leverandør til å lage en pensjonskalkulator.

Slike kalkulatorer er bare en foreløpig beregning, men gir en grei antydning til hva du kan forvente. Beregningen blir mer presis etter hvert som du nærmer deg pensjonsalder. Eksempelvis er det først når du blir 61 år at de fastsetter forventet levetid. Nå er det bare mer eller mindre presise prognoser.

Det er uansett greit å sjekke ut pensjoner for å se hvordan en ligger an. Skal du sjekke fremtidig pensjon er det alltid lurt å logge inn på nav og andre pensjonskasser for å se hva du rent faktisk har opptjent. Da vil du kunne se hva som er meldt inn av arbeidsgiver.

Sjekk fremtidig pensjon.

Beregning av feriepenger

Nå i juni vil de fleste få litt ekstra penger utbetalt. Jeg får stadigvekk spørsmål om feriepenger. Det forekommer noen misforståelser, men får vi ryddet opp i de så er det egentlig ganske enkelt.

1. Misforståelse: Feriepenger er skattefrie.

Når du i år får utbetalt feriepenger opptjent i 2018 så trekkes det ikke skatt. Men det betyr ikke at feriepengene er skattefrie. All inntekt du får som følge av jobben du har skal skattlegges som lønn. På årsoppgaven for 2019 vil det stå oppført all lønn og feriepenger du har fått i utbetalt i år. Du leverer selvangivelsen i april 2020 og får et skatteoppgjør i juni der skatt beregnes av all inntekt, inkludert feriepenger i 2019.

Renteinntekter og gevinst ved salg av verdipapirer er skattepliktige selv om det ikke trekkes skatt når du får pengene. Dette illustrerer at inntekter ikke nødvendigvis er skattefrie selv om de som utbetaler pengene er fritatt fra å trekke skatt. For å unngå at du får restskatt så er skattekortene laget slik at de trekker litt mer av din vanlige lønn.

Vi har ordningen med trekkfri utbetaling i juni og halvt skattetrekk i desember. Dette dekkes opp ved at det trekkes litt mer skatt resten av året. Du har 12 skattepliktige lønninger i året, men trekktabellene fordeler dette skattetrekket på 10,5 måneder.

2. Misforståelse: Feriepenger er ekstra penger.

Intensjonen med feriepenger er ikke at du skal få mer penger, men at du skal kunne ta fri uten å tape økonomisk. Feriepenger kommer isteden for lønn når du har ferie. Du får derfor ikke nødvendigvis så mye mer penger. Hvordan dette rent praktisk gjøres varierer. Enkelte private arbeidsgivere trekker i lønn når du tar ferie og betaler ut feriepenger samtidig. Tar du da tre uker ferie i juli trekkes du for tre uker lønn og samtidig får du tre ukers feriepenger. Lønna før skatt i juli blir dermed ikke nødvendigvis så mye annerledes enn en vanlig lønn. Når du så tar ut resten av ferien senere skjer nøyaktig det samme, trekk for ferien og utbetaling av feriepenger.

De fleste arbeidsgivere synes det er for omstendelig å fordele ferietrekk og feriepenger ut over året avhengig av når den enkelte tar ferie. Større arbeidsgivere vil derfor gjøre dette i juni for alle uavhengig av når ferien avvikles.

Ved UiO der jeg jobber betaler vi ut vanlig lønn i juni pluss alt av feriepenger opptjent i 2018, så trekkes 5 uker ferie.

Har du da en årslønn på 480.000 blir juni lønnen slik:

Lønn for juni 40.000
Feriepenger opptjent i fjor 52061,54
Ferietrekk -46153,85
Utbetalt 45907,69

Det kan også være andre trekk som pensjon fagforeningskontingent og forsikringer.

Det kan variere litt hvordan lønnslippen er satt opp. Noen tar bruttolønn og trekker fra ferietrekket. Da ser det slik ut:

Lønn for juni kr -6.153,85
Feriepenger opptjent i gjor 52061,54
Utbetalt 45907,69

Noen vil bare oppgi differansen mellom feriepenger og ferietrekket. Da ser det slik ut:

Lønn for juni 40.000
Ferietillegg 5907,69
Utbetalt 45907,69

Uansett hvordan dette er spesifisert blir resultatet det samme.

Forklaring til tallene:

Har du en fastårslønn på 480.000 blir månedslønnen 1/12 av dette, altså 40.000.

Feriepengene opptjent i fjor skal fremgå av lønnsslippen. Ikke alle ytelser gir rett til feriepenger. Du får b.l.a ikke feriepenger av feriepenger.

Hvis du hadde 480.000 i årslønn også i fjor blir feriepenge grunnlaget 433.846,15. Dette er årslønn på 480.000 *47/52.

Har du fått lønnsøkninger eller arbeidet overtid vil feriepengegrunnlaget bli høyere.

Dette er bare en forenklet metode for å anslå hva du opptjent i feriepenger. Vil du ha det mer presist kan du sjekke opptjente feriepenger på lønnslippen. Du kan også summere opp brutto lønn i fjor og trekke fra ferietrekket i juni 2018.

Feriepengene vil utgjøre 12 % av feriepengegrunnlaget. Et grunnlag på 433.846,15 *0,12 gir 52061,54 kr i feriepenger.

Ferietrekket regnes ut i fra lønnen i juni i år. En årslønn på 480.000 *5/52 gir et trekk på 46.153,85.

Enkelte arbeidsgivere regner om årslønnen til dagsatser og ganger opp med antall dager i fem ukers ferie. Det kan også variere litt om de bruker fem, seks eller syvdagers uke. men uansett skal du trekkes for 5/52 av årslønnen.

For de som ikke har mer enn lovfestet ferie blir logikken den samme. Du trekkes fro  fire uker og en dag og får feriepenger på 10,2 % av feriepengegrunnlaget i fjor.

Selv om intensjonen med feriepenger er at den skal erstatte lønn under ferien vil det ofte være et avvik. Feriepengene beregnes av lønnen du hadde i fjor. Feriepengene er satt kunstig høyt for å være sikker på at de dekker full ferie selv om du i år har høyere lønn. I praksis betyr dette at de med full opptjening vil se at feriepengene er litt høyere enn den lønnen de taper når de tar ferie. Dette vil også være tilfelle hvis du har gått ned i stillingsbrøk eller jobbet mye overtid i fjor. De som har jobbet bare deler av året i 2018 eller hadde kortere arbeidstid kan oppleve at feriepengene ikke er nok til å dekke full ferie. De kan velge å ta ut kortere ferie.

Dette er i grove trekk de viktigste momenter vedrørende feriepenger.