Kategoriarkiv: Uncategorized

Månedsrapport for november

Jeg har nå satt opp min månedlige oversikt over formue og gjeld. Jeg har et regneark der jeg hver måned fører opp verdien av alle investeringer og all gjeld. Dette gjøres for å se utviklingen av bruttoformue, nettoformue og forskjellig typer gjeld. Hensikten er å se om det går rette veien og motivere for nødvendige endringer.

  • Beholdningen av fond har økt med 3,01 % i november. Den er redusert med 0,18 % hittil i år.
  • Bruttoformuen har økt med 2,85 % i november. Den er redusert med 2,57 % hittil i år.
  • Gjelden totalt er redusert med 2,63 % i november og 19,36 % hittil i år.
  • Kredittkortgjelden er redusert med 3,37 % i november og 20,57 % hittil i år.
  • Nettoformuen har økt med 17,13 % i november og 77,63 % hittil i år.
  • Gjelden utgjør 68,43 % av bruttoformuen.

De rentebærende kredittkortene vil i følge planen være nedbetalt innen 31.12.2020.

Investeringsrapport

Jeg har giret opp investeringer i fond på min aksjesparekonto. Det forsterker effekten av alle endringer betydelig.

Avkastning i 2018

Aksjesparekonto -12,30 % (-13,44 % årlig nominell rente)
Pensjonskapitalbevis 0,22 % (0,24 % årlig nominell rente)
Totalt -0,15 % (-0,17 % årlig nominell rente)

Tallene i parentes er avkastningen hittil i år omregnet til årlig nominell rente.

Sjekk min oversikt over avkastning.

Gjeldsgraden på min aksjesparekonto er 73,79 %. Jeg kan tåle et kursfall på 10,19 % før jeg blir overbelånt.

Gjennomsnittlig rentekostnad er 9,01 % nominell rente og 9,39 % effektiv rente. Det betyr at fondene må øke med 10,42 % i året for å gå i null etter skatt. Avkastningen på egenkapitalen i november tilsvarer en årlig nominell rente på 166,20 %. Effektiv rentekostnad på egenkapitalen er 19,33 %.

Transaksjoner på min aksjesparekonto

Jeg har byttet fond for 4035,75 kr fra DNB Global Indeks til KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II.

Akkumulert formue generert av blogging pr. 30.11.2018:

DNB Global Indeks kr 20.329
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II kr 10.876
Nordnet Superfondet Norge kr 5.810
Fondsfinans Norge 1.306
Bankinnskudd kr 913,76
Totalt kr 39.234,76

Dette er en reduksjon på kr 1.655,17 i 2018.

Fondsfordeling på min aksjesparekonto:

Fondsfinans Norge 3,4 %
Nordnet Superfondet Norge 15,2 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 28,4 %
DNB Global Indeks 53 %

Pensjonskapitalbevis:

Alfred Berg Indeks Classic 9,6 %
Nordnet Superfondet Norge 9,6 %
DNB Global Indeks 40,2 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 20,4 %
KLP Obligasjon Global II 10 %
Fondsfinans Kreditt 10,3 %

Fordeling av bruttoformue:

Bankinnskudd 3,15 %
Obligasjonsfond 17,25 %
Aksjefond 79,60 %

Fordeling av gjeld:

Kredittkort med rentebærende saldo 60,19 %
Kredittkort med rentefri saldo 3,41 %
Lånekassa 23,67 %
Nordnet 12,73 %

Trippel-Trumf Torsdag 15. november

Torsdag 15. november er det Trippel-Trumf torsdag. Trumf-medlemmer får 3 % Trumf-bonus på alt av dagligvarer hos KIWI, SPAR, Joker, MENY, Jacob’s, CC-mat og Nærbutikken. Bruker du Trumf Visa får du 4 %.

Jeg bruker Trumf Visa når jeg handler dagligvarer i Trumf-tilknyttede butikker. Der får jeg 2 % og 4 % på trippel-torsdag. Jeg har avtalegiro på hele saldoen. Det blir ingen renter eller gebyrer. PÅ det meste jeg kjøper ellers bruker jeg Shell Mastercard. Hittil i år har jeg fått utbetalt 813,14 kr i trumfpoeng.

Jeg har så mye dyr kredittkortgjeld at jeg tar imot alle rentefrie lån jeg kan få.

Jeg bruker Flexi Visa til klær og sko og et annet til alt med bloggene. Jeg bruker Ikano Visa sporadisk når de tilbyr gode rabatter. Jeg har også kredittkort fra Ya bank i reserve i tilfelle brukerstedet bare tar BankAxept.

Les mer om Trumf

Resultatet av lokale lønnsforhandlinger

Ved Universitetet i Oslo har det vært lokale lønnsforhandlinger nå i oktober. I dag er resultatet klart. Jeg fikk ingen ting. Det var skuffende, men skyldes nok at jeg fikk en grei økning i fjor og året før.

Det som er viktig er å bruke de muligheter som finnes til lønnsøkninger. Blir du hengende igjen kan det fort ta lang tid å få det rettet opp og du risikerer å tape mye penger. Det er flere muligheter til å fastsette lønn. Lønnen fastsettes når du blir ansatt. En god lønn fra starten vil gi deg mer penger, men også være styrende for senere lønnsutvikling. I staten er det flere muligheter til justering av lønn. Lønnen kan justeres etter 12 måneders tilsetting eller ved ny arbeidsavtaler. Du kan også kreve høyere lønn hvis det er skjedd omorganisering eller vesentlige endringer i arbeidsoppgaver. Tariffavtale inngås for to år av gangen. Da vil det normalt bli avsatt noe penger til lokale forhandlinger. Det kan også forekomme lokale forhandlinger i et mellomoppgjør.

Det er ingen automatikk her slik at du må selv aktivt fremme krav for å få noe. Det eneste råd jeg har er å fremme krav hver eneste gang det er lokale forhandlinger.

Viktige økonomitips for høsten

Det er en del ting som kan være lurt å gjøre før slutten av skatteåret. Det kan lønne seg å begynne tidlig. Det er fort å glemme og ofte har finansinstitusjonene veldig tidlige frister.

Aksjesparekonto

I 2018 kan du flytte fond og aksjer inn på aksjesparekontoen uten å betale skatt av gevinster. Du får riktignok bare utsatt skatten, men det er likevel en stor fordel for de som sparer langsiktig. Det tar noe tid å flytte fond og aksjer inn på aksjesparekontoen. Flytting mellom finansinstitusjoner tar enda lengre tid. Du bør derfor begynne tidlig. Nordnet har frist 30 november hvis du har fond og aksjer et annet sted. Flytting fra en aksje- og fondskonto til ASK hos Nordnet har frist 21. desember.

Min artikkel om Aksjesparekonto

IPS

Dersom du vil opprette IPS bør det gjøres i god tid før nyttår. Finansinstitusjonene har også her en tidlig frist. Du kan sette inn 40.000 kr hvert år og få fradrag på skatten. I år vil du spare 23 % skatt. Hvis regjeringens forslag til statsbudsjett blitt vedtatt vil det bli redusert til 22 % i 2019. Hvis du ikke har råd til å sette inn 40.000 både i år og neste år bør du vurdere å sette inn litt ekstra i år og heller litt mindre neste år.

Min artikkel om IPS

BSU

For de som har mulighet til det er BSU normalt den beste spareformen. Du kan sette inn inntil 25.000 kr året og få 20 % fradrag på skatten. Skal du ha fradrag i år må innskuddet gjøres før nyttår.

Min artikkel om BSU

Verdien av faste utbetalinger

På Nordnettbloggen finnes en artikkel som anbefaler at du har en aksjeandel på 100 % til du dør.

Konklusjonen er at du får mest pensjon totalt hvis du har 100 % aksjeandel i spareperioden og i hele utbetalingsperioden. Det er ikke så veldig overraskende siden vi vet at aksjer gir høyere avkastning enn andre aktivaklasser. Undersøkelsen tar for seg en lang periode. Den forutsetter at du sparer i 40 år og får pensjonen utbetalt over 10 år. Altså totalt 50 år. Over en såpass lang periode vil aksjer åpenbart gi høyest avkastning. Skulle det gå dårlig en periode er det likevel mer en nok tid til å veie det opp.

Det som ikke blir problematisert er store svingninger rett før og under utbetalingsperioden. Det blir heller ikke tatt opp verdien av å ha stabile og forutsigbare utbetalinger i den perioden du skal leve av pensjonen.

Verdien av faste inntekter

I utbetalingsperioden vil svingningene i markedet få direkte innvirkning på hva du får utbetalt. Har du spart opp 5 millioner kroner vil du få utbetalt 500.000. etter et år har du 4.500.000 pluss eventuell avkastning. Har du fått 10 % avkastning sitter du igjen med 4.950.000. Neste år får du utbetalt 1/9 av dette, altså 550.000.

Hvis det kommer et kraftig børskrakk slik at verdien halveres sitter du igjen med 2.250.000. Utbetalingen det andre året vil bli 1/9 av dette, altså 250.00.

I dette eksempelet får du 500.000 første år og 250.000 neste år. Kan du/vil du leve med en slik variasjon?

Etter et slik kraftig fall vil markedet på et tidspunkt begynne å ta seg opp igjen. Da vil utbetalingene gradvis øke, men det kan ta lang tid til du kommer opp til det opprinnelige beløpet.

Sparer du 40 000 årlig i IPS i 40 år og får 7 % årlig avkastning vil du sitte igjen med 8,5 millioner. Sammen med folketrygd, tjenestepensjon og annen sparing kan det hende dette holder. Da er det kanskje ikke like nødvendig med 100 % i aksjer i utbetalingsperioden bare for å få enda mer totalt.

Det er en grunn til at de fleste vil ha fastlønn og ikke provisjon. De fleste er arbeidstakere og ikke næringsdrivende. Det er fordi de vil ha stabile og forutsigbare inntekter. Du ville kanskje fått et problem hvis arbeidsgiver kuttet lønnen med 50 % når det kom et børskrakk.

Inntekter som er stabile kan brukes på en helt annen måte enn varierende inntekter. Noe av forbruker er variabelt og kan justeres opp eller ned. Hvor mye du reiser eller går ut på byen kan du variere. Det går greit. Men hvis du vil bruke inntektene til å finansiere store faste utgifter blir det noe annet. Noen vil kjøpe en feriebolig i utlandet, eller du ønsker kanskje å ha en større bolig i en bedre del av byen eller kjøre en større og dyrere bil. Det er lite aktuelt å bytte til en billigere bolig fordi det kommer et børskrakk og så eventuelt bytte tilbake igjen når markedet tar seg opp. Mange bestiller dyre reiser et helt år i forveien. Da kan det være greit å vite hva en har råd til. Variabelt forbruk kan lett justeres, men det er lite gunstig å justere faste utgifter opp og med avhengig av børsene. Med høye variable inntekter kan du bli tvunget til å bruke pengene på en annen måte enn det du helst ønsker. Du kan bli nødt til å ha et forbruk som generere mindre faste kostnader enn det du egentlig har råd til og kanskje bruke mer på variabelt forbruk. Hvis dette ikke er det du ønsker kan det oppleves som en reduksjon av livskvalitet.

Det finnes flere måter å håndtere variasjonen i utbetalingene på, men ingen av de er problemfrie. Jeg har allerede nevnt justeringer i forbruk. Får du ekstra høye utbetalinger kan noe av dette settes inn på bank å brukes senere. Da får du en lav avkastning på de pengene og du vil gå bort i fra prinsippet om 100 % aksjeandel. Du må da forsøke å gjette hvor mye du kan bruke og hvor mye som må settes av til senere.

Et enda dårligere alternativ er å låne penger i perioder med lave utbetalinger. Det koster penger. Du vet heller ikke når du eventuelt kan betale tilbake. Det har en risiko.
Det blir feil å ensidig fokusere på høyest mulig avkastning. Det hjelper ikke å ha mye penger hvis usikkerheten gjør at du nesten ikke tør bruke dem.

Du kan innen for visse grenser justere utbetalingene. Det er mulig å øke antall år eller ta ut bare delvis pensjon. Gjør du dette etter et børsfall begrenser du tapet, men vil da få enda mindre utbetalt.

Dersom du i utgangspunktet hadde satt opp delvis pensjon eller satt antall år til mer en minimum kan du gå motsatt vei. Da kan du øke utbetalingene ved å øke pensjonsgrad eller redusere antall år. Gjør du det etter et børsfall vil det kunne dekke opp noe av reduksjonen i utbetalingen. Men da vil du selge mer aksjer på bunn og få et enda større realisert tap.

Fornuftig med høy aksjeandel i spareperioden

I artikkelen ser de på to alternativer til 100 % aksjeandel. Det ene er å ha 50/50 og så kun 20 % i aksjemarkedet. Det andre alternativet er en alderstilpasset sparing der du har 80 % i aksjemarkedet frem til du er 43 år og så reduserer det gradvis til du har 20 % i utbetalingsperioden. Disse alternativene kommer dårligere ut. Det skyldes at 50 % aksjeandel i spareperioden er unødvendig lavt. Det å starte nedtrappingen ved 43 år er unødvendig tidlig.

Du trenger ikke være så forsiktig i spareperioden. Du har din lønn og dine regninger å betale uten at det påvirkes av et eventuelt børskrakk. Kommer det et krakk blir du fattigere. Men det vil være et urealisert tap. Har du 10-15 år igjen til pensjonsalder så vil det mest sannsynlig ta seg opp igjen. I spareperioden vil du også systematisk sette inn penger. Et børskrakk vil dermed bety at du får kjøpt aksjer billigere.

Mitt råd

Det går helt fint med en høy aksjeandel, gjerne 80-100 % helt frem til du har 10-15 år igjen til du skal bruke av pengene. Nærmer du deg pensjonsalder og ser at du ikke har så mye oppspart så kan du godt fortsatt ha en høy aksjeandel. Da vil pensjonssparingen utgjøre en liten andel av dine verdier og vil uansett ikke være det du skal leve av, men kun bli et supplement. Da får du vurdere om du vil leve med variasjoner i utbetalingene og eventuelt justere forbruket.

Har du 10-15 år igjen til pensjonsalder og du ser at du ligger an til å ha flere millioner så bør du tenke deg nøye om. Du bør finne ut hvordan du har tenkt å bruke pengene. Svært mange vil da være tjent med å trappe ned risikoen.

Artikkelen tar opp et viktig poeng. Du får mer penger ved en høy aksjeandel. I OTP vil pengene ofte automatisk bli investert i en profil med 50/50 fordeling. Det er for konservativt og de fleste kan godt gå inn å justere det. Sånn sett tjener artikkelen et viktig formål.

Svakheter i artikkelen

Hovedproblemet med artikkelen er at den ikke er grundig nok i å problematisere svingningen i utbetalingsperioden. Det er også valgt svært dårlige sammenligningsalternativer. Ved valg av obligasjonsfond er det mulig å velge obligasjoner med høyere risiko og dermed også høyere forventet avkastning. Noe svingninger i utbetalingsperioden kan nok de fleste leve med. Det er derfor mulig å velge obligasjoner med litt høyere risiko enn pengemarkedsfond og korte obligasjoner. Det er også mulig å ha en litt høyere aksjeandel enn 20 %.

Hva jeg gjør

Jeg har et pensjonskapitalbevis med 80 % aksjeandel og 20 % i High Yield obligasjoner. Når jeg blir 50 år er planen å trappe ned risikoen slik at jeg får 60 % aksjeandel ved pensjonsalder. Noe av obligasjonsfondene vil da ligge i lange obligasjoner som er et nivå ned fra High Yield.

Jeg regner med å få nedbetalt kredittkortene i løpet av 2020. Da må jeg velge om jeg vil starte sparing i IPS. Dersom jeg skulle velge å spare i ny IPS f.eks i 2021 vil jeg nok gå for en 40 % aksjeandel ved 62 år. Da vil jeg også ha noe av obligasjonsandelen i korte obligasjoner og pengemarkedsfond.

Pensjonskapitalbeviset regner jeg med at vil ha en verdi på 650-700.000 ved pensjonsalder. Med sparing i IPS i tillegg kommer jeg fort over to millioner til sammen. Det gjør en forskjell i forhold til hvor mye risiko jeg vil og må ta.

Månedsrapport for oktober

Jeg har nå satt opp min månedlige oversikt over formue og gjeld. Jeg har et regneark der jeg hver måned fører opp verdien av alle investeringer og all gjeld. Dette gjøres for å se utviklingen av bruttoformue, nettoformue og forskjellig typer gjeld. Hensikten er å se om det går rette veien og motivere for nødvendige endringer.

  • Beholdningen av fond er redusert med 5,77 % i oktober og 3,10 % hittil i år.
  • Bruttoformuen er redusert med 5,65 % i oktober og 5,27 % hittil i år.
  • Gjelden totalt har økt med 1,25 % i oktober. Den er redusert med 17,18 % hittil i år.
  • Kredittkortgjelden har økt med 5,69 % i oktober. Den er redusert med 17,80 % hittil i år.
  • Nettoformuen er redusert med 19,90 % i oktober. Den har økt med 51,65 % hittil i år.
  • Gjelden utgjør 72,28 % av bruttoformuen.

De rentebærende kredittkortene vil i følge planen være nedbetalt innen 31.12.2020. Opprinnelig var sluttdatoen satt til 31.12.2021, men forsøker å bli ferdig et år tidligere.

Investeringsrapport

Jeg har giret opp investeringer i fond på min aksjesparekonto. Det forsterker effekten av alle endringer betydelig.

Avkastning i 2018

Aksjesparekonto -27,46 % (-32,97 % årlig nominell rente)
Pensjonskapitalbevis -2,64 % (-3,16 % årlig nominell rente)
Totalt -3,35 % (-4,02 % årlig nominell rente)

Tallene i parentes er avkastningen hittil i år omregnet til årlig nominell rente.

Sjekk min oversikt over avkastning.

Gjeldsgraden på min aksjesparekonto er 76,11 %. Jeg kan tåle et kursfall på 8,66 % før jeg blir overbelånt.

Gjennomsnittlig rentekostnad er 8,74 % nominell rente og 9,09 % effektiv rente. Det betyr at fondene må øke med 10,09 % i året for å gå i null etter skatt. Avkastningen på egenkapitalen i oktober tilsvarer en årlig nominell rente på -355,57 %. Effektiv rentekostnad på egenkapitalen er 19,33 %.

Transaksjoner på min aksjesparekonto

Jeg har satt inn 4000 kr. i oktober. Jeg har også byttet fond for 463,68 kr fra Superfondet Norge til KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II.

Akkumulert formue generert av blogging pr. 31.10.2018:

DNB Global Indeks kr 23.510
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II kr 6.207
Nordnet Superfondet Norge kr 5.915
Fondsfinans Norge 1.351
Bankinnskudd kr 1.126,87
Totalt kr 38.109,87

Dette er en reduksjon på kr 2.780,06 i 2018.

Fondsfordeling på min aksjesparekonto:

Fondsfinans Norge 3,7 %
Nordnet Superfondet Norge 16,0 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 16,8 %
DNB Global Indeks 63,6 %

Pensjonskapitalbevis:

Alfred Berg Indeks Classic 10 %
Nordnet Superfondet Norge 10,1 %
DNB Global Indeks 39,9 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 19,3 %
KLP Obligasjon Global II 10,3 %
Fondsfinans Kreditt 10,6 %

Fordeling av bruttoformue:

Bankinnskudd 3,31 %
Obligasjonsfond 17,79 %
Aksjefond 78,90 %

Fordeling av gjeld:

Kredittkort med rentebærende saldo 60,05 %
Kredittkort med rentefri saldo 4,03 %
Lånekassa 23,58 %
Nordnet 12,33 %

Snøballmetoden og refinansiering hjelper deg bli kvitt gjelden raskere

Forskere har slått fast at snøballmetoden fungerer best når du skal kvitte deg med gjeld. For maksimal effekt bør det kombineres med refinansiering av smålån og dyre kreditter. Her viser vi deg hvorfor det lønner seg å velge denne metoden.

Høy lånevekst

Har du flere lån og en god del gjeld? Da er du ikke alene. Få har like mye gjeld som en gjennomsnittlig nordmann. Den norske gjeldsveksten har vært enorm siden midten av 1990-tallet.

Å kunne låne penger for å realisere planer er en bra ting. Det sørger også for fart i økonomien. Hvor tror du for eksempel byggenæringen hadde vært i dag hvis det ikke hadde vært for huslånene våre?

Men pengene skal betales tilbake.

Kanskje står gjelden i veien for noen av de nye prosjektene dine? Kanskje har gjelden blitt så stor at den er vanskelig å betjene?

Det kan være mange gode grunner til at man ønsker å kvitte seg med lånene sine. Den gode nyheten er at det kan skje raskere enn du tror, noe vi snart skal snakke mer om.

3 091 milliarder kroner utestående

Mot slutten av 2017 kom nyheten om at norske privatpersoner skylder banker og andre låneinstitusjoner ufattelige 3.091 milliarder kroner. En total gjeldsmasse på 3 billioner norske kroner betyr at hver husstand i snitt skylder bankene 1,3 millioner kroner.

Rentefradraget er sterkt redusert

Du har kanskje hørt noen si at det er bra å ha gjeld? Og jo, det er et snev av sannhet i dette. Men bare hvis man hadde gjeld før 1992.

Frem til da kunne man trekke fra alle renteutgifter på selvangivelsen. Skattefradraget på gjeldsrenter var 100 % inntil skattereformen meldte sin ankomst.

Fra 1992 har det blitt gradvis mindre lønnsomt å ha gjeld. I dag kan du kun trekke fra 23 % av gjeldsrentene på skatten. Det har i seg selv fjernet mye av insentivet til å ta på seg gjeld. Samtidig er det begrenset hvor mye gjeld du kan kreve fradrag for når det kommer til usikret kreditt.

Flere lån bør bakes inn ved hjelp av refinansiering

Det er blitt vanlig å ha flere lån utestående, og ofte i flere ulike banker. Boliglån er én ting, men på toppen av dette kommer kanskje studielån, billån og et par forbrukslån.

For de som sliter med å betjene flere slike gjeldsposter finnes det en løsning som kan være til hjelp. Her bør man vurdere å refinansiere de dyreste gjeldsforpliktelsene for å lempe på kostnadsbyrden. Da snakker vi om lån som f.eks stammer fra bruken av kredittkort og forbrukslån.

Nøkkelen ligger i å bli gjeldfri raskere

Når man har 7, 8 eller kanskje 10 ulike lån man betaler på hver måned blir det fort kostbart. Spesielt lån uten pantesikkerhet koster mye penger å betjene. Du har trolig hatt glede av de lånte pengene, men alt må betales tilbake før eller siden. Så hvorfor ikke kvitte seg med gjelden raskere?

Gevinsten kommer til syne i form av økt økonomisk frihet, samt bedre nattesøvn. Hvis tanken på liten eller ingen gjeld er noe som frister bør du ta grep så fort som mulig.

Snøballmetoden er best

Det finnes flere metoder som reduserer lånene dine kjappere og snøballmetoden er den mest kjente. Denne metoden bygger på prinsippet om at du nedbetaler lånene dine i en spesifikk rekkefølge. Du allokerer mest ressurser til å dekke de dyreste lånene og dekker kun det som er nødvendig for lånene med lavest rente.

Når det dyreste lånet er nedbetalt kan du starte på det neste lånet som har høyest rente.

Sett opp en detaljert oversikt over all gjeld

Før du kan brette opp ermene og kvitte deg med gjelden din må du vite hva du står overfor. Du må med andre ord skaffe deg en oversikt over alle lånene dine. Dette er en forholdsvis enkel jobb, ettersom du vil kunne finne all utestående gjeld registrert i det nye gjeldsregisteret. Alt du trenger er BankID.

Det er 2 ting du skal finne ut:

  1. Hvor mye gjeld som står igjen på hvert enkelt lån.
  2. Hvor mye du betaler hver måned på hver gjeldspost.

Når du har full oversikt kan du lage en liste. Det dyreste lånet skal stå øverst og det billigste til slutt. Da kan oversikten for eksempel se slik ut:

  1. Kredittkortgjeld: 7.000,- totalt | 23% eff. rente.
  2. Forbrukslån 1: 64.000,- totalt | 17,5% eff. rente.
  3. Forbrukslån 2: 126.000,- totalt | 16,8% eff. rente.
  4. Billån: 284.000,- totalt | 7,5% eff. rente.
  5. Studielån: 190.000,- totalt | 4,1% eff. rente.
  6. Boliglån: 3.120.500,- totalt | 3,2% eff. rente.

Slik fungerer det

Nå kan vi sende av gårde snøballen. I eksempelet over er kredittkortgjelden den dyreste og vi skal anstrenge oss for å betale ned så mye som mulig på denne posten først.

Målet blir å allokere mest mulig av ressursene våre til å slette kredittkortgjelden. Det vil spare oss for penger over tid ettersom de totale rentekostnadene faller.

Snøballmetoden fungerer også bra fordi du ser fremgang. Det er motiverende å se at gjelden krymper raskere enn tidligere. Ikke minst har det en psykologisk effekt som øker motivasjonen over tid.

Kombiner dette med refinansiering

Forskere har kåret snøballmetoden til den beste metoden for alle som ønsker å bli kvitt gjelden sin raskere. Kombinert med refinansiering er det nøkkelen til en ny økonomisk hverdag.

Refinansiering innebærer at du sletter/nedbetaler flere dyre lån ved hjelp av et nytt lån uten sikkerhet. Flere forbruksbanker tilbyr refinans uten krav om etableringsgebyr. I tillegg får du også fradrag på skatten for det nye lånet. Men vær likevel oppmerksom på at slike lån kan ha en høyere enn kostnad enn du først tror.

Eksempel på rentekostnad: Eff. rente 14,93 %, lånebeløp 100 000, nedbetalingstid o/ 10 år, kostnad: 86 317, totalt: 186 317

Forslag til statsbudsjett

Regjeringen la frem et forslag til statsbudsjett mandag. Det kommer ingen dramatiske endringer.

Skatteendringene for privatpersoner er ytterst marginale. Skatten på alminnelig inntekt reduseres med 1 % til 22 %. Trinnskatten økes nesten like mye slik at de fleste får en reduksjon i sin marginalskatt på 0,1 eller 0,2 %. For de med mye gjeld vil økningen i trinnskatten fort kunne bli større en fordelen av lavere skattesats på alminnelig inntekt. De vil dermed oppleve en skatteøkning.

Satsene for personfradrag, tak på minstefradrag og beløpsgrenser for trinnskatt øker med 3,3 % som er litt mer en forventet lønnsvekst på 3,25 %. Dette gir en knapt merkbar skattereduksjon.

Renteinntekter og leieinntekter får litt laver skatt. Selskapsskatten er også redusert. Aksjonærene får økt skatt. Skatten på utbytte og aksjegevinster økes til 31,68 %.

Med høyere skatt på aksjegevinster og mindre rentefradrag blir det enda vanskeligere å tjene penger på å lånefinansiere aksjeinvesteringer. I tillegg kommer effekten av høyere rente.

Det er med andre ord ingen store gode nyheter for de som sparer penger. IPS blir litt dårligere ved at det blir mindre skatt som kan utsettes. I aksjesparekontoen er forverringen enda større ved at skattesatsen er økt. Det betyr at IPS relativt sett kommer bedre ut. Setter du inn penger i år sparer du 23 %, mens utbetalinger i 2019 beskattes med 22 %. Hva skatten blir på utbetalinger i fremtiden er usikkert, men det er ingen grunn til å tro på noen dramatisk økning de nærmeste årene.

En positiv nyhet er at utbytte fra aksjer og aksje fon på en aksjesparekonto skal kunne reinvesteres med utsatt skatt. En annen positiv endring er at rabatten i formueskatten på aksjer og aksjefond økes til 25 %.

Endringene er små. Det er ingen store skattereduksjoner. regjeringen har tydeligvis tatt et hvileår. Det skal også forhandles med Venstre og Krf. Det kan føre til at de nesten ikkeeksisterende positive trekk blir redusert eller eliminert.

Avgifter ellers blir stort sett inflasjonsjustert uten noen store endringer. Sukkeravgiften blir justert, men det betyr lite for folk flest.

Det skal nå forhandles om budsjettet i Stortinget og et endelig vedtak kommer sannsynligvis ikke før i desember.

Les mer om statsbudsjettet.

Månedsrapport for september

Jeg har nå satt opp min månedlige oversikt over formue og gjeld. Jeg har et regneark der jeg hver måned fører opp verdien av alle investeringer og all gjeld. Dette gjøres for å se utviklingen av bruttoformue, nettoformue og forskjellig typer gjeld. Hensikten er å se om det går rette veien og motivere for nødvendige endringer.

  • Beholdningen av fond har falt med 0,65 % i september. Den har økt med 2,82 % hittil i år.
  • Bruttoformuen har falt med 2,93 % i september. Den har økt med 0,41 % hittil i år.
  • Gjelden totalt er redusert med 2,32 % i september og 18,21 % hittil i år.
  • Kredittkortgjelden er redusert med 3,02 % i september og 22,23 % hittil i år.
  • Nettoformuen er redusert med 4,17 % i september. Den har økt med 89,33 % hittil i år.
  • Gjelden utgjør 67,35 % av bruttoformuen.

De rentebærende kredittkortene vil i følge planen være nedbetalt innen 31.12.2021.

Investeringsrapport

Jeg har giret opp investeringer i fond på min aksjesparekonto. Det forsterker effekten av alle endringer betydelig.

Avkastning i 2018

Aksjesparekonto 7,08 % (9,47 % årlig nominell rente)
Pensjonskapitalbevis 3,17 % (4,24 % årlig nominell rente)
Totalt 3,29 % (4,39 % årlig nominell rente)

Tallene i parentes er avkastningen hittil i år omregnet til årlig nominell rente.

Sjekk min oversikt over avkastning.

Gjeldsgraden på min aksjesparekonto er 80,70 %. Jeg kan tåle et kursfall på 3,26 % før jeg blir overbelånt.

Gjennomsnittlig rentekostnad er 8,19 % nominell rente og 8,5 % effektiv rente. Det betyr at fondene må øke med 9,43 % i året for å gå i null etter skatt. Avkastningen på egenkapitalen i september tilsvarer en årlig nominell rente på -84,19 %. Effektiv rentekostnad på egenkapitalen er 19,33 %.

Transaksjoner på min aksje- og fondskonto

Jeg har flyttet hele beholdningen over til aksjesparekonto i september.

Akkumulert formue generert av blogging pr. 30.09.2018:

DNB Global Indeks kr 24.982
Nordnet Superfondet Norge kr 6.894
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II kr 6.285
Fondsfinans Norge 1492
Bankinnskudd kr 896,40
Totalt kr 40.401,40

Dette er en reduksjon på kr 340,53 i 2018.

Fondsfordeling på min aksjesparekonto:

Fondsfinans Norge 3,8 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 15,9 %
Nordnet Superfondet Norge 17,4 %
DNB Global Indeks 63 %

Pensjonskapitalbevis:

Alfred Berg Indeks Classic 10,2 %
Nordnet Superfondet Norge 10,3 %
DNB Global Indeks 39,9 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 19,9 %
KLP Obligasjon Global II 9,8 %
Fondsfinans Kreditt 9,9 %

Fordeling av bruttoformue:

Bankinnskudd 3,19 %
Obligasjonsfond 16,80 %
Aksjefond 80,01 %

Fordeling av gjeld:

Kredittkort med rentebærende saldo 57,70 %
Kredittkort med rentefri saldo 3,70 %
Lånekassa 24,41 %
Nordnet 14,20 %

Endring i min fondsportefølje

Jeg har opprettet aksjesparekonto og flyttet fondene over. Det som kompliserte det noe var at fondene var belånt. Jeg hadde håpet jeg bare kunne flytte fondene og kreditten fra aksje og fondskontoen til aksjesparekontoen. men så enkelt var det ikke. Etter å ha opprettet aksjesparekontoen måtte jeg søke om belåning på nytt. De er blitt strengere og stilte flere spørsmål nå enn tidligere. Før søknaden kunne behandles måtte jeg ta en kunnskapstest for å vise at jeg forstod hvordan belåning av investeringer fungerte. Dette til tross for at jeg har drevet med å gire opp investeringer i en ti års tid. Jeg måtte også godta at de slettet kredittgrensen jeg hadde på aksje og fonds konto på 300.000. Kredittgrensen på aksjesparekontoen ble satt til 35.000, som er litt høyere enn den gjelden jeg rent faktisk har.

Avventer med giring

Med såpass lav kredittgrense blir det ikke snakk om å gire opp mer. Inntektene fra bloggene vil fortsatt bli investert i fond. De fondene blir belånt for å holde kredittkortgjelden nede.

Senere når jeg har fått mindre gjeld kommer jeg til å søke om høyere kredittgrense. Da kan jeg sannsynligvis trå til og dra inn noe penger.

Endringer i porteføljen

Jeg kommer til å gjøre noen endringer i porteføljen. Jeg har ventet med det til fondene ble flyttet over i aksjesparekontoen.

Etter endringene får jeg følgende fordeling:

Fondsfinans Norge 5 %
Nordnet Superfondet Norge 15 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 30 %
KLP AksjeGlobal Indeks IV A 50 %

Dette er slik jeg opprinnelig ville ha den, 20 % i Norge, 30 vekstmarkeder og 50 % globalt.

Svak norsk krone

KLP AksjeGlobal Indeks IV A 50 % velger jeg fordi det er valutasikret. Jeg har gjeld i Norske kroner og mener derfor det er lurt. Norske kroner er eksepsjonelt svak. Jeg er usikker på hvordan utviklingen blir på kort sikt, men regner med at det på sikt vil bevege seg noe nærmere normalen. Valutaer holder seg gjerne innenfor en bestemt korridor der kursene pendler litt frem og tilbake. Nå har pendelen svingt veldig langt den ene veien. Oljeprisen er høy og norsk økonomi er god. det er ingen ting som skulle tilsi en så lav kronekurs. Det er mest sannsynlig en feilprising som skyldes at investorer ikke bruker mye tid på å analysere en så liten valuta.

En teori jeg har sett i media er at tilfeldige sammenfall mellom svenske og norske kroner skal å fått roboter til å tro at det er en sammenheng og dermed ha laget algoritmer som er helt feil og fører til feilprising.

Uansett hva årsaken er, så er norske kroner uforståelig kunstig lavt priset.

Et vanlig triks for å få ned valutarisikoen er å ha inntekter og utgifter i samme valuta. Jeg mener samme logikk kan brukes i forhold til eiendeler og gjeld.

Planen fremover

Jeg har ingen planer om flere større endringer. Denne porteføljen er greit nok. Jeg rebalanserer en gang i året og hvis det skjer noe helt ekstraordinært i markedet.

Fokuset nå er å få mest mulig penger å investere fremfor å finjustere porteføljen.