Kategoriarkiv: Uncategorized

Slik fungerer kredittscore

Når du søker om lån eller kreditter så foretas det en kredittvurdering. det skjer ved at det hentes inn informasjon fra et kredittbyrå. Det blir da beregnet en score.

I Norge finnes det ingen standardisering for hvordan en slik score er bygget opp. De forskjellige byråene har hver sine modeller. Et byrå kan også ha forskjellige modeller avhengig av hva den skal brukes til.

Det er generelt lite informasjon om hvordan en slik score er regnet ut. Informasjonen som gis er ofte vag. Ofte sier bankene bare» kredittscore er baseert på mange forskjellige variabler der hver enkelt faktor har liten effekt på den totale scoren.»

I forbindelse med min søknad om Santander Red i januar ble det foretatt en kredittvurdering av Bisnode.  Gjennpartsbrevet og nettsidene har litt informasjon om kredittscore.

Bisnode kredittscore

Den modellen som ble brukt i mitt tilfelle gir inntil 100 poeng. Modellen forsøker å bergene hvor stor sannsynligheten er for at jeg får en betalingsanmerkning de nærmeste 12 måneden.

De fleste banker vil normalt innvilge søknaden til de med score på 19 eller mer. Men mange av bankene gir avslag til de med en scor på 10 eller lavere.  En bank vil i tillegg til scoren også bruke de opplysninger du oppgir i søknaden. For  eksisterende kunder så vil det kundeforholde som er etablert bety mer enn kredittscore

Det er bare offentlig tilgjengelig informasjon som kan bruke ved beregning av score. Formue og netto inntekt hentes fra skatteoppgjøret. Bruttoinntekten er ikke offentlig tilgjengelig og kan ikke brukes.

Forhold som kan redusere kredittscore

Dersom inntekten varierer mye vil det trekke ned. Begrunnelsen for dette er at de som har en variabel inntekt har en tendens til å låne mye når inntekten er høy. Det kan gi problemer i perioder med lav inntekt.

Skatteklasse 1E som brukes av gifte har litt mindre sannsynlighet for betalingsanmerkninger en enslige. Spesielt vil enslige med forsørgeransvar komme dårligere ut.

Det vil også trekke ned om du er personlig næringsdrivende eller deltager i et ANS eller DA.

Alle disse forholdene er ting som det ikke er veldig aktuelt å endre på bare for å få en høyere score.

Konsekvensen av betalingsanmerkninger

Betalingsanmerkninger vil trekke score ned og normalt føre til avslag. dersom forholde er alvorlig vil Bisnode anbefale banken å avslå.

Betalingsanmerkninger er faktisk det eneste forhold du selv kan gjøre noe med. Du kan  unngå betalingsanmerkninger ved å betale i tide, selge ting du har eller ta opp lån. Klarer du å kutte i forbruket slik at du bruker mindre enn du tjener vil det også være lettere å unngå betalingsanmerkninger.

Har du fått betalingsanmerkninger så skal den strykes når gjelden er gjort opp. Her gjelder det samme. Du må kutte forbruket, selge noe eller tjene mer.

Månedsrapport for mai

Jeg har nå satt opp min månedlige oversikt over formue og gjeld. Jeg har et regneark der jeg hver måned fører opp verdien av alle investeringer og all gjeld. Dette gjøres for å se utviklingen av bruttoformue, nettoformue og forskjellig typer gjeld. Hensikten er å se om det går rette veien og motivere for nødvendige endringer.

  • Beholdningen av fond er redusert med 9,76 % i mai. Den har økt med 1,27 % hittil i år.
  • Bruttoformuen er redusert med 9,47 % i mai. Den har økt med 1,03 % hittil i år.
  • Gjelden totalt er redusert med 13,81 % i mai og 23,64 % hittil i år.
  • Kredittkortgjelden er redusert med 7,68 % i mai og 23,08 % hittil i år.
  • Nettoformuen er redusert med 3,89 % i mai. Den har økt med 61,08 % hittil i år.
  • Gjelden utgjør 53,57 % av bruttoformuen.

De rentebærende kredittkortene vil i følge planen være nedbetalt innen 31.12.2020.

Cresco Gold regningen for mai blir betalt fullt ut 14. juni.

Investeringsrapport

Jeg har giret opp investeringer i fond på min aksjesparekonto. Det forsterker effekten av alle endringer betydelig.

Avkastning i 2019

Aksjesparekonto 31,06 % (75,08 % årlig nominell rente)
Pensjonskapitalbevis 7,82 % (18,91 % årlig nominell rente)
Totalt 8,44 % (20,40 % årlig nominell rente)

Tallene i parentes er avkastningen hittil i år omregnet til årlig nominell rente.

Sjekk min oversikt over avkastning.

Gjeldsgraden på min aksjesparekonto er 76,01 %. Jeg kan tåle et kursfall på 7,30 % før jeg blir overbelånt.

Gjennomsnittlig rentekostnad er 8,94 % nominell rente og 9,31 % effektiv rente. Det betyr at fondene må øke med 10,63 % i året for å gå i null etter skatt. Avkastningen på egenkapitalen i mai tilsvarer en årlig nominell rente på -290,23 %. Effektiv rentekostnad på egenkapitalen er 19,33 %.

Transaksjoner på min aksjesparekonto

Jeg har solgt fond for kr 19.673,13. Jeg har også tatt ut kr 2.400.

Akkumulert formue generert av blogging pr. 31.05.2019:

KLP AksjeGlobal Indeks IV A kr 9.710
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II kr 5.855
Nordnet Superfondet Norge kr 2.971
Fondsfinans Norge kr 940
Bankinnskudd kr 648,95
Lånt ut kr 19.673,13
Totalt kr 39.798,08

Dette er en økning på kr 2.135,05 i 2019.

Fondsfordeling på min aksjesparekonto:

Fondsfinans Norge 4,8 %
Nordnet Superfondet Norge 15,3 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 30,1 %
KLP AksjeGlobal Indeks IV A 49,9 %

Pensjonskapitalbevis:

KLP Obligasjon Global II 10 %
Fondsfinans Kreditt 10 %
Alfred Berg Indeks Classic 9,8 %
Nordnet Superfondet Norge 9,7 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 19,2 %
DNB Global Indeks 41,3 %

Fordeling av bruttoformue:

Bankinnskudd 5,62 %
Obligasjonsfond 17,67 %
Aksjefond 76,70 %

Fordeling av gjeld:

Kredittkort med rentebærende saldo 62,06 %
Kredittkort med rentefri saldo 3,20 %
Lånekassa 26,19 %
Nordnet 8,55 %

Nå selger jeg fond

I tillegg til et pensjonskapitalbevis har jeg en liten portefølje finansier med penger fra bloggene. Den er belånt hos Nordnet.

Jeg selger ut halvparten av beholdningen. Kursene har nå falt så mye at jeg risikerer å bli overbelånt. Jeg kunne ha dekket det opp midlertidig med å føre inn penger fra kredittkort, men jeg er nå inne i en aggressiv nedbetaling av gjeld. Jeg valgte derfor å selge.

Til tross for fallet nå i mai har jeg fått en veldig god avkastning. Pengene reduserer gjelden hos Nordnet og på kredittkortene. Det gjør at jeg uansett får en god avkastning fremover. Det er selvfølgelig mulig at jeg ville fått enda bedre avkastning ved å la investeringene stå, men det får så være. Det er uansett lite penger involvert.

Grunnen til at jeg ikke tar ut alt er at det er grenser for hvor mye jeg kan ta ut fra aksjesparekontoen uten å betale skatt.

Få raskere formuesøkning

Jeg har laget min langsiktige plan for å bli rik. Problemet med den er at det tar tid. Et spørsmål da blir hvordan en kan få det til å gå raskere.

De fleste er enige i at en bør holde seg unna alle «bli fort rik» planer.

Det finnes likevel noe en kan gjøre for å øke tempo.

Spare mer

Det som har størst effekt er hvor mye en klarer å spare hver måned.

Utgiftene er det som er lettest å starte med. Der må en snu hver stein. Finne ut hva som kan ofres.

Det viktigste er å unngå å få nye dyre vaner som det kan være vanskelig å reversere.

De vaner en har er vanskelig å gjøre noe med. Et alternativ er å prøve å kutte ut en kort periode for å se om det blir et stort savn

Økt inntekt er også viktig for å kunne spare mer. Det er grenser for hvor mye en kan kutte i forbruket. Det er ingen øvre grense for hvor mye en kan tjene.

Din vanlige jobb er den viktigste inntektskilde. Det er viktig å forhandle om lønn. Sett deg inn i hvordan det fungerer på din arbeidsplass og bruk de muligheten som finnes til lønnsøkninger.

Det er også mulig å tjene penger på fritiden. Du vil sannsynligvis ha noe tid i helger og andre fridager.

Mulighetene er mange. Det er kanskje mulig å jobbe overtid eller få seg en annen jobb ved siden av. Har du kunnskaper som andre trenger kan du jobbe frilans og ta konsulentoppdrag.

Blogging gir ikke nødvendigvis store inntekter, men en blogg eller et annet nettsted kan være markedsføringskanal.

Øke avkastningen

Du blir ikke rik av å fokusere på risikofrie investeringer med lav avkastning som banksparing og ekstra innbetaling på boliglån og studielån.

Noe penger i banken er nødvendig. Gjelden bør ligge på et forsvarlig nivå i forhold til inntekten. Ta også hensyn til at du kan få lavere inntekter i fremtiden. Det er også lurt å legge opp til å bli gjeldfri før pensjonsalder.

Skal du få en høy avkastning må du inn på aksjemarkedet. Du bør ha en aksjeandel på minst 80 % i den perioden du bygger opp formue. Har du mye penger investert kan det være nødvendig å trappe ned risikoen 10-15 før du skal bruke pengene. Spesielt de med innskuddsbasert pensjon bør justere opp aksjeandelen.

Indeksfond passer best for de fleste. Du får den meravkastningen aksjemarkedet og samtidig lave gebyrer.

Aktiv forvaltede fond kan i enkelte små mindre likvide markeder gi en noe høyere avkastning. Aktivt forvaltede fond gjør det også noe bedre i perioder med fallende børser eller mye uro i markedet. Du kan derfor supplere porteføljen med noe aktive fond der det er hensiktsmessig.

Debatten om indeksfond

Vil du ha enda høyere avkastning bør du vurdere å gire investeringene. Du kan belåne fondene eller investere noe i Mini Futures. Dette forutsetter at du setter deg grundig inn i hvordan slike investeringer funger og at du kan håndtere den svært høye risikoen.

Redusere behovet for høy formue

Dersom du venner deg til et lavt forbruk mens du sparer penger vil du også trenge mindre oppsparte midler når du skal bruke pengene.

Boligkostnaden vil for mange være den største utgiften. De kostnadene er betydelig lavere utenfor de store byene.

Vil man ta det et skritt lenger kan en flytte over grensa til Sverige når pengene skal brukes. der er boligene billigere. Det generelle kostnadsnivået er også noe lavere.

De som ikke har en spesiell tilknytting til Norge kan vurdere enda mer eksotiske steder som blant annet omtales på Live and Invest Overseas

Lønnsoppgjøret i staten er klart

LO og staten har nå blitt enige i mellomoppgjøret. De sentrale tilleggene vil gjelde fra 1. mai. Det er også avsatt midler til lokale forhandlinger.

En oppsummering av resultatet:

  • 1,35 prosent fra lønnstrinn 19-46
  • 1,55 prosent fra lønnstrinn 47-63
  • 1,35 prosent fra lønnstrinn 64-101
  • Lokal avsetning på 1, 24 prosent med virkningsdato 1.7

Formelt må dette vedtas av Stortinget. Medlemmene i fagforeningene skal også stemme over avtalen.

For meg betyr dette at jeg får 339,36 kr  mer utbetalt i måneden med virkning fra mai. Jeg kommer også til å fremme krav ved de lokale forhandlingene.

Ved de lokale forhandlingene vil arbeidsgivere og fagforeningene møtes for å avgjøre hvem som får lønnsøkning.

Medlemmer av fagforeninger sender inn sine krav innen den fristen fagforeningen har satt. Det kan også være lurt å ta det opp med lokal leder slik at også arbeidsgiver fremmer krav. Da blir det et press fra begge sider. De som er uorganisert må levere krav til sin leder slik at arbeidsgiversiden kan fremme kravet.

Partene har blitt enige om hvor mye som skal fordeles. Jeg vil anta at fagforeningene er mest opptatt av sine medlemmer. Det vel da naturlig å anta at det kan bli vanskelig for uorganiserte å få gjennomslag.

Det er ikke noe å tape på å fremme krav. Alle bør derfor gjøre det. Blir du liggende etter kan det bli vanskelig å ta det igjen senere. Og selv om du skulle klare å ta igjen de andre senere vil slike lønnsøkninger ikke ha tilbakevirkende kraft slik at du vil uansett tape penger.

Disse forhandlingene er hemmelige. Det er dermed vanskelig å vite prioriteringer og vurderinger.

Jeg har selv opplevd å få mer enn det jeg ba om. Uansett de formelle retningslinjer og prioriteringer, så er det helt umulig å vite hva resultatet blir.

Send inn krav uansett. Gjør alltid det ved lokale forhandlinger.

Les protokollen

Endringer i regler for belåning hos Nordnet

Nordnet har tatt over Nettfonds.  Det gjør at belåningstjenesten hos Nordnet endres og blir mer likt det som var hos Nettfonds.

Belåning av Investeringskonto Zero

Nettfons tilbydde belåning av kapitalforsikring. Nordnet har valgt å videreføre dette. Fra 11. juni vil det bli mulig å belåne Investeringskonto Zero. Kreditten vil holdes utenfor Zero. Det vil ikke automatisk bli tatt ut penger fra Zero for å betjene gjeld. Dette må du selv gjøre manuelt. Uttak fra Zero vil ha skattemessige konsekvenser.

Mulighet for belåning gjør Zero mer attraktivt. Skattereglene er fremdeles litt bedre på en aksjesparekonto. På en aksjesparekonto kan du ta ut penger skattefritt så lenge du ikke tar ut mer enn det du har investert pluss skjermingsfradrag. Hvis du må eller vil selge investeringer for å betale ned på gjelden så slipper du å få en skatteregning. Selger du investeringer i en belånt aksjesparekonto vil pengene automatisk bli tatt ut og nedbetalt på gjelden . På Zero må du gjøre dette manuelt og du blir beskattet av gevinst. Du bør fortsatt bruke aksjesparekonto til alle investeringer der det er mulig. Zero kan eventuelt brukes i tillegg for rentefond og enkeltaksjer/etf utenfor EØS.

Endring i renten

Fra 11. juni forsvinner superlånet. Det vil nok mange se negativt på. For meg personlig spiller det ingen rolle. Egenkapitalen jeg har hos Nordnet kunne alternativt hvert brukt til å redusere kredittkortgjelden. Den er dyr. Derfor er jeg avhengig av å ha mest mulig belåning hos Nordnet. Superlånet har derfor aldri vært aktuelt.

Med Superlånet er det lite du får giret opp investeringene. Du taper dermed mye avkastning på at du ikke får giret opp mye. Det gjør at lånet egentlig blir veldig dyrt, selv om renten i seg selv er lav.

De vanlige rente på belåning blir redusert. Det innføres en ny lav rente på 2,95 % (2,99 % effektiv) på de første 50.000 kr. Dette betyr at min rente blir mer enn halvert.

På gjeld fra 50.000 til 2.000.000 blir vanlig rente 5,65 % (5,8 % effektiv). For lån over 2.000.000 reduseres renten gradvis ned til 3,95 % (4,02 % effektiv) på lån over 10.000.000.

Intervallene gjelder for hver kontotype. Det betyr at har en Investeringskonto, aksjesparekonto og vanlig aksje og fondskonto kan en låne 50.000 på hver av dem til 2,99 % rente.

Dynamisk belåningsgrader

Nordnet innfører også en ordning der belåningsgradene i hver enkelt aksje blir høyere for de med en veldiversifisert portefølje.

Det gjør det litt vanskeligere å på forhånd hvite hvilke belåningsgrader en aksje gir. Fordelen er at de som har en veldiversifisert portefølje kan ha en høyere gjeldsgrad og dermed få en høyere giring effekt.

Oppsummering

Det blir lavere renter. Men Superlånet forsvinner. Dynamiske belåningsgrader og renter i forskjellige trinn gjør det litt mindre oversiktlig. Endringen er stort sett gunstig sett under ett.

Les mer om endringene på Nordnettbloggen.

Månedsrapport for april

Jeg har nå satt opp min månedlige oversikt over formue og gjeld. Jeg har et regneark der jeg hver måned fører opp verdien av alle investeringer og all gjeld. Dette gjøres for å se utviklingen av bruttoformue, nettoformue og forskjellig typer gjeld. Hensikten er å se om det går rette veien og motivere for nødvendige endringer.

  • Beholdningen av fond har økt med 3,04 % i april og 12,22 % hittil i år.
  • Bruttoformuen har økt med 5,17 % i april og 11,60 % hittil i år.
  • Gjelden totalt har økt med 0,87 % i april. Den er redusert med 11,41 % hittil i år.
  • Kredittkortgjelden har økt med 0,65 % i april. Den er redusert med 16,68 % hittil i år.
  • Nettoformuen har økt med 11,25 % i april og 67,60 % hittil i år.
  • Gjelden utgjør 56,26 % av bruttoformuen.

De rentebærende kredittkortene vil i følge planen være nedbetalt innen 31.12.2020.

Cresco Gold blir avviklet 15. juni og avvikler regningsbetaling fra 1. mai. Jeg får derfor ikke betalt husleien fra det kortet. Det betyr at penger jeg setter av til husleien ikke kan betales inn på kredittkortet slik som tidligere, men må bli stående i banken. Konsekvensen av dette er at gjelden min 30. april er litt høyere enn den var 31. mars. På den annen side har jeg mer penger i banken 30. april enn 31. mars.

Jeg bruker fortsatt mindre penger enn det jeg tjener, så alt går riktig vei.

Cresco Gold regningen for april blir den siste regningen på det kredittkortet hvor jeg bare betaler deler av fakturaen.

Investeringsrapport

Jeg har giret opp investeringer i fond på min aksjesparekonto. Det forsterker effekten av alle endringer betydelig.

Avkastning i 2019

Aksjesparekonto 59,27 % (180,29 % årlig nominell rente)
Pensjonskapitalbevis 12,01 % (36,52 % årlig nominell rente)
Totalt 13,36 % (40,63 % årlig nominell rente)

Tallene i parentes er avkastningen hittil i år omregnet til årlig nominell rente.

Sjekk min oversikt over avkastning.

Gjeldsgraden på min aksjesparekonto er 77,16 %. Jeg kan tåle et kursfall på 5,81 % før jeg blir overbelånt.

Gjennomsnittlig rentekostnad er 8,80 % nominell rente og 9,17 % effektiv rente. Det betyr at fondene må øke med 10,47 % i året for å gå i null etter skatt. Avkastningen på egenkapitalen i april tilsvarer en årlig nominell rente på 169,35 %. Effektiv rentekostnad på egenkapitalen er 19,33 %.

Transaksjoner på min aksjesparekonto

Jeg har byttet fond for 2.629,92 kr fra DNB Global Indeks til KLP AksjeGlobal Indeks IV A. Jeg har kjøpt KLP AksjeGlobal Indeks IV A for 2.000 kr og solgt DNB Global Indeks for 3.094,98 kr. Jeg har også tatt ut 3.100 kr.

Dette betyr at jeg er ferdig med å bytte fond.

Akkumulert formue generert av blogging pr. 30.04.2019:

KLP AksjeGlobal Indeks IV A kr 20.440
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II kr 12.715
Nordnet Superfondet Norge kr 6.165
Fondsfinans Norge kr 2.048
Bankinnskudd kr 1.454,69
Totalt kr 42.819,69

Dette er en økning på kr 5.156,66 i 2019.

Fondsfordeling på min aksjesparekonto:

Fondsfinans Norge 5 %
Nordnet Superfondet Norge 14,9 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 30,7 %
KLP AksjeGlobal Indeks IV A 49,4 %

Pensjonskapitalbevis:

KLP Obligasjon Global II 9,6 %
Fondsfinans Kreditt 9,6 %
Alfred Berg Indeks Classic 9,8 %
Nordnet Superfondet Norge 9,7 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 20 %
DNB Global Indeks 41,4 %

Fordeling av bruttoformue:

Bankinnskudd 5,33 %
Obligasjonsfond 15,91 %
Aksjefond 78,76 %

Fordeling av gjeld:

Kredittkort med rentebærende saldo 57,77 %
Kredittkort med rentefri saldo 3,16 %
Lånekassa 23,18 %
Nordnet 15,90 %

Lønnsoppgjøret i staten

I dag begynner forhandlingene i staten. Forhandlingene skal etter planen være ferdige 30. april.

Kravene fra LO er en reallønnsøkning til alle med et ekstra løft for kvinner og lavlønnede. Mer konkret er det nevnt høyere begynnerlønn i de forskjellige stillingene. Mest mulig av lønnsøkningene skal tas ut ved sentrale tillegg. Det er også krav om at all lønn skal inngå i pensjonsgrunnlaget.

Det er naturlig å anta at resultatet blir tilsvarende andre oppgjør. Det vil si en total ramme på rundt 3 %, generell reallønnsøkning og lavlønnsprofil. Det største usikkerhetsmomentet er hvor mye som blir gitt sentralt og hvor mye som avsettes til lokale forhandlinger.

Sentrale tillegg vil ha virkning fra 1. mai. Virkningstidspunktet for lokale oppgjør vil det bli forhandlet om, men det blir tidligst 1. juli.

Ferdig med å bytte fond

Ved nyttår satte jeg opp en plan for 2019. Et av målene var å byttet ut DNB Global Indeks med KLP AksjeGlobal Indeks IV A.

Jeg har nå lagt inn de siste ordrene. Fordelingen i porteføljen vil nå holdes mest mulig uforandret.

KLP AksjeGlobal Indeks IV A er valutasikret fond som bare investerer i utviklede markeder. Jeg har 30 % i KLP Aksje Fremvoksende Markeder Indeks II. Det mener jeg er en høy nok andel i vekstmarkeder. Valutasikring mener jeg er en fordel da porteføljen er belånt i norske kroner. Dersom pengene bruks vil det være til å dekke utgifter i norske kroner. Den norske kronen er unormalt svak. Det reduserer faren for tap. Jeg regner med at kronen vil styrke seg på sikt uten at jeg vet nøyaktig når eller hvor mye.

Jeg investerer i aksjefond for å få den meravkastning aksjemarkedet gir. Valutaspekulasjon er et nullsumspill som ligger på siden av det jeg kan og vil. Jeg ser derfor ingen grunn til å ta unødvendig valutarisiko. En eventuell styrking av kronen ser jeg bare på som en bonus.

Under denne bytteprosessen har jeg hatt litt mer egenkapital enn strengt tatt nødvendig. Jeg kommer nå til å ta ut noe penger og betale ned på kredittkortgjelden. Det gjør at gjeldsgraden på aksjesparekontoen øker noe, men gir også litt lavere gjennomsnittsrente.

Fokuser på det viktigste

Ekspertene gir ofte motstridende råd. Det kan være forvirrende. Ofte er det bare nyanser. En god løsning settes gjerne opp mot en annen god løsning.

Mitt råd er å bruke mest tid og krefter på det som er viktigst. Andre forhold er bare snakk om finjusteringer. Der får en bare velge noe og tilpasse etter hvert.

Nedbetaling av gjeld

Når det gjelder nedbetaling av forbruksgjeld er det to forskjellige teknikker som ekspertene strides om.

Den ene metoden er å betale ned først på den minste gjeldsposten. Når den er nedbetalt går du løs på neste helt til gjelden er nedbetalt.

Ved å betale ned den minste posten skal du få et psykologisk løft som motiverer deg til å fortsette.

Den andre metoden er å først gå løs på den gjeldsposten som har høyest rente så du går løs på neste post. Dette gjør at gjennomsnittsrenten blir lavere og du sparer penger.

Jeg har selv forklar min metode for å bli kvitt kredittkortgjeld.

Debatten om hvilken metode er egentlig ikke det viktigste.

Det alle er enige om at er viktig er:

  1.  Bruk mindre penger enn du tjener.
  2. Betal ned dyr forbruksgjeld før du eventuelt betaler inn ekstra på annen gjeld.
  3. Ikke fordel all ekstra innbetalinger på alle gjeldspostene, men konsentrer deg om en post av gangen.

Av alle disse forholdene er det første punktet aller viktigst. Du må redusere utgifter eller øke inntektene. Det beste er å gjøre begge deler.

Investeringer i verdipapirer

Noen foretrekker enkeltaksjer. Det kan gi høyere avkastning hvis en klarer å treffe riktig. Det er svært vanskelig og det vil ha høye kostnader dor de som har lite penger å investere. Utbytteaksjer er et alternativ. Utbytte utbetales uavhengig av aksjeverdien og kan så eventuelt reinvesteres. Dette gjør at en får noen utbetalinger uten å måtte selge aksjer. Det gir også lavere risiko.

De fleste investerer i fond.

Fordelen med fond er fondsforvalteren fordeler pengen på forskjellige verdipapirer. ette gjør at du får en mer diversifisert portefølje og lavere risiko. Du slipper også å selv velge hvilke selskaper som  skal investere i. Fondsforvalter ordner alt med kjøp av verdipapirer og oppføling av investeringene.

En debatt er om en skal velge indeksfond eller aktivt forvaltede fond.

Med et indeksfond vil det være en datamaskin som kjøper verdipapirer slik at fondet automatisk følger en bestemt indeks. Det gir diversifisering og lav e kostnader. Det er en rekke undersøkelser som tyder på at de gjør det bedre enn aktivt forvaltede fond.

Aktivt forvaltede fond har profesjonelle analytikere som forsøker å kjøpe undervurderte selskaper og selge de som er overpriset. Ofte har de en bestemt investeringsfilosofi som de mener at kan slå markedet.

Den største ulempen med disse fondene er at de er dyre. Gebyrene spiser opp mye av din avkastning. Det er de som hardnakket hevder at med rett investeringsstrategi vil de gi en høyere avkastning enn indeksfond. Det er også noe datagrunnlag som tyder på at de kan gjøre det bra i små mindre likvide markeder eller i en sitasjon med mye usikkerhet og fallende børser.

Det jeg vil advare mot er store brede aktive fond. De  investerer ofte veldig likt indeksen. Da får du i praksis et indeksfond med høye gebyrer.

Dette er nyanser og har mest betydning for de som har virkelig store investeringer.

Det viktigste er hvor mye du sparer hver måned. Fokuser mest på å øke inntektene og redusere utgiftene. Indeksfond har betydelig lavere gebyrer enn aktive fond. Forskjellen mellom de ulike indeksfondene er marginal og dermed lite viktig.

Fordelingen mellom rentefond og aksjefond har stor betydning for avkastningen. Har du en liten portefølje vil den utgjøre en liten andel av din totale formue og du kan gjerne ha 80-100 % i aksjer. Er det mer enn 10-15 år igjen til du skal bruke av pengene vil en høy aksjeandel (80-100 %) være passende selv om du har en stor portefølje.

Start med et eller flere indeksfond. Da får du lavere kostnader og en veldiversifisert portefølje. Aktive fond eller enkeltaksjer bør du ikke velge i blinde. Det er derfor lite hensiktsmessig å bruke mye tid på å velge hvis du ikke har en veldig stor portefølje.

Kutte store eller små utgifter

Det er en teori, The latte factor, som sier at en kan spare mye penger over tid på å kutte i små daglige utgifter.

Andre hevder at dette er helt feil fokus. Du blir ikke rik av å slite med å hele tiden snu og vende på hver krone ved hvert lille kjøp. Du må heller fokusere på de store tingene som bolig og bil.

Det å bruke myer tid og krefter der det er lite å hente er åpenbart ikke fornuftig. Men du kan ikke tenke økonomi bare når du kjøper hus eller bil.

I tillegg til å få de store tingene på plass må du sjekke det daglige forbruket. Se på kredittkortregninger og på bankkontoen. Finn ut hvilke kategorier hvor du bruker mest. Der setter du inn støtet. Rabatter og bonuser er greit å ta med seg, men det viktigste er å kjøpe mindre.

Skattetrekk

Noen foretrekker å trekke for mye skatt. Det er en automatisk tvungen sparing og fungerer også som en forsikring mot en uventet stor regning.

Andre vil betale minst mulig inn for å få mer penger å investere.

Det er to forhold som avgjør om dette er viktig eller ikke

Hvor mye penger er involvert? Det er en forskjell på å redusere skattetrekket med 40.000 kr og 2.000.

Hva gjør du med pengene? Det er forskjell på å redusere gjelden på et kredittkort med 25 % rente og det å sette penger i banken og få 2 % rente.

Det å redusere skattetrekket slik at du får 40.000 kr mindre i kredittkortgjeld er viktig. Det å redusere skattetrekket for å få 2000 kr mer på en sparekonto er ikke viktig.

Hva som er viktig endres over tid

Etterhvert som porteføljen blir større vil det å finjuster den for å få høyere avkastning bli gradvis litt viktigere,

Når du er ferdig med å bygge formue vil det bli viktigere å bevare formuen enn å bygge den videre. Da blir kanskje hensyn til risiko viktigere enn avkastning. Når forbruket er under kontroll kan det bli viktigere å fokusere på økt inntekt fremfor å presse forbruket enda lenger ned.

Når du har fokusert på det som er viktig må du vurdere om du skal gå videre til det som er mindre viktig. Det at noe er mindre viktig betyr ikke at det er uviktig. Du må bare foreta en vurdering av hvor mye tid og krefter du vil bruke.