Jeg har penger i banken til å betale regninger fra måned til måned. Men jeg har ikke noe mer enn det.
Jeg har dyr kredittkortgjeld som jeg betaler aggressivt ned på. Jeg blir ferdig i løpet av neste år.
Unngå lånefinansiert sparekonto
Rentekostnaden på kortene er så høy at den bare må presses ned. Jeg bruker mindre penger enn det jeg tjener slik jeg bygger meg opp formue.
Det ville vært mulig å betale bare minstebeløpet på kredittkortene i en periode for å spare meg opp en buffer. Da kan den brukes hvis det skjer noe uten å låne penger. Men den logikken er feil.
De som har gjeld har ikke noe annet en lånte penger. Når du tar opp lån selger du fremtidige lønninger til banken. Når lønna kommer inn på kontoen er det ikke dine penger. De tilhører banken du har lånt dem av. Bruker du noe av de pengene så bruker du lånte penger. Alt du kjøper, mat og klær eller regninger du betaler blir finansiert med lånte penger.
Du kan sette noe av pengene på en sparekonto, men det er fremdeles lånte penger. Siden pengene som kommer inn på sparekontoen er lånte penger vil det som tas ut av kontoen også være lånte penger.
Det betyr at når du setter lånte penger inn på en bufferkonto og senere bruker den for å dekke uforutsette utgifter, så blir dette finansiert med lånte penger. Du kommer ikke utenom det.
Du har to valg.
Det ene alternativet er å sette lånte penger inn på en sparekonto nå og så bruke av de om et år når det skjer noe som gjør det nødvendig.
Det andre alternativet er å betale de pengene tilbake til banken du har lånt av og heller låne på nytt om et år når du trenger dem.
I begge tilfeller vil den uforutsette utgiften bli finansiert med lånte penger. Den eneste forskjellen er tidspunktet. I det første eksempelet låner du penger et helt år før du trenger dem, mens i det andre tilfelle ble lånefinansieringen utsatt til du trengte pengene.
Det å finansiere uforutsette utgifter med lån er dumt. Men det er enda verre å låne penger mange måneder eller år før du trenger dem.
Det kan kjennes tøft å betale ned på gjeld for så å måtte ta opp ny gjeld hvis noe skulle skje. Da må du begynne på nytt med å betale ned på gjelden. Det kan føles som å være tilbake ved start. Men du løser ikke dette ved å spare i en bankkonto. Du sparer over flere måneder og så må du bruke av reservene. Da er sparekontoen tom og du må begynne på nytt med å fylle den opp.
Det blir ofte hevdet at en skal ha en buffer i banken selv om en har dyr gjeld. Logikken er at hvis du betaler ned på gjeld uten å ha noen reserver så må du ta opp ny gjeld når det skjer noe som gjør det nødvendig og så går det rundt i ring og du kommer ingen vei. Den logikken er feil.
Du kan plassere en buffer i en sparekonto eller plassere den på et kredittkort. Uansett så må du bruke deler av lønna til å bygge den opp. Når bufferen blir brukt må du bruke deler av lønningene på å bygge den opp igjen. Når du får store uforutsette utgifter så blir du fattigere. Du må også begynne arbeidet med å bygge bufferen opp igjen. Det kan føles tungt. Men det å låne penger til 20 % rente for å sette dem i banken til 2 % rente hjelper ikke.
Du vil gå rundt i ring og ikke komme noen vei hvis utgiftene over tid er like høye som inntektene. Det gjelder uansett om du plasserer bufferen i banken eller på et kredittkort.
Dersom du sliter økonomisk og opplever at du ikke kommer noen vei må inntektene opp og utgiftene ned.
Det er lettest å starte med å kutte i utgifter. Det første du kan gjøre er å slutte å låne penger til 20 % rente for å ha dem på en sparekonto.
Det å redusere gjelden på kredittkort og fleksible lån fungerer som å ha penger på en sparekonto. Bare med den forskjell at rentene er mye høyere. Det vil det normalt ikke være noe problem å få pengene ut igjen. Ofte er det gebyrfritt.
Det finnes unntak
I noen tilfeller så kan det være nødvendig å ha noe penger i banken selv med gjeld.
Har du inkassosaker og inngått en betalingsavtale får du ikke pengene ut igjen hvis du velger å betale inn ekstra.
Betaler du inn ekstra på et studielån vil du normalt ikke få pengene ut igjen hvis du trenger dem. Da kan du bli nødt til å ta opp dyr forbruksgjeld.
Det gjelder også hvis du har vanlige lån. For å få penger ut kreves det normalt en ny søknad og ny kredittvurdering. Du kan risikere å få avslag. Det vil også normalt bli belastet et gebyr.
Her må du sjekke rentekostnadene og gebyrer for opplåning. Du må også vurdere hvor lett det er å få lånt mer. Har du betalingsanmerkninger kan det bli et problem. Det blir stadig strengere kredittvurdering i forhold til forbrukslån.
Har du et boliglån med mye egenkapital og du ellers har god kreditt er sannsynligheten for avslag mindre.
Hva jeg gjør
Jeg betaler ned kredittkortene og vil i beste fall være ferdig neste sommer.
Hvis jeg skal bygge opp en buffer ville jeg valgt Investeringskonto Zero. Da hadde jeg valgt en portefølje bestående av obligasjonsfond og kanskje inntil 20 % i aksjefond. Målet ville være å få en avkastning som dekker skatt og inflasjon slik at jeg ikke går med tap.
Pengemarkedsfond og korte obligasjoner holder jeg meg unna. De gir ikke noen bedre avkastning enn en god høyrentekonto.
Det vil ta noe tid å få penger ut av kontoen. Det kan løses ved å betale med kredittkort og så betale regningen når pengene er utbetalt. Kombineres dette med å ha litt mer penger i banken enn det som er nødvendig går det greit.
Hva jeg rent faktisk kommer til å gjøre er ikke bestemt ennå. Men det er lite sannsynlig at jeg setter inn mye penger på en vanlig sparekonto.
Det jeg må avgjøre er hvor mye jeg eventuelt skal sette av til en buffer og hvor mye som skal investeres i fond og eventuelt MiniFutures.