Nå ved inngangen til et nytt år og et nytt tiår er det naturlig å se på litt lange linjer. En trend jeg har sett er at kredittkort blir stadig mindre gunstige.
Dette er en trend som har vart noen år og sammenfaller med stadige nye reguleringer av kredittkort. Det er derfor naturlig å anta at det er en sammenheng.
Reglene har blitt strengere
Det startet med begrensninger på hvor høye gebyrer butikkene måtte betale.
Senere kom forskrift om fakturering av kredittkort med krav om at fakturaen skulle være forhåndsutfylt med hele saldoen. Den førte sannsynligvis til at flere betalte hele fakturaen ved forfall.
Det siste som kom var gjeldsregisteret og forskrift om forsvarlig utlånspraksis. Den innførte krav om nedbetaling av gjeld og krav om å sjekke gjeld og betjeningsevne.
Det vil ennå ta litt tid før vi ser den fulle effekten. Reglene vil gi mindre tap, men likevel redusere lønnsomheten. Det skyldes at renten på kredittkort er såpass høye at bankene kan ta store tap og likevel gå i pluss. Den nye forskriften betyr mye mindre penger lånt ut og dermed mindre fortjeneste for bankene.
Kredittkort er blitt dyrere
Flere kredittkort har økt valutapåslaget. Dette gjelder eksempelvis KLP, DNB og Sbanken.
Noen kredittkort har også økt renten som f.eks. Sbanken, Ya bank og YX Visa. Sommeren 2019 avviklet DNb Cresco Gold med 17,8 % rente log flyttet kundene over til DnB Mastercard med 19,2 % rente.
Rabattordninger er blitt mindre gunstige
Rabattsatser er redusert. Det gjelder kort som 365 Direkte, Norwegian-kortet og Ikano Visa.
Andre kort innfører eller reduserer grenser for hvor mye rabatt en kan få pr måned eller pr år. Dette er gjort av Shell Mastercard og Ikano Visa.
Andre kredittkort som Ya bank og YX Visa har erstattet bonuser med å sende ut spesielle tilbud.
Trenden vil sannsynligvis fortsette
Det er et stadig politisk press på å innføre nye reguleringer. Det har hvert nevnt rentetak og forbud mot rabatter. Det er vel grunn til å tro at innstrammingene vil fortsette.
Det som kan skje er at bankene strammer inn på gratispassasjerer. Det er de som kun bruker kredittkortet kun til varekjøp og betaler hele regningen ved forfall. Det er lite å tjene på disse kundene.
Strengere krav til betjeningsevne og mindre tilgjengelig kreditt vil sannsynligvis øke andelen som betaler hele fakturaen ved forfall.
Jeg vil tippe at det blir stadig mindre gunstige rabattordninger for på den måten å tape mindre penger på gratispassasjerene.
En annen mulighet er å gjøre kontantuttak dyrere. De er flere banker som ikke tar gebyr ved kontantuttak, bare renter fra dag 1.
Ikano Visa tok gebyr for kontantuttak og overføringer, men kundene fikk de samme rentefrie dager som ved varekjøp. I mai i 2019 begynte de å ta renter fra dag 1 ved kontantuttak i tillegg til gebyr. Minibankuttak koster penger og det er ikke utenkelig at flere banker vil kreve både gebyr og renter fra dag 1.
I USA er det vanlig med både gebyrer og renter fra dag 1. Noen banker gjør det i Norge, men mange banker tar enten gebyr eller renter fra dag 1. Det kan endres.
I USA er det også vanlig med høyere rente på kontantuttak enn på varekjøp. Det er veldig uvanlig i Norge. Det er vel bare Gebyrfri Visa og muligens et par andre kort som gjør det. Det er ikke utenkelig at det blir mer vanlig også i Norge.
Det er mulig vi nå ser slutten på kredittkortenes gullalder i Norge.
Var en priode hvor jeg kun brukte kredittkort for å maksimere bonuspoengene i tillegg til å betale regningene via Payr. Nå har jeg nesten kuttet ut bruken av kredittkort, spesielt etter at Payr la ned betalingstjenesten samt at det nye gjeldsregistrert ble opprettet.