Det gis en del råd i media angående nedbetaling opp mot sparing i aksjefond.
Det er to viktige forhold som en må ta hensyn til. Risiko og lønnsomhet.
Risiko
En høy gjeldsgrad vil øke risikoen betraktelig. Du har 200.000 investert og 100.000 i gjeld. nettoformuen blir da 100.000. Dersom investeringene faller med 10 % taper du 20.000. Det utgjør hele 20 % av nettoformuen.
Har du investeringer for 500.000 og 400.000 i gjeld vil et fall på 10 % utgjøre 50.000. Da er halve nettoformuen tapt. Ønsker en å lånefinansiere investeringer i aksjefond må en kunne leve med slike store svingninger i nettoformuen.
Den høye risikoen ved investeringer i aksjefond, som blir mye høyere dersom den er lånefinansiert, krever at en er langsiktig slik at risikoen blir redusert. Når en så begynner å nærme seg det tidspunktet hvor en skal bruke av pengene vil det ofte være smart å gradvis flytte penger over i mer sikre investeringer. For de som har gjeld vil det ofte være å nedbetale gjelden.
Lav risiko kan en også oppnå ved at gjelden er så lav at en kan betjene den selv om en skulle få lavere inntekt. Det å ha noe egenkapital i boligen gjør at en lettere kan håndtere et boliglån dersom noe uforutsett skulle skje. Trenger du avdragsfrihet, økning av lånet eller forlengelse av nedbetalingstiden blir det mye lettere med god egenkapital i boligen. Er du spesielt konservativ kan du satse på f.eks. 40 % egenkapital i boligen slik at du tar høyde for eventuelt fall i boligmarkedet.
Lønnsomhet
I aksjemarkedet er det en høyere risiko enn i det vanlige lånemarkedet. Markedet vil kompensere for dette ved å gi en høyere avkastning. Ved investeringer i aksjefond vil en betale noe i forvaltningshonorar som spiser opp deler av risikopremien. Det kan være så høyt som 2 % eller mer.
Bankene må ha et påslag i sine renter fordi lån til privatpersoner aldri er helt risikofritt. Mye av risikopremien blir dermed spist opp. For å redusere dette bør en investere i indeksfond der forvaltningshonorarer typisk er på 0,3 %. Aksjemarkedet har historisk gitt en avkastning på 8 % trekker en fra forvaltningshonoraret på 0,3 % kommer en til en forventet avkastning på 7,7 %
Vil en redusere risikoen betraktelig kan en begrense lånene til bare de lån som har en betydelig lavere rente. Jeg mener derfor at de som har mulighet til å investere langsiktig i aksjefond bør prioritere det fremfor å nedbetale billige lån. Billige lån vil typisk være studielån, boliglån fra SPK, andre boliglån der gjelden er under 60 % av boligens verdi samt andre spesielle lån med lav rente.
Når lånerenten i enkelte tilfeller er så lav at de beste innskuddsrentene er høyere så er det åpenbart at det å investere i aksjefond er mer lønnsomt enn å nedbetale gjeld.
Den som er villig til å ta noe mer risiko kan vurdere å låne penger selv om renten er høyere. Med en rente på opp mot 8 % eller over det blir muligheten for fortjeneste på langsikt lav. I perioder etter kraftig fall på børsene kan det likevel lønne seg. Kjøper en når kursene har falt mye og sitter på papirene helt til en har fått en god avkastning kan det være mulig å tjene penger selv med en høy rente. Risikoen består i at en aldri vet om kursene skal videre ned eller kanskje holde seg lav i en lang periode. Det en vet er at når markedet tar seg opp igjen så går det fort. Da vil den årlige avkastningen være høyere enn normalt. En slik strategi forutsetter at en tar gevinst når kursene er kommet opp på et normalt nivå. Faren ligger i at en kan bli fristet til å sitte på papirene for lenge da vil avkastningen falle ned til et normalt nivå slik at lån med ekstra høye renter ikke lenger er lønnsomt. Denne måten å investere på vil ha høy risiko og krever at en er disiplinert til å trekke seg ut i tide. I tillegg er dette bare mulig i korte perioder etter kraftige kursfall.
Skal man bli rik må en kjøpe billig og selge dyrt. Det gjelder også penger.
Sjekk gjerne ut min plan for langsiktig sparing.