Betale gjeld eller investere?

Jeg fant en artikkel om gjeld og investeringer og synes det er forfriskende at noen har samme syn som det jeg har.

For de som har gjeld og ønsker å bygge opp formue vil en problemstilling være om en skal fokusere på nedbetaling av gjeld eller investeringer. Noen velger å gjøre litt av begge deler. Uansett så må man foreta valg. Pengene kan faktisk bare brukes en gang.

Generelt så mener jeg at en bør se hvor pengene gir høyest avkastning, men jeg er også klar over at det finnes andre hensyn å ta. I de tilfeller der rentekostnaden på lån er høyere en den avkastningen en kan forvente å få av investeringer så blir det et lett valg. Betal ned gjelden.

Bygge buffer eller betale gjeld?

Det å ha noe penger på en sparekonto selv om en har gjeld kan i noen tilfeller være nødvendig. På vanlige lån med fast nedbetalingsplan får en ikke nødvendigvis ut pengene når en trenger dem. Du må søke om å låne mer og risikerer dermed å få avslag. Det vil ofte påløpe gebyrer for å øke lånet. Betaler du inn ekstra på et slikt lån kan du risikere at du ikke får pengene ut igjen når du trenger det eller at gebyret er så høyt at det spiser opp det du sparer i renter. Da kan det være bedre å ha en reserve i en bank selv om renten der er lavere enn renten på lånet. Det samme gjelder hvis du har kredittkort der det er gebyrer for kontantuttak eller regningsbetaling. Kredittkort kan normalt brukes gebyrfritt og rentefritt til varekjøp. Du kan derfor ha noe av reservene i bank og noe ved å redusere kredittkortgjelden. Kommer det en situasjon der du må bruke av reservene så betaler du med kredittkortet hvis det er mulig eller så bruker du av reserven i banken. Hvis man ikke har rentebærende gjeld på kredittkort må selvfølgelig reservene plasseres et annet sted.

Hvis du har gjeld et sted der du kan få ut penger gebyrfritt når som helst f.eks. boligkreditt eller kredittkort uten gebyr for kontantuttak/regningsbetaling så bruker du reservene til å redusere gjelden.

Jeg mener derfor at det normalt er dumt å ha 50.000 i kredittkortgjeld til over 20 % rente og samtidig ha 10.000 på en sparekonto som nesten ikke gir renter i det hele tatt. Da kaster du bort 2000 kr i året på bare tull. Det har du ikke råd til med mye dyr gjeld. Har du en reserve på mer enn 10.000 blir det enda verre. Det du sparer i renter er mer enn nok til å betale et og annet minibankgebyr de får gangene du må bruke av reserven og det ikke er mulig å betale med kort. Betaler du inn ekstra på studielånet får du ikke de pengene ut igjen derfor er det lurt å bygge opp en reserve isteden for å betale inn ekstra. Les for øvrig min artikkel om studielån. Har du inkassosaker vil det du betaler inn ekstra være vanskelig, sannsynligvis umulig å få ut igjen. Da bør du heller bygge opp reserver slik at du har en buffer. Betaler du inn ekstra på et vanlig boliglån så kan det fort koste 750 kr eller mer å få pengene ut igjen. Når det i tillegg er lav rente på boliglånet så taper du ikke mye renter på å ha noe penger i banken. Da kan det være lurt å ha noe reserve i banken.

Men hva med investeringer fremfor nedbetaling av billige lån?

Investeringer vil ofte være i form av verdipapirer, verdipapirfond, utleieboliger eller egen virksomhet. Hvis forventet avkastning er høyere enn rentekostnaden så blir det litt mer komplisert.

Nedbetaling av gjeld er en risikofri investering

Normalt vil nedbetaling av gjeld gi en bedre avkastning enn andre risikofrie investeringer. Vil man ikke ta risiko så har man en reserve i banken og bruker alt av ekstra sparepenger på nedbetaling av gjeld. Enkelt og greit. I bestefall blir man gjeldfri. Rik blir man sannsynligvis ikke, hvis man da ikke har andre høye inntekter eller en bruttoformue som er svært høy slik at en blir rik når gjeldene er nedbetalt. Skal man bygge opp formue må man ta risiko enten en velger verdipapirer, eiendom eller egen virksomhet.

Man kan investere egne penger isteden for å låne, men risikoen blir ikke mindre av det. Investerer man samtidig som man har gjeld så har man lånefinansiert investeringene. Tar du pengen ut av sparekontoen og investerer i fond risikerer du å tape deler eller hele beløpet i tillegg til rentene du kunne fått i bank. Du kan redusere tapet ved å ha en godt diversifisert portefølje. Det er heller ingen lov som sier at du må selge på bunn. Men det kan hende at du må ta et tap. Tapet må du dekke opp. Er du villig til å ta den risikoen? Tar du 100.000 fra sparekontoen og kjøper aksjefond som etter et år har falt i verdi med 50 % så har du et urealisert tap på 50.000 kr pluss renter. Kan du leve med det? Hvis du må selge på bunn så må du kanskje kutte ut den ferieturen du hadde planlagt, kanskje du må vente et år ekstra med å bytte inn bilen. Er det greit? Hvis det er en risiko du kan leve med så er det ikke noe galt i å låne finansiere investeringer. Risikoen er praktisk talt den samme. Den eneste forskjellen er at rentene på lån et litt høyere. Låner du 100.000 og kjøper aksjefond som etter ett år har falt med 50 % så har du et urealisert tap på 50.000 pluss renter. Nøyaktig som om du hadde brukt egne penger. Du har de samme valgene. Du kan vente på at markedet tar seg opp igjen eller selge og ta et tap. Da må du kanskje dekke det inn ved å kutte ut en planlagt ferietur eller vente et år med å bytte inn bilen. Det er i bunn og grunn samme risiko. Jeg mener derfor at hvis en er villig til å ta den risikoen investeringer medfører, enten en investerer i aksjer, utleiebolig eller noe annet så bør en ikke være redd for å finansiere det med lån.

Et lån har noen utfordringer.

Renten på lånet må være så lav at den ligger klart lavere enn det investeringen forventes å gi. Et problem med lån er at det må betjenes. Et vanlig lån betales ned i månedlige avdrag. Ved et avdragsfritt lån betaler en renter løpende. Har man en kreditt vil en måtte foreta innbetalinger når kredittgrensa er utnyttet maksimalt. En må derfor ha likvide midler til å betjene den. Kort fortalt du trenger inntekter. Det kan være alt fra lønn, renteinntekter eller utbytte. Det som er viktig er at disse inntektene må være høye nok til at gjelden kan betjenes. Det oppnår du ved at gjelden er så lav at den kan betjenes med de inntekter du har. Det vil åpenbart være ugunstig hvis du må selge en investering med tap bare fordi kreditor vil ha penger.

Et eksempel.

Ønsker du å ha 10 millioner etter 30 år må du investere kr 993.773 hvis du får 8 % årlig avkastning. Låner du disse pengene til 4 % rente og betaler ned over 30 år må du betale 4744 kr i måneden i følge denne lånekalkulatoren.

Hvis du ikke tar opp dette lånet og heller investerer 4744 kr i måneden vil du med 8 % årlig avkastning ha 6 725 157 kr etter 30 år. Det vil faktisk ta deg 35 år å nå opp i 10 millioner i følge denne sparekalkulatoren.

Skatt kompliserer dette noe, men forandrer ikke på hovedprinsippet. Rentene er fradragsberettiget mens avkastningen av investeringene er skattepliktig.

Slik investerer jeg.

1 kommentar til “Betale gjeld eller investere?

  1. har lest litt rundt på bloggen din og likker det jeg leser.
    har foresten en blogg selv.¨
    hadde vært utrolig greit om du kunne se litt rundt på den og gi meg konstruktiv krittik.koselig og høre hva folk jeg ikke kjenner sier om den. er relativt ny til dette, jeg blogger om personlig økonomi.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *