Jeg har på flere områder gitt mine lesere råd og anbefalinger. Selv om jeg mener de råd jeg gir passer for de fleste vil den enkelte leser likevel måtte vurdere om de passer egen situasjon.
Det er også naturlig å se på om jeg selv følger mine egne råd. Jeg går derfor igjennom de råd jeg har gitt og hva jeg selv rent faktisk gjør.
Studielån
Hovedprinsippene er å låne mest mulig, utnytte alle muligheter til betalingsutsettelse og betale minst mulig inn.
Alle muligheter til betalingsutsettelse har jeg brukt opp. Jeg har avtalegiro på terminbeløpet som betales på lønningsdagen. Det blir ikke foretatt noen ekstra innbetalinger.
Kredittkort
Hovedprinsippene er å betale mest mulig på det dyreste kredittkortet og oppnå det ved å utnytte de andre kortene maksimalt samtidig som jeg har minst mulig i banken.
Jeg betaler mest mulig ned på det dyreste kredittkortet og har mest mulig gjeld på de billigere kredittkortene. Det var en periode på noen måneder hvor jeg gjorde unntak fra dette. Da hadde jeg fire kredittkort med lav kredittgrense. Som jeg valgte å betale ned raskt bare for å få de bort og forenkle økonomien. De kredittkortene hadde nesten like høy rente som det dyreste kortet. Det var 1 % eller mindre i renteforskjell. Kredittkortene hadde heller ingen gebyrfri regningsbetaling slik at det ville bli vanskelig å bruke tilgjengelig kreditt til å nedbetale andre kredittkort.
Jeg betaler regninger med avtalegiro fra lønnskontoen. De fleste regningene forfaller på lønningsdagen eller kort tid etter. Det er ikke mye renter jeg kunne spart på å ha de pengene stående på kredittkort til regningene forfaller.
Husleia utgjør såpass mye penger at jeg ikke vil ha de stående på en lønnskonto i 15 dager fra lønning til husleia skal betales. De pengene settes inn på kredittkort og så betales husleia fra kredittkortet.
Nesten alt av forbruk går på et kredittkort som betales fullt ut automatisk på lønningsdagen. Jeg har et annet kredittkort jeg bruker til klær og et til utgifter i forbindelse med bloggene.
Investeringer
Hovedprinsippene er en økende regelmessig sparing med en aksjeandel på 80-100 % som fordeles på flere indeksfond og rebalansere en gang i året.
Jeg har valgt å prioritere nedbetaling av gjeld fremfor regelmessig sparing i fond.
IPS
Jeg har IPS etter gammel ordning. Skattereglene ble gradvis dårligere. Jeg har derfor ikke betalt inn noe siden 2016.
Porteføljen består av 20 % obligasjonsfond og 80 % i aksjefond. Aksjeandelen er investert i indeksfond. Halvparten globalt og resten likt mellom Norge og vekstmarkeder. Beholdningen rebalanseres 31. januar hvert år. Dette er en portefølje som jeg ikke har lyst til å tukle med, fordi den fungerer helt greit.
Aksje og fondskonto
Jeg har en liten portefølje kjøpt med penger tjent på blogging. Porteføljen er giret og har 100 % i aksjefond fordelt på tre indeksfond. Jeg rebalanserer ikke, men justerer nye innskudd. Foreløpig er fordelingen på fond ikke helt slik jeg vil ha den, men det fungerer greit. Det er så lite penger investert foreløpig at jeg uansett ikke ser noen grunn til å gjøre store endringer. Pengene som er lånt på porteføljen brukes til å holde kredittkortgjelden nede. Jeg har ikke obligasjonsfond da jeg ikke ser noen grunn til å lånefinansiere obligasjonsfond.
Konklusjon
Stort sett følger jeg mine egne råd. Jeg har begynt å legge noe mer vekt på å forenkle fremfor å optimalisere. For meg handler det om å finne en fornuftig balanse mellom å gjøre det enkelt og å få best mulig resultat. Jeg kommer nok til å se om det er mulig å forenkle enda mer, men det blir nok i form av små skritt.