Det finnes teoretisk og empirisk grunnlag for at utviklingen i renten sier noe om når en bør gå ut og inn av aksjemarkedet. En tar utgangspunkt i forholdet mellom kortsiktig og langsiktig rente. I en normalsituasjon vil de lange rentene være høyere enn kortsiktig rente. Obligasjoner med lang løpetid er mer følsom for renteendringer. Dette kompenseres ved at renten er litt høyere. Teorien er at hvis de korte rentene er høyere enn de langsiktige er det et rødt flagg. Det er ofte et resultat av at myndighetene strammer inn pengepolitikken for å kjøle ned økonomien, med den konsekvens at kursene faller og i verste fall blir det et krakk. Dette er forklart i detalj på Magma.

Dersom en i perioden 1985-2010 hadde fulgt dette konsekvent og gått ut av markedet når kortsiktige renter er høyere enn langsiktige og inn igjen når det snur ville en fått 6 ganger så høy avkastning. Modellen som blir beskrevet er åpenbart ikke presis nok. Skulle en følge den slavisk ville en solgt seg ut før kursene når høyeste punkt og kjøpt seg inn igjen senere enn det som er optimalt. Men det er en interessant teori som jeg åpenbart bør bruke mer tid på å sette meg inn i.