Jeg har nå levert skattemeldingen for 2016. Som selvstendig næringsdrivende har jeg frist 31. mai, men jeg valgte likevel å levere nå. Jeg ligger an til å få restskatt på 1573 kr. Restskatt på under hundre kroner trenger jeg ikke betale. Jeg valgte derfor å runde av ned til 1500 kr som jeg betaler 31. mai. Det er greit med litt feilmargin i forhold til avrunding og andre feilkilder. Alternativet er å sette 1500 kr inn på et kredittkort den 31. mai og betale 1580 kr ved skatteoppgjøret (1573 kr i restskatt + 7 kr i renter). Da hadde jeg spart 76 kr i renteutgifter etter skatt. Selv om beregningene er omtrentlige, så er det ikke noen grunn til å vente med betaling slik jeg vanligvis gjør.
Månedlige arkiver: april 2017
Enighet i statsoppgjøret
Partene er nå enige om mellomoppgjøret i staten. Det blir et generelt tillegg på 0,33 % med virkning fra 1. mai. Det er laget en ny A-tabell. I tillegg er det satt av 0,8 % til lokale forhandlinger med virkning fra 1. juli.
Protokoll fra mellomoppgjøret.
For meg vil det bety en økning på ca 60 kr i netto utbetalt pr. måned. Det er åpenbart at jeg må sende inn krav ved lokale forhandlinger for å få noe som merkes.
Det skjer foreløpig ingen andre endringer av lønnssystemet. Det kommer eventuelt først ved hovedoppgjøret i 2018. Det som er antydet er å gå bort i fra ordningen med lønnstrinn, mer lokale oppgjør og reduksjon av antall stiingstitler.
Kortbruk i utlandet blir dyrere
Enkelte kredittkort har nå økt valutapåslaget. Det er mulig det er en ny trend. Tradisjonelt har valutapåslaget vært 1,75 % på de fleste kredittkort. Noen har 2 %, mens f.eks. Amex har 1,5 %. Skandiabanken øker valutapåslaget på kredittkort til 2 % fra og med 20. juni. De setter også opp renten med 1,03 % fra samme dato. KLP har besluttet å øke valutapåslaget til 1,85 % fra og med 25. mai. På debetkort skjer økningen 28. mars. DNB har økt valutapåslaget til 1,95 % på debet og kredittkort.
Jeg kjenner ikke til bakgrunnen for dette. men det kan skyldes begrensning i gebyrene butikkene betaler. 1. september kom det en ny forskrift som begrenser gebyrene butikkene betaler. Innen for EØS skal brukerstedene ikke betale mer en 0,2 % for debetkort og 0,3 % for kredittkort. Disse begrensningene reduserer bankenes inntjening ved kortbetaling. Det kan virke som om de forsøker å kompensere dette ved å øke valutapåslaget. Det å vente såpass lenge kan ha vært et taktisk valg for at ingen skal se at dette er et forsøk på å komme rundt begrensningen i gebyrene brukerstedene betaler. Jeg har sett enkelte banker gjøre begrensninger i sine bonusprogrammer på kredittkort. Det kan virke som at butikkene betaler mindre og at bankene velter regningen over på forbrukerne.
Lånekassen øker rentene
Lånekassen har nå fastsatt rentene gjeldende fra 1. mai 2017. Den flytende renten blir 2,208 prosent. Fastrentene fra 1. mai blir 2,266 prosent for 3 år, 2,511 prosent for 5 år og 3,057 prosent for 10 år. Flytende rente og rente med 3 års binding har økt marginalt. Ellers er det ingen endringer. Alle fastrentene er høyere enn flytende rente. Det blir dermed vanskelig å gi noe konkret råd. Rentene er sannsynligvis på vei opp. Samtidig er det noen tegn til at økningen ikke går like fort som tidligere antatt. Spørsmålet er om den flytende renten vil øke til mer enn fastrenten. Det er det vanskelig å si. Du får uansett en god rente på studielånet.
Tidligere har jeg foreslått å binde renten, men da har vi hatt rekordlave renter og en fastrente som faktisk var lavere en den flytende rente. Da er det liten risiko for tap ved å binde renten. Det er ikke tilfelle nå. Det er også litt enklere å forholde seg til flytende rente. Du slipper over og underkurs ved ekstra innbetaling. Jeg personlig ville ikke bundet renten nå. For de med mye studiegjeld, lang tid igjen og en stram økonomi kan et ønske om forutsigbarhet være et moment. Vi har og vi kommer til ha gode vilkår på studielånet. Det er ikke studielånet som knekker økonomien til folk. De som sliter med å betjene gjeld har nok annen gjeld som er et større problem.
Jeg bandt renten 1. mars 2015 på 2,129 % for 5 år. Jeg tjente på det i 2015, tapte i 2016 og frem til og med februar 2017. Fra og med 1. mars 2017 tjener jeg på det. Med mitt studielån blir det uansett ikke mye penger. Når fastrenteavtalen går ut har jeg bare to år igjen og har dermed ingen mulighet til noe annet enn flytende rente.
Rentene på studielån blir fastsatt på grunnlag av et gjennomsnitt av de fem beste tilbudene om boliglån i markedet. Dette gjennomsnittet kalles basisrenten. Fra basisrenten blir det trukket 0,15 prosentpoeng
Boliglånstilbudene som blir brukt i utregningen av rentene i Lånekassen er standard annuitetslån på 1 500 000 kroner, innenfor 50 prosent sikkerhet (det vil si at boligverdien må være på minst tre millioner kroner). Avdragstiden er satt til 30 år, og låntakeren er 45 år. Lånetilbudene må være tilgjengelig over hele landet, og det må ikke være krav om å kjøpe tilleggstjenester for å få dette lånet.
Fristen for å søke om fastrente går ut 17. april.
Nye regler for kredittkort
Regjeringen strammer inn reglene for kredittkort og forbrukslån. Dette gjøres i form av to nye forskrifter og et lovforslag.
Fakturering
Finansdepartementet har vedtatt en forskrift som pålegger finansforetak å angi samlet utestående kreditt i beløpsfeltet ved fakturering av kredittkortgjeld.
Forskriften åpner likevel for at det kan avtales at et lavere beløp skal være forhåndsutfylt. En slik avtale kan ikke inngås samtidig med søknad om kort. Avtalen kan bare inngås på bakgrunn av et aktivt og informert valg fra forbrukeren, der forbrukeren har fått forsvarlig veiledning. Finansforetaket skal årlig foreslå for forbrukeren at fakturaen endres slik at hele saldoen er forhåndsutfylt. Forskrften trer i kraft straks, men finansforetak har frem til 15. juni til å tilpasse seg.
Tidligere har Finanstilsynet kommet med en retningslinje om fakturering av hele saldoen. Selv om mange banker følger retningslinjene finnes det banker som ikke gjør det. Banknorwegian fakturerer fortsatt bare minste beløpet. Ved å forskriftfeste dette blir bankene tvunget til å følge det opp.
Gjeldsoversikt
Det vil bli foreslått et gjeldsinformasjonsloven som åpner for at banker kan få informasjon i sanntid om låntakers usikrede lån. Loven går videre enn bare å opprette et gjeldsregister. Dette er gjort fordi det skjer en rask teknologisk utvikling og regjeringen vil ikke låse seg til et gjeldsregister. Det er mulig at det i fremtiden vil eksistere teknologi som gjør at det mulig å utveksle slik informasjon i sann tid uten et eget register. Loven vil derfor bli utformet slik at det åpner for informasjonsutveksling uavhengig av teknologi. Planen er at loven skal tre i kraft 1. november.
Markedsføring
Det kommer en ny forskrift om markedsføring av forbrukslån og kreditter.
Ved markedsføringen skal det ikke fremheves hvor raskt kunden kan få kreditten til sin disposisjon, hvor raskt svar man kan forvente på en forespørsel om kreditt, at det er en lav terskel for å få kreditt, og at det er en enkel søknadsprosess. Det vil fortsatt være lov å informere om søknadsprosessen.
Omtalen av tilleggsfordeler kan ikke gis en mer fremtredende plass eller eksponering enn opplysninger om for eksempel kredittkostnadene osv. Det vil fortsatt være lov med tilleggsytelser som forsikringer og rabattavtaler.
Dette vil nok ha begrenset effekt. Folk vet hvordan slike lån og søknadsprosesser funger. Hva som ligger i begrepet «fremheve» vil også være et tolkningsspørsmål.
Det blir forbudt å markedsføre kredittkort ved dørsalg. Dette er også noe som vil ha liten effekt.
Forskriften trer i kraft 1. juli.
Oppsummering
Regjeringen strammer inn, men går ikke så langt som enkelte ønsker. Det blir ikke rentetak eller forbud mot rabatter. Det blir heller ikke noe generelt forbud mot direkte reklame eller markedsføring av kredittkort på stand.
Det er åpenbart at opposisjonen kommer til å mene at regjeringen ikke går langt nok. Det er vel derfor grunn til å tro at reglene blir minst så strenge som regjeringen legger opp til. Jeg utelukker ikke at Stortinget vil forsøke å presse frem strengere regler. Blir det regjeringsskifte etter valget vil det mest sannsynlig bli enda strengere regler.
Slik kutter du matutgiftene
Det brukes mye penger på mat og drikke. Ser en på det en bruker totalt i dagligvareforretninger og når en går ut og spiser, så utgjør det faktisk ganske mye. Det er også ofte en av de utgiftene det er lettest å kutte. Det fleste vil gjerne spise god og sunn mat og gjerne også ha et sosialt liv. Men den harde og for noen brutale virkeligheten er at en må begrense det til hva en faktisk har råd til. Hvor langt en vil gå må en selvfølgelig vurdere selv. En mulighet er å prøve å stramme inn i en periode for å se om et lavere forbruk virkelig er så ille. Klarer du da å betale ned gjeld vil du senere ha mer penger å bruke slik at du ikke trenger ha lavt forbruk permanent. Ofte er det vaner som gjør at en tror at slik må det være for å ha et akseptabelt liv. Det kan en teste ut ved å prøve å redusere forbruket en uke eller en måned.
Spise ute
Det å spise ute er praktisk. Det gjør at en kommer ut isteden for å bare være hjemme. Men det er dyrt. Se igjennom hvor ofte du spiser ute. Du finner det lett på kontoutskriften eller kredittkortregningen. Du kan da velge ut noe av dette å bestemme deg for kutte det ut og heller spise hjemme. Da vil du ofte finne ut at savnet ikke er like stort som du tror. Det er flere måter å begrense det på. Du kan sette av et bestemt budsjett eller begrense det til et bestemt antall dager. Spiser du ute ofte kan du eventuelt bestemme at de og de dagene skal du spise hjemme.
Dagligvarer
Ved å tenke igjennom hva du skal kjøpe og hva du ikke skal kjøpe går forbruket ned. En praktisk måte å gjøre dette på er å ikke handle hver dag. Du kan handle en gang i uken eventuelt redusere det til 2-3 ganger i uken. Da blir du nødt til å tenke igjennom hva du skal kjøpe. Da får du et mer bevisst forhold til hva du kjøper. Det reduserer forbruket. Det er også slik at en gjerne blir frister til å ta med litt mer enn det som var planlagt. Det problemet blir redusert hvis du handler sjeldnere.
Bonuser og rabatter
Dette er faktisk ikke det viktigste, men kan gi noe ekstra. Jeg får 4 % på alt jeg kjøper av dagligvarer.
Jeg bruker kredittkort fra Ya bank som gir 3 % bonus på dagligvarer. Jeg er også medlem av trumf som gir 1 % i trumfpoeng. Jeg registrerte kredittkortet hos trumf slik at jeg får trumf poeng automatisk når jeg drar kortet. Jeg er også medlem av Coop. Der får jeg 1 % utbytte. Jeg betaler med kredittkortet og får 3 % bonus i tillegg. Dette betyr at uansett hvor jeg kjøper dagligvarer får jeg 4 %. Dette gjør at jeg handler der jeg vil uten å la meg styre av rabattene. Jeg får 4 % uansett. Jeg får også kuponger fra Coop. Jeg har bare to regler for bruk av slike kuponger.
- Jeg bruker alltid kupongen for en gratis vare.
- Jeg bruker bare kupongen for en vare jeg uansett ville kjøpt.
Konsekvensen av disse reglene er at de fleste kupongene ikke blir brukt, men det får så være. Det viktigste er å holde forbruket nede.
Når jeg summerte opp alt jeg brukte på dagligvarer og alt annet jeg kjøpe av mat og drikke lå det gjerne på opp mot 7300 i måneden. I desember ble det hele 7500 kr. Nå har jeg et budsjett på 5000 kr i måneden og klarer fint å ligge under det.
Jeg bruker sannsynligvis alt for mye penger, men er fornøyd med å ha kuttet så mye. klarer jeg å holde dette gjennom sommeren skal jeg se om det er mulig med mer kutt. Det er ikke noe poeng i å gå forlangt, men heller finne et realistisk nivå.
De som strammer inn for mye på en gang risikerer å sprekke og så gi opp. Ta et skritt av gangen.
Oppfølging av min plan for 2017
Ved årsskifte satte jeg opp en plan for 2017. Nå følger jeg opp hvordan jeg ligger an i forhold til planen.
Investeringer
Jeg har giret opp mine fondsinvesteringer maksimalt og tatt ut avkastningen løpende. Avkastningen har vært svært god hittil i år. Jeg har byttet ut et fond med et annet, men ellers ingen endringer. Dette er helt i henhold til planen.
IPS
Jeg har ikke foretatt noen innbetalinger i år. Etter den årlige rebalanseringen har jeg ikke gjort noen endringer. Dette er helt i følge planen.
Gjeld
Gjelden håndteres helt i henhold til planen. Gjelden er kraftig redusert, og fortsetter det i samme tempo er et kredittkort nedbetalt i august, og de andre kredittkortene nedbetalt innen oktober 2018. Allerede i mars 2018 vil jeg kunne selge investeringene og innfri all gjeld utenom studielånet.
Blogging
Jeg har fått noe inntekter fra bloggene. Det er positivt selv om inntektene fremdeles er lave. Jeg arbeider fremdeles med å øke inntektene fra bloggene. Jeg ser noen tegn til at disse inntektene kan øke
Forbruk
Forbruket er lavt. Budsjettet er 2500 kr lavere enn det jeg brukte i desember og det faktiske forbruket i mars er lavere enn budsjettet. Jeg tror ikke det blir noe mer kutt. Det går en grense for hvor lenge jeg kan holde det på et så lavt nivå. Det er et stramt budsjett og jeg er fornøyd så lenge jeg klarer å holde det. Over tid ser jeg for meg at forbruket øker noe opp mot det budsjettet tillater.
Konklusjon
Jeg klarer å følge planen og det går rette veien, men jeg må fremdeles arbeide med å få det til å gå fortere.
Sjekk skattemeldingen
Tirsdag 4. april er skattemeldingen, det som tidligere het selvangivelsen, klar.
Du er selv ansvarlig for at alt er meldt inn riktig. Du må derfor sjekke tallene nøye og gjøre nødvendige endringer. Du kan starte med å samle sammen alle årsoppgaver og sammenligne med tallene i skattemeldingen. Det kan bli rapportert inn feil. Det hender også at skatteetaten gjør feil. Uansett så er det du som blir straffet i form av tilleggsskatt hvis noe er feil eller ufullstendig.
Det er for mange som ikke sjekker, men stoler blindt på at alt som rapporteres inn er korrekt og fullstendig. Spesielt gjelder det de som får igjen penger. De er ofte glad og fornøyd og sjekker ingen ting.
Spesielt er det viktig å sjekke at du har fått alle fradragene du har krav på. Skatteetaten har en egen fradragsveileder. Bruk den!
Fristen for å levere er 30. april. Leverer du før fristen kan du likevel gjøre endringer helt frem til og med 30. april. Personlig næringsdrivende har frist 31. mai.
Dersom du vet du kommer til å få restskatt kan du betale inn ekstra innen 31. mai og slipper da rentetillegget. Har du penger på en bankkonto er det like greit å betale innen 31. mai.
Har du kredittkortgjeld og vet du kan få pengene ut gebyrfritt, så bør du heller betale inn på kredittkortet. Restskatten betaler du da senest mulig.
Får du penger tilbake settes de inn på konto. Du bør sjekke at de har riktig bankkonto. Du kan endre bankopplysninger helt frem til og med 15. mai.
Du får skatteoppgjøret og utbetalingen raskest hvis du leverer skattemeldingen elektronisk.
Første pulje med skatteoppgjør kommer 21. juni. Deretter blir det løpende oppgjør frem til 25. oktober. De som leverer på papir får skatteoppgjøret tidligst i august.
Næringsdrivende får skatteoppgjøret tidligst 2. august og senest 25. oktober.
Trippel-Trumf torsdag
Torsdag 6. april er det Trippel-Trumf. På Trippel-Trumf torsdag får Trumf-medlemmer 3 % Trumf-bonus hos KIWI, SPAR, Joker, MENY, Jacob’s og Flust. Bruker du Trumf Visa får du 4 %.
Månedsrapport for mars
Jeg har nå satt opp min månedlige oversikt over formue og gjeld. Jeg har et regneark der jeg hver måned fører opp verdien av alle investeringer og all gjeld. Dette gjøres for å se utviklingen av bruttoformue, nettoformue og forskjellig typer gjeld. Hensikten er å se om det går rette veien og motivere for nødvendige endringer.
- Beholdningen av fond er redusert med 1,31 % i mars og 1,53 % hittil i år.
- Bruttoformuen er redusert med 2,45 % i mars og 2,83 % hittil i år.
- Gjelden totalt er redusert med 4,48 % i mars og 8,10 % hittil i år.
- Kredittkortgjelden er redusert med 10,14 % i mars og 16,60 % hittil i år.
- Nettoformuen har økt med 35,63 % i mars og 59,26 % hittil i år.
Investeringsrapport
Jeg har giret opp investeringer i fond på min aksje- og fondskonto. Det forsterker effekten av alle endringer betydelig.
Avkastning i 2017
Aksje- og fondskonto 22,63 % (91,76 % årlig nominell rente)
IPS 4,76 % (19,32 % årlig nominell rente)
Totalt 8,86 % (35,94 % årlig nominell rente)
Tallene i parentes er avkastningen hittil i år omregnet til årlig nominell rente.
Sjekk min oversikt over avkastning.
Gjeldsgraden på min aksje- og fondskonto er 82,69 %. Jeg kan tåle et kursfall på 2,72 % før jeg blir overbelånt.
Gjennomsnittlig rentekostnad er 8,45 % nominell rente og 8,79 % effektiv rente. Det betyr at fondene må øke med 9,51 % i året for å gå i null etter skatt. Avkastningen på egenkapitalen i mars tilsvarer en årlig nominell rente på 85,16 %. Effektiv rentekostnad på egenkapitalen er 22,77 %.
Transaksjoner på min aksje- og fondskonto
Jeg har solgt fond for netto kr 21.763,73 i mars og tatt ut kr 21.400.
Akkumulert formue generert av blogging pr. 31.03.2017:
DNB Global Indeks kr 27.146
Nordnet Superfondet Norge kr 6.274
Bankinnskudd kr 2.659,64
Totalt kr 36.079,64
Dette er en økning på kr 3.406,15 i 2017.
Fondsfordeling på min aksje og fondskonto:
Nordnet Superfondet Norge 1,7 %
DNB Global Indeks 7,5 %
Alfred Berg Indeks Classic 18,2 %
KLP AksjeVerden Indeks 28,6 %
KLP AksjeGlobal Indeks IV A 43,9 %
Fondsfordeling i IPS:
Alfred Berg Indeks Classic 9,5 %
Nordnet Superfondet Norge 9,5 %
DNB Global Indeks 40,9 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 20,8 %
KLP Obligasjon Global II 9,5 %
Nordea-1 European High Yield Bd BP EUR 9,9 %
Fordeling av bruttoformue:
Bankinnskudd 1,9 %
Obligasjonsfond 7,6 %
Aksjefond 90,5 %