Månedlige arkiver: mai 2025

Hva skjedde med Ya Bank?

Ya Bank var lenge en av de beste banken. Den hadde en sparekonto med en rente som var høy til å være en konto uten begrensninger. Ingen krav om minste innskudd og ubegrenset gebyrfri regningsbetaling.

Alt dette ble endret da Ya Bank ble kjøpt opp av Resursbank.

Nå tilbyr de en rente på 3,05 %. Bank Norwegian tilbyr 4 % rente på en tilsvarende konto.
Ya bank tilbyr også en sparekonto med 3,35 % rente og et gebyrfritt uttak i året. På Finansportalen finner du lett banker som tilbyr over 5 %.

Brukskontoen har rente på 0,4 %. I dag er ikke det spesielt høyt. Den eneste fordelen er at årsavgiften på kortet 250 kr og valutapåslaget kun er 1,75 %. Jeg har ikke funnet noen bank som slår dette. Det eneste må være OBOS Bank som ikke tar årsavgift for OBOS medlemmer.

Kredittkortet hadde en viktig fordel. Det hadde BankAxep så du kunne bruke det over alt. I en periode hadde det også gode bonusordninger.

Nå er eneste fordel at de tilbyr inntil 60 dager rentefri kreditt. Du opptjener poeng som bare kan brukes i en egen poengbutikk. Valutapåslaget er 1,95 %. Ønsker du å delbetale har de tre valg som alle koster 45 kr i måneden.

  1. Betale i 6 måneders avdrag «rentefritt» mot et engangsgebyr på 197 kr
  2. Betale 10 % i måneden med en nominellrente på 18,8 %
  3. Betale 5 % i måneden med nominell rente på 23,7 %

Jeg finner ingenting om BankAxept og går ut i fra at kortet ikke har det.

Dave Ramsey tar feil

Jeg har tidligere omtalt Dave Ramsey. Jeg har også fulgt med på hans YouTube kanal.
Hans teknikk går ut på å øke inntekt, kutte forbruket, betale ned gjeld og så bygge formue. Han er fanatisk motstander av all gjeld. Det eneste unntaket er et boliglån med 15 års nedbetalingstid. Selv det skal betales ned så raskt som mulig.

Han har et ensidig fokus på adferd. Det er hans største feil. Han sammenligner psykologi med tyngdekraften. Problemet er bare at psykologi ikke er en eksakt vitenskap slik som fysikk. Det er individuelle forhold som avgjør hva som motiverer til endring og hvor sterk effekt endringer har.

Han hevder med rette at folk gjør mye irrasjonelt. Men mennesker har en evne til å handle rasjonelt. Den evnen må styrkes. Vi kan ikke bare passivt godta at vi er irrasjonelle og la det styre hele livet.

Adferdsmessige forhold er en viktig faktor, men kan ikke vøre det eneste som avgjør. Du må ta hensyn til hva som er matematisk riktig og hva som styrer adferd og så ta en beslutning. I noen tilfeller kan det være formuftig å gi opp noem marginale mametatiske forsdeler for heller å styre adferd. Kredittkort øker forbruket. Det betyr at du kommer dårligere ut selv om du betaler hele regningen ved forfall og får 1 % bonus. Du får kortfortalt mindre igjen til å spare og investere.

han har også en logikk om at vi skal følge de som har lykkes og høre på ekspertene. Når noen som har lykkes gir råd så følger du alle og ikke bare noen. Det blir feil. Det at en plan fungerer bvetyr ikke at alle deler av planen er fornuftige. Du kan lykkes ved å gjøre mye riktig og enkelte småfeil. Det er ingen grunn til at andre skal kopiere alt også småfeilene.

Han har den holdningen at jeg har hjulpet mange millioner derfor er min plan best. Problemet er bare at antallet du hjelper sier ingen ting om kvalitet på råde. Det forteller bare hvor mange du har nådd ut til.

Hvis du gir et godt råd til mange og jeg gir et enda bedre råd til noen få betyr ikke det at dine råd automatisk er bedre enn mine.

Boliglån

I følge hans plan skal en ta opp et boliglån på 15 år der avdragene og andre kostnader ved boligen utgjør 25 % av netto utbetalt lønn.

Detter for mange ikke realistisk. Det vil medføre at mange ikke kommer inn på boligmarkedet eller må leie unødvendig lenge.

Han mener også at når all annen gjeld er nedbetalt og du har 3-6 måneders forbruk på en sparekonto skal du investere 15 % av lønna. Alt du har overskytende skal gå til å betale ned boligen.

Dette skal gjøres selv om du ville fått en høyere avkastning ved å investere.

Han vektlegger den psykologiske verdien av gjeldfrihet og at du har mye mer å investere når boligen er nedbetalt. Et argument er at mange har plener om å invester isteden for rask nedbetaling på boliglånet og så blir pengene bare brukt til forbruk. Det er et poeng, men kan løses ved å redusere nedbetalingstiden etter hvert som en får bedre råd. Ekstra innbetalinger er noe annet.
Når du logger deg inn i nettbanken og ser at du har penger til overs kan du investere pengene eller så gjør du det ikke. Jeg tror ikke at viljen til å gjennomføre det er forskjellig om du sender pengene hit eller dit. Betaler du inn på et boliglån er det litt mer styrete å få pengene ut igjen. Du må levere en søknad, det er en risiko for avslag og normalt et gebyr. Det kan virke disiplinerende. Ved å plassere pengene i fond vil det ta noen dager å selge. Det har en disiplinerende effekt. Sparer du i IPS er pengene bundet til pensjon.

Han henviser til en undersøkelse av over 10.000 millionærer i USA. Den viser at de som ble millionærer også betalte ned boliglånet raskt. Men en sammenheng mellom to forhold beviser ikke at det ene forårsaker det andre.

Det er godt mulig at de som har det som trengs til å bli millionærer også betale ned boliglånet raskt. Men det beviser ikke at det ble millionærer fordi de betale ned boliglånet. Hadde det investert pengene ville de blitt millionærer enda raskere.

Gjeldfrihet har en verdi. Men betaler inn du ekstra isteden for å investere har det også en kostnad. Du kan ikke bare se på hvor flott det er uten også å se på kostnaden. Investerer du pengene og så selger investeringene for å betale ned restlån blir du gjeldfri raskere.

Det er ikke noe galt i å betale inn ekstra på boliglånet. Det er den beste risikofrie investeringen du har mulighet til hvis du ikke har forbruksgjeld å betale på.

I noen tilfeller er ekstra innbetaling på boliglånet et fornuftig valg. Du bør vare gjeldfri før pensjonsalder. Du bør også ta høyde for at du kan bli nødt til å slutte i jobbet før du hadde planlagt. Gjelden bør være så lav at du kan betjene den selv med en lavere inntekt. Gjeldsgraden bør være så lav at du har tilstrekkelig egenkapital selv med lavere boligpriser.

Selv dette er etter mitt syn veldig konservativt. Mange vil nok likevel investere fremfor å betale ned på boliglånet. Mitt poeng er bare at når gjelden er så lav at det ikke er noe problem bør du ikke betale inn ekstra.

Refinansiering av forbruksgjeld

Dave Ramsey er i mot at du flytter rundt på gjelden. Hans argument er at ved å flytte gjeld lurer du deg selv til å tro at du har løst problemet uten at du tar tak i forbruket ditt. Hans plan går ut på at all gjeld uten om boliglånet skal nedbetales i løpet av et par år. Da spiller ikke renten så stor rolle.

Refinansiering har noen utfordringer. Ofte tar folk opp mer lån enn de trenger for å nedbetale annen gjeld. Eller de bruker penger på noe annet enn å betale ned gjeld. Et klassisk problem er å ta opp et lån for å betale ned kredittkortgjeld, for så å bruke kredittkortene igjen.

Kan du betale ned forbruksgjelden din i løpet av kort tid er det beste å bare betale den ned. Har du så mye gjeld at det vil ta 5-10 år å betale den ned og du i tillegg kan redusere renten med 5-10 % så kan refinansiering være en del av løsningen.

Refinansiering må gjøres riktig. Sørg for at ny långiver betaler ned andre lån direkte. Kredittkort som betales ned må sies opp.

Amerikzanske forhold

Han uttaler seg primært om amerikanske forhold. Mye av det han sier er derfor naturlig nok mindre relevat for oss i Norge.

ET norsk studielån er den siste gjelden du bør betale ned. Behovet for oppsparte midler vil også være mindre. Du får ikke like store sykdomsutgifter. Det er midre risiko for å miste jobben. Du trtenger muligens noe for å supplere dagpengene. Mange med nedbetalt bolig vil klare seg godt på den pensjonen de får fra NAV.

Det er ikke uvanlig at foreldre sparer til barnas studietid, men det er ikke samme behov som i USA.

Du må derfor selv velge hvilke av rådene du vil følge.

Penni fra Eika digitalbank

Dette er en nystartet bank. Den har gode vilkår på boliglån og brukskonto. Det er en bank som ikke tilbyr alle de tjenester en normalt forventer av en bank. De tilbyr ikke BSU, kredittkort billån, fondssparing eller IPS. De sier på nettsiden at de er i ferd med å utvide produkttilbudet, så dette kan endres.

Boliglån
Det har null kr i etableringsgebyr og null kroner i termingebyr.
De tar 500 kr i gebyr for å forlenge nedbetalingstiden eller for opplåning.

Nominell rente er 5,15 % med 55 % belåningsgrad, 5,25 % med belåningsgrad 55-75 % og 5,45 % ved 75-85 % belåningsgrad.

Renten er så lav at de kan konkurrere med SPK. SPk har 5,175 % nominell rente, 60 kr i termingebyr og 1800 kr i etableringsgebyr. Det er 300 kr i gebyr for å øke eller redusere nedbetalingstiden. I tillegg tilbyr de ikke opplåning til andre formål en oppussing og refinansiering. Nå er det ventet at renten settes ned. Når det eventuelt skjer vil private banker normalt sette ned renten tidligere enn SPK.

Har du en belåningsgrad på 75 % er renten hos Penni bare 0,075 % høyere enn hos SPK. Du slipper månedsgebyret, etableringsgebyret og gebyr for å redusere nedbetalingstiden. I tillegg kan du låne på boligen til andre forhold.

De tilbyr ikke rammekreditt eller finansieringsbevis. Kun flytting av lån. De har også en litt sær ordning der tinglysningsgebyret belastes brukskontoen din etter 1-2 uker. Det vanlige er at dette bare legges til gjelden. personlig synes jeg det er litt smålig. Når du flytter millioner i gjeld synd jeg godt at ny bank kan ta den kostnaden.

Brukskonto
De tilbyr gebyrfri brukskonto med 3 % rente. Dette er det dobbelte av det de vanligvis gir. De garanterer renten ut året. Bankkortet har en årsavgift på 300 kr med 1,95 % i valutapåslag. Du kan finne andre banker med lavere årsavgift og valutapåslag.

Ya Bank tilbyr bankkort med 250 kr i årsgebyr og 1,75 % valutapåslag. Renten er bare 0,4 %.

Er du medlem av OBOS tilbyr OBOS Bank gebyfri brukskonto med 1,5 % rente. Bankkortet koster 250 kr i året og har et valutapåslag på 1,99 %.

Sparekonto
De tilbyr sparekonto med 4 % rente og 5 gebyrfrie uttak i året. De tilbyr 4,5 % rente på sparekonto med 31 dagers binding. Dette er for dårlig. Selv om renten er høy finnes det bedre tilbud.

Bank Norwegian tilbyr sparekonto med 4 % rente. Ingen uttaksbegrensninger. Den kan også brukes til regningsbetaling og avtalegiro. Bank Norwegian tilbyr også en sprekonto med 4,5 % rente hvis du godtar å få kun 6 gebyrfrie uttak i året. Søker du Finansportalen finner du flere banker som gir over 5 % på sparekonto.

Investeringer og skatt

Investeringer i fond eller verdipapirer bør hovedsakelig avgjøres ut i fra forventet avkastning og hvilken risiko en er komfortabel med.

Skatt bør ikke være det avgjørende, men er likevel et moment.
Det er svært høy skatt på aksjegevinster. Bedrifter metaler 22% skatt av overskuddet. Av det som er igjen vil eierne betale 37,84 % skatt når de får dette utbetalt i form av utbytte eller selger aksjene.
Av et overskudd på 100 betaler bedriften 22 i skatt. Betales de resterene 78 ut i utbytte betale aksjonærene 29,5152 i skatt. Eierne sitter igjen med 48,4848. Resten tar staten i skatt. Det er to unntak fra dobbellbeskattning. Det ene er at det kun gjelder når en privatpersom mottar utbytte eller selger aksjer. Det andre unntaket er skjerminsgsrenten. Den vil tilsvare risikofri rente etter skatt. Den delen av avkastningen er fritatt for dobbellbeskattning. Det betyr at bare utbytte og gevinster som overstiger skjermingsrenten blir beskattet av aksjonærene.

Det finnes fire forskjellige typer kontoer med ulike skatteregler og ulike regler for hva du kan investere i.

Det naturlige er å først velge fond og så velge hvilken konto en vil bruke.

Aksjesparekonto

Du kan kjøpe og selge fond og reinvestere uten at det utløser skatt. Når du tar ut penger fra kontoen trekkes det først fra opprinnelig investert beløp. Det er først når du begynner å ta ut avkastningen at det utløser skatteplikt.

Du kan investere i aksjer innenfor EØS. Du kan også kjøpe fond og ETF. Fond du kjøper må ha 80 % av investeringene i aksjemarkedet. Det er også et krav om at fondet er utstedt i et EØS land. Men fondet kan investere hvor som helst. Et globalt aksjefond du kjøper hos en norsk fondsforvalter går helt fint.

For studenter og andre uten skattepliktige inntekter er aksjesparekontoen ikke en god løsning.

For 2025 er personfradraget på 108.550. Det betyr at du kan få 108.550 kr i kapitalinntekt uten å betale skatt. For aksjeavkastning er det en oppjusterings faktor på 1,72. Det betyr at du kan ha skattepliktig avkastning på 63.110 uten å betale skatt.

Investeringskonto

Dette er egentlig et forsikringsprodukt. Dine arvinger får utbetalt alt som er på kontoen pluss et lite påslag, normalt 5 %. Du blir belastet en forsikringspremie avhengig av alder og kjønn. Den er normalt så lav at skattefordelene dekker det. Normalt kan du sette inn og ta ut penger uten begrensninger. Obligasjonsfond og pengemarkedsfond passer best her. Du får utsatt skatt på avkastningen til pengene tas ut. Ved uttak bli beløpet fordelt forholdsmessig mellom opprinnelig investert beløp og avkastning. Har du både aksjefond og rentefond fordeles vakstningen forholdsmessig.
De ser kun på fordelingen ved hvert årskifte du har hatt kontoen. har du 50 % aksjeandel ved et årskifte og 100 % ved neste blir det et gjenomsnitt på 75 %. Det betyr at 75 % av avkastnen beskattes med 37,84 % og du for også skjermingsfradrag. Resten av avkastningen beskattes med 22 %. De ser bare på fodrelingen ved årskiftet. Alle endrigene i løpet av året teller ikke. Det er en spesiell regel. dersom beholdningen av rentefond eller aksjefon er 80 % ved årsskifte settes den til 100 %.

Dersom du ved hvert nyttår har minst 80 % av investeringene i rentefond beskattes hele avkastningen som rentefond.

Det er to måter å utnytte dette på.
1. Dersom du har en buffer på en sparekonto kan du flytte de til et pengemarkedsfond i en investeringskonto. Så kan du i tillegg kjøpe aksjefond på samme konto. Dersom aksjeandelen er under 20 % av totalen beskattes all avkastning med 22 %.
2. Du kan ha en høy aksjeandel gjennom hele året og bytte til rentefond i slutten av desember, så bytter du tilbake over nyttår.

IPS

Denne kontoen gir fradrag i alminnelig inntekt for innskudd og fritak for formueskatt. Utbetaling blir beskattet som alminnelig inntekt.

Du kan sette inn inntil 15.000 kr i 2025. Fra 2026 blir dette beløpet økt til 25.000.
Kutter du forbruket med 11700 og også investere skattefradraget på 3300 vil du som pensjonist sitte igjen med etter skatt samme beløp som i en ASK før skatt. Sparer du uten om IPS må avkastningen ha nulli skatt og null i formuesskatt for å være like god.

Ulempen er at pengene er låst til du er 62 år. Du kan heller ikke ta ut alt på en gang. Utbetalingen må fordeles over minst ti år. Det er også et krav om at utbetalingen må vare helt til fylte 80 år.

Det finnes et unntak. Dersom den årlige utbetalingen blir mindre enn 20 % av grunnbeløpet i folketrygden (G) reduseres antall år slik at utbetalingen årlig blir 0,2 G. Antall år avrundes ned til nærmeste hele år.
Ønsker du å ha utbetalingen over fem år sørger du for at saldoen er 1 G ved pensjonsalder. Du kan da stoppe innbetaling og heller investere uten om IPS eller åpne en ny IPS hos en annen leverandør. Det kan være vanskelig å beregne. Jeg legger inn en økning i grunnbeløpet på 3 % hvert år og en avkastning på 8 %. Jeg beregner på nytt hvert år når jeg ser nytt grunnbeløp og hvilken avkastning jeg rent faktisk har fått.

Det er en type IPS jeg vil advare mot. Det er der de gir en garanti i utbetalingsperioden. Garantien er egentlig bare en garanti mot negativ avkastning. Det høres fint ut. Problemer et at pengen investeres veldig konservativt slik at du får en veldig lav avkastning. Ofte er det bare 10-20 % som investeres i aksjemarkedet og resten i rentemarked og i noen tilfellerr litt i eiendom. Du selv har ingen kontroll over investeringene.

Har du ikke skattepliktig inntekt bør du ikke investere i IPS.

Vanlig konto

Her er det ingen skattefordeler. Salg av aksjer og aksjefond utløser skatt. Har du rentefond blir rentene beskattet hvert år. Investeringer du kan holde på en annen type konto bør du ikke ha her. Dette er egentlig en kontotype de fleste ikke trenger.

Månedsrapport for april

Jeg har nå satt opp min månedlige oversikt over formue og gjeld. Jeg har et regneark der jeg hver måned fører opp verdien av alle investeringer og all gjeld. Hensikten er å se om det går rette veien og motivere for nødvendige endringer.

  • Bruttoformuen har økt med 0,04 % i april. Den er redusert med 1,34 % hittil i år.
  • Beholdningen av fond er redusert med 0,16 % i april og 7,45 % hittil i år.
  • Gjelden redusert med 0,09 % i april og 0,42 % hittil i år.
  • Nettoformuen har økt med 0,17 % i april. Den er redusert med 2,25 % hittil i år.
  • Gjelden utgjør 49,98 % av bruttoformuen.

Investeringsrapport

Avkastning i 2025

ASK blogginntekter -12,85 % (-39,09 % årlig nominell rente)
ASK generell sparing -11,55 % (-35,12 % årlig nominell rente)
Zero -13,56 % (-41,24 % årlig nominell rente)
IPS Nordnet -11,96 % (-36,37 % årlig nominell rente)
IPS KLP -7,05 % (-21,45 % årlig nominell rente)
PKB -4,76 % (-14,47 % årlig nominell rente)
Totalt -8,24 % (-25,07 % årlig nominell rente)

Tallene i parentes er avkastningen hittil i år omregnet til årlig nominell rente.

Akkumulert formue generert av blogging pr. 30.04.2025:

Nordnet Global Indeks 125 kr 33.625
Kontanter kr 2.732,23
Totalt kr 36.357,23

Dette er en reduksjon på kr 8.556,75 i 2025.

Aksjesparekonto med blogginntekter:

Jeg har ikke foretatt noen transaksjoner i april.

Kontanter 0,31 %
Nordnet Global Indeks 125 99,69 %

Aksjesparekonto – generell sparing:

Jeg har satt inn 800 kr i april og plassert alt i fond.

DNB Teknologi A 10,31 %
MS INVF US Growth A 29,6 %
Nordnet Indeksfond Global 49,33 %
Storebrand Vekst A 10,73 %
Kontanter 0,03 %

Investeringskonto Zero:

Jeg har satt inn 1500 kr i april og kjøpt fond for 1.450 kr.

Kontanter 0,09 %
Nordnet Global Indeks 125 99,91 %

IPS Nordnet :

Jeg har ikke foretatt noen transaksjoner i april.

Nordnet Indeksfond Global 100 %

IPS KLP :

Jeg har kjøpt fond for 1250 kr i april.

KLP Fremtid P 100 %

Pensjonskapitalbevis:

KLP Obligasjon 5 år 5,96 %
KLP Obligasjon Global II 9,89 %
Fondsfinans Kreditt 9,83 %
Nordnet Indeksfond Norge 13,79 %
Nordnet Indeksfond Emerging Markets 19,6 %
Nordnet Indeksfond Global 40,93 %

Fordeling av bruttoformue:

Bankinnskudd 2,48 %
Obligasjonsfond 3,11 %
Aksjefond 19,21 %
Bolig 75,21 %

Pensjonssparing 15,10 %
Bolig 75,21 %
Frie midler 9,70 %

Fordeling av gjeld:
Boliglån 94,14 %
Fellesgjeld 5,86 %