Fremdriftsplan for Sparesiden

Jeg kommer til å drive Sparesiden fremover på samme måte som jeg har gjort hittil.

Det blir en ukentlig rapport hver lørdag om mine fondsinvesteringer. Det blir en månedlig rapport om utviklingen av min formue og gjeld. Det vil bli skrevet flere artikler om rettigheter i forhold til skatt og offentlige ytelser. Jeg kommer også til å se etter temaer jeg ikke har skrevet om tidligere. Kommer det nye produkter på finansmarkedet vil de også bli omtalt. Jeg vil også oppdatere eksisterende artikler og poster. Sparesiden har mye informasjon og jeg må derfor arbeide med å gjøre det lettere å finne frem. Jeg har også planer om å samle relevante artikler jeg har skrevet på Sparesiden og utgi dem som e-bok.

Pensjonssparing i rute

Jeg sparer i IPS og har fått over 17 % avkastning i 2014. Hvis jeg hvert år frem til jeg er 62 år får like god avkastning som i år så kommer jeg opp i 4 millioner. En slik avkastning frem til pensjonsalder er ikke realistisk, men fullt ut mulig. En mer realistisk plan er å komme opp i 1 million ved 62 år. Det vil være et godt supplement til andre inntekter. Jeg trenger bare 6,7 % årlig avkastning fremover for å klare det. Det er  en begrensning på 15000 i årlig innskudd. Jeg håper at den grensen blir hevet slik at jeg kan spare mer. Et annet problem er skattereglene. Hvis det ikke blir noen endringer i skattereglene bør jeg stoppe innbetalingene når jeg bare har 10 år igjen. Jeg håper det blir noen forbedringer i forbindelse med den varslede skattereformen. Det har tidligere kommet forslag om økt innskuddsgrense og symmetrisk beskatning. Det vil åpenbart gjøre ordningen mer lønnsom. Problemet er at politikere i dag ikke kan forhindre at politikere i fremtiden skattlegger utbetalingene høyt. Symmetrisk beskatning kan bare oppnås ved å gi fullt fradrag på innbetalingstidspunktet. I dag gis det ikke fradrag i toppskatt og trygdeavgift. Jeg håper at dersom det blir en skattereform så vil de innføre fullt fradrag ved innbetaling. Jeg ble skuffet over at det ikke ble noen endring i 2015, men det kan være at regjeringen ønsker å ta det sammen med skattereformen.

Pensjon
Slik blir du rik

Økonomitips før nyttår

Vi nærmer oss slutten av 2014. Det er noen enkle forhold som kan være lurt å tenke på.

Du har fått lønn med halvt skattetrekk i desember. Det kan være lurt å spare noe av disse ekstra pengene.

1. Fyll opp BSU.
2. Fyll opp IPS.

Disse spareformene er ikke aktuelle for alle. Før du startet bør du derfor lese mine artikler om BSU og IPS.

De fleste har nå fått skattetrekksmeldingen. Sjekk at grunnlaget for beregning av skattetrekk stemmer. Det er oppgitt forventet inntekt, fradrag og formue for 2015. Dette er basert på selvangivelsen for 2013.

Dersom du venter med å selge aksjer eller andeler i aksjefond til over nyttår får du med deg et års ekstra skjermingsfradrag.

Ukens rapport

Dette blir årets siste ukesrapport. Utviklingen i desember har totalt sett vært veldig positiv. Siden jeg har giret opp fondene på min aksje- og fondskonto blir denne effekten forsterket.

Jeg sjekket min aksje og fondskonto i dag. Gjeldsgraden er 70,46 %. Jeg kan tåle et kursfall på 9,87 % før jeg blir overbelånt. Avkastningen hittil i desember tilsvarer 114,05 % årlig nominell rente og 44,23 % hittil i år. Det er mer enn det jeg ville fått hvis jeg brukte egenkapitalen til nedbetaling av kredittkortgjeld. På min IPS er avkastningen hittil i desember tilsvarende 53,52 % årlig nominell rente og hittil i år tilsvarende 17,46 % årlig nominell rente. Jeg ligger dermed godt an til å komme opp i 1 million før jeg blir pensjonist. Da har jeg lagt til grunn 15.000 kr i årlig innskudd.

Oppsummering av 2014

2014 har vært et godt år. Det har ikke skjedd noen dramatiske endringer, men utviklingen er positiv. Jeg har gått ned til 80 % stilling fra 1. mars. Det har gitt meg mer tid til blogging. Jeg har fått gjort mer og økt inntektene fra bloggene. Men noe stort gjennom brudd har det ikke blidt. Gjelden er redusert i 2014, men det er langt igjen. Nettoformuen har økt, men det går for sakte. Jeg har hatt god avkastning på investeringene, både min vanlige aksje- og fondskonto og på IPS. Målt i kroner er avkastningen fremdeles for lav. Jeg har forlite penger investert.

Totalt sett er det betydelig forbedringer i 2014, men det går for sakte. Nå ligger jeg an til å bli gjeldfri i februar 2025- Studielånet og lån på aksjefond hos Nordnet har så lav rente at jeg heller il investere enn å nedbetale gjeld. Det er egentlig bare kredittkortgjelden jeg har noe ønske om å bli kvitt. Det ser ut til å bli  nedbetalt i august 2020.

Ukens rapport

Utviklingen i desember så stygg ut noen dager, men har tatt seg opp igjen de siste dagene . Siden jeg har giret opp fondene på min aksje- og fondskonto blir denne effekten forsterket.

Jeg sjekket min aksje og fondskonto i dag. Gjeldsgraden er 71,5 %. Jeg kan tåle et kursfall på 8,46 % før jeg blir overbelånt. Avkastningen hittil i desember tilsvarer 113,63 % årlig nominell rente og 42,55 % hittil i år. Det er mer enn det jeg ville fått hvis jeg brukte egenkapitalen til nedbetaling av kredittkortgjeld. På min IPS er avkastningen hittil i desember tilsvarende 46,91 % årlig nominell rente og hittil i år tilsvarende 16,15 % årlig nominell rente. Jeg ligger dermed godt an til å komme opp i 1 million før jeg blir pensjonist. Da har jeg lagt til grunn 15.000 kr i årlig innskudd.

Nyttige tips om skattetrekksmeldingen

Nå får du en skattetrekksmelding for 2015. Arbeidsgiver henter det inn elektronisk. Det er derfor ingenting du skal levere til arbeidsgiver.

Hvis du har frikort og har flere arbeidsgivere må du selv logge inn å fordele fribeløpet mellom de forskjellige arbeidsgivere.

Har du flere arbeidsgivere skal den som betaler ut mest lønn trekke som hovedarbeidsgiver og de andre skal trekke skatt som biarbeidsgiver. Hvis en biarbeidsgiver ikke får annen beskjed kan du risikere at de trekker skatt som om de var hovedarbeidsgiver. Da blir skattetrekket for lavt og du risikerer restskatt.

Du bør også sjekke grunnlaget for skattetrekksmeldingen. Dersom dine inntekter eller fradrag blir annerledes i 2015 så bør du søke om nytt skattekort. Du kan endre skattekortet på skatteetaten.no

Skattesatser og beløpsgrenser for 2015

Det blir små endringer i skatten for 2015. Det eneste reelle skattekutt er i formueskatten. Satsen reduseres til  0,85 % og fribeløp økes til 1.200.000

Det blir ingen endring i satsene for skatt på lønn, næringsinntekt og kapitalinntekt.

Personfradraget økes til 50.400. Den øvre grensen for minstefradrag økes til 89.050. Innslagspunkt for toppskatt økes til 550.550 for trinn 1 og 885.600 kr for trinn 2.

Dette er svært begredelig. Det blir kun marginale endringer for folk flest i skatten på inntekt.

Et veldig forenklet oppsett viser hvordan skattesystemet fungerer.

Vi forutsetter en lønn på 1.000.000 ingen andre inntekter og kun minstefradrag.

Da blir skatten følgende:

Avgift til folketrygden 8,2 % av 1.000.000 = 82.000
Toppskatt høy sats 12 % av inntekt over 885.600 = 13.728
Toppskatt lav sats 9 % inntekt 550.550 – 885.600 = 30.155

Det betales i tillegg 27 % skatt på netto inntekt. Den består av lønnen pluss kapital inntekter, så kommer alle fradragene som minstefradrag, renteutgifter og diverse andre fradrag. I dette tilfellet er det kun minstefradraget på 89.050 som reduserer inntekten. Grunnlaget for nettoskatt blir dermed 1000.000 -89.050 = 910.950. Av dette er de første 50.400 kr fritatt for skatt. Du vil ikke se dette noe sted. Det er bare noe som tas hensyn til ved utregningen av skatten. Skatten på 27 % blir dermed beregnet av 860.550 og utgjør 232.349.

Total skatt består av:

Trygdeavgift 82.000
Toppskatt 13.728
Toppskatt 30.155
Skatt på nettoinntekt 232.349
Totalt 358.232

Det betales ikke toppskatt eller trygdeavgift av renter eller andre kapitalinntekter. Fradrag som renteutgifter, fagforeningskontingent, pensjonsinnbetalinger og lignende reduserer ikke trygdeavgiften eller toppskatten.

Dette er en svært forenklet fremstilling bare for å vise hovedtrekkene i skattesystemet.

Forbruket er fremdeles for høyt

Jeg har en kategori der jeg bruker for mye penger og som det burde være lett å gjøre noe med. Jeg slår sammen alt jeg bruker på dagligvarer og alt annet jeg kjøper av mat og drikke. For november ble den summen 6858,90 kr. Det burde vært mulig å presse det ned under 5500 kr. Det har jeg klart før. Forbruket var på ca. 1000 kr mer oktober. Det er helt klart en fremgang, men forbruket er fortsatt for høyt. Jeg har ellers et lavt forbruk. Jeg går ikke og handler mye ting og tang, reiser lite og har ingen dyre hobbyer. Det er egentlig bare denne ene kategorien hvor jeg kan gjøre noe som monner.

Nye regler for uførepensjon i SPK

Fra 1. januar er det nye regler om uførepensjon i SPK. De innfører nå det de kaller påslagsmodell. Det betyr at uførepensjonen beregnes uavhengig av det du får fra NAV. Tidligere var uførepensjonen fra SPK 66 % av lønnen. Fikk en uførepensjon fra NAV  ble disse pensjonene samordnet slik at en typisk fikk en pensjon på 66 % av lønnen pluss 22.000 kr. Uførepensjon i NAV gir relativt mye til de med lav inntekt og mindre til de med høy inntekt. For å komme opp i 66 % totalt betalte SPK en høyere pensjon til de med høy inntekt siden de får betydelig mindre hos NAV. Med påslagsmodellen har dette prinsippet blitt videreført.

Regler og eksempel hentet fra nettsidene til SPK:

Hvis du har tapt hele inntektsevnen vil full pensjon bli summen av

  • 25 prosent av folketrygdens grunnbeløp (G) Grunnbeløp Grunnbeløpet i folketrygden, som vi ofte kaller G, justeres en gang i året og er 88 370 kroner per 01.05.2014. Mer om grunnbeløp (G) lukk
  • 3 prosent av pensjonsgrunnlaget Pensjonsgrunnlag Pensjonsgrunnlaget er den arbeidsinntekten det er trukket pensjonsinnskudd av og som pensjonen skal beregnes ut fra. Mer om pensjonsgrunnlaget lukk opp til 6 G
  • 69 prosent av pensjonsgrunnlaget mellom 6 og 12 G

Eksempel

Hanne er innvilget 100 prosent uførepensjon fra Statens pensjonskasse. Hun har arbeidsavklaringspenger fra NAV. Lønnen er 500 000 kroner og opptjeningstiden er 30 år.

Hannes pensjon blir:

  • 25 prosent x 88 370 kroner = 22 093 kroner
  • 3 prosent x 500 000 kroner = 15 000 kroner
  • Sum                                    = 37 093 kroner

Pensjonen fra Statens pensjonskasse blir 37 093 kroner per år – eller 3 091 kroner per måned. Pensjonen blir utbetalt i tillegg til ytelsen fra NAV.