Slik sier du opp kredittkort

Jeg har sagt opp 8 kredittkort i juli. I tillegg sa jeg opp to kredittkort for noen år siden. De to kortene, DNB og Nordea, sa jeg opp på telefon og behøvde bare svare på noen kontrollspørsmål.

Jeg har satt opp en oversikt over min erfaring.

Santander

Du kan si opp kortet på telefon eller på nett. Første gang fant jeg ikke den funksjonen på Min side. Jeg valgte derfor å ringe. Det gikk enkelt og raskt. Jeg fikk tilbud om forsikring som jeg avslo. Etter samtalen fikk jeg tekstmelding med ønske om å gi en tilbakemelding. Gjeldsregisteret var oppdatert dagen etter.

På nettsiden sår det at det er mulig å si opp kortet på nett. Neste kort jeg sa opp gjorde jeg på nett. Jeg måtte lete litt. Du blir bedt om en begrunnelse. Det er obligatorisk. Det må tydeligvis behandles manuelt og de forhaster seg ikke. Jeg sa opp et kort på mandag og det var ikke behandlet før onsdag morgen. Da var også gjeldsregisteret oppdatert.

Sparebank 1

Kredittkort må sies opp bed å ringe din lokale bank. Det gikk greit. Det tok litt tid før gjeldsregisteret ble oppdatert.

Jeg fikk en irriterende automatisk oppringing etter på der de ville ha en tilbakemelding.

Sbanken

Kortet kan sies opp på nett. Du må først slette kortet, vente over natta for så å avslutte kontoen. Gjeldsregisteret ble oppdater med en gang.

Trumf Visa fra DNB

Jeg fant ingen mulighet til å gjøre det på nett. Da jeg kom frem til en kundebehandler og sa jeg ville si opp kortet ble jeg satt på vent igjen mens han gjorde seg klar. Det ble stilt noen kontrollspørsmål, men gikk ellers greit.

Kortet ble sagt opp på mandag, men gjeldsregisteret ble ikke oppdatert for onsdag ettermiddag.

Ikano Bank

Jeg logget meg inn og sende en melding til kundeservice. Jeg sendte inn en melding på hver av de to kortene jeg har. Jeg fikk en automatisk svar på epost og sekunder senere ny epost med bekreftelse av oppsigelse av kort og konto. Fikk beskjed om at det kunne ta 2-3 dager før gjeldsregisteret oppdateres. Da jeg sjekket gjeldsregisteret dagen etter var kortene fremdeles oppført, men kredittgrensen var redusert til 1000 kr.

Oppsummering

Det er litt krevende å si opp kredittkort, men ikke uoverkommelig. Det er åpenbart enklere i de tilfeller det kan gjøres på nett.

De opplyses ofte om at det kan ta 2-3 dager før gjeldsregisteret oppdateres, men normalt går det raskere.

Gjeldsregisteret er en database som oppdateres når de får ny informasjon fra bankene. Der vil du lett kunne se alle kredittkortene. Du vil også enkelt se kredittgrense og rentefri og rentebærende gjeld. Du vil se dette for hvert kredittkort og totalt.

Norsk Gjeldsinformasjon er en portal som henter informasjon direkte fra bankene. Informasjonen oppdateres dermed raskere enn hos Gjeldsregisteret.

Du vil kunne se antall kredittkort og totalt utestående. Du kan gå inn på hvert enkelt kort for å se utestående og kredittgrense. Det er litt mindre oversiktlig enn hos Gjeldsregisteret.

Lånekassa kutter flytende rente

Fra 1. september blir flytende rente i Lånekassa 1,539 prosent. Det er en reduksjon på 0,62 prosent fra dagens 2,159 prosent. Dette følger av at Norges Bank har redusert renten til null. Renten kommer sannsynligvis til å forbli lav en god stund fremover.

For meg utgjør rentereduksjonen kun 10 kr i måneden. Det gjør det ikke så mye fra eller til. Jeg har lite igjen på studielånet og regner med å betale det ned i oktober.

Fastrentene fra 1.september blir offentliggjort 10. august med søknadsfrist 17. august.

Utnytt studielånet

Null kredittkortgjeld

Nå har jeg null og niks i kredittkortgjeld. Santander som var mitt siste kredittkort med rentebærende saldo ble nedbetalt i juni.

Fra lønningsdag i juni og til lønningsdag nå i juli har jeg brukt en kombinasjon av kredittkort og bankkort til varekjøp.

Varekjøp med kredittkort er rentefritt. Jeg har likevel valgt å betale de ned nå. Det betyr at den eneste gjelden jeg har nå er studielånet som blir nedbetalt i oktober.

Jeg har nok penger på konto til å dekke varekjøp frem til neste lønning.

Jeg har et kredittkort til utgifter i forbindelse med bloggene. Det er greit å holde de utgiftene for seg selv. Jeg kunne hatt et eget bankkort, men det blir dumt å betale årsavgift bare for slike utgifter.

Inntil jeg får spart opp nok reserver kan det hende jeg blir nødt til å bruke kredittkort sporadisk. Men ellers blir det kun brukt bankkort.

Jeg har sagt opp fem kredittkort denne uken. Det betyr at jeg bare har 7 kredittkort og et faktureringskort igjen. Jeg vurderer fortløpende om jeg skal si opp flere.

Selv om jeg generelt er enig med Dave Ramsey mener jeg at kredittkort i noen tilfeller kan være fordelaktig. Det gjelder spesielt ved forhåndsbetaling av reiser eller hvis kredittkortet tilbyr svært gode rabatter.

Jeg innfrir studielånet i oktober

Jeg har sett på tallene og mener det bør være mulig å betale ned studielånet i oktober.

Når avdraget for september er betalt logger jeg meg inn på nettsidene til Lånekassa og setter opp innfrielse av studielånet 15. oktober.

Opprinnelig var deler av oktoberlønna satt av til å kjøpe 365 dagers kort hos Ruter i desember. Det må nå utsettes til november.

Det vil bli lite penger igjen til varekjøp. Det løses ved å bruke kredittkort som betales ned rentefritt i november. Jeg vil bli nødt til å bruke kredittkort til vanlige kjøp i november, men det betales rentefritt i desember.

Jeg har nå kun tre vanlige avdrag igjen på studielånet før det innfris i oktober.

Jeg har sagt opp kredittkort i Sbanken

Jeg er nå i en prosess med å rydde opp i mine kredittkort. I juni betalte jeg ned all rentebærende kredittkortgjeld. Det tok 8 år og 6 måneder.

Noe varekjøp er belastet kredittkort som betales ned fullt ut i juli.

Jeg har flere kredittkort enn det jeg trenger med en unødvendig høy total kredittgrense.

Det er bare å innse at for mye tilgjengelig kreditt ikke nødvendigvis er et gode.

Jeg har nå sagt opp kredittkortet i Sbanken. Det er et av de bedre kredittkortene med 18,76 % effektiv rente og gebyrfri nettbank. Men kortet har ingen spesielle fordeler jeg trenger.

Jeg fikk sagt det opp i nettbanken. Ved første forsøk fikk jeg en feilmelding som ikke sa meg noe. Det viste seg at jeg måtte slette kredittkortet først, vente over natta og så avslutte kredittkontoen.

Da jeg gjorde det gikk det fint. Jeg har sjekket gjeldsregisteret og der er det oppdatert.

Det betyr at jeg nå har 10 kredittkort igjen. Når jeg er ferdig med denne ryddejobben ser jeg for meg å bli stående igjen med 6 kredittkort.

Månedsrapport for juni

Jeg har nå satt opp min månedlige oversikt over formue og gjeld. Jeg har et regneark der jeg hver måned fører opp verdien av alle investeringer og all gjeld. Dette gjøres for å se utviklingen av bruttoformue, nettoformue og forskjellig typer gjeld. Hensikten er å se om det går rette veien og motivere for nødvendige endringer.

  • Beholdningen av fond har økt med 2,19 % i juni. Den er redusert med 6,00 % hittil i år.
  • Bruttoformuen har økt med 2,26 % i juni. Den er redusert med 5,44 % hittil i år.
  • Gjelden totalt er redusert med 40,96 % i juni og 69,50 % hittil i år.
  • Kredittkortgjelden er redusert med 85,98 % i juni og 94,13 % hittil i år.
  • Nettoformuen har økt med 11,18 % i juni og 22,82 % hittil i år.
  • Gjelden utgjør 9,88 % av bruttoformuen.

Santander Red ble nedbetalt i juni. Den eneste kredittkortgjelden jeg har nå er for varekjøp i juni. Det er rentefritt og blir betalt ned fullt ut i juli.

Investeringsrapport

I pensjonskapitalbeviset byttet jeg ut Alfred Berg Indeks Classic med Nordnet Indeksfond Norge.

Avkastning i 2020

Aksjesparekonto -66,41 % (-133,55 % årlig nominell rente)
PKB -1,96 % (-3,94 % årlig nominell rente)
Totalt -2,31 % (-4,66 % årlig nominell rente)

Tallene i parentes er avkastningen hittil i år omregnet til årlig nominell rente.

Sjekk min oversikt over avkastning.

Transaksjoner på min aksjesparekonto

Jeg har ikke foretatt noen transaksjoner i juni.

Akkumulert formue generert av blogging pr. 30.06.2020:

Lånt ut kr 36.101,13
Totalt kr 36.101,13

Dette er en reduksjon på kr 4.035,76 i 2020.

Fondsfordeling i mitt Pensjonskapitalbevis:

KLP Obligasjon Global II 10,6 %
Fondsfinans Kreditt 9,6 %
Nordnet Indeksfond Norge 18,2 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 20,7 %
DNB Global Indeks 40,9 %

Fordeling av bruttoformue:

Bankinnskudd 5,52 %
Obligasjonsfond 19,07 %
Aksjefond 75,40 %

Fordeling av gjeld:

Kredittkort med rentefri saldo 10,7 %
Lånekassa 89,3 %

Rentes renteeffekten er overvurdert

Du skal ikke bruke mye tid på finansblogger før rentes renteeffekten blir omtalt. Hensikten er å oppfordre folk til å begynne sparingen tidlig. Det er fornuftig.

Problemet er bare at det tar veldig lang tid før du ser noen effekt av den. I tillegg vil skatt og inflasjon spise opp mye.

En krone vil med 8 % årlig avkastning vokse til 21,72 kr på 40 år. Det høres imponerende ut. Problemet er bare at de fleste ikke har 40 år. Starter du når du er 20 år vil du bruke hele din yrkeskarriere på å vente på effekten. De som har mindre enn 40 år igjen til pensjonstilværelsen vil få en mye mindre effekt. Det gjeler også alle andre som vil oppnå noe lenge før de blir pensjonister.

På 20 år vil en krone ha vokst til 4,66 med 8 % årlig avkastning. På 10 år har den bare vokst til 2,16.

De fleste vil spare jevnlig i hele spareperioden. Da blir effekten enda dårligere. De skyldes at etter hvert som årene går vil nye investeringer ha en kortere tid å vokse på.

Sparer du 1 krone hvert år i 40 år så vil du med 8 % årlig avkastning sitte igjen med 279,78 kr. Men du har satt inn 40 kr. Det betyr at hver krone har vokst til 6,99 kroner. Tilsvarende tall for 20 år er 2,47, for 10 år blir det kun 1,56

Så kommer inflasjonen

Selv med en moderat inflasjon på 2 % som er Norges Banks inflasjonsmål, vil mye forsvinne. Inflasjon har betydning både på det du setter inn og det du sitter igjen med. En krone invester i begynnelsen av hvert år i 40 år tilsvare 27,9 kr i dag. De 279,78 du sitter igjen med tilsvarer 126,71 kr i dag. Det betyr at for hver krone investert blir til 4,54 kr.

Tilsvarende tall for 20 år er 1,99 og for 10 år 1,40

Effekten av skatt

Skattereglene er forskjellig avhengig av hva du investerer i. Aksjeavkastning beskattes med 31,68 %. Skjermingsrenten gjør at en liten andel av avkastningen er fritatt. Jeg har derfor valgt å bruke en skattesats på 30 %.

Ved beregning av skatt tas det ikke hensyn til inflasjon. Skatten må derfor beregnes før en tar hensyn til inflasjon.

Investerer du en krone i året i 40 år vokser dette til 279,78. Av dette er 239,78 avkastning. Med 30 % skatt blir det 71,93. De 279,78 kronene er nå redusert til 207,85 kr. Det tilsvarer 94,13 kroner i dag. De 40 kronene investert er verdt 27,90 i dag. Det betyr at hver krone investert har vokst til 3,37 kr.

Tilsvarende tall for 20 år er 1,64 og for 10 år 1,25.

Dette betyr at sparer du i 10 år vil 80 % av den kjøpekraften du ender opp med skyldes at du har brukt mindre penger tidligere. Bare 20 % av kjøpekraften skyldes avkastning. På 20 år blir det litt bedre. 61 % av kjøpekraften skyldes sparing og 39 % kommer som følge av avkastningen. Det er først over 40 år at en ser noen betydelig effekt. Da vil 30 % av kjøpekraften skyldes sparing og 70 % skyldes avkastning.

I det første eksempelet var en krone vokst til 21,72 på 40 år. Det er en økning på 20,72. I det siste eksempelet var en krone vokst til 3,37. Det er en økning på 2,37. Det betyr at 89 % av økningen er borte.

Jeg har korrigert for det forhold at sparingen blir fordelt over hele spareperioden og ikke alt ved starten av perioden. Jeg har også korrigert for skatt og inflasjon. Disse korreksjonene fører til at 89 % av rentes renteeffekten forsvinner. Over 20 år forsvinner 87 % og på 10 år blir 78 % borte.

Jeg har ikke tatt med formueskatt og jeg har brukt et moderat anslag for inflasjon. Det er derfor mulig at rentes renteeffekten blir enda dårligere.

Rentes renteeffekten slår inn først og fremst for de som sparer veldig lenge, men da vil mesteparten av live passere uten at du ser noen effekt. Den vil også hjelpe de som får en ekstremt høy årlig avkastning på 80-100 % eller mer.

Rentes renteeffekten gir deg litt drahjelp, men den vil ikke på magisk vis løse økonomiske problemer. Det som teller er hvor mye du rent faktisk sparer.

Isteden for å drømme om rentes renteeffekten bør du heller fokusere på å øke inntektene, kutte utgiftene og spare mest mulig.

Investeringsråd og interessekonflikter

Nordnet og Sbanken har endret sine priser for fond. En av grunnene er å redusere interessekonflikter.

Kjøper du fond vil de som selger fond normalt få en returprovisjon. Den er basert på det årlige forvaltningshonoraret. Denne provisjonen utgjør gjerne 40-60 % av forvaltningshonoraret.

Kort fortalt betyr det at hvis du kjøper et dyrt fond tjener de mer enn om du velger et billig fond.

Det betyr at når du bruker rådgivingstjenester hos Sbanken eller Nordnet kan det oppstå en motsetning mellom ditt ønske om høyest mulig avkastning og deres ønske om høyest mulig provisjon.

Sbanken og Nordnet har bestemt at returprovisjonen skal betales til kunden og at kunden blir belastet en avgift.

Hensikten med dette er å øke tilliten til rådgivingstjenester ved at inntektene i større grad blir uavhengig av hva kunden investerer i.

Dette er feil vei å gå. Det er bra for kundene at prisen på fond i alle fall i gjennomsnitt går ned.

Det vil alltid være interessekonflikter når de som selger investeringer også gir råd.

Sbanken tjener mer penger hvis du investerer i et aktivt fond enn i et indeksfond. Nordnet vil med ny prismodell tjene mer hvis du investerer i aksjefonn enn rentefond.

Ved kjøp av enkeltaksjer påløper det kurtasje ved hver transaksjon. Dersom kunden kjøper og selger ofte vil Nordnet og Sbanken og for så vidt også de andre aktørene tjene mer penger. Men hyppige transaksjoner er ikke alltid det beste for kunden.

Et annet poeng er at en institusjon vil alltid ha et begrenset utvalg investeringer. For kunden kan det derfor finnes andre og bedre investeringer et annet sted.

Det er derfor bare en løsning på problemet med interessekonflikter. Det er at de som selger investeringer ikke gir råd. Rådgivning bør utføres av uavhengige institusjoner som ikke lever av å selge investeringer.

Skal du investere kan du godt sjekke ut informasjon som tilbys om de ulike investeringer. Men ikke bruk rådgivningstjenester som tilbys av de som lever av å selge investeringer.

Det vil alltid være interessekonflikter, selv med ny prismodell.

Økonomiråd du ikke bør følge

Det blir gitt mange velmenende råd om personlig økonomi. Men noen av de høres bedre ut enn de er.

Ikke invester mer enn du har råd til å tape

Dette rådet hører jeg ofte. Det virker fornuftig, men er helt feil. Rådet baserer seg på den forestillingen at du risikere å tape alt. Det finnes investeringer der det faktisk er mulig å tape alt. Men for de investeringene som er aktuelle for folk flest er tapene begrenset til en mindre andel.

Setter du opp en godt diversifisert portefølje av verdipapirer, for eksempel gjennom fond er det liten risiko for store tap selv med 100 % aksjeandel.

I verste fall kommer det et kraftig børsfall og verdiene synker med 50 %. Det er ekstremt og skjer svert sjeldent. Selv om det skulle skje vil tapet ditt bli betydelig mindre. Det skyldes at investeringer skjer over tid. Du kjøper ikke alt mens markedet er på topp. Du må se på verdien etter kursfallet og sammenligne med det du har betalt. Da blir tapet betydelig mindre enn 50 %. Det vil uansett være et urealisert tap. Dersom du ikke selger ut på bunn blir det ikke noe tap.

Selv om du må realisere en andel av investeringene vil det være en svært liten andel av porteføljen som går tap. Avhengig av hva du betale kan du selge ut etter et krakk med lite eller ingen ting i tap.

Dersom du risikerer å tape 10 % av investeringene og du har råd til å tape 1000 kr bør du investere 10.000 ikke 1000.

Investerer du bare det du har råd til å tape investerer du mye mindre enn det du kan og bør.

Ikke lån penger for å betale gjeld

Dette rådet gis for at folk skal fokusere på å betale ned gjelden, ikke bare flytte den rundt. Gjeldsrådgivere har ofte erfaring med at folk refinansiere og ender opp med mer gjeld.

Har du penger i banken er det helt normalt å flytte de til en annen bank som har bedre rente. Det naturlige er også å gjøre dette med gjeld.

Det er mye penger å spare på å flytte boliglånet.

Har du fått mye dyr forbruksgjeld som følge av overforbruk, må forbruket ned. Men klarer du å få det under kontroll kan flytting av gjeld hjelpe. Det gjelder spesielt hvis du har mye dyr gjeld som du vet det vil ta lang tid å betale ned.

Ved refinansiering av forbruksgjeld er det viktig å bare låne det du trenger for å betale ned gjeld. Sørg for at det lånet går direkte til nedbetaling av annen gjeld. Ikke ta opp noe ekstra lån på toppen. Refinansierer du kredittkort må kortene klippes opp og sies opp. Dette gjelder alle typer rammekreditter.

Det finnes noen tilfeller der det er nødvendig med kredittkort og noen tilfeller der det er tryggere enn bankkort. Du kan få uforutsette utgifter før du har bygget opp tilstrekkelig reserver eller etter at reservene er brukt opp. Betaler du på forskudd risikerer du at bedriften går konkurs før leveringsdato. Da står du sterkere hvis du brukte kredittkort. For noen kan det derfor være lurt å beholde ett eller to kredittkort. Da bør kredittgrensen ikke være høyere enn det du trenger.

Det som er viktig er å ikke bruke refinansiering som en unnskyldning for å opprettholde et for høyt forbruk.

Er det et lite beløp du klarer å betale ned på et par år er det mindre å tjene på refinansiering. I verste fall vil fortjenesten bli spist opp av gebyrer. Da kan et alternativ være å bare betale det ned.

Ikke bry deg om de små utgiftene

De tre største utgiftspostene folk har vil typisk være bolig, transport og mat.

Et typisk råd er å konsentrere seg om disse postene og da gjerne bil og bolig. Får du dette på plass går resten av seg selv.
Det er viktig å ha dette på plass. Men de fleste kjøper ikke bil og hus veldig ofte. Hvis du ellers ikke skal tenke økonomi går det galt. Det må ligge i bakhodet kontinuerlig og ha innvirkning på det du gjør daglig.

Denne debatten er helt unødvendig. Den startet med boken The Latte Factor av David Bach.

Der beskrives det hvordan en ved å kutte ut små daglige kjøp som eksempelvis en latte kan spare opp betydelige beløp over tid.

Boken blir beskyldt for å villede folk til å tro at det å spare 5 dollar dagen er nok for å bli rik.

Da har de feiltolket innholdet. Poenget er at en skal se på alle slike små kjøp enten de skjer daglig eller ukentlig. Da blir det atskillig mer enn fem dollar dagen. Poenget er at en ikke skal glemme alle de små daglige utgiftene der pengene bare renner bort.

Mye av dette forbruket handler mer om vaner enn at en har tatt et bevisst valg.

Bestemmer du deg for å prøve å kutte det ut i en periode vil du ofte ikke merke noe savn i det hele tatt. Hvor vanskelig det er å bryte en vane vil variere. Ofte er det mye enklere enn en tror.

I noen tilfeller vil vanen være vanskeligere å bryte og da må en vurdere opp det er verdt det. Det vil også være tilfeller der en konkluderer med at dette trenger jeg for å ha en akseptabel levestandard. Da har du tatt et bevisst valg.

Klarer du å kutte ut alt det som går på autopilot eller finne billigere alternativer, sparer du penger uten at livskvaliteten går ned. Klarer du å spare en tusenlapp eller to i måneden hjelper det betydelig. Mange kan helt sikkert spare enda mer.

Du må ha et bevisst forhold til pengebruken hele tiden, ikke bare når du kjøper noe dyrt.

Endringer i min portefølje

Som følge av endringer i Nordnets prismodell for fond gjør jeg noen endringer.

Jeg har et pensjonskapitalbevis med følgende fordeling:

KLP Obligasjon Global II 10,6 %
Fondsfinans Kreditt 9,4 %
Alfred Berg Indeks Classic 9,3 %
Nordnet Indeksfond Norge 9,3 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 19,8 %
DNB Global Indeks 41,6 %

Jeg har lagt inn en bytteordre der Alfred Berg Indeks Classic blir flyttet til Nordnet Indeksfond Norge. Alfred Berg Indeks Classic følger hovedindeksen på Oslo børs, mens Nordnet Indeksfond Norge følger OBX- indeksen.

Forskjellen mellom disse to fondene er at Alfred Berg Indeks Classic følger en litt bredere og muligens mer likvid indeks, mens Nordnet Indeksfond Norge er et gratisfond. Jeg var usikker på hvilket fond jeg skulle velge og fordelte dermed pengene likt mellom disse to.

Fra 1 september bytter jeg alle indeksfond til Nordnets gratisfond og ser ikke poenget med å la Alfred Berg Indeks Classic bli igjen. Det er lite poeng i å fordele investeringen på to forholdsvis like fond.

1. september tilbyr Nordnet fire nye fond:

Nordnet Indeks Global (følger MSCI World Index)
Nordnet Indeks USA (følger S&P 500 Index)
Nordnet Indeks Europa (følger MSCI Europe Index)
Nordnet Indeks Emerging Markets (følger MSCI Emerging markets Index)

Jeg kommer da til å bytte ut KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II og
DNB Global Indeks med Nordnet Indeks Emerging og Nordnet Indeks Global.

Jeg har et tom aksjesparekonto hos Nordnet, med innvilget kredit. Når jeg begynner å investere i fond i juli kommer jeg til å utnytte kreditten. Dersom jeg skal investere i indeksfond uten å gire, f.eks når kredittgrensen er nådd, gjør jeg det utenfor Nordnet.

Skal jeg få en avkastning som monner må jeg gire investeringer. Det er bare belåning og Mini Futures som er aktuelt. Det vil fortsatt skje gjennom Nordnet.

Jeg kommer også til å ha noe investeringer uten giring. Det vil b li brukt til å parkere gevinst og for å ha noe midler klart i tilfelle børskrakk.

Jeg ser av kommentarene på Shareville at mange vil flytte porteføljen til andre leverandører. Jeg kommer fortsatt til å bruke Nordnet der de er best.