Månedsrapport for november

Jeg har nå satt opp min månedlige oversikt over formue og gjeld. Jeg har et regneark der jeg hver måned fører opp verdien av alle investeringer og all gjeld. Dette gjøres for å se utviklingen av bruttoformue, nettoformue og forskjellig typer gjeld. Hensikten er å se om det går rette veien og motivere for nødvendige endringer.

  • Beholdningen av fond har økt med 7,28 % i november og 17,86 % hittil i år.
  • Bruttoformuen har økt med 7,99 % i november og 20,65 % hittil i år.
  • Gjelden er redusert med 4,44 % i november og 77,24 % hittil i år.
  • Nettoformuen har økt med 8,86 % i november og 63,86 % hittil i år.
  • Gjelden utgjør 5,77 % av bruttoformuen.
  • Spareraten er 36,09 % av nettolønn.

Investeringsrapport

Avkastning i 2020

ASK Blogging -0,10 % (-0,11 % årlig nominell rente)
ASK generell sparing 3,59 % (27,97 % årlig nominell rente)
Zero 0,00 % (0,00 % årlig nominell rente)
PKB 9,10 % (9,95 % årlig nominell rente)
Totalt 9,05 % (9,89 % årlig nominell rente)

Tallene i parentes er avkastningen hittil i år omregnet til årlig nominell rente.

Akkumulert formue generert av blogging pr. 30.11.2020:

Nordnet Indeksfond Norge kr 3888,00
Nordnet Indeksfond Global kr 24321,00
Nordnet Indeksfond Emerging Markets kr 7055,00
Bank kr 1889,74
Totalt kr 37.153,74

Dette er en reduksjon på kr 2.983 i 2020.

Aksjesparekonto med blogginntekter:

Jeg har satt inn 1.201 kr i november.

Nordnet Indeksfond Norge 11 %
Nordnet Indeksfond Global 69 %
Nordnet Indeksfond Emerging Markets 20 %

Aksjesparekonto – generell sparing

Jeg har satt inn 7200 kr i november og kjøpt fond for 7200 kr.

Kontanter 1,1 %
Storebrand Vekst A 10,4 %
DNB Teknologi A 9,9 %
MS INVF US Growth A 30,1 %
Nordnet Indeksfond Global 48,6 %

Investeringskonto Zero:

Jeg har satt inn 300 kr i november og kjøpt fond for 300 kr.

Kontanter 16,7 %
KLP Obligasjon 5 år 83,3 %

Pensjonskapitalbevis:

Jeg foretok en ekstraordinær rebalansering i november da fondsfordelingen ble litt for skjev i henold til planlagt fordeling.

Kontanter 0,3 %
KLP Obligasjon Global II 9,6 %
Fondsfinans Kreditt 9,6 %
Nordnet Indeksfond Norge 21,8 %
Nordnet Indeksfond Emerging Markets 19,3 %
Nordnet Indeksfond Global 39,5 %

Fordeling av bruttoformue:

Bankinnskudd 7,17 %
Obligasjonsfond 15,90 %
Aksjefond 76,94 %

Fordeling av gjeld:

Nordnet 100 %

Fortsatt rekordlav rente på studielån

Fra 1. januar vil flytende rente i Lånekassa fortsatt være rekordlav på 1,391 prosent.

Renten kommer sannsynligvis til å fortsatt være rekordlav en god stund fremover. Det vil sannsynligvis også gjelde fastrentene.

Jeg betalte ned studielånet i september, så det spiller ingen stor rolle for meg personlig.

Fastrentene fra 1.januar blir offentliggjort 10. desember med søknadsfrist 17. desember.

Utnytt studielånet

Månedsrapport for oktober

Jeg har nå satt opp min månedlige oversikt over formue og gjeld. Jeg har et regneark der jeg hver måned fører opp verdien av alle investeringer og all gjeld. Dette gjøres for å se utviklingen av bruttoformue, nettoformue og gjeld. Hensikten er å se om det går rette veien og motivere for nødvendige endringer.

  • Beholdningen av fond har økt med 10,13 % i oktober og 9,86 % hittil i år.
  • Bruttoformuen har økt med 10,51 % i oktober og 11,73 % hittil i år.
  • Gjelden har økt med 725,97 % i oktober. Den er redusert med 76,19 % hittil i år.
  • Nettoformuen har økt med 4,21 % i oktober og 50,52 % hittil i år.
  • Gjelden utgjør 6,53 % av bruttoformuen.
  • Spareraten er 41,36 % av nettolønn.

Investeringsrapport

Jeg har en ASK for generell sparing. Jeg har også en ASK med inntekter fra bloggene. Den har jeg giret opp. Det forsterker effekten av alle endringer betydelig.

Jeg har Investeringskonto Zero som brukes til å spare opp en buffer.

Jeg har spart i den gamle IPS ordninger. Det er nå gjort om til et pensjonskapitalbevis (PKB).

Avkastning i 2020

ASK Blogging -64,49 % (-77,39 % årlig nominell rente)
ASK generell sparing -4,64 % (-99,88 % årlig nominell rente)
Zero 0,00 % (0,00 % årlig nominell rente)
PKB 3,66 % (4,39 % årlig nominell rente)
Totalt 3,17 % (3,80 % årlig nominell rente)

Tallene i parentes er avkastningen hittil i år omregnet til årlig nominell rente.

Akkumulert formue generert av blogging pr. 31.10.2020:

Nordnet Indeksfond Norge kr 3.298
Nordnet Indeksfond Global kr 23.520
Nordnet Indeksfond Emerging Markets kr 6975
Bank kr 1889,74
Totalt kr 35.682,74

Dette er en reduksjon på kr 4.454,15 i 2020.

Aksjesparekonto med blogginntekter:

Jeg har satt inn 7.500 kr i oktober og kjøpt fond for 30.000 kr.

Nordnet Indeksfond Norge 9,8 %
Nordnet Indeksfond Global 69,6 %
Nordnet Indeksfond Emerging Markets 20,6 %

Jeg har giret opp investeringer i fond. Det forsterker effekten av alle endringer betydelig. Gjeldsgraden på min aksjesparekonto er 75,84 %. Jeg kan tåle et kursfall på 15,30 % før jeg blir overbelånt.

Aksjesparekonto – generell sparing

Jeg har satt inn 2107 kr i oktober og kjøpt fond for 2000 kr.

Kontanter 5,3 %
Storebrand Vekst A 9,7 %
DNB Teknologi A 9,7 %
MS INVF US Growth A 26,5 %
Nordnet Indeksfond Global 48,8 %

Investeringskonto Zero:

Jeg har satt inn 300 kr i oktober og kjøpt fond for 200 kr.

Kontanter 33,4 %
KLP Obligasjon 5 år 66,6 %

Fondsfordeling i mitt Pensjonskapitalbevis:

Kontanter 0,4 %
KLP Obligasjon Global II 9,8 %
Fondsfinans Kreditt 9,4 %
Nordnet Indeksfond Norge 22 %
Nordnet Indeksfond Emerging Markets 16,9 %
Nordnet Indeksfond Global 41,5 %

Fordeling av bruttoformue:

Bankinnskudd 6,55 %
Obligasjonsfond 16,29 %
Aksjefond 77,16 %

Fordeling av gjeld:

Nordnet 100 %

Investeringsplanen fremover

Jeg har betalt ned kredittkortene og studielånet og har startet å investere penger.

Sparekonto

Jeg har opprettet en sparekonto med månedlig spareavtale på 642 kr. Kontoen vil bli brukt til å kjøpe 365 dagers kort hos Ruter. Jeg kommer til å låne av kontoen til å betale restskatt i mai som jeg betaler tilbake i juni.

Investeringskonto Zero

Jeg har opprettet investeringskonto Zero som blir brukt til å spare opp en buffer. Jeg har satt opp spareavtale på 300 kr i måneden. Pengene investeres i KLP Obligasjon 5 år.

Belåning

Jeg har fått innvilget belåning hos Nordnet og utnytter den fullt.

Jeg har en aksjesparekonto med penger tjent på blogging. Der har jeg kun indeksfond:

Nordnet Indeksfond Emerging Markets 20 %
Nordnet Indeksfond Global 70 %
Nordnet Indeksfond Norge 10 %

Ny aksjesparekonto

Jeg har opprettet en aksjesparekonto der jeg investerer litt mer aggressivt. Jeg har satt inn litt penger i oktober og satt opp en spareavtale på 7.200 kr i måneden.

Storebrand Vekst A 10 %
DNB Teknologi A 10 %
MS INVF US Growth A 30 %
Nordnet Indeksfond Global 50 %

Jeg har valgt ut noen aktive fond som har gjord det svært bra over tid. Store vekstselskaper gjør det generelt bedre enn indeksen, men har også høyere risiko. Oslo børs er en lite børs og mindre likvid. Aktivt forvaltende fond i Norge klare i gjennomsnitt å gi en bedre avkastning enn indeksen. Teknologifond har gjort det bra. Det er en rivende teknologis utvikling, Det er derfor naturlig å anta at utviklingen vil fortsette. Det er selvfølgelig mulig at jeg tar feil. Jeg har derfor bare en liten andel i teknologifond.

En sterk økning i verdiene kan føre til en korreksjon. Mye av oppgangen internasjonalt de siste ti årene skyldes en stadig svakere krone. Nå er kronen så svak at det er mulig at svekkelsen av kronen har stoppet opp. Det betyr at utviklingen fremover sannsynligvis blir svakere enn den har vært. Skulle kronen styrke seg, noe som ikke er utenkelig på lang sikt vil avkastningen kunne bli enda lavere.

For å tone ned risikoen har jeg 50 % i et globalt indeksfond. Det vil ikke redusere valutarisikoen mye, men er betydelig mer diversifisert enn de andre fondene.

Jeg regner med at de aktivt forvaltede fondene gjør det bedre enn indeksfondet. Jeg kommer til å sikre gevinst ved å holde andelen på det globale indeksfondet på 47-53 %.

Skulle det skje noe som gjør at de aktive fondene stuper betyr det bare at jeg får kjøpt andeler billigere.

Jeg regner med at dette gir en avkastning som er høyere enn en ren indeksstrategi. Avkastningen fremover vil likevel sannsynligvis bli lavere enn det vi har sett de siste ti årene. Stadig lavere rente og kronekurs har gitt en kunstig høy avkastning.

IPS

Fra 2021 kommer jeg også til å spare maksimalt i IPS i Sbanken. Jeg kommer til å sette et lavt månedlig sparebeløp og heller sette inn ekstra de måneder jeg har mer penger.

Dette er naturlig siden utgiftene varierer. I tillegg får jeg mer utbetalt i juni og desember.

Jeg har et ambisiøst mål om å spare 130.000 kr i året fra og med 2021. Jeg vet ikke helt om det går. Jeg er helt avhengig av å sette inn ekstra de månedene det er mulig.

Enighet i statsoppgjøret

Det er nå enighet om ny tariffavtale i staten. De ble enige om en ramme på 1,7 %. Det er laget en ny A-tabell fra 1. oktober. Årslønnen øker med 1300-5800 kr i året. Det er ikke satt av midler til lokale forhandlinger.

For Akademikerne ble det enighet om at 0,45 % av lønnsmassen skal fordeles lokalt.

Det ble brudd i forhandlingene og partene har vært i mekling frem til i dag. Som ventet ble det lite. Jeg får 94,42 kr mer utbetalt hver måned.

I frontfaget ble de enige om en ramme på 1,7 %. Det er retningsgivende for alle andre lønnsoppgjør.

Staten mente hele rammen var spist opp av overheng og lønnsglidning og pensjonskostnader. Utgangspunktet til staten var derfor at det ikke skulle gis noe i lønnsøkning.

Selv om det ikke ble mye i år er resultatet bedre enn jeg har fryktet.

Link til protokollen.

Slik skal jeg få høy avkastning

I en alder av 50 år ser jeg at for å komme noen vei må jeg spare mer og få en høyere avkastning for å komme noen vei.

Forbruket har jeg kuttet mye. Det er snakk om 20-30.000 i året. Forbruket var lavt før jeg kuttet. Det som gjenstår er høyere avkastning. Det skal jeg oppnå på to måter.

1. Belåning

Belåning innebærer at jeg bruker fond som sikkerhet. Jeg kan da sette inn 100 kr og kjøpe fond for 800-900 kr. Jeg vil få avkastning av de 100 kr jeg investerer og i tillegg vil det som lånes gi en avkastning minus lånerenten. Dette øker avkastningen total veldig mye.

Eksempel:

100 kr med 8 % avkastning gir kr 8 i avkastning. Låner jeg så 700 kr i tillegg vil de gi meg en avkastning på 700*8 % minus renten på 2,99 %. Det betyr at de lånte 700 kr gir totalt 5,01 % i avkastning. Det tilsvarer 35,07. Totalt får jeg dermed 43,07 i avkastning av 100 kr investert.

Kostnader

For belåning inntil 50.000 kr er renten 2,95 % nominell og 2,99 % effektiv rente. For kreditt 50.000 til 2.000.000 er nominell rente 5,65 % og 5,80 % effektiv rente.

Risiko

Faller kursene mye vil dette gi et mye sterkere utslag i egenkapitalen. fondene kan også bli tvangssolgt hvis jeg ikke har nok egenkapital. i teorien kan jeg tape mer en hele egenkapitalen. Det skjer hvis kursene faller så raskt at Nordnet ikke får solgt unna før egenkapitalen er tapt.

Med en godt diversifisert portefølje i fond er risikoen redusert. Kursene oppdateres en gang daglig. Endringen vil typisk komme en dag etter at indeksen har gått ned. Det gir meg litt tid til å sette inn penger for å unngå tvangssalg.

Strategi

For å redusere risikoen kommer jeg til å ha gjeldsgraden lavere en maksimal belåning. Jeg kommer til å følge med kontinuerlig og sitte klar med et kredittkort til midlertidig å sette inn penger etter behov.

Jeg kommer til å søke om høyere kredittgrense og utnytte kredittgrensen maksimalt. Når det er gjort setter jeg inn mer penger enn rentekostnaden. Det overskytende investeres i fond for å bygge opp egenkapital.

2. Mini Futures

En Mini Future er et verdipapir med innebygget giring. Penger blir investert i et underliggende verdipapir. Det følger gjeld med verdipapiret slik at du bare investerer egenkapitalen. En Mini Future har innebygget en stop-loss funksjon som gjør at papiret selges hvis egenkapitalen blir for lav.

Gjeldsdelen holdes konstant, bortsett fra at det legges til renter daglig. Dette gjør at dersom det underliggende verdipapir har en verdiøkning på mer en rentene vil gjeldsgraden gå ned. Du vil i et stigende marked får en gradvis lavere giring og lavere avkastning.

Kostnader

Ved kjøp av Mini Futures for 1000 kr er det ingen kurtasje hos Nordnet. Det er en spread , forskjell på kjøps og salgskurs. Men den er på kun noen promille. Det påløper en rentekostnad på gjeldsdelen tilsvarende 1 mnd NIBOR +3 %. Renten legges til gjeldsdelen daglig og reduserer verdien av investeringen.

Risiko

Jeg kan ikke tape mer enn det investerte beløp. Et kraftig børskrakk vil redusere verdien veldig mye og kan gjøre investeringen verdiløs.

Strategi

Jeg velger Mini Futures som følger indeks og har en lav giring. Jeg kommer til å ha en beholdning på det maksimale jeg kan spare opp på ett år. Det blir 120.000-130.000 kr. Skulle jeg tape alt kan det spares opp igjen på et år. Avkastning tar jeg ut fortløpende og plassere i fond.

Lånekassa har rekordlave renter

Lånekassa har nå fastsatt rentene gjeldende fra 1. november 2020. Den flytende renten reduseres til 1,391 prosent. Fastrentene for 3 og 5 års binding reduseres også. 10 års fastrente holdes uendret.

Fastrentene fra 1. november blir 1,519 prosent for 3 år, 1,657 prosent for 5 år og 1,952 prosent for 10 år.

Alle fastrentene er høyere enn den flytende renten. Det betyr at du er garantert å gå med tap de første to månedene dersom du binder renten nå. Fastrentene er ikke så mye høyere enn flytende rente. Det betyr at det er begrenset hvor mye du taper.

Med et lån på 250.000 kr vil du betale 320 kr ekstra i renter i året hvis du velger 3 års fast rente. For dette får du en garanti mot høyere rente.

Norges Bank har satt ned renten til null. Jeg kan ikke se for meg at flytende rente skal noe særlig lenger ned.

Alle rentene er svært lave. Rentenivået generelt vil være lavt i god tid fremover. Det betyr at du får en lav rente på studielånet fremover uansett hva du velger.

Det kan være litt enklere å forholde seg til flytende rente. Du slipper over og underkurs ved ekstra innbetaling. Du har også mulighet til å vurdere fastrente senere.

For de med mye studiegjeld, lang tid igjen og en stram økonomi kan et ønske om forutsigbarhet være et moment. På den annen side så har vi og kommer til å ha gode vilkår på studielånet. Det gjør at den sikkerhet som fastrente gir er mindre viktig. Det er ikke studielånet som knekker økonomien til folk. De som sliter med å betjene gjeld har nok annen gjeld som er et større problem.

Generelt mener jeg det fungerer helt greit med flytende rente på studielånet. Nå er fastrentene så lave at fastrentene kan være gunstig.

Rentene på studielån blir fastsatt på grunnlag av et gjennomsnitt av de fem beste tilbudene om boliglån i markedet. Dette gjennomsnittet kalles basisrenten. Fra basisrenten blir det trukket 0,15 prosentpoeng.

Boliglånstilbudene som blir brukt i utregningen av rentene i Lånekassen er standard annuitetslån på 1 500 000 kroner, innenfor 50 prosent sikkerhet (det vil si at boligverdien må være på minst tre millioner kroner). Avdragstiden er satt til 30 år, og låntakeren er 45 år. Lånetilbudene må være tilgjengelig over hele landet, og det må ikke være krav om å kjøpe tilleggstjenester for å få dette lånet.

Fristen for å søke om fastrente går ut 17. oktober.

Utnytt studielånet

Månedsrapport for september

Jeg har nå satt opp min månedlige oversikt over formue og gjeld. Jeg har et regneark der jeg hver måned fører opp verdien av alle investeringer og all gjeld. Dette gjøres for å se utviklingen av bruttoformue, nettoformue og forskjellig typer gjeld. Hensikten er å se om det går rette veien og motivere for nødvendige endringer.

  • Beholdningen av fond har økt med 2,44 % i september. Den er redusert med 0,24 % hittil i år.
  • Bruttoformuen har økt med 3,64 % i september og 1,10 % hittil i år.
  • Gjelden er redusert med 68,06 % i september og 97,12 % hittil i år.
  • Nettoformuen har økt med 5,73 % i september og 44,44 % hittil i år.
  • Gjelden utgjør 0,87 % av bruttoformuen.

Studielånet ble nedbetalt 15. september. Den eneste gjelden jeg har er den hos Nordnet.

Investeringsrapport

Jeg har giret opp investeringer i fond på min aksjesparekonto. Det forsterker effekten av alle endringer betydelig.

Avkastning i 2020

Aksjesparekonto -61,15 % (-81,68 % årlig nominell rente)
PKB 3,08 % (4,12 % årlig nominell rente)
Totalt 2,73 % (3,65 % årlig nominell rente)

Tallene i parentes er avkastningen hittil i år omregnet til årlig nominell rente.

Sjekk min oversikt over avkastning.

Gjeldsgraden på min aksjesparekonto er 75,70 %. Jeg kan tåle et kursfall på 15,88 % før jeg blir overbelånt.

Transaksjoner på min aksjesparekonto

Jeg har endret fondsfordelingen og kjøpt fond for 3100 kr.

Akkumulert formue generert av blogging pr. 30.09.2020:

Nordnet Indeksfond Norge kr 485,00
Nordnet Indeksfond Global kr 2824,00
Nordnet Indeksfond Emerging Markets kr 790,00
Bank kr 889,74
Lånt ut kr 31.000
Totalt kr 35.988,74

Dette er en reduksjon på kr 4.148,15 i 2020.

Fondsfordeling på min aksjesparekonto:

Nordnet Indeksfond Norge 11,8 %
Nordnet Indeksfond Global 68,9 %
Nordnet Indeksfond Emerging Markets 19,3 %

Fondsfordeling i mitt Pensjonskapitalbevis:

Kontanter 0,3 %
KLP Obligasjon Global II 9,9 %
Fondsfinans Kreditt 9,4 %
Nordnet Indeksfond Norge 17,8 %
Nordnet Indeksfond Emerging Markets 20,8 %
Nordnet Indeksfond Global 41,7 %

Fordeling av bruttoformue:

Bankinnskudd 6,22 %
Obligasjonsfond 17,97 %
Aksjefond 75,80 %

Fordeling av gjeld:

Nordnet 100.00 %

Hvorfor jeg ikke bruker kredittkort

Jeg bruker nå bare bankkort. Jeg klarte å få nedbetalt all forbruksgjelden i juli. Det tok 8 år og 7 måneder å betale ned 358.000. Forbruksgjelden var helt opp i 634.000 før jeg solgte girede investeringer for å redusere gjelden til et håndterlig nivå.

Det som har forsvunnet i form av økt forbruk og renter er så høyt at bonuser og rabatter på kredittkort bare dekker en brøkdel.

Nå har jeg et forbruk på 60.000 i året som jeg teoretisk kunne veltet over på kredittkort. Selv om jeg skulle få litt mer enn 1 % på noe av det jeg kjøper blir det knapt en tusenlapp i året. Det er ikke verdt det.

Det er to alvorlige problemer med kredittkort

1. Økt forbruk

Undersøkelser viser at de som handler kontant bruker mindre enn de som betaler med kort. Bankkort er litt bedre enn kredittkort. Dette fordi pengene forsvinner fra kontoen med en gang. Det merkes. I tillegg er det begrenset hvor mye du har stående på en bankkonto.

Normalt vil det derfor være best å betale kontant der det er mulig og ellers bruke bankkort.

I disse koronatider har jeg valgt å stort sett bruke bankkort. Butikkene vil helst ikke ha kontanter.

Det finnes de som hevder de har stålkontroll på forbruket. Men hvordan kan de vite at forbruke ikke ville vært lavere om de betalte kontant? Et helt annet spørsmål er hvor lenge vil de klare denne stålkontrollen. I løpet av måneder, år og tiår er det stor sannsynlighet for at dette glipper.

Går du inn i en butikk med bare 1000 kr i kontanter og ser noe til 1200 kr får du ikke kjøpt det. Du må da hjem å hente kort eller gå i en minibank for å ta ut penger. Denne forsinkelsen vil i en del tilfeller hindre impuls kjøp. Det er temmelig åpenbart at de fleste som har kredittkort vil oppleve flere slike tilfeller.

Et annet poeng er at det å betale kontant er mer merkbart. Det er en litt mer omstendelig og fysisk betalingsform der du lettere ser at pengene forsvinner.

Selv om du betaler hele regningen ved forfall vil økt forbruk bety at du får mindre penger igjen å investere.

2. Høye renter

I verste fall vil du kunne pådra deg en regning som er så stor at det tar lang tid å betale den ned. Da vil det også bli belastet mye renter.

Det finnes situasjoner der kredittkort kan være fordelaktig eller nødvendig

1. Reserve

Det tar tid å spare opp en buffer. Det kan derfor være nødvendig med kredittkort mens en sparer opp penger. Skulle en så få en situasjon der bufferen er brukt opp kan en også ha bruk for kredittkort til bufferen er bygget opp igjen. Behovet for dette vil en kunne redusere noe ved å ha en stor nok buffer. Men den vil det ta lenger tid å spare opp.

Jeg har ikke bygget opp en tilstrekkelig buffer og derfor har jeg tre kredittkort i reserve.

2. Dyre reiser

Ved kjøp av dyre reiser som betales på forhånd risikerer du å tape pengene ved konkurs. Har du brukt kredittkort har du lovfestet rett til refusjon fra banken. Det er ingen slik lovfestet rett ved bruk av debetkort.

Her er jeg litt mer i tvil. Reiser du mye f.eks i jobbsammenheng kan det være gunstig. Du må da være disiplinert og bare bruke kortet på slike reiser. Har du et kredittkort med firmaansvar er det selvfølgelig det du skal bruke til jobbreiser.

Selv om du ikke har noen lovfestet rett ved bruk av debetkort har Visa og Mastercard refusjonsordninger.

Jeg reiser ikke. Når jeg eventuelt begynner med det må jeg ta et valg. Jeg kan bruke kredittkort der jeg forsøker å bare bruke kortet til slike reiser for å minimere de negative sidene ved kredittkortbruk. Jeg kan også bruke bankkort og godta et tap den enegangen det skjer.

Jeg skal ikke moralisere over de som velger kredittkort, men tror jeg ville valgt å bruke bankkort.

3. Refinansiering

Har du dyr forbruksgjeld kan det i noen tilfeller være gunstig å flytte gjelden til et billigere kredittkort. En fordel med kredittkort er at penger du ikke trenger med en gang kan brukes til å redusere gjelden og så tas ut igjen senere. Da sparer du noe renter.

Siden jeg har betalt ned all forbruksgjelden er dette ikke relevant for meg.

Konklusjon

De som uansett skal ha kredittkort bør finne kort med best mulig betingelser. Ta gjerne hensyn til bonuser og rabattordninger, men jeg ville ikke skaffet meg et kredittkort bare for å få en 1 % bonus.

Jeg har byttet strømavtale

Jeg har lenge vært kunde hos Gudbrandsdal Energi som er en av de billigste strømleverandørene i Norge. Jeg har et strømforbruk som er så lavt ar det normalt er lite å tjene på å bytte avtale.

Nå har jeg gjort et unntak. Jeg bare byttet fra en avtale til en annen hos Gudbrandsdal Energi. et var lett å gjøre ved å legge meg inn på Min Side. Jeg har samme leverandør, bare litt lavere pris.

En standard Spotavtale har et påslag på 6,9 øre/Kwh. Avtalen jeg bytter til (GE Spotpris) har et påslag på -8,3 øre. Ja, et negativt påslag. Jeg sparer 15,2 øre/Kwh. Det er et fast beløp på 9 kr pr måned. Men totalt blir det billigere. På årsbasis utgjør det rundt 1000 kr.

Jeg kommer ikke til å aktivt bytte leverandør hver gang det er et nytt og bedre tilbud bare for å spare et bar hundrelapper i året.

De med et høyere forbruk bør så absolutt følge med aktivt på priser og eventuelt bytte. Oss andre kan finne en leverandør som generelt er billig og kun bytte hvis det virkelig er noe å hente.

Det er ikke vanskelig å bytte, men krever litt. Du må fylle ut bestillingsskjema og opprette eFaktura og avtalegiro på nytt og forholde deg til nyt forfallsdato.

Det å bytte avtale internt hos Gudbrandsdal Energi krevde bare et par klikk. Da er det greit, spesielt med så stor prisforskjell.