Trippel-Trumf Torsdag 13. februar

Torsdag 13. februar er det Trippel-Trumf Torsdag. Trumf-medlemmer får 3 % Trumf-bonus på alt av dagligvarer hos KIWI, SPAR, Joker, MENY, Jacob’s, CC-mat og Nærbutikken. Bruker du Trumf Visa får du 4 %.

Deltar du i Trumfs Facebook-konkurranse kan du vinne 2500 i Trumfbonus.

Jeg bruker Trumf Visa når jeg handler dagligvarer i Trumf-tilknyttede butikker. Jeg betaler hele saldoen ved forfall. Det blir ingen renter eller gebyrer. På det meste jeg kjøper ellers bruker jeg Shell Mastercard. I 2019 fikk jeg utbetalt kr 660,71 i trumfpoeng.

Jeg har dyr kredittkortgjeld og tar imot alle rentefrie lån jeg kan få.

Jeg bruker Flexi Visa til klær og sko og et annet til alt med bloggene. Jeg bruker Ikano Visa sporadisk når de tilbyr gode rabatter.

KIWI PLUSS Sunnhetslotteri

Hver uke trekker Kiwi ut fire vinnere i hver av sine butikker. Hver vinner får trumfpoeng tilsvarende verdien av handlekurven.

For å være med i KIWI PLUSS Sunnhetslotteri, må du oppfylle noen kriterier:

  1. Du må være KIWI PLUSS-kunde før du handler.
  2. Handlekurven din må inneholde minst én fersk frukt eller grønnsak og minst ett produkt ferskpakket fisk, frossen fisk, fiskekaker eller fiskepudding.
  3. Du må betale med et kort som er registrert på Trumf-kontoen din, eller registrere Trumf-kortet ditt i kassa før du betaler.

Les mer om Trumf

Lånekassa øker fastrentene

Lånekassa har nå fastsatt rentene gjeldende fra 1. mars 2020. Den flytende renten økes til 2,628 prosent. Alle fastrentene økes også.

Fastrentene fra 1. mars blir 2,696 prosent for 3 år, 2,804 prosent for 5 år og 2,852 prosent for 10 år.

Alle fastrentene er høyere enn den flytende renten. Det betyr at du er garantert å gå med tap de første to månedene dersom du binder renten nå. Fordelen med fastrente er at du får en garanti mot høyere renter i fremtiden.

Rentene har økt. Norges Bank satte opp renten 20. september 2018 og 31. mars 2019. Dette gir utslag i boligrenten, først på nye lån og senere på eksisterende lån og får dermed også innvirkning på renten på studielånet.

Norges Bank har varslet en mulig renteøkning i løpet av våren, men mye tyder på at rentene vil være lave lang tid. Internasjonalt går rentene ned.

Det kan være litt enklere å forholde seg til flytende rente. Du slipper over og underkurs ved ekstra innbetaling. Du har også mulighet til å vurdere fastrente senere.

For de med mye studiegjeld, lang tid igjen og en stram økonomi kan et ønske om forutsigbarhet være et moment. På den annen side så har vi og kommer til å ha gode vilkår på studielånet. Det gjør at den sikkerhet som fastrente gir er mindre viktig. Det er ikke studielånet som knekker økonomien til folk. De som sliter med å betjene gjeld har nok annen gjeld som er et større problem.

Generelt mener jeg det fungerer helt greit med flytende rente på studielånet. Personlig vil jeg bare vurdere fastrente dersom rentenivået er rekordlavt og fastrenten i tillegg er lavere enn flytende rente.

Jeg bandt renten 1. mars 2015 på 2,129 % for 5 år. Jeg tjente på det i 2015, tapte i 2016 og frem til og med februar 2017. Fra og med 1. mars 2017 til og med juni 2018 har jeg tjent på det. Jeg har tapt fra og med juli i 2018 og til og med februar 2019. Fra 1. mars 2019 bikket det over til at jeg tjener på fastrenteavtalen.

Med mitt studielån blir det uansett ikke mye penger. Når fastrenteavtalen går ut har jeg bare to år igjen og har dermed ingen mulighet til noe annet enn flytende rente. Det betyr at jeg får en rente på 2,628 % fra mars i år.

Rentene på studielån blir fastsatt på grunnlag av et gjennomsnitt av de fem beste tilbudene om boliglån i markedet. Dette gjennomsnittet kalles basisrenten. Fra basisrenten blir det trukket 0,15 prosentpoeng.

Boliglånstilbudene som blir brukt i utregningen av rentene i Lånekassen er standard annuitetslån på 1 500 000 kroner, innenfor 50 prosent sikkerhet (det vil si at boligverdien må være på minst tre millioner kroner). Avdragstiden er satt til 30 år, og låntakeren er 45 år. Lånetilbudene må være tilgjengelig over hele landet, og det må ikke være krav om å kjøpe tilleggstjenester for å få dette lånet.

Fristen for å søke om fastrente går ut 17. februar.

Utnytt studielånet

Jeg har rebalansert

Jeg har et pensjonskapitalbevis hos Nordnet. Det er ikke så mye jeg gjør med den beholdningen. Jeg rebalanserer en gang i året og ellers hvis det skulle skje noe ekstraordinært i markedet. Mandag 3. februar la jeg inn bytteordrer for å foreta den årlige rebalanseringen. Nå er det gjennomført.

Dette er siste år jeg rebalanserer med en 80/20 fordeling mellom aksjer og obligasjoner. Aksjeandelen vil gradvis bli redusert ned mot 60 % ved pensjonsalder. En høy aksjeandel vil sannsynligvis gi en høyere avkastning, men i utbetalingsperioden har stabilitet i utbetalingene også en verdi. En 60/40 fordeling er et forsøk på å balansere disse to hensyn. Jeg vil senere vurdere om jeg skal redusere aksjeandelen mer.

Mitt bokprosjekt

Jeg har lenge hatt planer om å skrive en bok. Jeg har nå fått mye innhold på bloggen. Planen er å samle dette og tilpasse det slik at det kan gis ut som bok.

Jeg kommer til å utelate alt som er mer dagsaktuelle saker. Rene produktomtaler vil også bli utelatt. Noe av ideene og forklaringene blir gjentatt i forskjellige artikler. Det må også endres. Så må jeg se på om noe kunne vært forklart bedre. Jeg blir også nødt til å bruke mye tid på å renskrive postene.

Det første jeg har gjort er å lage en oversikt over økonomiartikler. Der har jeg samlet det som kan være aktuelt og litt til. Ikke alt som står der vil være passende for en bok. Men artikkelsamlingen er uansett en god begynnelse.

Jeg har kopiert de relevante postene over i et dokumet skrevet i Open Office Writer. Det dokumente er nå på 88 sider. Jeg skal gå igjennom andre poster på Sparesiden og eventuel de anre bloggene for å finne flere relevante artikler.

Det neste er redigering og formatering. Det vil ta lang tid.

Som en del av denne prosessen kan det godt hende at poster på bloggen blir oppdatert og forbedret.

Jeg vet ikke hvor stor markedet er for en slik bok. Det vil uansett være en mulighet til å få noe mer inntekter og eventuelt også mer trafikk til bloggen.

Månedsrapport for januar

Jeg har nå satt opp min månedlige oversikt over formue og gjeld. Jeg har et regneark der jeg hver måned fører opp verdien av alle investeringer og all gjeld. Dette gjøres for å se utviklingen av bruttoformue, nettoformue og forskjellig typer gjeld. Hensikten er å se om det går rette veien og motivere for nødvendige endringer.

  • Beholdningen av fond har økt med 2,59 % i januar.
  • Bruttoformuen har økt med 2,46 % i januar.
  • Gjelden totalt har økt med 3,24 % i januar.
  • Kredittkortgjelden har økt med 4,50 % i januar.
  • Nettoformuen har økt med 2,12 % i januar.
  • Gjelden utgjør 30,85 % av bruttoformuen.

Gjeldsøkningen i januar skyldes at jeg ble nødt til å kjøpe ny PC. Det har også ført til at planen for nedbetaling av de rentebærende kredittkortene er justert. Nå ser det ut til at de blir nedbetalt i august 2020.

Investeringsrapport

Jeg har giret opp investeringer i fond på min aksjesparekonto. Det forsterker effekten av alle endringer betydelig.

Avkastning i 2020

Aksjesparekonto -3,21 % (-37,85 % årlig nominell rente)
Pensjonskapitalbevis 2,06 % (24,79 % årlig nominell rente)
Totalt 2,06 % (24,25 % årlig nominell rente)

Tallene i parentes er avkastningen hittil i år omregnet til årlig nominell rente.

Sjekk min oversikt over avkastning.

Gjeldsgraden på min aksjesparekonto er 83,08 %. Jeg kan tåle et kursfall på 6,14 % før jeg blir overbelånt.

Gjennomsnittlig rentekostnad er 5,33 % nominell rente og 5,44 % effektiv rente. Det betyr at fondene må øke med 6,21 % i året for å gå i null etter skatt. Avkastningen på egenkapitalen i januar tilsvarer en årlig nominell rente på -37,85 %. Effektiv rentekostnad på egenkapitalen er 18,24 %.

Transaksjoner på min aksjesparekonto

Jeg har kjøpt fond for 2000 kr i januar.

Akkumulert formue generert av blogging pr. 31.01.2020:

KLP AksjeGlobal Indeks IV A kr 7.949
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II kr 4.673
Nordnet Superfondet Norge kr 2.304
Fondsfinans Norge kr 774
Bankinnskudd kr 726,49
Lånt ut kr 23.287,55
Totalt kr 39.714,04

Dette er en reduksjon på kr 422,85 i 2020.

Fondsfordeling på min aksjesparekonto:

Fondsfinans Norge 4,9 %
Nordnet Superfondet Norge 14,7 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 29,8 %
KLP AksjeGlobal Indeks IV A 50,6 %

Pensjonskapitalbevis:

KLP Obligasjon Global II 9,9 %
Fondsfinans Kreditt 9,8 %
Alfred Berg Indeks Classic 9,7 %
Nordnet Superfondet Norge 9,6 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 20 %
DNB Global Indeks 40,9 %

Fordeling av bruttoformue:

Bankinnskudd 4,84 %
Obligasjonsfond 17,90 %
Aksjefond 77,26 %

Fordeling av gjeld:

Kredittkort med rentebærende saldo 43,77 %
Kredittkort med rentefri saldo 12,55 %
Lånekassa 31,95 %
Nordnet 11,74 %

67,76 % skattefri avkastning

Nå har jeg sjekket Coop-kontoen min. Jeg fikk utbetalt utbytte på 203,29 kr for 2019. I tillegg har jeg fått 5 øre i renter på kontoen. Coop-medlemskap krever 300 kr i innskudd. Det er kanskje en av de mest lønnsomme investeringene som finnes. Da har jeg ikke regnet med verdien av kupongene. Jeg får tilsendt 4-8 kuponger hver måned. Kupongene har typisk en verdi på 4-10 kr. I tillegg får jeg normalt en kupong verdt 30 kr eller en kupong for et gratis produkt som normalt koster 20-30 kr. Jeg bruker ikke alle kupongene. Det som er viktig er å bare kjøpe det en trenger ellers blir noe av poenget borte. For de som uansett handler på Coop er medlemskap åpenbart fornuftig.

Pengene jeg får fra Coop brukes til å betale ned kredittkortgjeld.

Jeg er også medlem av Trumf. Trumfpoengene tar jeg ut hver måned. Knytter du Trumf til et bankkort får du rabatten automatisk når du handler.

Det aller viktigste er hvor mye penger en bruker. Det finnes en enkel teknikk som er svært effektiv. Det er å handle færre ganger. Småhandling er dyrt. Det klassiske knepet er å handle dagligvare kun en gang i uken. Men du trenger ikke gå så lang med en gang. Det viktigste er å redusere antall ganger. Du kan starte med en eller noen handlefrie dager i uken. Det kan virke ulogisk at forbruket går ned ved å handle sjeldnere, men det gjør faktisk det. Forklaringen er at en i mindre grad blir fristet til å ta med noe ekstra. På en handlefri dag vil en i større grad bruke det en har isteden for å handle. Disse to faktorene betyr mye. Rabatter og kuponger blir bare en ekstra bonus.

Coop
Slik fungerer Trumf
KickBack gir penger tilbake ved netthandel.

Da er ny pc kjøpt

På lørdag fikk jeg problemer med min gamle PC. Den slo seg av helt plutselig. Forsøk på å starte den gikk ikke. Det tok bare noen sekunder før den igjen slo seg av. Den be levert inn til reparasjon, men det var ikke noe å gjøre. Det mente det måtte være en hardware feil. Det var en gammel bærbar PC kjøpt i september 2011. Det var vel på tide med en ny en.

Ny PC ble bestilt i går og nå er den i gang. Alt av data er overført til ny PC. Totalt kom det på 10185 kr.

Jeg har problemer med BankID, men det ser ut til å bare gjelde Sbanken. Jeg har heller ikke noe program til å åpne exsellfiler med. På den gamle maskinen hadde jeg Office starter. Jeg må vel få lastet ned noe tilsvarende gratisprogram.

Jeg har ikke hatt nettilgang disse dagene. Jeg har også været syk en ukes tid. Det blir en del arbeid med oppdateringer fremover.

Lånekassa øker flytende rente

Fra 1. mars blir flytende rente i Lånekassa 2,628 prosent. Det er en økning fra dagens 2,579 prosent. De er en marginal økning som muligens markerer slutten på en lang rekke renteøkninger. Norges Bank økte rentene 21. september i fjor, 22. mars og 20. juni. Det er tegn som tyder på at det ikke blir noen renteøkning i år.

Jeg har fastrente på 2,129 % ut februar. Jeg har nå så kort tid igjen av studielånet at jeg ikke kan søke om ny fastrente. Det betyr at renten min går opp med 0,499 % fra 1. mars. Det utgjør kun 14 kr i måneden.

For meg blir 1. mars en milepæl. Det er et tegn på at jeg er inne i sluttfasen av å betale studielånet.

Fastrentene fra 1.mars blir offentliggjort 10. februar med søknadsfrist 17. februar.

Utnytt studielånet

Trippel-Trumf Torsdag 9. januar

Torsdag 9. januar er det Trippel-Trumf Torsdag. Trumf-medlemmer får 3 % Trumf-bonus på alt av dagligvarer hos KIWI, SPAR, Joker, MENY, Jacob’s, CC-mat og Nærbutikken. Bruker du Trumf Visa får du 4 %.

Deltar du i Trumfs Facebook-konkurranse kan du vinne 2500 i Trumfbonus.

Jeg bruker Trumf Visa når jeg handler dagligvarer i Trumf-tilknyttede butikker. Jeg betaler hele saldoen ved forfall. Det blir ingen renter eller gebyrer. På det meste jeg kjøper ellers bruker jeg Shell Mastercard. I 2019 fikk jeg utbetalt kr 660,71 i trumfpoeng.

Jeg har dyr kredittkortgjeld og tar imot alle rentefrie lån jeg kan få.

Jeg bruker Flexi Visa til klær og sko og et annet til alt med bloggene. Jeg bruker Ikano Visa sporadisk når de tilbyr gode rabatter.

KIWI PLUSS Sunnhetslotteri

Hver uke trekker Kiwi ut fire vinnere i hver av sine butikker. Hver vinner får trumfpoeng tilsvarende verdien av handlekurven.

For å være med i KIWI PLUSS Sunnhetslotteri, må du oppfylle noen kriterier:

  1. Du må være KIWI PLUSS-kunde før du handler.
  2. Handlekurven din må inneholde minst én fersk frukt eller grønnsak og minst ett produkt ferskpakket fisk, frossen fisk, fiskekaker eller fiskepudding.
  3. Du må betale med et kort som er registrert på Trumf-kontoen din, eller registrere Trumf-kortet ditt i kassa før du betaler.

Les mer om Trumf

Kredittkort blir stadig mindre fordelaktig

Nå ved inngangen til et nytt år og et nytt tiår er det naturlig å se på litt lange linjer. En trend jeg har sett er at kredittkort blir stadig mindre gunstige.

Dette er en trend som har vart noen år og sammenfaller med stadige nye reguleringer av kredittkort. Det er derfor naturlig å anta at det er en sammenheng.

Reglene har blitt strengere

Det startet med begrensninger på hvor høye gebyrer butikkene måtte betale.

Senere kom forskrift om fakturering av kredittkort med krav om at fakturaen skulle være forhåndsutfylt med hele saldoen. Den førte sannsynligvis til at flere betalte hele fakturaen ved forfall.

Det siste som kom var gjeldsregisteret og forskrift om forsvarlig utlånspraksis. Den innførte krav om nedbetaling av gjeld og krav om å sjekke gjeld og betjeningsevne.

Det vil ennå ta litt tid før vi ser den fulle effekten. Reglene vil gi mindre tap, men likevel redusere lønnsomheten. Det skyldes at renten på kredittkort er såpass høye at bankene kan ta store tap og likevel gå i pluss. Den nye forskriften betyr mye mindre penger lånt ut og dermed mindre fortjeneste for bankene.

Kredittkort er blitt dyrere

Flere kredittkort har økt valutapåslaget. Dette gjelder eksempelvis KLP, DNB og Sbanken.

Noen kredittkort har også økt renten som f.eks. Sbanken, Ya bank og YX Visa. Sommeren 2019 avviklet DNb Cresco Gold med 17,8 % rente log flyttet kundene over til DnB Mastercard med 19,2 % rente.

Rabattordninger er blitt mindre gunstige

Rabattsatser er redusert. Det gjelder kort som 365 Direkte, Norwegian-kortet og Ikano Visa.

Andre kort innfører eller reduserer grenser for hvor mye rabatt en kan få pr måned eller pr år. Dette er gjort av Shell Mastercard og Ikano Visa.

Andre kredittkort som Ya bank og YX Visa har erstattet bonuser med å sende ut spesielle tilbud.

Trenden vil sannsynligvis fortsette

Det er et stadig politisk press på å innføre nye reguleringer. Det har hvert nevnt rentetak og forbud mot rabatter. Det er vel grunn til å tro at innstrammingene vil fortsette.

Det som kan skje er at bankene strammer inn på gratispassasjerer. Det er de som kun bruker kredittkortet kun til varekjøp og betaler hele regningen ved forfall. Det er lite å tjene på disse kundene.

Strengere krav til betjeningsevne og mindre tilgjengelig kreditt vil sannsynligvis øke andelen som betaler hele fakturaen ved forfall.

Jeg vil tippe at det blir stadig mindre gunstige rabattordninger for på den måten å tape mindre penger på gratispassasjerene.

En annen mulighet er å gjøre kontantuttak dyrere. De er flere banker som ikke tar gebyr ved kontantuttak, bare renter fra dag 1.

Ikano Visa tok gebyr for kontantuttak og overføringer, men kundene fikk de samme rentefrie dager som ved varekjøp. I mai i 2019 begynte de å ta renter fra dag 1 ved kontantuttak i tillegg til gebyr. Minibankuttak koster penger og det er ikke utenkelig at flere banker vil kreve både gebyr og renter fra dag 1.

I USA er det vanlig med både gebyrer og renter fra dag 1. Noen banker gjør det i Norge, men mange banker tar enten gebyr eller renter fra dag 1. Det kan endres.

I USA er det også vanlig med høyere rente på kontantuttak enn på varekjøp. Det er veldig uvanlig i Norge. Det er vel bare Gebyrfri Visa og muligens et par andre kort som gjør det. Det er ikke utenkelig at det blir mer vanlig også i Norge.

Det er mulig vi nå ser slutten på kredittkortenes gullalder i Norge.

Kredittkort som gir rabatter