Verdipapirfond

De fond som investerer i verdipapirer kan deles inn i 3 hovedgrupper, aksjefond, kombinasjonsfond og rentefond. Forskjellen består i hvilke verdipapir de investerer i. De har likevel noen felles trekk.

Verdipapirfond eies av seg selv. Det betyr at dersom fondsforvalteren går konkurs vil kreditorer ikke kunne røre verdipapirfondet. Fondene forvaltes enten av banker eller uavhengige fondsforvaltere.

Fondsforvalteren tar betalt for sine tjenester. Det er tre typer gebyrer. Det viktigste er et årlig forvaltningshonorar. Det fastsettes i prosent og trekkes direkte fra fondet. Det kan f.eks være 1 %. Det betyr at dersom fondet har en avkastning på 9 % så tar forvalteren 1 % og fondet sitter igjen med 8 % avkastning. Enkelte fond tar gebyr ved kjøp og salg. Flere og flere fond har avskaffet slike gebyrer, men du vil fortsatt kunne finne fond som tar gebyr. Kjøpsgebyret legges på toppen av din investering. Tidligere fungerte det slik at dersom du ville investere 1000 kr og det var kjøpsgebyr på 3 %, så fyllte du ut et skjema i banket på 1000 kr. Banken regnet ut gebyret som i dette tilfelle ble 30 kr. Så undertegnet du på at totalen på kr 1030 kunne belastes din bankkonto. Dette fungere greitt når alt ble foretatt manuelt i banken. Nå bestemmer du totalen du ønsker å betale. Du bestemmer deg for å investere 1000 kr. Banken vil så regne ut din investering etter følgende formel:  investering + 3 % = 1000 kr. Du investerer dermed kr  970,87 og blir belastet kr 29,13 i gebyr. Totalt 1000 kr. Gebyret på 3 % regnes av investeringen på 970,87. Den blir ikke trukket fra de 1000 kr du investerer. Dersom fondsandelene koster 100 kr og det er 3 % kjøpsgebyr betaler du 103 kr. pr. andel og får 9,7087 andeler for 1000 kr og ikke 10 som du ville fått uten kjøpsgebyr. Dersom det er et salgsgebyr på f.eks. 0,5 % og kursen er 100 kr får du 99,50 kr. pr. andel. Salg av 9,7087 andeler gir dermed 966 kr.

Forvaltningshonorar er det i alle fond. Noen aksjefond har gebyr ved kjøp eller ved salg eller begge deler.

Aksjefond investerer mesteparten av pengene i forskjellige aksjeselskaper og flytter penger rundt etter hva forvalteren tror er mest lønnsomd. Forvaltningshonoraret vil typisk være 1-2 %. Noen tar et gebyr på 1-2 % ved salg og noen ytterst få tar et tilsvarende gebyr ved kjøp. Noen aksjefond er passive slik at de kun slavisk følger en indeks uten at forvaltere bruker tid på analyser. Slike fond, kalles ofte for indeksfond. De har lavt forvaltningshonorar. Honoraret er ofte ikke mer enn 0,2 eller 0,3 %. Aksjefondet betaler ikke skatt. De som eier andeler i aksjefond betaler skatt på gevinst ved salg og får trukket fra eventuelle tap. Slik skattlegging skjer også dersom du flytter penger fra et aksjefond til et annet.

Kombinasjonsfond investerer i både aksjer og obligasjoner. De har dermed lavere risiko enn aksjefond, men gir over tid sannsynligvis noe lavere avkastning.

Rentefond investerer i obligasjoner og kortsiktige lån. Forvaltningshonoraret er lavere enn for aksjefond. Honoraret er typisk 0,2-0,6 %. Rentene fondet får blir reinvestert i nye andeler. Du betaler skatt av avkastningen hvert år enten du selger eller ikke.

Slik blir du rik

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.