Jeg har tidligere omtalt Dave Ramsey. Jeg har også fulgt med på hans YouTube kanal.
Hans teknikk går ut på å øke inntekt, kutte forbruket, betale ned gjeld og så bygge formue. Han er fanatisk motstander av all gjeld. Det eneste unntaket er et boliglån med 15 års nedbetalingstid. Selv det skal betales ned så raskt som mulig.
Han har et ensidig fokus på adferd. Det er hans største feil. Han sammenligner psykologi med tyngdekraften. Problemet er bare at psykologi ikke er en eksakt vitenskap slik som fysikk. Det er individuelle forhold som avgjør hva som motiverer til endring og hvor sterk effekt endringer har.
Han hevder med rette at folk gjør mye irrasjonelt. Men mennesker har en evne til å handle rasjonelt. Den evnen må styrkes. Vi kan ikke bare passivt godta at vi er irrasjonelle og la det styre hele livet.
Adferdsmessige forhold er en viktig faktor, men kan ikke vøre det eneste som avgjør. Du må ta hensyn til hva som er matematisk riktig og hva som styrer adferd og så ta en beslutning. I noen tilfeller kan det være formuftig å gi opp noem marginale mametatiske forsdeler for heller å styre adferd. Kredittkort øker forbruket. Det betyr at du kommer dårligere ut selv om du betaler hele regningen ved forfall og får 1 % bonus. Du får kortfortalt mindre igjen til å spare og investere.
han har også en logikk om at vi skal følge de som har lykkes og høre på ekspertene. Når noen som har lykkes gir råd så følger du alle og ikke bare noen. Det blir feil. Det at en plan fungerer bvetyr ikke at alle deler av planen er fornuftige. Du kan lykkes ved å gjøre mye riktig og enkelte småfeil. Det er ingen grunn til at andre skal kopiere alt også småfeilene.
Han har den holdningen at jeg har hjulpet mange millioner derfor er min plan best. Problemet er bare at antallet du hjelper sier ingen ting om kvalitet på råde. Det forteller bare hvor mange du har nådd ut til.
Hvis du gir et godt råd til mange og jeg gir et enda bedre råd til noen få betyr ikke det at dine råd automatisk er bedre enn mine.
Boliglån
I følge hans plan skal en ta opp et boliglån på 15 år der avdragene og andre kostnader ved boligen utgjør 25 % av netto utbetalt lønn.
Detter for mange ikke realistisk. Det vil medføre at mange ikke kommer inn på boligmarkedet eller må leie unødvendig lenge.
Han mener også at når all annen gjeld er nedbetalt og du har 3-6 måneders forbruk på en sparekonto skal du investere 15 % av lønna. Alt du har overskytende skal gå til å betale ned boligen.
Dette skal gjøres selv om du ville fått en høyere avkastning ved å investere.
Han vektlegger den psykologiske verdien av gjeldfrihet og at du har mye mer å investere når boligen er nedbetalt. Et argument er at mange har plener om å invester isteden for rask nedbetaling på boliglånet og så blir pengene bare brukt til forbruk. Det er et poeng, men kan løses ved å redusere nedbetalingstiden etter hvert som en får bedre råd. Ekstra innbetalinger er noe annet.
Når du logger deg inn i nettbanken og ser at du har penger til overs kan du investere pengene eller så gjør du det ikke. Jeg tror ikke at viljen til å gjennomføre det er forskjellig om du sender pengene hit eller dit. Betaler du inn på et boliglån er det litt mer styrete å få pengene ut igjen. Du må levere en søknad, det er en risiko for avslag og normalt et gebyr. Det kan virke disiplinerende. Ved å plassere pengene i fond vil det ta noen dager å selge. Det har en disiplinerende effekt. Sparer du i IPS er pengene bundet til pensjon.
Han henviser til en undersøkelse av over 10.000 millionærer i USA. Den viser at de som ble millionærer også betalte ned boliglånet raskt. Men en sammenheng mellom to forhold beviser ikke at det ene forårsaker det andre.
Det er godt mulig at de som har det som trengs til å bli millionærer også betale ned boliglånet raskt. Men det beviser ikke at det ble millionærer fordi de betale ned boliglånet. Hadde det investert pengene ville de blitt millionærer enda raskere.
Gjeldfrihet har en verdi. Men betaler inn du ekstra isteden for å investere har det også en kostnad. Du kan ikke bare se på hvor flott det er uten også å se på kostnaden. Investerer du pengene og så selger investeringene for å betale ned restlån blir du gjeldfri raskere.
Det er ikke noe galt i å betale inn ekstra på boliglånet. Det er den beste risikofrie investeringen du har mulighet til hvis du ikke har forbruksgjeld å betale på.
I noen tilfeller er ekstra innbetaling på boliglånet et fornuftig valg. Du bør vare gjeldfri før pensjonsalder. Du bør også ta høyde for at du kan bli nødt til å slutte i jobbet før du hadde planlagt. Gjelden bør være så lav at du kan betjene den selv med en lavere inntekt. Gjeldsgraden bør være så lav at du har tilstrekkelig egenkapital selv med lavere boligpriser.
Selv dette er etter mitt syn veldig konservativt. Mange vil nok likevel investere fremfor å betale ned på boliglånet. Mitt poeng er bare at når gjelden er så lav at det ikke er noe problem bør du ikke betale inn ekstra.
Refinansiering av forbruksgjeld
Dave Ramsey er i mot at du flytter rundt på gjelden. Hans argument er at ved å flytte gjeld lurer du deg selv til å tro at du har løst problemet uten at du tar tak i forbruket ditt. Hans plan går ut på at all gjeld uten om boliglånet skal nedbetales i løpet av et par år. Da spiller ikke renten så stor rolle.
Refinansiering har noen utfordringer. Ofte tar folk opp mer lån enn de trenger for å nedbetale annen gjeld. Eller de bruker penger på noe annet enn å betale ned gjeld. Et klassisk problem er å ta opp et lån for å betale ned kredittkortgjeld, for så å bruke kredittkortene igjen.
Kan du betale ned forbruksgjelden din i løpet av kort tid er det beste å bare betale den ned. Har du så mye gjeld at det vil ta 5-10 år å betale den ned og du i tillegg kan redusere renten med 5-10 % så kan refinansiering være en del av løsningen.
Refinansiering må gjøres riktig. Sørg for at ny långiver betaler ned andre lån direkte. Kredittkort som betales ned må sies opp.
Amerikzanske forhold
Han uttaler seg primært om amerikanske forhold. Mye av det han sier er derfor naturlig nok mindre relevat for oss i Norge.
ET norsk studielån er den siste gjelden du bør betale ned. Behovet for oppsparte midler vil også være mindre. Du får ikke like store sykdomsutgifter. Det er midre risiko for å miste jobben. Du trtenger muligens noe for å supplere dagpengene. Mange med nedbetalt bolig vil klare seg godt på den pensjonen de får fra NAV.
Det er ikke uvanlig at foreldre sparer til barnas studietid, men det er ikke samme behov som i USA.
Du må derfor selv velge hvilke av rådene du vil følge.