Kategoriarkiv: Uncategorized

Månedsrapport for juni

Jeg har nå satt opp min månedlige oversikt over formue og gjeld. Jeg har et regneark der jeg hver måned fører opp verdien av alle investeringer og all gjeld. Dette gjøres for å se utviklingen av bruttoformue, nettoformue og forskjellig typer gjeld. Hensikten er å se om det går rette veien og motivere for nødvendige endringer.

  • Beholdningen av fond har økt med 2,19 % i juni. Den er redusert med 6,00 % hittil i år.
  • Bruttoformuen har økt med 2,26 % i juni. Den er redusert med 5,44 % hittil i år.
  • Gjelden totalt er redusert med 40,96 % i juni og 69,50 % hittil i år.
  • Kredittkortgjelden er redusert med 85,98 % i juni og 94,13 % hittil i år.
  • Nettoformuen har økt med 11,18 % i juni og 22,82 % hittil i år.
  • Gjelden utgjør 9,88 % av bruttoformuen.

Santander Red ble nedbetalt i juni. Den eneste kredittkortgjelden jeg har nå er for varekjøp i juni. Det er rentefritt og blir betalt ned fullt ut i juli.

Investeringsrapport

I pensjonskapitalbeviset byttet jeg ut Alfred Berg Indeks Classic med Nordnet Indeksfond Norge.

Avkastning i 2020

Aksjesparekonto -66,41 % (-133,55 % årlig nominell rente)
PKB -1,96 % (-3,94 % årlig nominell rente)
Totalt -2,31 % (-4,66 % årlig nominell rente)

Tallene i parentes er avkastningen hittil i år omregnet til årlig nominell rente.

Sjekk min oversikt over avkastning.

Transaksjoner på min aksjesparekonto

Jeg har ikke foretatt noen transaksjoner i juni.

Akkumulert formue generert av blogging pr. 30.06.2020:

Lånt ut kr 36.101,13
Totalt kr 36.101,13

Dette er en reduksjon på kr 4.035,76 i 2020.

Fondsfordeling i mitt Pensjonskapitalbevis:

KLP Obligasjon Global II 10,6 %
Fondsfinans Kreditt 9,6 %
Nordnet Indeksfond Norge 18,2 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 20,7 %
DNB Global Indeks 40,9 %

Fordeling av bruttoformue:

Bankinnskudd 5,52 %
Obligasjonsfond 19,07 %
Aksjefond 75,40 %

Fordeling av gjeld:

Kredittkort med rentefri saldo 10,7 %
Lånekassa 89,3 %

Rentes renteeffekten er overvurdert

Du skal ikke bruke mye tid på finansblogger før rentes renteeffekten blir omtalt. Hensikten er å oppfordre folk til å begynne sparingen tidlig. Det er fornuftig.

Problemet er bare at det tar veldig lang tid før du ser noen effekt av den. I tillegg vil skatt og inflasjon spise opp mye.

En krone vil med 8 % årlig avkastning vokse til 21,72 kr på 40 år. Det høres imponerende ut. Problemet er bare at de fleste ikke har 40 år. Starter du når du er 20 år vil du bruke hele din yrkeskarriere på å vente på effekten. De som har mindre enn 40 år igjen til pensjonstilværelsen vil få en mye mindre effekt. Det gjeler også alle andre som vil oppnå noe lenge før de blir pensjonister.

På 20 år vil en krone ha vokst til 4,66 med 8 % årlig avkastning. På 10 år har den bare vokst til 2,16.

De fleste vil spare jevnlig i hele spareperioden. Da blir effekten enda dårligere. De skyldes at etter hvert som årene går vil nye investeringer ha en kortere tid å vokse på.

Sparer du 1 krone hvert år i 40 år så vil du med 8 % årlig avkastning sitte igjen med 279,78 kr. Men du har satt inn 40 kr. Det betyr at hver krone har vokst til 6,99 kroner. Tilsvarende tall for 20 år er 2,47, for 10 år blir det kun 1,56

Så kommer inflasjonen

Selv med en moderat inflasjon på 2 % som er Norges Banks inflasjonsmål, vil mye forsvinne. Inflasjon har betydning både på det du setter inn og det du sitter igjen med. En krone invester i begynnelsen av hvert år i 40 år tilsvare 27,9 kr i dag. De 279,78 du sitter igjen med tilsvarer 126,71 kr i dag. Det betyr at for hver krone investert blir til 4,54 kr.

Tilsvarende tall for 20 år er 1,99 og for 10 år 1,40

Effekten av skatt

Skattereglene er forskjellig avhengig av hva du investerer i. Aksjeavkastning beskattes med 31,68 %. Skjermingsrenten gjør at en liten andel av avkastningen er fritatt. Jeg har derfor valgt å bruke en skattesats på 30 %.

Ved beregning av skatt tas det ikke hensyn til inflasjon. Skatten må derfor beregnes før en tar hensyn til inflasjon.

Investerer du en krone i året i 40 år vokser dette til 279,78. Av dette er 239,78 avkastning. Med 30 % skatt blir det 71,93. De 279,78 kronene er nå redusert til 207,85 kr. Det tilsvarer 94,13 kroner i dag. De 40 kronene investert er verdt 27,90 i dag. Det betyr at hver krone investert har vokst til 3,37 kr.

Tilsvarende tall for 20 år er 1,64 og for 10 år 1,25.

Dette betyr at sparer du i 10 år vil 80 % av den kjøpekraften du ender opp med skyldes at du har brukt mindre penger tidligere. Bare 20 % av kjøpekraften skyldes avkastning. På 20 år blir det litt bedre. 61 % av kjøpekraften skyldes sparing og 39 % kommer som følge av avkastningen. Det er først over 40 år at en ser noen betydelig effekt. Da vil 30 % av kjøpekraften skyldes sparing og 70 % skyldes avkastning.

I det første eksempelet var en krone vokst til 21,72 på 40 år. Det er en økning på 20,72. I det siste eksempelet var en krone vokst til 3,37. Det er en økning på 2,37. Det betyr at 89 % av økningen er borte.

Jeg har korrigert for det forhold at sparingen blir fordelt over hele spareperioden og ikke alt ved starten av perioden. Jeg har også korrigert for skatt og inflasjon. Disse korreksjonene fører til at 89 % av rentes renteeffekten forsvinner. Over 20 år forsvinner 87 % og på 10 år blir 78 % borte.

Jeg har ikke tatt med formueskatt og jeg har brukt et moderat anslag for inflasjon. Det er derfor mulig at rentes renteeffekten blir enda dårligere.

Rentes renteeffekten slår inn først og fremst for de som sparer veldig lenge, men da vil mesteparten av live passere uten at du ser noen effekt. Den vil også hjelpe de som får en ekstremt høy årlig avkastning på 80-100 % eller mer.

Rentes renteeffekten gir deg litt drahjelp, men den vil ikke på magisk vis løse økonomiske problemer. Det som teller er hvor mye du rent faktisk sparer.

Isteden for å drømme om rentes renteeffekten bør du heller fokusere på å øke inntektene, kutte utgiftene og spare mest mulig.

Investeringsråd og interessekonflikter

Nordnet og Sbanken har endret sine priser for fond. En av grunnene er å redusere interessekonflikter.

Kjøper du fond vil de som selger fond normalt få en returprovisjon. Den er basert på det årlige forvaltningshonoraret. Denne provisjonen utgjør gjerne 40-60 % av forvaltningshonoraret.

Kort fortalt betyr det at hvis du kjøper et dyrt fond tjener de mer enn om du velger et billig fond.

Det betyr at når du bruker rådgivingstjenester hos Sbanken eller Nordnet kan det oppstå en motsetning mellom ditt ønske om høyest mulig avkastning og deres ønske om høyest mulig provisjon.

Sbanken og Nordnet har bestemt at returprovisjonen skal betales til kunden og at kunden blir belastet en avgift.

Hensikten med dette er å øke tilliten til rådgivingstjenester ved at inntektene i større grad blir uavhengig av hva kunden investerer i.

Dette er feil vei å gå. Det er bra for kundene at prisen på fond i alle fall i gjennomsnitt går ned.

Det vil alltid være interessekonflikter når de som selger investeringer også gir råd.

Sbanken tjener mer penger hvis du investerer i et aktivt fond enn i et indeksfond. Nordnet vil med ny prismodell tjene mer hvis du investerer i aksjefonn enn rentefond.

Ved kjøp av enkeltaksjer påløper det kurtasje ved hver transaksjon. Dersom kunden kjøper og selger ofte vil Nordnet og Sbanken og for så vidt også de andre aktørene tjene mer penger. Men hyppige transaksjoner er ikke alltid det beste for kunden.

Et annet poeng er at en institusjon vil alltid ha et begrenset utvalg investeringer. For kunden kan det derfor finnes andre og bedre investeringer et annet sted.

Det er derfor bare en løsning på problemet med interessekonflikter. Det er at de som selger investeringer ikke gir råd. Rådgivning bør utføres av uavhengige institusjoner som ikke lever av å selge investeringer.

Skal du investere kan du godt sjekke ut informasjon som tilbys om de ulike investeringer. Men ikke bruk rådgivningstjenester som tilbys av de som lever av å selge investeringer.

Det vil alltid være interessekonflikter, selv med ny prismodell.

Økonomiråd du ikke bør følge

Det blir gitt mange velmenende råd om personlig økonomi. Men noen av de høres bedre ut enn de er.

Ikke invester mer enn du har råd til å tape

Dette rådet hører jeg ofte. Det virker fornuftig, men er helt feil. Rådet baserer seg på den forestillingen at du risikere å tape alt. Det finnes investeringer der det faktisk er mulig å tape alt. Men for de investeringene som er aktuelle for folk flest er tapene begrenset til en mindre andel.

Setter du opp en godt diversifisert portefølje av verdipapirer, for eksempel gjennom fond er det liten risiko for store tap selv med 100 % aksjeandel.

I verste fall kommer det et kraftig børsfall og verdiene synker med 50 %. Det er ekstremt og skjer svert sjeldent. Selv om det skulle skje vil tapet ditt bli betydelig mindre. Det skyldes at investeringer skjer over tid. Du kjøper ikke alt mens markedet er på topp. Du må se på verdien etter kursfallet og sammenligne med det du har betalt. Da blir tapet betydelig mindre enn 50 %. Det vil uansett være et urealisert tap. Dersom du ikke selger ut på bunn blir det ikke noe tap.

Selv om du må realisere en andel av investeringene vil det være en svært liten andel av porteføljen som går tap. Avhengig av hva du betale kan du selge ut etter et krakk med lite eller ingen ting i tap.

Dersom du risikerer å tape 10 % av investeringene og du har råd til å tape 1000 kr bør du investere 10.000 ikke 1000.

Investerer du bare det du har råd til å tape investerer du mye mindre enn det du kan og bør.

Ikke lån penger for å betale gjeld

Dette rådet gis for at folk skal fokusere på å betale ned gjelden, ikke bare flytte den rundt. Gjeldsrådgivere har ofte erfaring med at folk refinansiere og ender opp med mer gjeld.

Har du penger i banken er det helt normalt å flytte de til en annen bank som har bedre rente. Det naturlige er også å gjøre dette med gjeld.

Det er mye penger å spare på å flytte boliglånet.

Har du fått mye dyr forbruksgjeld som følge av overforbruk, må forbruket ned. Men klarer du å få det under kontroll kan flytting av gjeld hjelpe. Det gjelder spesielt hvis du har mye dyr gjeld som du vet det vil ta lang tid å betale ned.

Ved refinansiering av forbruksgjeld er det viktig å bare låne det du trenger for å betale ned gjeld. Sørg for at det lånet går direkte til nedbetaling av annen gjeld. Ikke ta opp noe ekstra lån på toppen. Refinansierer du kredittkort må kortene klippes opp og sies opp. Dette gjelder alle typer rammekreditter.

Det finnes noen tilfeller der det er nødvendig med kredittkort og noen tilfeller der det er tryggere enn bankkort. Du kan få uforutsette utgifter før du har bygget opp tilstrekkelig reserver eller etter at reservene er brukt opp. Betaler du på forskudd risikerer du at bedriften går konkurs før leveringsdato. Da står du sterkere hvis du brukte kredittkort. For noen kan det derfor være lurt å beholde ett eller to kredittkort. Da bør kredittgrensen ikke være høyere enn det du trenger.

Det som er viktig er å ikke bruke refinansiering som en unnskyldning for å opprettholde et for høyt forbruk.

Er det et lite beløp du klarer å betale ned på et par år er det mindre å tjene på refinansiering. I verste fall vil fortjenesten bli spist opp av gebyrer. Da kan et alternativ være å bare betale det ned.

Ikke bry deg om de små utgiftene

De tre største utgiftspostene folk har vil typisk være bolig, transport og mat.

Et typisk råd er å konsentrere seg om disse postene og da gjerne bil og bolig. Får du dette på plass går resten av seg selv.
Det er viktig å ha dette på plass. Men de fleste kjøper ikke bil og hus veldig ofte. Hvis du ellers ikke skal tenke økonomi går det galt. Det må ligge i bakhodet kontinuerlig og ha innvirkning på det du gjør daglig.

Denne debatten er helt unødvendig. Den startet med boken The Latte Factor av David Bach.

Der beskrives det hvordan en ved å kutte ut små daglige kjøp som eksempelvis en latte kan spare opp betydelige beløp over tid.

Boken blir beskyldt for å villede folk til å tro at det å spare 5 dollar dagen er nok for å bli rik.

Da har de feiltolket innholdet. Poenget er at en skal se på alle slike små kjøp enten de skjer daglig eller ukentlig. Da blir det atskillig mer enn fem dollar dagen. Poenget er at en ikke skal glemme alle de små daglige utgiftene der pengene bare renner bort.

Mye av dette forbruket handler mer om vaner enn at en har tatt et bevisst valg.

Bestemmer du deg for å prøve å kutte det ut i en periode vil du ofte ikke merke noe savn i det hele tatt. Hvor vanskelig det er å bryte en vane vil variere. Ofte er det mye enklere enn en tror.

I noen tilfeller vil vanen være vanskeligere å bryte og da må en vurdere opp det er verdt det. Det vil også være tilfeller der en konkluderer med at dette trenger jeg for å ha en akseptabel levestandard. Da har du tatt et bevisst valg.

Klarer du å kutte ut alt det som går på autopilot eller finne billigere alternativer, sparer du penger uten at livskvaliteten går ned. Klarer du å spare en tusenlapp eller to i måneden hjelper det betydelig. Mange kan helt sikkert spare enda mer.

Du må ha et bevisst forhold til pengebruken hele tiden, ikke bare når du kjøper noe dyrt.

Endringer i min portefølje

Som følge av endringer i Nordnets prismodell for fond gjør jeg noen endringer.

Jeg har et pensjonskapitalbevis med følgende fordeling:

KLP Obligasjon Global II 10,6 %
Fondsfinans Kreditt 9,4 %
Alfred Berg Indeks Classic 9,3 %
Nordnet Indeksfond Norge 9,3 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 19,8 %
DNB Global Indeks 41,6 %

Jeg har lagt inn en bytteordre der Alfred Berg Indeks Classic blir flyttet til Nordnet Indeksfond Norge. Alfred Berg Indeks Classic følger hovedindeksen på Oslo børs, mens Nordnet Indeksfond Norge følger OBX- indeksen.

Forskjellen mellom disse to fondene er at Alfred Berg Indeks Classic følger en litt bredere og muligens mer likvid indeks, mens Nordnet Indeksfond Norge er et gratisfond. Jeg var usikker på hvilket fond jeg skulle velge og fordelte dermed pengene likt mellom disse to.

Fra 1 september bytter jeg alle indeksfond til Nordnets gratisfond og ser ikke poenget med å la Alfred Berg Indeks Classic bli igjen. Det er lite poeng i å fordele investeringen på to forholdsvis like fond.

1. september tilbyr Nordnet fire nye fond:

Nordnet Indeks Global (følger MSCI World Index)
Nordnet Indeks USA (følger S&P 500 Index)
Nordnet Indeks Europa (følger MSCI Europe Index)
Nordnet Indeks Emerging Markets (følger MSCI Emerging markets Index)

Jeg kommer da til å bytte ut KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II og
DNB Global Indeks med Nordnet Indeks Emerging og Nordnet Indeks Global.

Jeg har et tom aksjesparekonto hos Nordnet, med innvilget kredit. Når jeg begynner å investere i fond i juli kommer jeg til å utnytte kreditten. Dersom jeg skal investere i indeksfond uten å gire, f.eks når kredittgrensen er nådd, gjør jeg det utenfor Nordnet.

Skal jeg få en avkastning som monner må jeg gire investeringer. Det er bare belåning og Mini Futures som er aktuelt. Det vil fortsatt skje gjennom Nordnet.

Jeg kommer også til å ha noe investeringer uten giring. Det vil b li brukt til å parkere gevinst og for å ha noe midler klart i tilfelle børskrakk.

Jeg ser av kommentarene på Shareville at mange vil flytte porteføljen til andre leverandører. Jeg kommer fortsatt til å bruke Nordnet der de er best.

Nordnet innfører ny prismodell på fond

Fra 1. september gjør Nordnet store endringer i prisene på fond. Returprovisjon Nordnet får betales ut til kundene. Samtidig tar Nordnet en plattformavgift.

Den nye prismodellen gjelder fond på alle kontotyper, aksje- og fondskonto, aksjesparekonto, investeringskonto, IPS og pensjonskapitalbevis.

Dette er i prinsippet det samme som Sbanken gjorde tidligere.

Nordnet har en annen måte å beregne sine avgifter på. For aksjefond tar Nordnet en avgift på 0,3 % for saldo inntil 500.000, 0,25 % for saldo fra 500.000 til 10 millioner og 0,15 % på saldo over 10 millioner.

For rentefond er avgiften 0,15 % for saldo inntil 5 millioner og 0,05 % på alt over 5 millioner.

Når Nordnet beregner saldo summeres alt av fond uavhengig av kontotype.

Nordnet har noen indeksfond uten forvaltningshonorar og de innfører fire nye slike fond. Plattformavgiften vil også gjelde slike fond.

Konsekvensen av dette blir at de dyreste fondene blir betydelig billiger. De billigste fondene vil bli litt dyrere.

Etter denne endringen vil de billigste fondene koste mer hos Nordnet enn Sbanken. Sbanken tilbyr ikke investeringskonto, som er gunstig for rentefond. Sbanken tilbyr heller ikke belåning av aksjefond. Dersom du ikke trenger belåning eller rentefond vil Sbanken være best på billige fond.

Nordnet er litt billigere på dyre aksjefondfond hvis du har saldo på over 500.000.

Mange vil nok vurdere å flytte ut fra Nordnet. Selv har jeg vurdert å flytte pensjonskapitalbeviset til KLP. De tar et forvaltningshonorar på 0,4 %. Men jeg kommer litt bedre ut hos Nordnet, spesielt hvis jeg flytter over til de nye fondene de tilbyr.

Et problem med det Nordnet og Sbanken gjør er at det blir mer komplisert for kundene. Prisen på et fond vil varere avhengig av hvor du kjøper det. Du kan bli nødt til å splitte investeringene mellom flere forskjellige institusjoner. Du kan også bli nødt til å flytte beholdningen når prisene endres. Flytting vil medføre kostnader, venting og mye styr.

Det er bare de som investerer i dyre fond som kommer bedre ut. Vi andre får samme eller høyere pris og et mer uoversiktlig marked.

Det blir hevdet at rådgivningen nå blir mer nøytral siden inntektene ikke vil v ære avhengig av hvilke fond du investerer i. Det er en sannhet med modifikasjoner. Både Nordnet og Sbanken har to forskjellige gebyrsatser. De vil dermed tjene mer hvis du velger det som er dyrest. De vil selvfølgelig anbefale å invester i de fond de selger selv om andre pengeplasseringer kunne vært bedre.

Du kan bruke penger på å nedbetale gjeld, kjøpe utleiebolig, stare egen virksomhet eller investere i fond som selges et annet sted.

De er fondsselgere, ikke uavhengige økonomiske rådgivere. Be dem gjerne om informasjon om de fond de selger, men la ikke disse fondsselgerne styre økonomien din.

Vi går tydeligvis i retning av mer konkurranse, med lavere gjennomsnittspriser og bedre tilbud, men også et mer uoversiktlig marked.

Min vurdering av Dave Ramsey

Dave Ramsey ble millionær som 26 åring på eiendomsinvesteringer. Men hadde mye kortsiktig gjeld. Et par år sene var han personlig konkurs. Etter en periode i tenkeboksen startet han som konsulent, forfatter og senere eget radioshow. Hovedfokuset var på å hjelpe folk ut av gjeld. Han har en fanatisk motstand mot all gjeld.

Han er spesielt kjent for sine 7 Baby Steps. Det er rett og slett en plan for å rydde opp i egen økonomi.

Baby Step 1

«Save $1,000 for your starter emergency fund.»

Dersom du har kredittkortgjeld eller gjeld på en annen form for rammekreditt er det der du skal plassere en buffer til du trenger dem. Pengene er tilgjengelig når du trenger dem og du får en rente som er mye bedre enn en bankkonto.

Det er ingen fordeler med å ha dette på en bankkonto.

Når du tar opp et lån selger du dine fremtidige lønnsutbetalinger til banken. Den lønna du får inn på kontoen er ikke dine penger. Den tilhører banken. Det er lånte penger. Alt du bruker den til blir finansiert med lånte penger. Setter du noe av disse pengene inn på en sparekonto betyr det at du låner penger for å sette dem i banken. De pengene som settes inn på sparekontoen er lånte penger. Det betyr at de pengene som tas ut av sparekontoen til å betale tannlegen eller bilreparasjon er lånte penger. Du har lånt dem flere måneder og år i forveien.

Det er dumt å finansiere uforutsette utgifter med lånte penger, men det er enda verre å låne penger flere måneder før du trenger dem.

Når man bygger opp en reserve må en ta deler av lønna å sette dem til side hver måned til reservene er bygget opp. Det gjelder uansett om reserven er plassert på et kredittkort eller i en bankkonto.

Når det skjer noe som gjør at reserven må brukes vil det kunne føles tung. Du har brukt tid på å bygge opp reserven, så må du bruke av den og bruke tid på å bygge den opp igjen. Men det problemet har du uansett om reserven er plassert på et kredittkort eller i en bankkonto.

Skal du komme fremover økonomisk må du bruke mindre enn du tjener. Det betyr at gjennomsnittsinntekten din, med overtid, bonuser og periode med arbeidsledighet må være større en dine gjennomsnittlige utgifter, vanlige utgifter og alle mer eller mindre uforutsette utgifter. Det er bare to måter å få dette til på. Du kan øke inntekten eller redusere utgiftene. Det enkleste er å starte med å kutte i utgifter. Det første du kan slutte med er å låne penger til over 20 % rente for å sette dem i banken.

Hvis du over tid i gjennomsnitt bruker mindre enn du tjener går du fremover, hvis ikke står du stille eller det går feil vei.

Baby Step 2

«Pay off all debt (except the house) using the debt snowball.»

Han har kommet opp med sin berømte snøballmetode. Den går ut på at du betaler minstebeløpet på all gjeld bortsett fra den minste gjeldsposten. All ekstra innbetaling skal gå til den minste gjeldsposten. Når du er ferdig med den går du løs på neste gjeldspost.

Han mener du skal se bort i fra forskjeller i renter. Argumentet for dette er at det gir økt motivasjon når en raskere ser resultatet. Det virker logisk. Man gir gjerne på litt ekstra når en ser at det ikke er lenge igjen til en gjeldspost er nedbetalt.

Jeg har to motforestillinger

1. Du bør ikke alltid ignorere renteforskjeller.

Renteforskjellen kan i noen tilfeller være veldig stor. Et kredittkort har 26,4 % rente mens et annet har 14,9 %. Det er en forskjell på 11,5 %.

Med en saldo på bare 50.0000 er det 480 kr i måneden, nok til å dekke internettregningen for en måned.

Folk bytter internettleverandør og mobilabonnent for å spare en hundrelapp i måneden. Det er bra at folk er opptatt med å betale minst mulig for tjenester. Det samme må selvfølgelig gjelde lån der forskjellen i kroner er mye større.

De som sliter med mye gjeld vil ofte ha en gjeld som er betydelig høyere enn 50.000. Med et studielån eller billån i tillegg vil renteforskjellen fort komme opp i 20 %. Dave Ramsey hevder at de som betaler ned den minste gjeldsposten først er de som lykkes best.

Billån og studielån har ofte lav rente og gjerne høyere saldo enn kredittkort og forbrukslån. Det betyr at selv med snøballmetoden vil de lånene ofte komme lenger ned på lista. Et annet viktig poeng er at Dave Ramsey forutsetter at all gjeld uten om boliglånet skal nedbetales på 18-24 måneder. Det forandrer mye. På en så kort periode vil renteforskjellen bety mindre. Det kan derfor hende at den ekstra motivasjon som snøballmetoden gir vil oppveie litt høyere gjennomsnittlig rentekostnad.

Dave Ramsey operer med «Gazelle Intensity». Han forklarer det slik:

«So the way you get out of debt is you run like you are a gazelle with a cheetah chasing you. You go crazy.»

Her er det snakk om å bare gi jernet. Selge alt som kan selges jobbe overtid og skaffe deg en ekstra jobb. Du skal ikke sette din fot på noe utested hvis du ikke jobber der. Han er også kjent for utrykket «Beans and rice. Rice and beans». En slik intensitet fungerer bare over en kort periode.

Har du mye gjeld som du vet det vil ta lang tid å betale ned blir det annerledes.

Over en tiårs periode betyr rentene mye mer. Det ekstra motivasjonen en får av å betale ned en gjeldspost vil også avta over tid.

Har du 20 kredittkort så vil du ha mange igjen hver gang du betaler ned et kort. Hver gang du kvitter deg med et kredittkort vil du heller ikke oppleve så veldig stor forskjell. Du har mindre gjeld og en regning mindre å betale. Det er fremdeles mye gjeld igjen. Levestandarden går ikke opp. Du har fortsatt like lite igjen hver måned til vanlig forbruk.

Den ekstra motivasjonen snøballmetoden gir vil derfor avta over tid.

Har du gjeld du vet du kan betale ned i løpet av et par år og vil bruke snøballmetoden, så kommer det ingen ville protester fra meg.

Vet du at det tar mye lenger tid å betale ned gjelden bør du fokusere på å få lavest mulig rentekostnad. Det kan gjøres ved å følge min plan for å bli kvitt kredittkortgjeld.

Han tar all gjeld utenom boliglånet og stiller det likt. Det blir selvfølgelig feil. Vi har mye bedre studielån i Norge enn i USA.

Studielånet er det siste lånet du skal betale. Jeg har beskrevet hvordan du kan utnytte studielånet best mulig.

2. Lånefinansiering av investeringer er mulig.

Han har en fanatisk motstand mot all gjeld. Han mener tydeligvis at mennesker har en psykologi som gjør at de ikke kan håndtere gjeld rasjonelt. Han tror åpenbart at det eneste alternativet til å betale ned gjeld er å sløse bort pengene.

Bankene låner inn penger for så å låne dem ut igjen. Det går helt fint. Millioner av bedrifter finansierer sin drift og investeringer med egenkapital og lånte penger. Det går helt fint. Bedriftene går med overskudd og eierne tar ut utbytte i flere generasjoner.

Alt dette styres av helt vanlige mennesker som deg og meg. Mennesker har ikke en innebygget feil som hindrer dem i å håndtere gjeld og investeringer rasjonelt. Hvis mennesker hadde det ville all næringsvirksomhet slik vi kjenner det vært helt umulig.

Du kan selvfølgelig investere penger istedenfor å betale ned på et billig lån. Det klarer du like bra som en hvilken som helst bank eller bedrift.

Generelt er det ikke gunstig å betale inn på billige lån som studielån, et billig billån eller noe som er kjøpt på rentefri avbetalingsordning.

Aversjon mot kredittkort

Jeg er stort sett enig med han når det gjelder kredittkort. Han bruker bare kontanter og debetkort. Det finnes forskning som vise at forbruket går ned ved bruk av kontanter.

Har du bare kontanter i lommeboka får du uansett ikke brukt mer. Da må du gå å hente kort og får en mulighet til å tenke over pengebruken en gang til.

Med et bankkort går det ut med en gang og det svir litt mer enn kredittkort. Det vil også disiplinere pengebruken.

Selv om du betaler hele kredittkortregningen ved forfall vil økt forbruk føre til at det blir mindre igjen til å bygge formue. Det å holde streng kontroll på pengebruken over måneder, år og tiår er vanskelig. Før eller senere kommer det tilfeller der du bruker mer penger fordi du har mer penger tilgjengelig. Ta seg en drink ekstra, kjøper dessert som ikke var planlagt eller kjøper noe i en butikk som ikke var helt nødvendig.

«Jeg betaler regningen fullt ut så da går det fint». Problemet er at det blir mindre penger igjen til å spare.

Kjøper du noe på kreditt har banken samme ansvar som brukerstedet. Det betyr at hvis varen eller tjenesten har feil, mangler eller ikke blir levert kan du få penger fra banken. Dette vil være nyttig hvis brukerstedet er konkurs og ikke kan gjøre opp for seg. Det kan også gjelde ved handel i utenlandske nettbutikker som ikke alltid respekterer norske forbrukerrettigheter. Uansett hvor vanskelig det er å protestere på en regning er det enda vanskeligere å få tilbake penger som er betalt.

Det er vel først og fremst ved kjøp av flybilletter og eventuelt andre dyre ting at dette er et poeng.

Skulle du bli svindlet på et bankkort risikerer du å stå der uten penger til det eventuelt er ordnet opp i. Skulle det skje med et kredittkort vil du fortsatt ha penger i banken. Dersom banken nekter ansvar kan du betale i avdrag. Med et bankkort er alt borte på en gang. Disse problemene oppstår helst i utlandet og kan til en hvis grad løses ved å ha oppsparte midler på en annen konto.

Baby Step 3

«Save 3–6 months of expenses in a fully funded emergency fund.»

Med offentlig helsevesen og gode velferdsordninger er dette behovet mindre i Norge.

Noe likvide midler er nødvendige. Hvor mye vil variere. Enslige trenger kanskje mer. Eier du bolig og bil kan det fort komme uforutsette utgifter.

Hvis du investerer pengene vil du sannsynligvis komme bedre ut selv om du en gang i blant bli nødt til å selge med tap. Fordelen med en buffer er at du slipper stress med å selge investeringer, slipper å vente på å få solgt, slipper skatt og omkostninger. Det kan derfor være praktisk med litt penger i banken til å takle de vanlige svingningene i utgifter og litt ekstra til å ta uforutsette utgifter.

Baby Step 4

«Invest 15% of your household income in retirement.»

Jeg vet ikke hvor tallet 15 % kommer fra. Noen har råd til å spare mer, mens andre må spare mer for å komme dit de vil. De fleste som vil bygge seg opp en formue innen rimelig tid må spare mye mer. Det viktigste er å legge forbruket på et nivå en kan leve med over tid.

Med de pensjonsordninger og velferdsordninger vi har i Norge er det mange som ikke trenger å gjøre noe mer enn å betale ned gjelden.

Hvis det eneste en vil med sparingen er å kunne gå av litt tidligere eller å ha litt ekstra som pensjonist er 15 % for mange mer enn nok.

Hvor mye du må spare er avhengig av mange faktorer som når du vil gå av, hvilke levestandard du ønsker som pensjonist, hvor gammel du er når du startet sparingen, hvilken pensjonsordninger du har og hva du allerede har opptjent.

Det blir derfor helt meningsløst og sette en fast prosentsats.

Baby Step 5

«Save for your children’s college fund.»

Det er ikke uvanlig at foreldre sparer penger for sine barn. Men med offentlig finansiert utdanning og gode lån og stipender er dette kanskje mindre nødvendig i Norge.

For de som ikke har barn er det uansett ikke aktuelt.

Baby Step 6

«Pay off your home early.»

Her har vi enda et eksempel på hans konsekvente aversjon mot gjeld. I følge han bør boliglånet betales ned på 15 år.

Skal du bygge formue raskt bør ikke hovedfokuset være på risikofrie investeringer med lav avkastning som sparekonto og ekstra innbetaling på billige lån.

Du får betydelig mindre inntekter som pensjonist, mens mye av utgiftene ikke går ned. Det blir dermed betydelig mindre igjen til å betjene gjeld. Det kan derfor være lurt å satse på å bli gjeldfri før pensjonsalder. Du bør også ta høyde for at du kan bli nødt til å gå av tidligere enn planlagt.

Et problem med gjeld er at du må betale den. Uansett hva slags lån det er, uansett hvor mye du refinansierer eller flyter gjelden så kommer det et punkt der kreditorer sier stopp. Da må du betale inn penger. I verste fall kan du bli nødt til å selge investeringer på et ugunstig tidspunkt.

Gjelden bør ikke være større enn at du kan betjene den med dine vanlige inntekter. Du bør ta høyde for høyere renter i fremtiden, uforutsette utgifter og at inntekten din kan bli laver enn det den er i dag. Det kan være bonuser og overtid som uteblir eller at du må bytte jobb og ender opp med lavere lønn.

Baby Step 7

«Build wealth and give.»

Hvor viktig det er å bygge formue får nesten hver og en avgjøre. Det samme gjelder det å gi til veldedighet. Det er nok et amerikansk fenomen og sannsynligvis inspirert av hans religiøse overbevisning. De fleste vil kanskje utrette noe i løpet av livet, noe som har betydning også for andre. Det finnes mange måter å gjøre verden til et bedre sted, der det å gi er bare en av alle mulighetene. Men det kan jo være fornuftig å tenke igjennom hva en v il oppnå her i livet.

Bokprosjekt: fremgangsrapport

Jeg har tidligere omtalt mitt bokprosjekt. Jeg holder på å samle artikler fra Sparesiden og Kortsiden. Hittil har jeg 105 sider. Jeg har også brukt mye tid på renskriving av innholdet.

Planen er å først få nok innhold og så begynne med redigering. Det er stor forskjell på blogging og bokskriving. Linker til andre sider må fjernes. Teksten må systematiseres og tilpasses bokform.

Folk leser saktere på skjerm enn på papir. På en blogg skumleser folk i større grad og går direkte til de interessante punktene.

Det gjør at bloggposter vil måtte ha kortere avsnitt og mange underoverskrifter og ofte må en ta de viktigste poengene først.

Alt dette vil ta tid. Men nå holder jeg på med å samle sammen nok innhold. Jeg trenger mye innhold. Redigeringen vil gjøre at mye forsvinner. Dette skyldes at noe av de samme tingene er omtalt i flere forskjellige poster.

Månedsrapport for mai

Jeg har nå satt opp min månedlige oversikt over formue og gjeld. Jeg har et regneark der jeg hver måned fører opp verdien av alle investeringer og all gjeld. Dette gjøres for å se utviklingen av bruttoformue, nettoformue og forskjellig typer gjeld. Hensikten er å se om det går rette veien og motivere for nødvendige endringer.

  • Beholdningen av fond er redusert med 0,65 % i mai og 8,01 % hittil i år.
  • Bruttoformuen er redusert med 0,98 % i mai og 7,53 % hittil i år.
  • Gjelden totalt er redusert med 19,92 % i mai og 48,33 % hittil i år.
  • Kredittkortgjelden er redusert med 33,45 % i mai og 58,16 % hittil i år.
  • Nettoformuen har økt med 4,11 % i mai og 10,48 % hittil i år.
  • Gjelden utgjør 17,11 % av bruttoformuen.

Jeg har bare ett kredittkort med rentebærende saldo igjen. Jeg betaler det ned 15. juni. Jeg har også satt opp en innbetaling 30. juni som dekker rentene som blir belastet i slutten av juni.

Investeringsrapport

Jeg solgte hele porteføljen på aksjesparekontoen i perioden 2. til 4. mars.

Avkastning i 2020

Aksjesparekonto -62,29 % (-149,98 % årlig nominell rente)
PKB -4,06 % (-9,77 % årlig nominell rente)
Totalt -4,40 % (-10,59 % årlig nominell rente)

Tallene i parentes er avkastningen hittil i år omregnet til årlig nominell rente.

Sjekk min oversikt over avkastning.

Transaksjoner på min aksjesparekonto

Jeg har ikke foretatt noen transaksjoner i mai.

Akkumulert formue generert av blogging pr. 31.05.2020:

Bankinnskudd kr 328
Lånt ut kr 35.773,13
Totalt kr 36.101,13

Dette er en reduksjon på kr 4.035,76 i 2020.

Fondsfordeling i mitt Pensjonskapitalbevis:

KLP Obligasjon Global II 10,6 %
Fondsfinans Kreditt 9,4 %
Alfred Berg Indeks Classic 9,3 %
Nordnet Indeksfond Norge 9,3 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 19,8 %
DNB Global Indeks 41,6 %

Fordeling av bruttoformue:

Bankinnskudd 5,46 %
Obligasjonsfond 18,91 %
Aksjefond 75,63 %

Fordeling av gjeld:

Kredittkort med rentebærende saldo 43,59 %
Kredittkort med rentefri saldo 1,47 %
Lånekassa 54,95 %

Fornuftig bruk av ekstra penger

Vi nærmer oss tiden for feriepenger og skatteoppgjør. Det vil for mange gi store utbetalinger. Andre vil oppleve at restskatten spiser opp feriepengene.

Med mye ekstra utbetalt er det fristende å sløse det bort. Det er også om sommeren det er mest naturlig å reise på ferie.

Det viktigste er å ha et bevisst forhold til pengebruken. Bestem deg på forhånd hva pengene skal brukes til.

De som er nedsyltet i dyr gjeld må bruke mye på å rydde opp. Det er en helt unik mulighet til å virkelig få gjort noe med økonomien. Ikke sløs bort den sjansen.

Har du jobbet og slitt et helt år og bare brukt penger på det aller mest nødvendige har du virkelig fortjent å bli kvitt gjelden.

Det er ikke realistisk og leve over lengre tid uten å unne seg selv noe som helst. Det kan være greit å sette av litt penger hver måned isteden for å gå helt bananas når du får ekstra penger.

Du bør se på hva som er realistisk å bruke hver måned på reiser og fritidsaktiviteter. Det går an å spare opp noe av disse pengene og eventuelt bruke noe av ekstra utbetalinger. Få oversikt over hva du har råd til og så ta et bevisst valg.

Det er naturlig å bruke mer penger om sommeren, men det er ingen naturlov. Det er mulig å bestemme selv.

Det gjelder de samme prinsippene som ellers

Sammenlign priser. Du kjøper ikke en vare til 1000 kr hvis du får den et annet sted til 500. Det brukes mye penger på ferie og reiser og da er det enda viktigere å sammenligne priser.

Ta bevisste valg

Vurder om det du kjøper verdt det du betaler. Er det noe du trenger eller virkelig vil ha. Det du skal se på er prisen du betaler, ikke hva den kostet forrige uke eller koster hjemme i Norge.

Ikke bruk mer enn du har

Den harde realitet er at hvis du bruker mer enn du tjener går det galt.

Poenget er at en må følge de samme prinsippene som resten av året. Selv om du er på ferie bør ikke hjernen din gå i feriemodus.

Feriepengene må ikke brukes på ferie

Dersom en er litt fornuftig med pengebruken i ferien vil det være penger igjen til andre ting.

  • Betal ned dyr gjeld
  • Betal restskatt
  • Fyll opp BSU
  • Bygg opp en buffer
  • Spar i fond
  • Spar i IPS

Det kommer dager etter denne sommeren også. Uansett hva du syns du fortjener så må forbruket styres av hva du har råd til.

Det du ikke fortjener er å stå der uten penger til uforutsette utgifter, Du fortjener heller ikke å ende opp med masse gjeld eller å leve på et absolutt minimum som pensjonist.

Du kan bruke penger, også ekstra penger, uten dårlig samvittighet så lenge du ha ved du har råd og vet at det du kjøper er verdt prisen.

Når det kommer små drypp

I noen tilfeller vil ekstrapenger være små beløp. Det kan være utbetaling fra Coop eller trumf poeng. De flete vil kanskje oppleve at strømregningen er litt lavere nå enn i samme periode i fjor.

Mindre beløp har en tendens til å gli bort i ingenting. Bruk de til å betale ned dyr gjeld. Det at beløpene er små gjør at du ikke trenger pengene. Du kan klare deg fint uten. Det enkleste er å bestemme seg på forhånd at det som er igjen hver måned skal spares. Bruker du litt mindre enn du hadde planlagt eller regningene er litt lavere en forvente er det ingen grunn til å sløse bort pengene.

Så lenge du har satt av penger til forbruk som ligger på et nivå du syns er greit er det ingen grunn til å øke det bare fordi du fikk utbetalt trumfpoeng.

Det viktigste er også her å ha et bevisst forhold til hva en skal gjøre med slike penger. Uten det blir det fort sløst bort på tull og tøys.