Kategoriarkiv: skatt

Skatteoppgjøret er klart

Jeg har nå fått skatteoppgjøret. Jeg får restskatt på 99 kr som ikke blir krevd inn .
Jeg betalte inn tilleggsforskudd 31. mai for å komme under 100 kr i restskatt.

I mitt tilfelle var det lett å beregne. Jeg bare godkjente skattemeldingen uten endringer. For de som gjør endringer i skattemeldingen blir det litt annerledes. Du må beregne de skattemessige konsekvenser av endringene. For å betale inn bare det som er nødvendig for å få restskatt på under 100 kr må du også kjenne til avrundingsreglene. Det enkleste er å bare betale inn noen kron er ekstra.

Selv om jeg liker å treffe 100 prosent er det alltids et spørsmål om fornuftig bruk av tid.

I år var det enkelt siden skattemeldingen inneholdt alle tallene jeg trengte.

Slik unngår du restskatt

Nå har de fleste sett og eventuelt levert skattemeldingen. De fleste får igjen penger, mens noen får restskatt.

Noen spekulerer i å trekke forlite skatt for å få et rentefritt lån. Men de fleste vil oppleve restskatten som et problem.

Det er tre ting du kan gjøre for å unngå restskatt

Flere arbeidsgivere

Har du flere arbeidsgivere samtidig er det bare hovedarbeidsgiver som skal trekke etter tabell. Andre arbeidsgivere skal trekke etter prosent. Dersom bi arbeidsgivere trekker etter tabell blir skattetrekket for lavt. Du må be om at de trekker etter prosent.

Sørg for å ha riktig skattekort

Logg deg inn på skatteetaten og se skattekortet. Der vil du også se forventet inntekt og fradrag. Sjekk alle opplysningene. Dersom du vet at noe er feil må det rettes.

Har du betalt ned gjelden raskere enn planlagt eller fått lavere rente må rentekostnadene reduseres. Det samme gjelder i forhold til andre fradrag. Det kan være fradrag du har hatt tidligere som du ikke lenger har krav på.

Har du solgt investeringer med skattepliktig gevinst må det også legges inn.

Når dette er gjort får du ett nytt skattekort med høyere trekk. Arbeidsgivere blir informert og justerer opp skattetrekket.

Prosentkort

Det vanlige er å ha tabellkort, men i noen tilfeller utstedes kort der alt skal trekkes etter en bestemt prosent. Med et prosentkort vill alle endringer i lønn eller fradrag føre til at trekket blir feil. Da er det enda viktigere at du korrigere skattetrekket hvis det skjer endringer.

Skattekortene vil normalt trekke litt for mye skatt slik at du ikke trenger å gjøre noe hvis det er små endringer.

Planlagt restskatt

Noen ordner bevisst skattetrekket slik at de får restskatt. Det er litt mer krevende. Du må da kontinuerlig beregne forventet inntekt og fradrag. Så må du beregne hvor mye skatt som kommer til å bli trukket og hvor mye skatt du skal betale. Dette må gjøres løpende gjennom hele skatteåret slik at du til enhver tid vet hvor mye restskatt du får.
De fleste vil sannsynligvis ikke gjøre det.

Et problem med restskatt er at du faktisk må betale den. Da trenger du likvide midler. Får du 100.000 i restskatt og har alt bundet opp i eiendom blir det vanskelig.

For kortsiktige investeringer er det vanlige å plassere penger i bank eller pengemarkedsfond. Med dagens rentenivå er det lite å tjene.

Trekker du 1000 kr forlite skatt hver måned og betaler det inn i mai får du en hundrelapp i renter på en god sparekonto. Det fins lettere måter spare 100 kr på.

For noen som har dyr kredittkortgjeld kan det være et alternativ. Men det forutsetter at du har kontroll på hvor mye skatt du skylder slik at du har tilgjengelig kreditt når regningen kommer.

Det vil også normalt gå fint om du får litt restskatt du kan betale av vanlig lønn i mai uten å måtte selge fond eller verdipapirer. Men jeg ville ikke brukt tid og krefter på å fininnstille skattetrekket for å få et slikt resultat.

Det å få riktig skattetrekk er enkelt. Du trenger bare beregne forventet inntekt, fradrag og eventuelt formue så ordner Skatteetaten resten.

Betal restskatten i mai

I år er renten på restskatt 0. En kan derfor vente til skatteoppgjøret uten at det påløper renter. Det er likevel gunstig å betale inn ekstra i mai.

Restskatt på under 100 kr blir ettergitt. En mulighet er å betale inn ekstra nå slik at restskatten ved skatteoppgjøret blir under 100 kr.

Det er ikke store besparelsen, men det er ingen grunn til å betale mer enn nødvendig.

Fristen for å betale inn tilleggsforskudd er 31. mai. Dersom du ikke kan betale inn nok til å redusere restskatten til 99 kr kan du vente til du får skatteoppgjøret.

Ya bank gir 0,85 % rente på sparekonto for beløp inntil 500.000. Det er ingen uttaksbegrensninger og regninger kan betales rett fra kontoen.

Et annet alternativ er sparekonto i Banknorwegian. Kontoen har ingen uttaksbegrensninger og gir 0,9 % rente på beløp inntil 250.000.

Skattekortet for 2020 er klart

I dag er skattekortet for 2020 klart. Alle får nå en skattetrekksmelding som inneholder opplysninger om skattekortet.

Arbeidsgiver henter inn skattekortet elektronisk. Det er derfor ingenting du skal levere til arbeidsgiver.

Hvis du har frikort og har flere arbeidsgivere må du selv logge inn å fordele fribeløpet mellom de forskjellige arbeidsgivere.

Har du flere arbeidsgivere skal den som betaler ut mest lønn trekke som hovedarbeidsgiver og de andre skal trekke skatt som biarbeidsgiver. Hvis en biarbeidsgiver ikke får annen beskjed kan du risikere at de trekker skatt som om de var hovedarbeidsgiver. Da blir skattetrekket for lavt og du risikerer restskatt.

Du bør også sjekke grunnlaget for skattetrekksmeldingen. Dersom dine inntekter eller fradrag blir annerledes i 2020 så blir skattetrekket feil. Et for lavt skattetrekk er ikke nødvendigvis et problem hvis du er forberedt. Betaler du inn ekstra innen 31. mai 2021 blir det helt rentefritt.

Betaler du for mye skatt betyr det at du sparer opp penger som du får tilbake ved skatteoppgjøret i Juni 2021. Det finnes de som synes dette er en grei måte å spare penger på. Sparingen er automatisk en blir ikke like lett fristet til å bruke opp pengene. Men renten er elendig og det finnes andre måter å spare på som er bedre.

Du kan velge en god sparekonto med 2,2 % rente og ha pengene disponibelt når du trenger dem. Da kan du slipper å ta opp dyre forbrukslån eller bruke kredittkort.

Ønsker du å ha pengene litt mindre tilgjengelig kan du spare i fond på en aksjesparekonto, spare i IPS eller betale ned ekstra på lån. Dette kan med fordel kombineres med automatisk betaling fra lønnskontoen på lønningsdagen.

Du kan se og endre skattekortet på skatteetaten.no

Sjekk skattemeldingen

Torsdag 4. april ble skattemeldingen, det som tidligere het selvangivelsen, klar.

Du er selv ansvarlig for at alt er meldt inn riktig. Du må derfor sjekke tallene nøye og gjøre nødvendige endringer. Du kan starte med å samle sammen alle årsoppgaver og sammenligne med tallene i skattemeldingen. Det kan ha blitt rapportert inn feil. Det hender også at skatteetaten gjør feil.

Uansett så er det du som blir straffet i form av tilleggsskatt hvis noe er feil eller ufullstendig.

Det er for mange som ikke sjekker, men stoler blindt på at alt som rapporteres inn er korrekt og fullstendig. Spesielt gjelder det de som får igjen penger. De er ofte glad og fornøyd og sjekker ingen ting.

Kan her nevne at Shell Mastercard ikke har meldt inn gjeld og renter. Det skyldes en teknisk svikt. De har gitt beskjed til sine kunder om å føre inn tallene selv i Skattemeldingen.

Spesielt er det viktig å sjekke at du har fått alle fradragene du har krav på. Skatteetaten har en egen fradragsveileder. Bruk den!

Fristen for å levere og endre skattemeldingen er 30. april. Du kan gjøre endringer etter at skattemeldingen er levert, men må da lever på nytt. Dersom opplysningene i skattemeldingen er fullstendig og korrekte trenger du ikke levere den. Dette unntaket gjelder ikke næringsdrivende.

Alle personlig næringsdrivende må levere skattemelding, og de må levere elektronisk. Fristen er  31. mai.

Sammen med skattemeldingen vil de fleste få en foreløpig beregning av skatteoppgjøret. Dersom du vil regne ut selv kan du sjekke oversikt over satser og beløpsgrenser. Det som er viktig er å sjekke satsene for 2018.

Jeg har også laget en egen veldig forenklet modell for beregning av skatt.

Dersom du vet du kommer til å få restskatt kan du betale inn ekstra innen 31. mai og slipper da rentetillegget. Har du penger på en bankkonto er det like greit å betale innen 31. mai.

Har du kredittkortgjeld og vet du kan få pengene ut gebyrfritt, så bør du heller betale inn på kredittkortet. Restskatten betaler du da senest mulig.

Dersom du blir skyldig 1000 kr eller mer betales restskatten i to terminer. Første termin forfaller 3 uker etter skatteoppgjøret og andre termin åtte uker etter skatteoppgjøret. Første termin forfaller tidligst 20. august.

Rentesatsen er 0,59 %. Det regnes renter fra 1. juli i 2018 til forfall 1. termin. Det betyr at det regnes renter for minst 416 dager. Det er tidsrommet fra 1. juli 2018 til 20. august 2019.

Skatteetaten har et regneeksempel med 20.000 kr i restskatt som gir 134 kr i renter.

Får du penger tilbake settes de inn på konto. Du bør sjekke at de har riktig bankkonto. Du kan endre bankopplysninger selv. Fristen havhenger av når du får skatteoppgjøret. Du bør derfor være tidlig ute.

Du får skatteoppgjøret og utbetalingen raskest hvis du leverer skattemeldingen elektronisk.

Første pulje med skatteoppgjør kommer 20. juni. Neste mulighet blir i august. Deretter blir det løpende oppgjør frem til 23. oktober. De som leverer på papir får skatteoppgjøret tidligst i august.

Forbered deg til skattemeldingen

I løpet av januar og februar vil du få inn diverse årsoppgaver til bruk ved levering av skattemeldingen. Du kan begynne arbeidet allerede nå slik at du har en viss oversikt. Mye av tallgrunnlaget er tilgjengelig nå.

På siste lønnslipp i 2018 vil du se totalbeløp for skattepliktig inntekt fradrag og skattetrekk. Dette vil værer de viktigste tallene for de fleste.

Renteutgifter vil det være rimelig enkelt å få oversikt over. Ofte kan du bare logge deg inn på lånet eller kredittkortet og se tallene der. Noen banker opplyser om årsstatus som forteller hvor mye renter som ble belastet i 2018. Du kan også søke transaksjonene. Ofte kan du sortere etter betaliingstype og beløpsstørrelse. Det gjør det forholdsvis lett å finne rentebelastningene.

Renteinntekter vil for de fleste ikke utgjøre så veldig store beløp. Det er lett å få oversikt. De fleste banker godskriver renter 31. desember. Dersom renter blir godskriver hver måned kan du lett søke opp transaksjonene. Avgrenser du søket på beløp eller transaksjonstype blir det lett å finne totalen.

Sparer du i IPS vet du sannsynligvis hvor mye du har betalt inn. Har du mistet oversikten kan du logge deg inn på IPS-kontoen og se innbetalingene der. Det samme gjelder innbetaling til BSU.

Det kan være noen tall du mangler, men det går ofte an å gjøre et rimelig anslag. Du kan f.eks. ta utgangspunkt i skattemeldingen for 2017.

Når du skal beregne skatten er det viktig å bruke skattesatsene for 2018. De finner du på Skatteetaten. Jeg har også laget en enkel skatteberegningsmodell som kan være til hjelp.

Jeg har beregnet skatten min for 2018 og ligger an til å få en restskatt på 6829 kr. Det er mulig det blir 70-80 kr mindre.

Jeg har også beregnet skatten for 2019. Der er det åpenbart mer usikkerhet. Foreløpig ser det ut til å bli en restskatt på 5766. Restskatten blir sannsynligvis litt høyere avhengig av blogginntekten og hvor fort jeg klarer å betale ned på gjelden.

Det viktigste er ikke nødvendigvis å vite nøyaktig beløp, men å være forberedt på en eventuell stor regning. Vet du at du får mye penger tilbake kan du tidlig planlegge bruken.

Skattekortet for 2019 er klart

I dag er skattekortet for 2019 klart. Alle får nå en skattetrekksmelding som inneholder opplysninger om skattekortet.

Arbeidsgiver henter inn skattekortet elektronisk. Det er derfor ingenting du skal levere til arbeidsgiver.

Hvis du har frikort og har flere arbeidsgivere må du selv logge inn å fordele fribeløpet mellom de forskjellige arbeidsgivere.

Har du flere arbeidsgivere skal den som betaler ut mest lønn trekke som hovedarbeidsgiver og de andre skal trekke skatt som biarbeidsgiver. Hvis en biarbeidsgiver ikke får annen beskjed kan du risikere at de trekker skatt som om de var hovedarbeidsgiver. Da blir skattetrekket for lavt og du risikerer restskatt.

Du bør også sjekke grunnlaget for skattetrekksmeldingen. Dersom dine inntekter eller fradrag blir annerledes i 2019 så blir skattetrekket feil. Et for lavt skattetrekk er ikke nødvendigvis et problem hvis du er forberedt. Betaler du inn ekstra innen 31. mai 2020 blir det helt rentefritt.

Betaler du for mye skatt betyr det at du sparer opp penger som du får tilbake ved skatteoppgjøret i Juni 2020. Det finnes de som synes dette er en grei måte å spare penger på. Sparingen er automatisk en blir ikke like lett fristet til å bruke opp pengene. Men renten er elendig og det finnes andre måter å spare på som er bedre.

Du kan velge en god sparekonto med 2 % rente og ha pengene disponibelt når du trenger dem. Da kan du slipper å ta opp dyre forbrukslån eller bruke kredittkort.

Ønsker du å ha pengene litt mindre tilgjengelig kan du spare i fond på en aksjesparekonto, spare i IPS eller betale ned ekstra på lån. Dette kan med fordel kombineres med automatisk betaling fra lønnskontoen på lønningsdagen.

Du kan se og endre skattekortet på skatteetaten.no

Skattemeldingen er levert

Jeg har nå levert skattemeldingen for 2016. Som selvstendig næringsdrivende har jeg frist 31. mai, men jeg valgte likevel å levere nå. Jeg ligger an til å få restskatt på 1573 kr. Restskatt på under hundre kroner trenger jeg ikke betale. Jeg valgte derfor å runde av ned til 1500 kr som jeg betaler 31. mai. Det er greit med litt feilmargin i forhold til avrunding og andre feilkilder. Alternativet er å sette 1500 kr inn på et kredittkort den 31. mai og betale 1580 kr ved skatteoppgjøret (1573 kr i restskatt + 7 kr i renter). Da hadde jeg spart 76 kr i renteutgifter etter skatt. Selv om beregningene er omtrentlige, så er det ikke noen grunn til å vente med betaling slik jeg vanligvis gjør.

Sjekk skattemeldingen

Tirsdag 4. april er skattemeldingen, det som tidligere het selvangivelsen, klar.

Du er selv ansvarlig for at alt er meldt inn riktig. Du må derfor sjekke tallene nøye og gjøre nødvendige endringer. Du kan starte med å samle sammen alle årsoppgaver og sammenligne med tallene i skattemeldingen. Det kan bli rapportert inn feil. Det hender også at skatteetaten gjør feil. Uansett så er det du som blir straffet i form av tilleggsskatt hvis noe er feil eller ufullstendig.

Det er for mange som ikke sjekker, men stoler blindt på at alt som rapporteres inn er korrekt og fullstendig. Spesielt gjelder det de som får igjen penger. De er ofte glad og fornøyd og sjekker ingen ting.

Spesielt er det viktig å sjekke at du har fått alle fradragene du har krav på. Skatteetaten har en egen fradragsveileder. Bruk den!

Fristen for å levere er 30. april. Leverer du før fristen kan du likevel gjøre endringer helt frem til og med 30. april. Personlig næringsdrivende har frist 31. mai.

Dersom du vet du kommer til å få restskatt kan du betale inn ekstra innen 31. mai og slipper da rentetillegget. Har du penger på en bankkonto er det like greit å betale innen 31. mai.

Har du kredittkortgjeld og vet du kan få pengene ut gebyrfritt, så bør du heller betale inn på kredittkortet. Restskatten betaler du da senest mulig.

Får du penger tilbake settes de inn på konto. Du bør sjekke at de har riktig bankkonto. Du kan endre bankopplysninger helt frem til og med 15. mai.

Du får skatteoppgjøret og utbetalingen raskest hvis du leverer skattemeldingen elektronisk.

Første pulje med skatteoppgjør kommer 21. juni. Deretter blir det løpende oppgjør frem til 25. oktober. De som leverer på papir får skatteoppgjøret tidligst i august.

Næringsdrivende får skatteoppgjøret tidligst 2. august og senest 25. oktober.

Sjekk årsoppgavene

Nå kommer årsoppgaver fra arbeidsgivere, banker og forsikringsselskaper. Sjekk at du har fått alle årsoppgavene du skal ha. Les igjennom og sjekk for åpenbare feil eller mangler. Selv om du kanskje ikke vil regne ut om tallene i årsoppgavene stemmer så se over om beløpene virker naturlige. Ta vare på årsoppgavene for å kontrollere at tallene i selvangivelsen stemmer.

Den gamle lønns- og trekkoppgaven finnes ikke. Arbeidsgiver rapporterer alt via altinn. Arbeidsgiver skal gi den ansatte en årlig sammenstilling av det som er rapportert. Arbeidsgivere står noe friere ved utformingen av denne årlige sammenstillingen. Det kan derfor variere noe hvordan den enkelte arbeidsgiver utformer oppstillingen. Du vil uansett kunne se en oversikt over det som er rapportert i altinn.

Du bør allerede nå begynne å regner ut skatten, så kan du eventuelt betale inn noe ekstra innen utgangen av mai hvis det blir nødvendig.

Slik beregner du skatten

For de fleste lønnsmottakere er det ikke så veldig vanskelig. Du trenger i utgangspunktet bare to tall, personinntekt og alminnelig inntekt.

Personinntekten vil kort fortalt være lønnen din før du trekker fra noe som helst. Sykepenger, utbetalte feriepenger og arbeidsledighetstrygd går også inn i personinntekten.

Av personinntekt betaler du 8,2 % trygdeavgift. Du betaler også trinnskatt.

Inntekten mellom 0 – 164 100 kroner Ingen trinnskatt
Trinn 1 Inntekten mellom 164 100 – 230 950 kroner  0,93 % trinnskatt
Trinn 2 Inntekten mellom 230 950 – 580 650 kroner  2,41 %  trinnskatt
Trinn 3 Inntekten mellom 580 650 – 934 050 kroner 11,52 % trinnskatt  *
Trinn 4 Inntekten over  934 050 kroner 14,52 % trinnskatt

* bosatte i Finnmark og Nord-Troms 9,52 %

Det neste tallet du trenger er alminnelig inntekt.

For å regne ut alminnelig inntekt tar du personinntekten og legger til kapitalinntekter. f.eks. renter og trekker i fra alle fradrag.

De viktigste fradragene er renteutgifter og minstefradraget. Minstefradraget er på 43 % av lønna med en nedre grense på 31.800 og en øvre grense på 91.450. Andre aktuelle fradrag kan være fagforeningskontingent med inntil 3.850 og individuell pensjonssparing (IPS) med inntil 15.000. Trekkes du i lønn for innskudd til tjenestepensjonsordning er det også fradragsberettiget.

Skatteetaten har en egen fradragsveileder som du kan sjekke for å finne flere fradrag.

Det som er nytt fra 2016 er at skattepliktig utbytte og gevinst ved salg av aksjer og aksjefond skal multipliseres med 1,15. Det samme gjelder fradragsberettigede tap på aksjer og aksjefond.

Når du har beregnet alminnelig inntekt så er utregningen av skatte egentlig veldig enkelt. Du skal betale 25 % av alt over 51.750. Personer i Finnmark og Nord-Troms betaler 21,5 % og får et Finnnmarksfradrag på 15.500 som redusere alminnelig inntekt.

Da er det bare å summere trygdeavgiften, trinnskatten og skatt på alminnelig inntekt. Sparer du i BSU så får du et fradrag på 20 % som du bare trekker direkte fra skatten. Årsoppgaven fra arbeidsgiver skal vise hvor mye skatt som er trukket og da ser du lett hvor mye du eventuelt må betale.

Viktig: Dette er en veldig forenklet fremstilling. Den er kun ment å skulle gi lønnsmottakere en grei oversikt over hovedprinsippene i skattereglene.

Jeg har ennå ikke fått årsoppgaven fra Bank Norwegian, men jeg har lastet ned transaksjonsoversikten. Det er den eneste oppgaven jeg mangler. Jeg ligger an til å få 1782 kr i restskatt. Det går greit å betale inn.