For de som vil spare i verdipapirer er et spørsmål hvilke type konto som bør brukes.

I praksis blir det et valg mellom en kapitalforsikring (ofte omtalt som investeringskonto eller fondskonto)eller en aksjesparekonto.

Investeringskonto

Velger du en kapitalforsikring som f.eks Nordnets investeringskonto Zero så kjøper du i realiteten et forsikringsprodukt.

Fordelen er at du kan investere i alle de fond Nordnet tilbyr og også handle aksjer i alle selskaper som handles på de markedsplassene Nordnet tilbyr.

Dette passer fint for de som vil ha en litt mer avansert portefølje med aksjefond, obligasjonsfond, pengemarkedsfond, råvarefond og enkeltaksjer i selskaper i og utenfor EØS. Du kan ha alt på et sted. Det er praktisk.

Ulempen er at det er forsikringsselskapet og ikke du som står som eier. Det betyr at du ikke ha noen stemmerett for de aksjene du har investert i. Du kan risikere å tape penger dersom forsikringsselskapet går konkurs. Du må også betale en forsikringspremie. Denne forsikringen gjør at dine arvinger får utbetalt 101 % av verdiene når du dør. Hos Nordnet koster forsikringen i gjennomsnitt 0,04 % hvert år. Den er avhengig av alder slik at eldre betaler mer.

Normalt kan du ikke belåne en slik konto. Belåning kan gi mye høyere avkastning. Skulle du trenge penger etter et børskrakk kan det være bedre å belåne investeringene enn å selge på bunn.

Når du tar ut penger vil uttaket bli fordelt forholdsmessig på opprinnelig investering og avkastning. Du må dermed betale skatt på deler av det du tar ut.

Aksjesparekonto

Aksjesparekonto vil for de fleste være bedre. Du kan kjøpe aksjefond som er registrert i EØS og også enkeltaksjer i selskaper hjemmehørende i EØS.

For de som vil ha en enkel portefølje bestående av ett eller flere aksjefond er disse begrensningene uproblematiske. Så lenge fondet er registrert i et EØS land kan fondet investere over hele verden og i alle mulige bransjer. EØS-begrensningen er ikke noe problem for de som investerer i aksjefond.

De som begynner å spare i fond kan godt ha alt i aksjefond. I starten vil denne sparingen uansett utgjøre en liten andel av dine verdier. På en aksjesparekonto kan du også ha kombinasjonsfond så lenge fondet har minst 80 % i aksjer.

Hvis du ender opp med mye penger investert og i tillegg nærmer deg tidspunktet for når du skal bruke pengene så kan det være du vil ta ned risikoen noe. Hvorvidt det er nødvendig kan diskuteres, men det er mulig å flytte noe penger over i obligasjonsfond du kjøper i en kapitalforsikring.

Når du tar ut penger fra en aksjesparekonto blir det først trukket fra innbetalt beløp. Du betaler ikke skatt før du begynner å ta ut av avkastningen. Dette er bedre skatteregler enn i en kapitalforsikring. Sammen med det forhold at det ikke er noen forsikringspremie og mulighet for belåning gjør dette aksesparekontoen til det beste alternativet.

Mitt råd

Noen vil gjerne ha en mer avansert portefølje enn det som er mulig på en aksjesparekonto og foretrekker en kapitalforsikring. De som ikke er redd for å ha en omfattende portefølje vil sannsynligvis også lett kunne håndtere å ha en kapitalforsikring og en aksjesparekonto.

Det kan være enklere med bare en konto, men de som vil ha det enkelt bør nøye seg med ett eller noen få aksjefond. Da passer en aksjesparekonto helt utmerket.

I forslag til statsbudsjett for 2019 er det foreslått at aksjeutbytte på en aksjesparekonto også skal få utsatt skatt. Da blir det enda mindre poeng med en kapitalforsikring.