For en tid siden forsøkte jeg å bare bruke bankkort og kontanter for å få ned forbruket. Jeg merket ingen vesentlig nedgang. Det er mulig forbruket ble redusert med ca 5 %. Men det er vanskelig å si siden forbruket varierte noe fra måned til måned. Det lå innenfor det som var normalt.

jeg har prøvd å finne ut hvorfor det ikke fungerte og har flere mulige forklaringer.

Det er mulig jeg gjorde det feil. Det er tungvint å finne en minibank, ta ut penger for så å gå å handle. Jeg valgte å bruke bankkort i butikken og ta ut penger nå jeg handler. da brukte jeg kontanter til jeg gikk tom og så bankkort på nytt i butikken med tilhørende kontantuttak. Det betyr at noen transaksjoner ble foretatt med bankkort og ikke kontanter.

Det er mulig jeg stolte for mye på automatikken. Det er mulig at jeg bare handlet som før og håpet at kontantbruk på magisk vis skulle redusere forbruket. Det jeg vet er at for å kutte i forbruket må en ta bevisste valg. En må bestemme seg for hva en skal kjøpe og hva en ikke skal kjøpe.

Kjøpsbeslutningen tas før betaling. Tanken er at når en betaler med kontanter blir det mer synlig hva en betaler. Det tar også litt tid å finne frem penger å så overlevere dem. Det skal da teoretisk sett føre til at du tenker deg litt bedre om før du bruker penger. Problemet er bare at du ikke tar kjøpsbeslutningen når du står i kassa og betaler. Beslutningen tas når du plukker varene fra hylla. Det er uaktuelt å legge varene tilbake uansett. Går jeg ut og spiser har jeg bestemt meg på forhånd hvor jeg skal og omtrent hva jeg skal spise lenge før jeg betaler.

Mindre belastende å bruke «egne» penger. Det blir kanskje lettere å handle når pengene kommer fra bankkontoen og ikke kreditt man forsøker å betale ned. jeg hater å ha penger i banken. De gjør ingen nytte. De kunne vært investert eller brukt til å redusere utestående på kredittkortene. Det eneste jeg hater mer enn penger i banken er kredittkortgjelden. Når er saldoen på min konto 0,00 og jeg er strålende fornøyd. nå er det ingen penger som er uvirksomme.

Problemet er at jeg ikke vet hva som gjorde at den store effekten i alle fall tilsynelatende uteble. Uansett så sluttet jeg. Det var lite poeng i å gi opp bonuser og rabatter som fulgte med kredittkortene og i tillegg tape renter på å ha kontanter liggende bare for å bruke en teknikk som ikke hadde merkbar effekt på forbruket.

Det jeg har gjort og som faktisk virker er å handle sjeldnere og tenke gjennom hva jeg kjøper. Jeg har nesten sluttet å spise ute. Jeg bestemte meg for å prøve og se om dette er til å leve med. Foreløpig går det greit. Det er kanskje ting man tror man ikke kan klare seg uten. Jeg valte bevist å prøve billigere varianter og fant ut at det ikke er så ille.

Det er fort å legge seg til vaner og så tro at slik må det være for å ha et fint liv. Da kan en se om det går greit uten i en periode.

Det jeg gjør er å ha minst mulig i banken, bare nok til å dekke regningene. Ellers betaler jeg ned mest mulig på det dyreste kortet. De tre billigste kortene sørger jeg heltiden for at er utnyttet maksimalt ved å flytte penger over til det dyreste kortet. Jeg bruker kredittkort til alle kjøp fordi det ikke er penger noe annet sted og det skal det heller ikke være. Sammen med kutt i forbruket så har dette en stor effekt. Rabatter og bonuser jeg får ved å bruke kredittkort utgjør ikke mer enn en drøy hundrelapp i måneden, men det er greit å ta med seg. Det aller viktigste er forbrukskutt.

Bli kvitt kredittkortgjeld