Slik blir du rik

Dette er ikke en bli rik fort idé. Dette er heller ikke markedsføring av kurs eller en selvhjelpsbok.

Oppskriften er seriøs, basert på sunn fornuft og elementær økonomisk teori, dessuten presenteres den her helt gratis.

1. Vær langsiktig

Hvor langt tidsperspektiv du skal ha vil logisk nok variere avhengig av når du har tenkt å bruke pengene. Det kan ofte henge sammen med hvor gammel en er. Med langsiktighet mener jeg at en er innstilt på at pengene ikke skal brukes før lang tid inn i fremtiden, ideelt sett 20-30 år. Skulle du så oppnå dine sparemål før tiden står du fritt til å bruke pengene til tiltenkt formål eller å velge tryggere spareformer som bevarer verdiene fremfor å gi høyest mulig avkastning. Fordelen med en langsiktig strategi er at du kan investere i spareformer som gir høyere avkastning selv om de har større kortsiktige svingninger.

2. Spar i indeksfond eller ETF

Det er vanskelig å forutse utviklingen i markedet og dermed nesten umulig å si noe om hvilke fond som vil gjøre det best over de neste 20-30 årene. Forvaltningshonoraret er en fast størrelse du kan forholde deg til. Forvaltningshonoraret vil over tid utgjøre svært mye. Investerer du 1000 kr i et fond som gir 8 % avkastning pr. år og har 2 % årlig forvaltningshonorar vil du sitte igjen med en avkastning på 790 kr etter 10 år. Velger du derimot å investere i et billig indeksfond som også gir 8 % årlig avkastning, men har et forvaltningshonorar på 0,30 % pr. år vil du sitte igjen med en avkastning på 1099 etter 10 år. Det betyr at 28 % av avkastningen forsvinner i ekstra gebyrer dersom du velger et aktivt forvaltet fond. Etter 30 år vil forskjellen bli mye større, da vil over 42 % av avkastningen forsvinne i ekstra gebyrer. Det er ingen grunn til å tro at et fond over tid vil være dyktigere enn et annen. Teknikker, teorier og analysemetoder utvikler seg og endres over tid slik at det vil være vanskelig for et fond å være best hele tiden. Disse metodene er heller ikke hemmelige slik at det er ikke en forvalter som sitter på en stor hemmelighet ingen andre vet om. Dyktige forvaltere blir erstattet med andre forvaltere som kanskje er dårligere. Over 20-30 år er det ingen grunn til å tro at et fond er dyktigere en andre. Selv om det likevel skulle være tilfelle er det umulig for deg som privatperson å plukke det ene fondet som de neste 20-30 årene vil gjøre det bedre enn de andre. Når en aksje blir solgt er det fordi kjøper tror den er undervurdert mens selger tror den er overpriset. De kan selvfølgelig ikke ha rett begge to. Dette er profesjonelle aktører som kjemper mot hverandre. Nye aktører kommer til hele tiden slik at det er lite trolig at noen overtid klarer å gjøre det bedre enn de andre. Amerikansk forskning viser at 80 % av aktivt forvaltet fond gjør det dårligere enn markedet. Et indeksfond tar mye lavere forvaltningshonorar, typisk 0,30 %. Dette fordi de ikke forsøker å slå markedet, men bare slavisk følger en referanseindeks. Det gir lavere kostnader og dermed sannsynligvis mer penger til deg. Dette bekreftes også av en doktoravhandling av Lars Qvigstad Sørensen ved Norges Handelshøyskole slik den er omtalt i Aftenposten.

Se min oversikt over indeksfond.

3. Spar regelmessig

Fordelen med regelmessig sparing er at du reduserer risikoen for å kjøpe på feil tidspunkt. Ofte er det slik at en blir fristet til å foreta investeringer når kursene har gått mye opp og blir kanskje skremt til å selge etter et kursfall slik at en ender opp med å kjøpe på topp og selge på bunn. Det er åpenbart ikke en gunstig strategi. Ved en fast spareavtale tjener du penger på stigene kurser og du får kjøpt andeler på billig salg når kursene synker. Siden de fleste har en regelmessig inntekt er det ingen grunn til ikke å spare regelmessig. En fast spareavtale vil virke disiplinerende slik at forbruket tvinges ned og gjør at folk sparer mer enn om de bare sparer når de har penger til overs. En fast spareavtale gjør at du blir vant til et lavere forbruk noe som kan gjøre det lettere dersom du får en lavere inntekt siden forbruket allerede er redusert.

4. Øk sparingen jevnlig

Inflasjon og lønnsøkninger gjør at det vil bli stadig lettere å spare. Du bør derfor øke den månedlige sparingen. f.eks en gang i året. Inflasjonen gjør at det du sparer på å kutte ut et restaurantbesøk eller kjøpe litt mindre brus blir et stadig høyere beløp. Lønnsøkninger gjør at du får mer penger å spare. De fleste begynner i en dårlig betalt jobb og går så gradene med opprykk og forfremmelser. Sparingen bør minst økes i takt med dette.

5. Spre sparingen på flere fond

Det er vanskelig, nesten umulig for folk flest å plukke ut hvilke regioner og bransjer som over tid vil gi høyest avkastning. Ved å spre investeringene på forskjellige fond reduseres risikoen betydelig. Forskjellige regioner og bransjer utvikler seg ulikt slik at en ved å fordele investeringene vil få en jevnere verdiutvikling. Det vil normalt også være lurt å ha noe investeringer i obligasjonsfond. Det reduserer risikoen og gjør at en har penger å investere i aksjefond når kursene har falt. Det gir også mulighet til å parkere gevinst etter sterk kursøkning. Ved en langsiktig sparing vil 20-30 % i obligasjonsfond være passende. De finnes noen undersøkelser som tyder på at en 80/20 fordeling gir høyere avkastning og mindre risiko enn å ha alt i aksjer. De som har kort sparehorisont eller er svært bekymret for svingninger bør øke denne andelen. Denne andelen bør også økes når du nærmer deg tidspunktet du skal bruke av pengene eller når du har nådd ditt sparemål.

De som ønsker en veldig enkel plan kan velge et globalt indeksfond og et obligasjonsfond og starte med en 80/20 fordeling. Kommer det et børskrakk kan en rebalanserer tilbake til 80/20 fordelingen. Et alternativ er å overdrive rebalanseringen slik at andelen aksjer øker til mer enn 80 %.

Ønsker en å gjøre det litt mer avansert så kan noe av aksjeandelen holdes i en indeksfond som følger Oslo børs og et som følger vekstmarkeder.

Et globalt indeksfond funger fint for de som bare vil ha et fond. Ulempen er at du investerer i kun et marked som følger en indeks. Andre markeder kan utvikle seg ulikt. Med et globalt fond får du også med alt. Det som er bra og det som er dårlig. Et globalt fond har lavere risiko enn andre fond, men det kommer ikke nødvendigvis gratis. Man må vurdere hvor viktig enkelhet er opp mot å optimalisere porteføljen.

6. Rebalanser

Når du har valgt en fordelingsnøkkel vil du etter noe tid se at endringer i kurser fører til en endring av denne fordelingen. Har du satt 80 % av pengene i aksjefond og 20 % i obligasjonsfond så kan andelen aksjefond øke til f. eks 90 % ved store kursøkninger. Ved å selge seg ned til 80 % og flytte penger til obligasjonsfond tar du ut deler av gevinsten. Tilsvarende vil du ved et sterkt kursfall i aksjefond kunne oppleve at aksjer utgjør f.eks. 70 % av investeringen. Ved å kjøpe seg opp til 80 % vil du selge obligasjoner og kjøpe aksjer etter at aksjene har falt. Denne teknikken gjør at du kjøper når kursene er lave og selger når kursene er høy er selve oppskriften på hvordan en skal tjene penger.

Dette må også gjøres med de aksjefond der du har investert i forskjellige bransjer og regioner.

Bestem deg for en fordeling og rebalanser minst en gang i året. Ved store svingninger slik at fordelingen er helt skjev i forhold til opprinnelig fordelingsnøkkel bør du rebalansere oftere.

7. Lånefinansier kun til riktig rente

Lånefinansiering øker risikoen betydelig. Du får en gevinst på den delen du låner og en avkastning på egne midler totalt utgjør dette en veldig stor avkastning i forhold til din egen kapital Svingninger i aksjekursene får dermed mye større utslag på din avkastning. Investerer du 100.000 og kursene faller 25 % så taper du logisk nok 25 %. Investerer du 100.000 og låner 300.000 slik at du totalt har aksjefond for 400.000 så vill du ved et 25 % kursfall tape alle dine egne penger.

Historisk vil aksjer gi en avkastning på 8-10 % årlig i gjennomsnitt. Ved å investere i fond går noe vekk i forvaltningshonorar. Selv om du velger et billig indeksfond eller EFT må du regne med 0,3 % i forvaltningshonorar. I tillegg er det ingen garanti for at investeringene vil gi 8-10 % i din sparehorisont.

Konklusjon er dermed at du ved en langsiktig strategi f.eks. 20-30 år bør ha en effektiv lånerente på godt under 8 %. Du kan lånefinansiere fond og EFT og vil da kunne få en rente på rundt 6 % eller lavere. Andre lånemuligheter består i å betale mindre inn på billige lån, eventuelt bare betale renter. Har du et studielån med flytende rente på 1,825 % så ikke betal mer enn du må og heller invester ekstra penger i aksjefond. Du bør også vurdere å søke om betalingsutsettelse. Dette kan alle søke om et begrenset antall ganger og innebærer at renter løper som normalt slik at gjelden øker. Dette gjør at du har mer penger til investeringer. En annen fordel er at aksjefond kan selges dersom du trenger penger. Betaler du inn på studielånet får du ikke de pengene ut igjen.

Dersom du har boliglån på 60 % av boligens verdi eller mindre bør du normalt ikke betale inn ekstra. Du kan eventuelt be om lenger nedbetalingstid eller avdragsfrihet. Med et boliglån på 60 % av verdien får du best mulig rente på boliglånet. Skulle boligprisene falle kan du likevel klare å ha en gjeldsgrad på under 80 % noe som gjør det lettere å få forlenget løpetiden eller avdragsfrihet dersom du skulle trenge dette f.eks. ved arbeidsledighet eller at du får andre store utgifter. Det som er viktig er at du kan betjene lånet med den inntekten du har slik at du ikke er avhengig av å selge aksjefond for å betjene lån. Da kan du risikere å måtte selge på et ugunstig tidspunkt. Lånet bør være avdragsfritt. Dersom det ikke er mulig må du begrense låneopptaket til det du kan betjene med de inntekter du har med god margin.

Det er også viktig at du ikke lånefinansierer obligasjonsfond til 6 % som er vanlig når verdipapirer stilles som sikkerhet. Det bør være åpenbart at det å låne til 6 % rente og samtidig ha obligasjonsfond som typisk gir en avkastning på 3-5 % ikke er lønnsomt. Har du denne typen gjeldt så bør 100 % av investeringene være i aksjemarkedet. Den delen av sparingen du ellers ville hatt i obligasjonsfond bruker du til redusert belåning. Når du rebalanserer gjør du det ved å kjøpe/selge aksjefond og tilsvarende økning/reduksjon av gjeld. Bestem deg for hvor mye du vil investere totalt og fordelingen av disse investeringene. Bestem deretter for hvor mye gjeld du vil ha. De pengene du hadde tenkt å investere i obligasjoner bruker du isteden til å ta opp mindre gjeld. Dette beløpet må du bruke som et obligasjonsfond når du rebalanserer og endrer andel aksjefond. Et eksempel kan være å investere 1000.000 totalt med 800.000 i aksjefond og 200.000 i obligasjonsfond.. Har du så bestemt deg for en gjeld på 600.000 og 400.000 i egenkapital så lar du være å kjøpe obligasjonsfond for 200.000 og heller bruker de til 200.000 i mindre gjeld. Du har dermed investert 400.000 av egne midler og lånt 400.000 som totalt gir 800.000 kr i aksjefond. I ditt hode har du investert 1000.000 totalt med 800.000 i aksjefond og 200.000 i obligasjonsfond i tillegg har du 600.000 i gjeld. Når du så rebalanserer så selger du aksjefond og kjøper ikke obligasjonsfond, men betaler ned på gjelde slik at den fiktive gjelden på 200.000 kr dermed økes. Dersom du rebalanserer ved å kjøpe aksjefond må den fiktive gjelden reduseres. Det gjør du ved å ta opp lån slik at den reelle gjelden øker.

Dersom du ikke har råd til å spare bør du se på om du kan kutte forbruket og eventuelt bli kvitt dyr forbruksgjeld.

Andre innlegg om sparing:

Trygg sparing som er bedre enn banken

Stadig flere indeksfond

Nedbetale gjeld eller spare i aksjefond?

Aksjefond via Nordnet eller Skandiabanken ?

Investeringskonto Zero fra Nordnet