Månedlige arkiver: august 2018

Skatteoppgjøret er klart

Vanlige lønnsmottagere fikk skatteoppgjøret i juni. For næringsdrivende legges det frem fortløpende fra og med 15. august og til 24. oktober. Jeg fikk en restskatt på 16145 kr som må betales i to avdrag, 5. september og 10. oktober. Jeg betaler ikke regningene før forfall. Det betyr at det først er i november at jeg for alvor kan begynne å gå løs på de to siste kredittkortene. Jeg betaler maksimalt inn på det dyreste kortet, men blir nødt til å bruke av de pengene for å betale restskatten. Jeg har uansett fått en betydelig reduksjon av kredittkortgjelden i år. Planen om å bil kvitt kredittkortgjelden i løpet av 2021 er så lite ambisiøs at jeg må få det til å gå betydelig raskere.

Det viktigste med skatteoppgjøret er å sjekke at tallene stemmer med skattemeldingen. I verste fall finner en ut at Skatteetaten ikke har godtatt alle fradragene eller at de skjønnsmessig har fastsatt en høyere inntekt.

Jeg anbefaler også at du lagrer skattemeldingen og skatteoppgjøret på egen maskin. Spesielt skattemeldingen kan du få bruk for ved søknad om lån. Selv om skatteoppgjøret er klart tar det ennå litt tid før det dukker opp ved en kredittsjekk. Det pleier normalt å være tilgjengelig i løpet av oktober.

jeg vet det er en del som foretrekker å betale inn litt ekstra for å unngå restskatt eller rett og slett tvinge seg selv til å spare penger. Så lenge jeg har dyrt kredittkortgjeld synes jeg det er helt greit med restskatt. Da får jeg betalt inn mest mulig i løpet av året og pengene får jeg ut igjen året etter når jeg trenger dem til å betale restskatten. Renten er så høy at jeg ikke kan se bort i fra den økonomiske siden. Noen vil heller øke skattetrekket for å tvinge seg selv til å spare penger. Kommer restskatten som en overraskelse og en ikke har tilgang til kreditt er den et stort problem for enkelte. da er det noen som har ekstra skattetrekk som en forsikring mot dette. Det er også de som er redd for å bruke opp pengen på tull og tøys og som vi8l tvinge seg selv til å spare ved et høyt skattetrekk. Jeg vil påpeke at det finnes andre måter å gjøre pengene litt mindre tilgjengelige. Sparing i IPS er ikke tilgjengelig før du blir pensjonist. betaler du inn ekstra på vanlige lån må du søke om å få økt lånet igjen og i verste fall betale gebyr. Det kan fungere som en barriere. Sparing i fond er litt mindre tilgjengelig. Det tar noen dager å selge andeler slik at impulshandling blir litt vanskeligere. Det er også mulig å automatisere sparingen slik at pengene går ut av kontoen på lønningsdagen. Uansett så vil en også være avhengig av å forsøke å holde igjen på forbruket. Det hjelper lite med ekstra skattetrekk hvis en bruker kredittkortet hver gang kontoen er tom. Det finnes mange teknikker som kan hjelpe deg til å spare ved å tvinge forbruket ned. Men det er ingen garanti at slike teknikker alltid automatisk vil redusere forbruket. Du kan uansett ikke glemme å tenke igjennom hva du rent faktisk bruker penger på.

Lånekassa reduserer rentene

Lånekassa har nå fastsatt rentene gjeldende fra 1. september 2018. Alle rentene reduseres marginalt. Den flytende renten reduseres til 2,041 prosent. Fastrentene fra 1. september 2018 blir 2,305 prosent for 3 år, 2,657 prosent for 5 år og 3,125 prosent for 10 år.

Alle fastrentene er høyere enn flytende rente. Det betyr at du er garanter å gå med tap de første to månedene dersom du binder renten nå. Fordelen er at du får en garanti mot høyere renter i fremtiden. Jeg personlig ville ikke ha valgt fast rente nå.

Med det lave rentenivået vi har og sannsynligvis kommer til å ha i fremtiden vil det ikke nødvendigvis gjøre noen stor forskjell uansett hva en velger.

Det kan være litt enklere å forholde seg til flytende rente. Du slipper over og underkurs ved ekstra innbetaling. Du har også mulighet til å vurdere fastrente senere.

For de med mye studiegjeld, lang tid igjen og en stram økonomi kan et ønske om forutsigbarhet være et moment. På den annen side så har vi og kommer til å ha gode vilkår på studielånet. Det gjør at den sikkerhet som fastrente gir er mindre viktig. Det er ikke studielånet som knekker økonomien til folk. De som sliter med å betjene gjeld har nok annen gjeld som er et større problem.

Jeg bandt renten 1. mars 2015 på 2,129 % for 5 år. Jeg tjente på det i 2015, tapte i 2016 og frem til og med februar 2017. Fra og med 1. mars 2017 til og med juni 2018 har jeg tjent på det. Det blir tap for meg fra og med juli. Med mitt studielån blir det uansett ikke mye penger. Når fastrenteavtalen går ut har jeg bare to år igjen og har dermed ingen mulighet til noe annet enn flytende rente.

Rentene på studielån blir fastsatt på grunnlag av et gjennomsnitt av de fem beste tilbudene om boliglån i markedet. Dette gjennomsnittet kalles basisrenten. Fra basisrenten blir det trukket 0,15 prosentpoeng

Boliglånstilbudene som blir brukt i utregningen av rentene i Lånekassen er standard annuitetslån på 1 500 000 kroner, innenfor 50 prosent sikkerhet (det vil si at boligverdien må være på minst tre millioner kroner). Avdragstiden er satt til 30 år, og låntakeren er 45 år. Lånetilbudene må være tilgjengelig over hele landet, og det må ikke være krav om å kjøpe tilleggstjenester for å få dette lånet.

Fristen for å søke om fastrente går ut 17. august.

Utnytt studielånet

Månedsrapport for juli

Jeg har nå satt opp min månedlige oversikt over formue og gjeld. Jeg har et regneark der jeg hver måned fører opp verdien av alle investeringer og all gjeld. Dette gjøres for å se utviklingen av bruttoformue, nettoformue og forskjellig typer gjeld. Hensikten er å se om det går rette veien og motivere for nødvendige endringer.

  • Beholdningen av fond har økt med 0,25 % i juli. Den er redusert med 0,87 % hittil i år.
  • Bruttoformuen har økt med 0,72 % i juli. Den er redusert med 0,63 % hittil i år.
  • Gjelden totalt er redusert med 4,32 % i juli og 17,26 % hittil i år.
  • Kredittkortgjelden er redusert med 1,98 % i juli og 18,39 % hittil i år.
  • Nettoformuen har økt med 13,99 % i juli og 78,77 % hittil i år.
  • Gjelden utgjør 68,85 % av bruttoformuen.

De rentebærende kredittkortene vil i følge planen være nedbetalt innen 31.12.2021.

Investeringsrapport

Jeg har giret opp investeringer i fond på min aksje- og fondskonto. Det forsterker effekten av alle endringer betydelig.

Avkastning i 2018

Aksje- og fondskonto 0,24 % (0,41 % årlig nominell rente)
IPS 1,44 % (2,48 % årlig nominell rente)
Totalt 1,40 % (2,42 % årlig nominell rente)

Tallene i parentes er avkastningen hittil i år omregnet til årlig nominell rente.

Sjekk min oversikt over avkastning.

Gjeldsgraden på min aksje- og fondskonto er 77,44 %. Jeg kan tåle et kursfall på 8,28 % før jeg blir overbelånt.

Gjennomsnittlig rentekostnad er 8,58 % nominell rente og 8,92 % effektiv rente. Det betyr at fondene må øke med 9,90 % i året for å gå i null etter skatt. Avkastningen på egenkapitalen i juli tilsvarer en årlig nominell rente på 131,81 %. Effektiv rentekostnad på egenkapitalen er 19,33 %.

Transaksjoner på min aksje- og fondskonto

Jeg har solgt fond for 6.308,04 kr i juli.

Akkumulert formue generert av blogging pr. 31.07.2018:

DNB Global Indeks kr 24.446
Nordnet Superfondet Norge kr 6.483
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II kr 1.872
Bankinnskudd kr 1.255,30
Lånt ut Kr 6.308,04
Totalt kr 40.364,34

Dette er en reduksjon på kr 525,59 i 2018.

Fondsfordeling på min aksje og fondskonto:

KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 5,7 %
Nordnet Superfondet Norge 19,8 %
DNB Global Indeks 74,5 %

Pensjonskapitalbevis:

Alfred Berg Indeks Classic 10,8 %
Nordnet Superfondet Norge 10,8 %
DNB Global Indeks 40,5 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 18,1 %
KLP Obligasjon Global II 9,6 %
Fondsfinans Kreditt 10,2 %

Fordeling av bruttoformue:

Bankinnskudd 5,69 %
Obligasjonsfond 16,73 %
Aksjefond 77,59 %

Fordeling av gjeld:

Kredittkort med rentebærende saldo 60,12 %
Kredittkort med rentefri saldo 3,56 %
Lånekassa 25,18 %
Nordnet 11,14 %