Månedlige arkiver: juli 2019

Det er ikke lønnsomt å ha gjeld

En myte som mange tror på er at det er lønnsomt å ha gjeld. Det er det faktisk ikke. Myten skyldes at renten etter skatt er så lav at den er mindre enn inflasjonen. Det kan nok stemme for de billigste lånene, som boliglån og studielån.

Men selv om realrenten etter skatt er negativ betyr ikke det at det er lønnsomt.

Konsekvensen av negativ realrente

La oss si at de lånte pengene brukes opp ute på byen. Du fester og bruker opp pengene. Når du så skal betale det tilbake finansierer du det med å kutte i uteliv.

Hvis inflasjonene er høyere enn renten kan du kutte ned på uteliv litt mindre enn den ekstra festingen du hadde tidligere. Det kan jo fortone seg som lønnsomt.

Du låner penger og går ut ti ganger ekstra det året og når du så skal betale ned lånet finansierer du det ved å gå ut på byen 9 ganger mindre et år.

Dette høres da fornuftig ut. 10 ganger ekstra ute på byen nå mot at jeg går ni ganger mindre ute på byen ett år en gang i fremtiden. Slik fungerer negativ realrente.

Det betyr at du får litt rabatt på det du bruker nå isteden for å betale full pris senere.  Den rabatten du får med negativ realrente vil være svært liten.

Poenget er at det å bruke penger på byen ikke er lønnsomt. De som sammenligner rente etter skatt med inflasjonen forutsetter at folk bruker opp pengene. Det å bruke opp pengene gjør deg ikke rik.

Et alternativ er å spare/investere pengene

Du låner 1.000.000 til 1,5 % rente etter skatt og lar pengene ligge i en bankboks. Etter et år tar du ut penger fra bankboksen for å betale tilbake lånet. Du må da betale tilbake 1.015.000 kr i tillegg til skattefradraget. Så kan du hevde at inflasjonene er på 2 % og at dette er lønnsomt. Det er tull. Du er uansett 15.000 i minus. Uansett inflasjon er dette tapte penger.

Låner du penger og setter dem i banken til lavere rente blir det tap uansett inflasjon og negativ realrente.

Det kan være at det finnes investeringer som er mer lønnsomme enn å betale ned på lån. Men da er det forskjellen mellom lånerenten og avkastningen på investeringer som er relevant, ikke inflasjon og realrente.

Låner du til 1,5 % rente etter skatt og får en avkastning på 3 % etter skatt er det lønnsomt uavhengig av inflasjon og realrente.

Men i et slikt tilfelle er det ikke lånet som er lønnsomt, men investeringen. Lånet og lånekostnadene virker negativt og trekker ned lønnsomheten.

Jeg kan gå med på at lånefinansierte investeringer kan være bedre enn ikke å investere i det hele tatt. Men da er det kombinasjonen av lån og investeringer som er lønnsom, ikke lånet i seg selv.

Kjøper du ti datamaskiner fra Kina til halv pris er ikke det lønnsom, med mindre du har et spesielt behov for ti datamaskiner. Det er først når de blir solgt eller leid ut og genererer inntekter at det er lønnsom.

Myten om at lån i seg selv er lønnsomt gjør at folk bruker opp penger istedenfor å betale ned på gjelden. Det er dumt. Økt forbruk vil i beste fall føre til at du sparer opp mye mindre penger. I verste fall fører det til at du får store gjeldsproblemer.

Billige lån må aldri føre til at du øker forbruket. Det er ikke lønnsomt. Den eneste måten å tjene på billige lån er å få en avkastning som er høyere en lånerenten.

Tar du opp et lån til boligkjøp vil du få avkastning i form av verdiøkning på boligen og at du slipper å betale husleie. Det kan være lønnsomt. Men lønnsomheten ligger i at du eier bolig. Lånet vil telle negativt og redusere lønnsomheten.

I noen tilfeller kan du velge om du vil bruke egne midler eller lånefinansiere. Hvis dine egne midler er investert og gir høy avkastning kan det hende det er enda dyrere å bruke egne midler. Men et lån blir ikke lønnsomt bare fordi alternativet er enda dyrere.

Lån er aldri lønnsomt, men i noen tilfeller kan alternative være enda mindrer lønnsomt. Legger du deg til et ekstra høyt forbruk fordi du tror at det er lønnsomt å ikke betale inn ekstra på boliglånet så blir du i alle fall ikke rik. Du vil finne at det er svært vanskelig å stoppe dette ekstra forbruke du har blitt vant til. Skal du i tillegg stramme inn senere for å ta det inn igjen så er det stor sannsynlighet for at du ikke klarer det.

Jeg selger mer fond

Jeg har en liten belånt portefølje på en aksjesparekonto. Tidligere i år solgte jeg meg betydelig ned for å få ut penger til å betale ned på kredittkortene. Nå har jeg solgt meg videre ned. Det eneste som blir stående igjen er det jeg ikke kan selge uten å betale skatt.

Siden fondene er belånt vil mesteparten gå til å redusere gjelden til Nordnet. Jeg har solgt fond for 9.106,94 kr og tatt ut 2000 kr. som brukes til å redusere kredittkortgjelden.

Planen for nedbetaling av kredittkort er justert. Jeg regner med å bli ferdig med kortene i juli 2020.

Lånekassa øker flytende rente

Fra 1. september blir flytende rente i Lånekassa 2,237 prosent. Det er en økning fra dagens 2,198 prosent. Dette er femte gang på rad at Lånekassa setter opp flytende rente. Norges Bank økte rentene 21. september i fjor, 22. mars og 20. juni. Norges bank har også varslet en renteøkning til i år. Det er åpenbart at rentene er å vei opp.

Fastrentene fra 1. september blir offentliggjort 10. august med søknadsfrist 17. august.

Utnytt studielånet

Månedsrapport for juni

Jeg har nå satt opp min månedlige oversikt over formue og gjeld. Jeg har et regneark der jeg hver måned fører opp verdien av alle investeringer og all gjeld. Dette gjøres for å se utviklingen av bruttoformue, nettoformue og forskjellig typer gjeld. Hensikten er å se om det går rette veien og motivere for nødvendige endringer.

Juni er en spesiell måned der lønnsutbetalingen er høyere enn vanlig. I tillegg fikk jeg etterbetalt lønnsøkningen fra 1 mai i slutten av juni. Jeg kunne dermed betalte hele utestående på Cresco Gold. Jeg har også gjort et kraftig innhogg i kredittkortet fra Sbanken.

  • Beholdningen av fond har økt med 2,33 % i juni og 3,63 % hittil i år.
  • Bruttoformuen har økt med 2,78 % i juni og 3,84 % hittil i år.
  • Gjelden totalt er redusert med 10,41 % i juni og 31,59 % hittil i år.
  • Kredittkortgjelden er redusert med 15,22 % i juni og 34,79 % hittil i år.
  • Nettoformuen har økt med 17,99 % i juni og 90,06 % hittil i år.
  • Gjelden utgjør 46,49 % av bruttoformuen.

De rentebærende kredittkortene vil i følge planen være nedbetalt innen 31.07.2020.

Investeringsrapport

Jeg har giret opp investeringer i fond på min aksjesparekonto. Det forsterker effekten av alle endringer betydelig.

Avkastning i 2019

Aksjesparekonto 45,39 % (91,53 % årlig nominell rente)
Pensjonskapitalbevis 10,24 % (20,64 % årlig nominell rente)
Totalt 11,07 % (22,32 % årlig nominell rente)

Tallene i parentes er avkastningen hittil i år omregnet til årlig nominell rente.

Sjekk min oversikt over avkastning.

Gjeldsgraden på min aksjesparekonto er 75,27 %. Jeg kan tåle et kursfall på 8,18 % før jeg blir overbelånt.

Gjennomsnittlig rentekostnad er 6,39 % nominell rente og 6,58 % effektiv rente. Det betyr at fondene må øke med 7,52 % i året for å gå i null etter skatt. Avkastningen på egenkapitalen i juni tilsvarer en årlig nominell rente på 176,83 %. Effektiv rentekostnad på egenkapitalen er 18,24 %.

Rentekostnadene har blitt betydelig lavere i juni. Det skyldes to forhold. Nordnet har redusert renten på belåning til 2,99 % effektiv rente. Kostnaden på egenkapitalen er også gått ned. Egenkapitalen kunne vært brukt til å betale ned på kredittkortgjelden. Kredittkortet med 19,33 % effektiv rente er nedbetalt.

Transaksjoner på min aksjesparekonto

Jeg har tatt ut kr 350.

Akkumulert formue generert av blogging pr. 30.06.2019:

KLP AksjeGlobal Indeks IV A kr 10.113
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II kr 6.098
Nordnet Superfondet Norge kr 3.021
Fondsfinans Norge kr 958
Bankinnskudd kr 407,87
Lånt ut kr 19.673,13
Totalt kr 40.471

Dette er en økning på kr 2.807,97 i 2019.

Fondsfordeling på min aksjesparekonto:

Fondsfinans Norge 4,7 %
Nordnet Superfondet Norge 15 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 30,2 %
KLP AksjeGlobal Indeks IV A 50,1 %

Pensjonskapitalbevis:

KLP Obligasjon Global II 10,1 %
Fondsfinans Kreditt 9,8 %
Alfred Berg Indeks Classic 9,7 %
Nordnet Superfondet Norge 9,7 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 19,5 %
DNB Global Indeks 41,3 %

Fordeling av bruttoformue:

Bankinnskudd 6,04 %
Obligasjonsfond 17,45 %
Aksjefond 76,52 %

Fordeling av gjeld:

Kredittkort med rentebærende saldo 60,64 %
Kredittkort med rentefri saldo 1,12 %
Lånekassa 28,44 %
Nordnet 9,80 %