Månedlige arkiver: august 2019

7 tips for å handle smartere og spare penger

I gjennomsnitt bruker vi nordmenn 12 % av lønnen vår til mat, men det finnes selvfølgelig mange som bruker mer enn dette også. Når så mye penger går med til mat er det selvfølgelig penger å spare. Vi ser nærmere på noen tips du kan implementere for å spare penger på dagligvarer.

Planlegg ukas innkjøp

Å bruke litt tid på å planlegge innkjøp for en uke av gangen kan spare deg og familien din for store utgifter. Se på hva dere trenger, og hold dere til planen dere har lagt. Gå i detalj, ikke skriv kjøttdeig og paprika, men eksakt hvor mye dere trenger. For eksempel 600g kjøttdeig og 2 middels store paprika.

Hold deg oppdatert på tilbudsavisene

Hold deg oppdatert på de mange tilbudsavisene. De fleste har nå et klistremerke på postkassen for å unngå å få uadressert reklame. På den måten får du heller ikke kundeavisene til matvarekjedene. På sider som tilbudmaskin.no kan du enkelt få oversikt på alle kjedenes kundeaviser i stedet for å få postkassa full av reklame. Dette er også lurt å sjekke før du planlegger hvilke måltider dere skal spise i løpet av uka. Er det et godt tilbud på kjøttdeig? Da kan det kanskje være lurt å ta en ekstra middag med det i uka som kommer.

Gjør én storhandel i uka

Ved å planlegge for en hel uke av gangen trenger du heller ikke å gå i butikken mer enn én gang i uka. Det er ingen hemmelighet at jo flere ganger du er innom butikken, jo mer penger bruker du ofte. Hvis du lager en plan og skriver en handleliste på akkurat det dere trenger kan du gjøre én storhandel i stedet for flere.

Et annet alternativ er å gjøre én handel på nettet i uka. Også da er det lettere å motstå fristelser og holde seg til den opprinnelige planen. Selv om det kan være noe dyrere å bestille på nettet, kan det være gunstig om du merker at du kommer hjem med mer enn du hadde planlagt når du handler i butikken. Til slutt blir det kanskje billigere likevel. I stedet for å bestille levering hjem for 50 til 100 kr kan du i stedet hente matvarene på et hentepunkt. På den måten sparer du mellom 2600 kr og 5200 kr minus drivstoffutgifter.

Benytt deg av bonusprogrammer og apper

Coop har sitt eget medlemsprogram der du får 1 % utbytte på alt du handler hos dem. Det er høres kanskje ikke mye ut, men for en familie som handler inn for 50 000 til 100 000 kr i året kan dere spare 500 til 1000 kr bare på det. Rema 1000 har “Æ”-appen som gir deg 10 % avslag på frukt og grønt, samt varer du handler oftest. NorgesGruppen, som består av Meny, Kiwi, Spar og Joker har Trumf der du samler opp bonuspoeng for det du kjøper.

Handle vanlige varer hos de rimeligste kjedene

Det er ingen hemmelighet at noen matkjeder stort sett er mye billigere enn andre. På dagligvarebørsen er det Rema 1000 og Kiwi som oftest kjemper om å være billigst. Det skal derimot sies at du fortsatt bør sjekke kundeaviser hos de andre kjedene for å kunne slå til på de beste ukentlige tilbudene.

Se på kilopris

Sjekk kiloprisen på alt fra grønnsaker til kjøtt. Kan du for eksempel bytte ut kjøttdeig av storfe mot kjøttdeig av gris kan du fort spare 20 til 40 kr per kilo.

Velg de billige alternativene

Selv om varer fra First Price ikke alltid ser best ut på utsiden er det i mange tilfeller de samme ingrediensene på innsiden av pakningen. Gå for de billigere merkene om du ønsker å spare penger, prøv deg fram, og se om du klarer å smake forskjell.

Krav om lønnsøkning er levert

I staten er det lokale lønnsforhandlinger nå til høsten. Det er allerede enighet om hvor mye som skal avsettes til lønnsforhandlinger. Forhandlingene er dermed bare forhandlinger om hvem som skal få. Både foreningene og arbeidsgiver kan fremme krav. De som er fagorganisert kan fremme krav via foreningen og via arbeidsgiver. De som er uorganiserte kan bare fremme krav via arbeidsgiver.

Det aller viktigste er å fremme krav, ellers får du ingen ting. Det kan hende noen fremmer krav for deg, men ikke sats på det.

Forhandlingene skal være fullført i oktober. Lønnsøkningen vil ha virkning fra 1. juli.

Kravet mitt er i overkant av hva som er realistisk, men det får så være. Får jeg det jeg ber om blir det 1500 kr mer netto utbetalt i måneden. Det vil være et godt bidrag til nedbetaling av kredittkortene.

Lånekassa reduserer fastrentene

Lånekassa har nå fastsatt rentene gjeldende fra 1. september 2019. Den flytende renten økes til 2,198 prosent. Fastrentene for 5 og 10 år reduseres marginalt, mens fastrenten for 3 år holdes uendret. Det er uansett små endringer.

Fastrentene fra 1. september 2019 blir 2,521 prosent for 3 år, 2,696 prosent for 5 år og 2,989 prosent for 10 år.

Alle fastrentene er høyere enn den flytende renten. Det betyr at du er garantert å gå med tap de første to månedene dersom du binder renten nå. Fordelen med fastrente er at du får en garanti mot høyere renter i fremtiden.

Rentene er på vei opp. Norges Bank satte opp renten 20. september 2018 og 31. mars 2019. Dette gir utslag i boligrenten, først på nye lån og senere på eksisterende lån og får dermed også innvirkning på renten på studielånet.

Det er også varslet ytterligere renteøkninger fra Norges Bank. Det er tegn som tyder på at denne økningen kan gå saktere enn først antatt.

Det kan være litt enklere å forholde seg til flytende rente. Du slipper over og underkurs ved ekstra innbetaling. Du har også mulighet til å vurdere fastrente senere.

For de med mye studiegjeld, lang tid igjen og en stram økonomi kan et ønske om forutsigbarhet være et moment. På den annen side så har vi og kommer til å ha gode vilkår på studielånet. Det gjør at den sikkerhet som fastrente gir er mindre viktig. Det er ikke studielånet som knekker økonomien til folk. De som sliter med å betjene gjeld har nok annen gjeld som er et større problem.

Generelt mener jeg det fungerer helt greit med flytende rente på studielånet. Personlig vil jeg bare vurdere fastrente dersom rentenivået er rekordlavt og fastrenten i tillegg er lavere enn flytende rente. Situasjonen er litt spesiell nå siden vi har lave renter nå og rentene er på vei opp.

Jeg bandt renten 1. mars 2015 på 2,129 % for 5 år. Jeg tjente på det i 2015, tapte i 2016 og frem til og med februar 2017. Fra og med 1. mars 2017 til og med juni 2018 har jeg tjent på det. Jeg har tapt fra og med juli i 2018 og til og med februar i år. Fra 1 mars i år bikket det over til at jeg tjener på fastrenteavtalen.

Med mitt studielån blir det uansett ikke mye penger. Når fastrenteavtalen går ut har jeg bare to år igjen og har dermed ingen mulighet til noe annet enn flytende rente.

Rentene på studielån blir fastsatt på grunnlag av et gjennomsnitt av de fem beste tilbudene om boliglån i markedet. Dette gjennomsnittet kalles basisrenten. Fra basisrenten blir det trukket 0,15 prosentpoeng.

Boliglånstilbudene som blir brukt i utregningen av rentene i Lånekassen er standard annuitetslån på 1 500 000 kroner, innenfor 50 prosent sikkerhet (det vil si at boligverdien må være på minst tre millioner kroner). Avdragstiden er satt til 30 år, og låntakeren er 45 år. Lånetilbudene må være tilgjengelig over hele landet, og det må ikke være krav om å kjøpe tilleggstjenester for å få dette lånet.

Fristen for å søke om fastrente går ut 17. august.

Utnytt studielånet

Månedsrapport for juli

Jeg har nå satt opp min månedlige oversikt over formue og gjeld. Jeg har et regneark der jeg hver måned fører opp verdien av alle investeringer og all gjeld. Dette gjøres for å se utviklingen av bruttoformue, nettoformue og forskjellig typer gjeld. Hensikten er å se om det går rette veien og motivere for nødvendige endringer.

  • Beholdningen av fond er redusert med 1,42 % i juli. Den har økt med 1,62 % hittil i år.
  • Bruttoformuen er redusert med 2,14 % i juli. Den har økt med 1,62 % hittil i år.
  • Gjelden totalt er redusert med 13,70 % i juli og 40,96 % hittil i år.
  • Kredittkortgjelden er redusert med 12,29 % i juli og 42,80 % hittil i år.
  • Nettoformuen har økt med 7,99 % i juli og 105,25 % hittil i år.
  • Gjelden utgjør 41,18 % av bruttoformuen.

De rentebærende kredittkortene vil i følge planen være nedbetalt innen 31.07.2020.

Investeringsrapport

Jeg har giret opp investeringer i fond på min aksjesparekonto. Det forsterker effekten av alle endringer betydelig.

Avkastning i 2019

Aksjesparekonto 60,03 % (103,36 % årlig nominell rente)
Pensjonskapitalbevis 12,72 % (21,90 % årlig nominell rente)
Totalt 13,66 % (23,53 % årlig nominell rente)

Tallene i parentes er avkastningen hittil i år omregnet til årlig nominell rente.

Sjekk min oversikt over avkastning.

Gjeldsgraden på min aksjesparekonto er 75,81 %. Jeg kan tåle et kursfall på 7,47 % før jeg blir overbelånt.

Gjennomsnittlig rentekostnad er 6,31 % nominell rente og 6,50 % effektiv rente. Det betyr at fondene må øke med 7,43 % i året for å gå i null etter skatt. Avkastningen på egenkapitalen i juli tilsvarer en årlig nominell rente på 164,01 %. Effektiv rentekostnad på egenkapitalen er 18,24 %.

Transaksjoner på min aksjesparekonto

Jeg har solgt fond for 12 868,85 kr og tatt ut 3100 kr.

Akkumulert formue generert av blogging pr. 31.07.2019:

KLP AksjeGlobal Indeks IV A kr 4.668
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II kr 2.815
Nordnet Superfondet Norge kr 1.336
Fondsfinans Norge kr 350
Bankinnskudd kr 690,43
Lånt ut kr 32.000
Totalt kr 41.859,43

Dette er en økning på kr 4.196,40 i 2019.

Fondsfordeling på min aksjesparekonto:

Fondsfinans Norge 3,8 %
Nordnet Superfondet Norge 14,6 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 30,7 %
KLP AksjeGlobal Indeks IV A 50,9 %

Pensjonskapitalbevis:

KLP Obligasjon Global II 9,9 %
Fondsfinans Kreditt 9,6 %
Alfred Berg Indeks Classic 9,3 %
Nordnet Superfondet Norge 9,3 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 19,6 %
DNB Global Indeks 42,3 %

Fordeling av bruttoformue:

Bankinnskudd 5,35 %
Obligasjonsfond 17,93 %
Aksjefond 76,79 %

Fordeling av gjeld:

Kredittkort med rentebærende saldo 62,75 %
Kredittkort med rentefri saldo 0,01 %
Lånekassa 32,04 %
Nordnet 5,19 %