Sikkerhet kontra brukervennlighet i nettbanken

De som bruker nettbank er opptatt av at den skal være enkel å bruke og samtidig være sikker mot misbruk. Det varierer litt hvordan de forskjellige bankene håndterer dette. i Dag brukes ofte Bank ID til å logge inn i nettbanken og også for å godkjenne inne i nettbanken. Bank ID er tungvint, tidkrevende og har til tider fort mye problemer med feil. Et spørsmål vil da være i hvilke tilfeller er det nødvendig med signering med bank ID. Bruk av bank ID ved innlogging hindrer uvedkommende adgang og det er selvfølgelig greit nok. Men hva med alt som skjer etter innlogging?

Det å signere med bank ID for å betale regninger kan virke unødvendig.

Det var et tilfelle der noen hadde satt opp en falsk nettside der folk forsøkte å logge seg på med bank ID. svindlere fikk da personnummer, passord og engangskode som de kunne bruke til å logge seg inn. på den falske nettsiden fikk folk beskjed om at systemet var treg og ble bedt om å oppgi ny engangskode. Engangskodene er gyldige i kun et minutt slik at svindleriene må da handle raskt. i noen tilfeller ble de stoppet etter å ha klart å logge seg inn. Det er åpenbart at krav om Bank ID for å godkjenne betalinger hindret noen nav disse forsøkene.

Nettbanken til Cresco fungerte tidligere slik at hadde du logget inn kunne du gjøre hva som helst uten å signere med Bank ID. Det var åpenbart ikke trygt. Bank 2 er strenge på å kreve signatur med Bank ID til nesten alt. Tidligere måtte du bruke Bank ID til å betale eFaktura. Det har de nå endret på og det er fornuftig. du må bruke Bank ID ved oppretting av eFaktura. Det bør holde. jeg kan ikke se for meg at en hacker skulle ha noen interesse av å bruke mine penger til å betale mine regninger. Du må fremdeles bruke bank ID hvis du vil endre en efaktura du har godkjent. Det kan jeg ikke se at er nødvendig. På eFaktura er det kun beløp og dato som kan endres. jeg kan ikke se for meg at noen skulle ha noe motiv for å endre hvor mye jeg betaler på en kredittkortregning.

Jeg har nylig sletter avtalegiroer i Bank 2. Da måtte jeg bruke Bank ID på hver enkelt. Jeg ser at det kan oppstå problemer om regninger ikke blir betalt. Men jeg har litt problemer med å se at en som hacker seg inn i min bank vil bruke tid på å slette avtalegiroer. Det er vanskelig å se for meg noe økonomisk motiv.

Det burde også være unødvendig med signering ved betaling til noen du allerede har sendt penger til tidligere og som ligger i mottakerregisteret. Det er vel ikke der faren for svindel er størst. Du kan uansett slette folk fra mottakerregisteret og dermed til en viss grad styre risikoen selv. Er det betaling til en ny mottaker eller en du har slettet fra mottakerregistrert kan jeg se at det er noe annet. For meg er det ikke noe stor problem. jeg har efaktura, avtalegiro og faste oppdrag på det meste. Det er noen kredittkortregninger jeg får på epost som må legges inn manuelt. for andre kan det være mer som må gjøres manuelt.

Så da blir spørsmålet hvor bør grensen gå mellom sikkerhet og brukervennlighet?

Flytting av avtalegiro skritt for skritt

Den kan være noen som har planer om å bytte bank og da er flytting avtalegiroer et tema. Jeg skal derfor beskrive min erfaring med det.

Jeg har flyttet avtalegiro på studielånet og et kredittkort som betales ned fullt hver måned. Siste regning ble betalt mandag 16.april. Tirsdag 17. april om morgenen logget jeg meg inn i kontoen hos bank 2. Der fant jeg oversikt over avtalegiroer. Jeg tok først og sjekket detaljene. Der fikk jeg opp mottakers kontonummer og KID. Det kopierte jeg over i noetpad. Jeg slettet avtalegiroene enkeltvis og måtte bekrefte dette med Bank ID. Det er litt unødvendig tungvint, men greit nok. Om morgenen onsdag 18. april satte jeg opp avtalegiro i Sbanken. De har en egen funksjon som gjør dette enkelt. Der oppgir du kontonummer til mottaker og mottakers navn kommer opp, så er det bare å legge til KID og godkjenne.

Tidlig om morgen torsdag 19. april fikk jeg epost fra Lånekassa med beskjed om at avtalegiroen var avsluttet. Om morgenen fredag 20. april kom det ny epost fra Lånekassa om at avtalegiro var opprettet. Litt senere samme dag kom det enda en epost fra lånekassa om at avdraget for mai blir belastet kontoen i henhold til avtalegiro. På lørdag 21 april lå den i forfallsregisteret i Sbanken til betaling 15. mai.

Jeg har ikke fått noen eposter angående kredittkortet så det får jeg bare regne med går greit. Jeg ser det uansett når regningen kommer. Jeg valgte å gjøre det selv fremfor å få Sbanken til å flytte for meg. Det neste er å flytte avtalegiroen på strømmen. Det gjør jeg etter forfall 30. april.

Avtalegiroene på telefon og internett flyttes til ya bank som er det jeg bruker i forbindelse med bloggene. Av telekommunikasjon er det 366 kr som ikke er fradragsberettiget. Det blir belastet skandiabanken med en fast overføring til ya bank.

Det er noen problemer med flytting av avtalegiro som jeg forsøkte å unngå.

1. Opprette avtalegiro kan i noen tilfeller ta inntil 8 uker. Løsningen er å starte flytte prosessen så tidlig som mulig og unngå manuelle rutiner som innsending av papirskjema.
2 Avtalegiroer som ligger i forfallsregisteret ved flytting vil bli stoppet. Løsningen er å vente til de er betalt. jeg valgte å vente til neste virkedag. Det er sannsynligvis ikke nødvendig.

Jeg automatiserer så mye jeg kan. Om et par måneder når jeg har ryddet litt opp i kredittkortgjelden vil det bare være to regninger jeg må håndtere manuelt i en normal måned.

Jeg flytter tilbake til Sbanken

I juli 2010 opprettet jeg lønnskonto i Bank 2. Det var den eneste banken jeg kunne finne som ikke hadde årsavgift på bankkort. Nå blir jeg belastet årsavgift. I tillegg tar de 2 kr i gebyr for avtalegiro. Jeg har derfor bestemt meg for å flytte tilbake til Sbanken. Fra og med mai kommer lønnen inn på kontoen i Sbanken. Avtalegiroene ordnes i tur og orden. Jeg har avsluttet avtalegiro på TV-lisensen. Neste gang jeg betaler blir det i Sbanken. Da oppretter jeg ny avtalegiro der.

De andre avtalegiroene tar jeg rett etter at regningen er betalt. Gjør jeg det før forfall kan jeg risikere at regninger ikke blir betalt.

Når avtalegiroer skal flyttes så må den først slettes for så å opprettes på nytt. Opprette avtalegiro kan i noen tilfeller ta noe tid. Jeg gjør det derfor så tidlig som mulig etter at siste regning er betalt.

Sbanken har en funksjon der de kan flytte avtalegiroer. For noen år siden fant jeg informasjon på nettsiden til Storebrand. De kunne flytte avtalegiro for deg, men opplyste at det ville gå raskere hvis du gjorde det selv. Jeg vet ikke hvordan dette fungerer i Sbanken, men jeg foretrekker å gjøre det selv. I de tilfeller der betalingsmottaker ikke krever gebyr for manglende avtalegiro går dette fint. Med eFaktura er det uansett bare noen få klikk for å betale og godta opprettelse av avtalegiro. Studielånet kommer jeg til å flytte via Sbankens funksjon. Jeg får håpe at de klarer å gjøre det så raskt at jeg ikke blir belaste gebyr av lånekassa. Teknologien går fremover så det er vel naturlig at ting går raskere nå enn før. Det er uansett bare 18 kroner i måneden Lånekassa krever for manglende avtalegiro. Jeg hadde efaktura, men den ble avslutte av Lånekassa da jeg gikk over til avtalegiro. Jeg vet ikke om det å avslutte avtalegiroen gjør at jeg går tilbake til eFaktura eller får regning i posten. Uansett så flytter jeg den via Sbanken.

Jeg har et kredittkort hos Sbanken og da er det enklere å bruke banken også til lønnskonto. Det er ikke mye jeg sparer på å flytte tilbake. Det utgjør 149 kr i året. Sbanken har litt lavere renter. I fjor tilsvarte den forskjellen 5,47 kr etter skatt. Dette er åpenbart ikke viktig. En ekstra bonus er at nettbanken til Sbanken er litt enklere å bruke. Det blir nå litt enklere med en bank mindre å forholde meg til.

Høyere fastrente i Lånekassa

Lånekassen har nå fastsatt rentene gjeldende fra 1. mai 2018. Fastrentene økes. Den flytende renten reduseres til 2,159 prosent. Fastrentene fra 1. mai 2018 blir 2,315 prosent for 3 år, 2,677 prosent for 5 år og 3,144 prosent for 10 år.

Alle fastrentene er høyere enn flytende rente. Det betyr at du er garanter å gå med tap de første to månedene dersom du binder renten nå. Fordelen er at du får en garanti mot høyere renter i fremtiden. Jeg personlig ville ikke ha valgt fast rente nå.

Med det lave rentenivået vi har og sannsynligvis kommer til å ha i fremtiden vil det ikke nødvendigvis gjøre noen stor forskjell uansett hva en velger.

Det kan være litt enklere å forholde seg til flytende rente. Du slipper over og underkurs ved ekstra innbetaling. Du har også mulighet til å vurdere fastrente senere.

For de med mye studiegjeld, lang tid igjen og en stram økonomi kan et ønske om forutsigbarhet være et moment. På den annen side så har vi og kommer til å ha gode vilkår på studielånet. Det gjør at den sikkerhet som fastrente gir er mindre viktig. Det er ikke studielånet som knekker økonomien til folk. De som sliter med å betjene gjeld har nok annen gjeld som er et større problem.

Jeg bandt renten 1. mars 2015 på 2,129 % for 5 år. Jeg tjente på det i 2015, tapte i 2016 og frem til og med mars 2017. Fra og med 1. mars 2017 tjener jeg på det. Med mitt studielån blir det uansett ikke mye penger. Når fastrenteavtalen går ut har jeg bare to år igjen og har dermed ingen mulighet til noe annet enn flytende rente.

Rentene på studielån blir fastsatt på grunnlag av et gjennomsnitt av de fem beste tilbudene om boliglån i markedet. Dette gjennomsnittet kalles basisrenten. Fra basisrenten blir det trukket 0,15 prosentpoeng

Boliglånstilbudene som blir brukt i utregningen av rentene i Lånekassen er standard annuitetslån på 1 500 000 kroner, innenfor 50 prosent sikkerhet (det vil si at boligverdien må være på minst tre millioner kroner). Avdragstiden er satt til 30 år, og låntakeren er 45 år. Lånetilbudene må være tilgjengelig over hele landet, og det må ikke være krav om å kjøpe tilleggstjenester for å få dette lånet.

Fristen for å søke om fastrente går ut 17. april.

Utnytt studielånet

Månedsrapport for mars

Jeg har nå satt opp min månedlige oversikt over formue og gjeld. Jeg har et regneark der jeg hver måned fører opp verdien av alle investeringer og all gjeld. Dette gjøres for å se utviklingen av bruttoformue, nettoformue og forskjellig typer gjeld. Hensikten er å se om det går rette veien og motivere for nødvendige endringer.

  • Beholdningen av fond er redusert med 3,56 % i mars og 5,15 % hittil i år.
  • Bruttoformuen er redusert med 3,75 % i mars og 7,33 % hittil i år.
  • Gjelden totalt er redusert med 1,92 % i mars og 7,08 % hittil i år.
  • Kredittkortgjelden er redusert med 2,09 % i mars og 8,32 % hittil i år.
  • Nettoformuen er redusert med 11,73 % i mars og 8,52 % hittil i år.
  • Gjelden utgjør 82,91 % av bruttoformuen.

Investeringsrapport

Jeg har giret opp investeringer i fond på min aksje- og fondskonto. Det forsterker effekten av alle endringer betydelig.

Avkastning i 2018

Aksje- og fondskonto -36,34 % (-147,39 % årlig nominell rente)
IPS -4,89 % (-19,84 % årlig nominell rente)
Totalt -5,87 % (-23,80 % årlig nominell rente)

Tallene i parentes er avkastningen hittil i år omregnet til årlig nominell rente.

Sjekk min oversikt over avkastning.

Gjeldsgraden på min aksje- og fondskonto er 83,68 %. Jeg kan tåle et kursfall på 0,95 % før jeg blir overbelånt.

Gjennomsnittlig rentekostnad er 8,20 % nominell rente og 8,52 % effektiv rente. Det betyr at fondene må øke med 9,45 % i året for å gå i null etter skatt. Avkastningen på egenkapitalen i mars tilsvarer en årlig nominell rente på -311,29 %. Effektiv rentekostnad på egenkapitalen er 22 %.

Transaksjoner på min aksje- og fondskonto

Jeg har satt inn 500 kr i mars.

Akkumulert formue generert av blogging pr. 31.03.2018:

DNB Global Indeks kr 27.426
Nordnet Superfondet Norge kr 7.430
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II kr 1.901
Bankinnskudd kr 735,69
Totalt kr 37.492,69

Dette er en reduksjon på kr 3.397,24 i 2018.

Fondsfordeling på min aksje og fondskonto:

KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 5,2 %
Nordnet Superfondet Norge 20,2 %
DNB Global Indeks 74,6 %

Fondsfordeling i IPS:

Alfred Berg Indeks Classic 10,4 %
Nordnet Superfondet Norge 10,4 %
DNB Global Indeks 38,8 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 19,6 %
KLP Obligasjon Global II 10,3 %
Fondsfinans Kreditt 10,6 %

Fordeling av bruttoformue:

Bankinnskudd 3,24 %
Obligasjonsfond 17,70 %
Aksjefond 79,06 %

Fordeling av gjeld:

Kredittkort med rentebærende saldo 60,31 %
Kredittkort med rentefri saldo 3,39 %
Lånekassa 24,28 %
Nordnet 12,01 %

Ny offentlig tjenestepensjon

Det ble innført ny alderspensjon i folketrygden i 20111. Den skulle belønne arbeid ved at alle år gir opptjening. Den ble også levealderjustert. Det betyr at etter hvert som folk lever lengre vil folk bli nødt til å jobbe flere år eller godta lavere pensjon.

Offentlig ansatte hadde opprinnelig en svært god tjenestepensjon. Sammen med folketrygden så ga dette en pensjon på 66 % av sluttlønna for de med 30 års medlemskap og som var offentlig ansatt ved pensjonsalder. Jobbet du mer en 30 år fikk du ikke nødvendigvis noe mer pensjon. Siden pensjonen normalt fastsettes på grunnlag av sluttlønna vil tidligere år med lav lønn ikke trekke ned pensjonen.

Et annet prolem var at de som sluttet i offentlig tjeneste før pensjonsalder tapte inntil en fjerdedel av tjenestepensjonen.

AFP i offentlig sektor gir inntil 70 % av lønna fra 62 til 67 år. De får også full opptjening i folketrygden. Det betyr at de ikke nødvendigvis får noen bedre pensjon hvis de fortsetter å arbeide etter 62 år.

Det er nå forhandlet frem en ny offentlig tjenestepensjon. Den vil gjelde fra og med 2020. Det vil gjelde en rekke forskjellige overgangsregler for forskjellige årskull.

Den nye pensjonen følger samme prinsipp som folketrygden. Alle år i jobb frem til 75 år teller. Du opptjener en pensjonsbeholdning på 5,7 % årlig på inntekt inntil 12 G. Det gis en tilleggssata på 18,1 % av inntekt fra 7,1-12 G. Verdien av beholdningen justeres opp hvert år i takt med lønnsveksten. Den vil bli levealderjustert. Det gjøres ved at pensjonsbeholdningen deles på folketrygdens delingstall.

Det vil også bli en ny AFP som i hovedsak følger samme regler som i det private. Det spesielle er at det vil bli et tillegg for de som ikke oppfyller kravene for AFP.

Det blir også et sett med overgangsregler for de forskjellige årskullene. Det betyr at det vil ta lang tid før dette fases inn. Det betyr også at det blir forskjellige regler avhengig av når du er født.

Avtalen finnes på regjeringens nettsider.

SPK har laget ny pensjonskalkulator.

Skal du ta opp forbrukslån? Unngå disse 6 feilene

For de med behov for kortsiktig finansiering kan forbrukslån være den rette løsningen. Det leveres med fleksibel nedbetalingstid og muligheten til å låne alt fra 5 000 til 600 000 kroner. Samtidig er det store prisforskjeller å spore mellom bankene, målt i rentedifferanser og gebyrer.

Denne listen tar for seg 6 vanlige feil mange av oss gjør, både når det kommer til betjening og søknad om forbrukslån.

1. Betal fakturaen i tide


Ifølge Norges Bank har forbrukslån i gjennomsnitt et effektivt rentenivå mellom 13 og 14 prosent. Betaler du ikke fakturaen i tide vil rentesatsen derimot kunne bli mye høyere, som følge av tilleggsgebyrer. Ved sen betaling vil det tilkomme en forsinkelsesrente, purregebyr og i verste fall inkassosalær.

Vær derfor bevisst på å betale fakturaen din i tide, slik at du unngår unødvendige ekstrakostnader. Det kan være lurt å godta en avtalegiro med automatisk trekk fra kontoen hver måned. På den måten unngår du at regningen går i glemmeboken.

2. Medsøkeren


Denne “fellen” kan tolkes på to forskjellige måter. For det første er det mange ektepar/samboere som ikke søker om lån uten sikkerhet sammen, enda pengene skal gå til et felles formål. Her kan det være mye penger å spare ved at begge stiller seg ansvarlig for lånets tilbakebetaling.

Samtidig er det mye risiko som følger med det å være medsøker. Derfor anbefales det at man alltid setter seg nøye inn i vilkårene på forhånd, og de pliktene man har som kausjonist. Før man godtar å stille som medsøker er det viktig å gjøre seg opp en mening omkring låntakers betalingsevne og hvorvidt det er sannsynlig at gjelden vil innfris etter avtale.

3. Fleksibel nedbetalingstid


Fleksibel nedbetaling er en ordning som tilbys av utvalgte banker og långivere. Det lar deg utsette nedbetalingen etter behov, samtidig som du kan velge et lavere innbetalingsbeløp. Ordningen kan være en fordel i noen tilfeller, men det vil også føre med seg økte kostnader som følge av rentes rente effekten.

Jo lenger du utsetter nedbetalingen, jo dyrere blir lånet totalt sett. Rentekostnadene må uansett betales, så du bør ikke benytte deg av denne løsningen med mindre det er særlig nødvendig.

4. Pass på gebyrene


Vær oppmerksom på gebyrenes størrelse og hvilken innvirkning de har på rentenivået. Gebyrene vil bakes inn i den effektive rentesatsen, som inkluderer både etablerings og termingebyr.

Husk at det som virkelig teller er lånets effektive rentesats. Enda en bank krever høyere gebyr enn andre, er det fortsatt mulig å spare penger gitt at det effektive rentenivået er lavt nok.

5. Har du behov for lånet?


Vær konservativ med hvilke formål du velger å lånefinansiere. Ettersom et lån uten sikkerhet lar deg bruke penger på hva enn du vil, er det lett å falle for fristelsen. Bruk pengene på noe som gir deg langsiktig verdi, slik som oppussing av hjemmet ditt eller en hobby.

Styr derimot unna impulskjøp og finansiering av luksusvarer. Forbrukslån er et fleksibelt og nyttig økonomisk verktøy, men kun hvis det benyttes under de rette omstendighetene.

6. Ikke ta en forhastet beslutning


Hastverk med å velge forbrukslån fører som regel til tap av penger. Ta deg tid til å sammenligne rentekostnadene på forhånd, slik at du vet hvilke banker som tilbyr den beste avtalen. Bruk en låneportal slik som www.forbrukslån.no for å se hvilke lån som er billigst.

Å sammenligne renter er likevel enklere sagt enn gjort. Mye avhenger av kredittverdigheten din og i de fleste tilfeller må du søke hos bankene før du mottar et endelig tilbud. Prøv derfor å sende inn så mange søknader som mulig, for å finne lånet med lavest effektiv rente.

Oppfølging av min plan for 2018

Jeg lagde ved nyttår en plan for 2018. Den var lite konkret, men jeg skal likevel følge opp planen.

IPS

Jeg har rebalansert beholdningen og byttet ut et obligasjonsfond med et annet. Jeg har ikke investert i ny IPS. Dette er helt i tråd med planen.

Gjeld

Jeg følger min plan for nedbetaling av gjeld. Jeg betaler kun minstebeløpet på studielånet. Jeg har fond kjøpt med inntekter fra bloggene. De fondene er belånt. Ellers følger jeg min oppskrift på å nedbetale kredittkortgjeld.

Ett kredittkort skulle nedbetales i løpet av våren. Det ble nedbetalt 15. februar. Det neste nå er å spare opp penger til å betale restskatten. Jeg ligger an til å få ca 16.000 kr i restskatt for 2017.

I fjor fulgte jeg opp planen hver måned og postet på bloggen. Det kommer jeg ikke til å gjøre i år. Jeg poster når det er skjedd noe vesentlig i forhold til planen.

Månedsrapport for februar

Jeg har nå satt opp min månedlige oversikt over formue og gjeld. Jeg har et regneark der jeg hver måned fører opp verdien av alle investeringer og all gjeld. Dette gjøres for å se utviklingen av bruttoformue, nettoformue og forskjellig typer gjeld. Hensikten er å se om det går rette veien og motivere for nødvendige endringer.

  • Beholdningen av fond er redusert med 0,53 % i februar og 1,65 % hittil i år.
  • Bruttoformuen er redusert med 0,63 % i februar og 3,72 % hittil i år.
  • Gjelden totalt er redusert med 1,93 % i februar og 5,26 % hittil i år.
  • Kredittkortgjelden er redusert med 1,63 % i februar og 6,36 % hittil i år.
  • Nettoformuen har økt med 5,47 % i februar og 3,64 % hittil i år.
  • Gjelden utgjør 81,36 % av bruttoformuen.

Investeringsrapport

Jeg har giret opp investeringer i fond på min aksje- og fondskonto. Det forsterker effekten av alle endringer betydelig.

Avkastning i 2018

Aksje- og fondskonto -13,33 % (-82,44 % årlig nominell rente)
IPS -1,57 % (-9,71 % årlig nominell rente)
Totalt -1,93 % (-11,96 % årlig nominell rente)

Tallene i parentes er avkastningen hittil i år omregnet til årlig nominell rente.

Sjekk min oversikt over avkastning.

Gjeldsgraden på min aksje- og fondskonto er 80,50 %. Jeg kan tåle et kursfall på 4,72 % før jeg blir overbelånt.

Gjennomsnittlig rentekostnad er 8,80 % nominell rente og 9,16 % effektiv rente. Det betyr at fondene må øke med 10,16 % i året for å gå i null etter skatt. Avkastningen på egenkapitalen i februar tilsvarer en årlig nominell rente på -53,96 %. Effektiv rentekostnad på egenkapitalen er 22,9 %.

Transaksjoner på min aksje- og fondskonto

Jeg har satt inn netto kr 1.300 kr i februar.

Akkumulert formue generert av blogging pr. 28.02.2018:

DNB Global Indeks kr 29.088
Nordnet Superfondet Norge kr 7.560
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II kr 1.979
Bankinnskudd kr 1.016,69
Totalt kr 39.643,69

Dette er en reduksjon på kr 1.246,24 i 2018.

Fondsfordeling på min aksje og fondskonto:

KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 5,1 %
Nordnet Superfondet Norge 19,6 %
DNB Global Indeks 75,3 %

Fondsfordeling i IPS:

Alfred Berg Indeks Classic 10,2 %
Nordnet Superfondet Norge 10,2 %
DNB Global Indeks 39,8 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 19,7 %
KLP Obligasjon Global II 9,9 %
Fondsfinans Kreditt 10,2 %

Fordeling av bruttoformue:

Bankinnskudd 3,43 %
Obligasjonsfond 16,99 %
Aksjefond 79,58 %

Fordeling av gjeld:

Kredittkort med rentebærende saldo 61,00 %
Kredittkort med rentefri saldo 2,82 %
Lånekassa 24,27 %
Nordnet 11,91 %

Et kredittkort nedbetalt

Jeg har flere kredittkort. De fleste er nedbetalt. Noen betales ned fullt ut når regningen kommer. Jeg har også hatt tre kredittkort med en høy saldo som betales ned over tid. Nå er et av de kortene nedbetalt. Da er det bare to kredittkort igjen der jeg ikke betaler alt utestående hver måned. Jeg regner med at de blir nedbetalt i løpet av 2020.

Jeg har kommet hit ved å følge min oppskrift på å bli kvitt kredittkortgjeld. I januar gjorde jeg et korttriks som også har hatt effekt.

Tidligere tjente jeg mye penger på aggressiv innvestering i fond. Ved å gire fondsporteføljen klarte jeg å få en avkastning som var høyere enn rentekostnaden på kredittkortene. Avkastningen ble brukt til å betale ned gjeld. Det har hatt en betydelig effekt. Nå har jeg likevel valgt å trekke meg nesten helt ut for å få ned gjelden og risikoen.

Jeg kommer ikke til å merke så stor forskjell. Det blir litt mindre stress siden det er en regning mindre å betale og litt mindre styr med å flytte penger rundt for å presse rentekostnadene ned. Likviditeten blir gradvis bedre. Mindre rentekostnader er også en fordel, men ellers blir det som før. Jeg har fremdeles gjeld å betale på.

Noe av utfordringen med å betale ned gjeld er at en ikke merker noen endring i livssituasjonen. Det blir lavere saldo på lån og kredittkort og færre regninger å betale underveis. Når gjelden er nedbetalt blir det gjerne et antiklimaks. Gjelden er borte og det er fint. Men hva så? Da blir det å fortsette med å spare opp penger. Det er selvfølgelig fint å bli kvitt gjelden, men det kommer til å ta lang tid til jeg ser noen endring i mitt liv. Det å bygge formue fortoner seg som en endeløs ørkenvandring. Jeg vet det går fremover, men ser ingen store endringer i det daglige.