Fornuft og lånefinansiert forbruk

Er forbrukslån og kreditter i ferd med å eksplodere i Norge? Det er ingen tvil om at tilbudet øker. Mange irriterer seg over ferdigutfylte kredittkortsøknader som kommer i posten. Et lykkelig par som tar opp forbrukslån for å pusse opp badet prøver å lokke oss i en TV reklame. Og det er heller ingen tvil om det er store penger i nordmenns vilje – og stor sett gode evne – til å låne og nedbetale. I desember 2012 kom forbrukslånsformidleren Lendo inn på det norske markedet. Lendo er ikke en hvilken som helst låneagent, men del av Schibsted-konsernet. Som Norges største mediekonsern eier Schibsted VG, Aftenposten, Dine Penger og Bergens Tidende. Schibsted kan derfor nå ut til flertallet av Norges befolkning gjennom store bannerannonser for sitt eget låneformidlingsprodukt på sine nettplattformer.

 Smålån med effektiv rente over 1000 prosent vokser

 Smålån opp til 5000 kroner øker også i Norge. I mange andre Europeiske land har såkalte lønningsdagslån på timen vært populært lenge, men frem til for få år siden så det ikke ut til at denne type mikrolån skulle ta av i Norge. Men renten på forbrukslån og kredittkort er ingenting sammenlignet med smålån. For eksempel opererer Folkia, en av de større tilbyderne av smålån, med 69% nominell rente. Med gebyrer får et 30 dagers lån av 1000 kroner en effektiv rente på over 9000%.

 Flere mister oversikten

 Tilbudet øker, men hva med etterspørselen? Er vi blitt for materialistiske? Er det flere som mangler sunn økonomisk fornuft en før? Klarer vi rett og slett ikke å justere forbruk til inntekt lenger? En undersøkelse publisert av Statens institutt for forbruksforskning tidligere i år viser at flertallet som tar opp forbrukslån klarer tilbakebetalingen greit. Men gruppen som sliter med tilbakebetaling av gjeld på kredittkort og forbrukslån har økt noe de siste årene. Når de selv blir bedt om å oppgi grunnene til betalingsproblemer, er det ikke arbeidsløshet, samlivsbrudd eller en eller annen form for livskrise som anses som viktigst, men at de har tatt opp for stort lån i forhold til inntekt og at de føler de har mistet oversikten over sin økonomi.  

 Forbrukspresset – større i Norge?

 Aftenposten meldte 22 mars at Fattighuset søkte etter en Canada Goose jakke, som i snitt selges til 500 kroner, til en bruker som ville gi den til datteren i fødselsdagsgave. Noen tolket dette som tegnet på at vi snart når toppen av prangende forbruk. Begrepet ble introdusert av den norskamerikanske økonomen Torstein Veblen i 1899. Med prangende forbruk mente han forbruk som ikke gikk til å dekke reelle behov hos forbrukeren, men for å vise rikdom eller få høyere sosial status. I USA og mange Europeiske land fikk matauk og praktiske tips for forbrukskutt mye oppmerksomhet i kjølevannet av finanskrisen i 2008. Så lenge den generelle økonomiske veksten i Norge ligger godt over EU gjennomsnittet, er det ikke sannsynlig at vi får samme aksept for drastiske forbrukskutt i Norge. For dem som faller utenfor den økonomiske oppgangen kan det være tøft, men det er mulig å holde forbruket nede.

 Refinansiering som siste utvei

 For dem som har endt opp med overtrekk på lønnskonto, utsettelse av kredittkortregning, og kanskje noen smålån med skyhøy rente, kan et refinansieringslån gi mening. Dersom du ikke ser noen annen utvei enn forbrukslån:

  • Søk flere steder og sammenlign tilbudene.
  • Ikke la deg friste til å ta opp høyere lån totalt.
  • Nedbetal kredittkortgjeld med høyest rente først.
  • Lag en realistisk nedbetalingsplan, men prioriter nedbetaling fremfor all unødvendig forbruk.

 Gjesteinnlegget er skrevet av forbrukslånkalkulator.com

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.