Etter mitt forrige innlegg om min investeringsstrategi er det klart at det fremdeles er mye som må forklares. Noen er overfokusert på at et kursfall kan føre til at egenkapitalen går tapt. Man skulle nesten tro de mente det var et problem.

Det er bare to kriterier som må være oppfylt for at en skal tjene på giring.

1. Avkastningen må over tid være høyere enn rentekostnaden.
2. En må ikke være avhengig av å selge investeringene for å håndtere gjeld.

Er disse vilkårene oppfylt vil en tjene penger uansett hva som skjer under veis.

Et eksempel illustrerer dette poenget:

Du tar 100 kr fra en sparekonto som gir 2 % rente og kjøper aksjefond. La oss nå forutsette at fondet øker med 10 % i året de neste ti årene og dermed er verdt 259,37 kr. Hadde pengene fortsatt stått i banke ville du hatt 121,90 kr. Du har altså fått en gevinst på 137,47 men så er det slik at avkastningen ikke nødvendigvis er jevn over disse ti årene. Kursene kan gå opp mye i perioder eller mye ned i perioder. Men spiller det noen rolle ? Hvis den øker med 10 % i året over ti år vil den uansett ende opp på 259,37 kr etter ti år som da er 137,47 kr mer enn det du ville fått i banken. Hvis kursene etter et ¨år har falt med 50 %  så vil du da ha et urealisert tap på 50 pluss 2 kr i renter du ville ha tjent hvis du hadde hatt pengene i banke. Du kan da holde på andelene til den er oppe i 259,37 kr etter ti år eller du kan realisere tapet. Dersom du velger å ta tapet så må du dekke det opp. Du må kanskje utsette ferien du hadde tenkt å bruke pengene på eller kutte i forbruket for å dekke det inn.

Hva skjer om du så har lånt disse 100 kr til 8 % rente? Det blir mindre lønnsomt fordi rentekostnaden er høyere ellers blir resultatet stort sett likt.

Når du startet har du 100 i fond og 100 i gjeld. Etter et år kommer krakket. Du har da 50 i fond og 108 i gjeld. Du har da et tap på 58 kr. Du kan velge å selge andelen og dermed ta tapet. Da må du dekke det inn opp på samme måte som i forrige eksempel. Du må kutte ut den ferien du hadde planlagt eller kutte i forbruket. Nøyaktig som i forrige eksempel. Velger du ikke å selge ut, men holder på andelene til den er oppe i 259,37 etter ti år vil du ha 259,37 i fond og 215,89 i gjeld og dermed kr 43,48 i netto.

Vi ser at både første og andre eksempel her gir overskudd etter ti år til tross for børskrakk etter 1 år. Det følger da logisk at det også er lønnsomt å gjøre begge deler.

Poenget er at investeringer genererer de samme inntekter uavhengig av om den er finansiert med egenkapital eller gjeld. Dette skyldes at det er eiendelene ikke egenkapitalen som genererer inntekter.

Når en bedrift setter opp sin balanse vil den på venstre siden sette opp eiendeler som da deles inn i driftsmidler og anleggsmidler. Det er dette som genererer inntekter. På den andre siden setter den om hvordan dette er finansiert. Der vil det stå gjeld og egenkapital. Det som ikke er finansiert med gjeld blir dermed omtalt som egenkapital. Det er ikke uviktig, men det det er ikke her inntektene ligger. Egenkapitalen vil rent regnskapsmessig være billigere en gjeld siden alternativkostnaden på egenkapitalen ikke kostnadsføres slik renter på gjelden gjøres. Men så lenge eiendelene genererer inntekter som er større enn utgiftene vil det bli et overskudd. Det er det man lever av ikke egenkapitalen. Høy grad av egenkapital gjør det lettere å få billige lån og det fører til at den prosentvise endringen i egenkapitalen blir mindre ved svingninger i verdien av eiendelene. Men det er forskjellen mellom inntekter og utgifter en lever av ikke prosentvis endring i egenkapitalen.

En drosjesjåfør som har lån på bilen lever ikke av egenkapitalen, men betaler regningene sine med de inntekter bilen gir. Skulle det skje noe i bruktbilmarkedet som gjør at bilen plutselig faller i verdi og egenkapitalen er borte vil han fortsatt bruke bilen og få de samme inntekter som før. Hvis det da ikke har skjedd noe med etterspørselen. Han har selvfølgelig blitt fattigere, men inntekter og overskudd blir ikke nødvendigvis endret. Problemet hans er først og fremst at han på et eller annet tidspunkt må realisere tapet. Bilen må skiftes ut før eller senere og den stiger neppe i verdi. Med fond så er det snak om et urealisert tap som ikke nødvendigvis er noe stort problem. Markedet går over tid opp. Aksjer genererer inntekter i form av utbytte og en verdistigning over tid som totalt gir en avkastning høyere enn lånerenten. Det skjer uavhengig av om egenkapitalen er høy, lav, null eller negativ i perioder.

Det er forskjeller på å finansiere investeringer med gjeld og egenkapital, men forskjellen er ikke nødvendigvis kritisk til lønnsomheten. Gjeld vil ofte være dyrere enn egenkapitalen og på ett eller annet tidspunkt må gjelden og rentene betales. Det er også en risiko for at långiver trekker tilbake lån eller reduserer kredittgrenser. Dette øker helt klart risikoen, men den risikoen kan reduseres ved å ha flere kredittmuligheter tilgjengelig. Liten eller ingen egenkapital gjør det vanskeligere å få lån og kan føre til at gjelden blir dyrere. Men dette gjør ikke nødvendigvis at det går med underskudd.

Det ideelle er å selge seg ut før verdiene faller og kjøpe seg inn på bunn. Men da må man klare å time markedet. Hvis man ikke vil forsøke det så må man bare leve med store svingninger. Det er et problem man må ta stilling til uansett om investeringen er finansiert med egenkapital eller gjeld.

Svakheten med min måte å investere på er den høye renten og at gjelden er høy. Med høye rentekostnader er jeg avhengig av høy avkastning. Den høye gjelden gjør at hvis den øker mye så vil den kunne blir så høy at jeg ikke kan betjene den kun med lønnen jeg har. Da må jeg velge mellom å selge andeler eller la gjelden vokse. Disse problemene reduserer jeg kontinuerlig ved å redusere gjelden. Ved utgangen av juli var gjelden min redusert med 14,14 % siden nyttår. Kredittkortgjelden er redusert med 27,41 %. Ser vi på rentekostnaden (summen av rentekostnaden på belåningen hos Nordnet og alternativkostnaden på egenkapitalen) er den i samme periode redusert fra 10,99 % effektiv årlig rente til 9,42 %. Jeg trenger dermed ingen eksepsjonell god avkastning for å gå med overskudd. Arbeidet med å redusere gjelden og rentekostnaden arbeider jeg videre med slik at jeg blir stadig bedre rustet til å tåle lavere avkastning og eventuelt børskrakk.