I februar fikk jeg inntekter fra mine to første sponsede innlegg. Jeg har også fått en utbetaling fra Adsense. Hittil i år har jeg tjent nesten like mye på bloggene som i hele 2013. Jeg har også penger hos TradeDoubler som ligger på vent. Investeringene i fond har tatt seg opp i februar. Avkastningen i februar ser ut til å ligge godt over rentekostnaden på kredittkort. Foreløpig ser det ut som nettoformuen har økt kraftig i februar.
Månedlige arkiver: februar 2014
Endringer i mine investeringer
Jeg har en investeringsplan jeg følger for mine investeringer i IPS (Individuell pensjonssparing). Der har jeg 80 % i aksjefond og 20 % obligasjonsfond. Jeg rebalanserer i januar i år slik jeg gjør hvert år. Men i år gjorde jeg en liten endring. Jeg har 10 % i et vanlig globalt obligasjonsfond og 10 % i et high yield fond. Jeg kom frem til dette fordi jeg ennå har lenge igjen til pensjonsalder. Det å ha penger i et vanlig obligasjonsfond når det er 18 år igjen til jeg trenger pengene virker ikke fornuftig. Jeg rebalanserer en gang i året og eventuelt ekstraordinært ved store fall i aksjemarkedet. Rebalansering innebærer normalt at jeg kun flytter noen prosenter av investeringen. Det betyr igjen at mesteparten av plasseringene i obligasjonsfond vil bli der i 18 år fremover. Det er ikke fornuftig. Poenget med å ha penger i obligasjoner er først og fremst å kunne kjøpe aksjefond hvis aksjemarkedet stuper. Et high yield obligasjonsfond vil kunne brukes til dette. Det er obligasjonsfond som investerer i selskapsobligasjoner med høyere risiko for mislighold og høyere forventet avkastning. Verdien vil svinge mer enn i et vanlig obligasjonsfond, men med 18 år igjen til jeg begynner å bruke av pengene går det helt fint. Ved problemer i aksjemarkedet vil slike fond også kunne få en negativ avkastning fordi risikoen for mislighold øker hvis det går svært dårlig med bedrifter eller at bedrifter går konkurs. Et fall vil bli betydelig mindre enn fall i aksjekurser. Du vil da få et godt bytte forhold hvis du selger et slikt fond og kjøper aksjefond etter at aksjemarkedet har stupt. Børs krakk skjer ikke ofte og i perioder mellom slike krakk så vil det å investere high yield bond, også kalt selskapsobligasjoner, gi høyere avkastning enn et vanlig obligasjonsfond. Du vil fortsatt ha fordelen av å kunne kjøpe aksjer billig hvis det skjer et børskrakk.
Jeg valgte derfor å ha 10 % av pengene i Nordea-1 European High Yield Bd BP EUR. Jeg satser på at den verste er over i EU og at den politiske viljen i er ster nok til å unngå kollaps. Det vil bli større opp og nedturer, men det er prisen jeg må betale for høyere avkastning. Jeg har fremdeles 10 % i KLP Obligasjon Global II, men er ikke sikker på hvor hensiktsmessig det er siden jeg kommer til å spare over så lang tid.
Rekordlav rente i Lånekassen
Fra 1. mars er den flytende renten i Lånekassen på 2,477 %. I november og desember i 2012 var renten også på 2,477 %, ellers så har renten hele tiden vært høyere. Det er derfor lite sannsynlig at den flytende renten vil bli vesentlig lavere i tiden fremover. Siden mai 2012 har den flytende studielånsrenten typisk ligget på 2,575 %, litt over eller litt under i noen korte perioder.
Lånekassen tilbyr fastrente fra 1. mars med 2,673 % for 3 års binding, 3,162 % for 5 år og 3,941 % for 10 års binding. Alle disse rentesatser ligger høyere enn den flytende renten. Ved å binde renta vil du få høyere terminbeløp. Jeg vet ikke hva renta vil bli i fremtiden. Det jeg kan si er at ved å binde renta vil du gå med tap helt til den flytende renta blir høyere enn fastrenten. Da vil du begynne å tjene på fastrenten, men det vil likevel ta tid før en slik gevinst dekker det du allerede har tapt de første måneder eller år. Selv den laveste av fastrenten på 2,673 % for 3 år er lavere enn den flytende renten. Den er også høyere enn de 2,575 % som renten normalt har vært de siste 3 år. Jeg ville ikke bundet renten nå. Uansett hva du velger så får du en lav rente. Velger du å binde renten for tre år vil et eventuelt tap bli lite. Det er liten forskjell i renten og den flytende renten er så lav at jeg ikke tror den blir mye lavere. Renten vil sannsynligvis holde seg eller bli høyere. Ved å binde renten for 3 år vil du i verste fall få et lite tap. I beste fall får du en liten gevinst. Hoved fordelen med å binde renta er at du vet nøyaktig hva du må betale. Hvis det ikke er viktig ser jeg ikke noe poeng i å binde renta. Det kan slå begge veier og vil uansett ikke gjøre så stor forskjell. Renten for 5 og 10 års binding er så høy at jeg ikke ville vurdert det. Det er uansett du som må ta valget og jeg kan ikke vite hva renten vil bli i fremtiden, selv om jeg tror den fortsatt vil være lav.
Sjekk ut rentesatser og regelverk hos Lånekassen. Fristen for å søke om fastrente er 12. februar.
Månedsoversikt for januar
Jeg setter nå opp min månedlige oversikt over formue og gjeld. Jeg har et excelark der jeg hver måned fører opp verdien av alle investeringer og all gjeld. Dette gjøres for å se utviklingen av bruttoformue, nettoformue og forskjellig typer gjeld. Hensikten er å se om det går rette veien og motivere for nødvendige endringer.
Beholdningen av fond har økt med 0,23 % i januar. Bruttoformuen er redusert med 0,26 % i januar. Gjelden er redusert med 0,46 % totalt i januar. Kredittkortgjelden er redusert med 1,32 % i januar. Nettoformuen har økt med 0,89 % i januar.
Avkastningen på IPS i januar tilsvarer en årlig rente på -21,01 %.
Ved utgangen av januar så min depotkonto slik ut:
Investeringer kr 430.217
Gjeld kr 298.638
Egenkapital kr 131579
Gjeldsgrad 69,42 %
Gjennomsnittlig rentekostnad er 11,57 % nominell rente og 12,2 % effektiv rente. Avkastningen på egenkapitalen i januar tilsvarer en årlig rente på 10,96 %. Effektiv rentekostnad på egenkapitalen er 25,39 %.
Akkumulert formue generert av blogging pr. 31.01.2014:
DNB Nordic Technology kr 11.209
DNB Finans kr 10.706
Bankinnskudd kr 335,95
Totalt kr 22.250,95
Dette er en økning på kr 341 siden 31.12.2013