Skal du handle aksjer må du betale kurtasje. Hvor mye du må betale varierer mye. De forskjellige meglerne  har også ordninger med rabatter til de som handler mye. kurtasjen er også avhengig av hvilke verdipapirer en kjøper og hvilke børs en handler på. Jeg setter her opp en oversikt kurtasjen ved kjøp av aksjer på Oslo børs hos tre kjente meglere.

Nordnet

Nordnet har fire forskjellige prismodeller. Du får rabatt avhengig av antall handler siste måned.

• Normal (0 – 15) 0,05 % / Min. 95 NOK
• Bonus (16 – 30) 0,045 % / Min. 79 NOK
• VIP (31+) 0,039 % / Min. 59 NOK
• Mini (valgfritt) 0,10 % / Min. 39 NOK

Skandiabanken

Samme pris for alle.
•Minimumskurtasje kr. 49,- (handler under 100.000)
•Kurtasje på 0,05% av handelsbeløpet for handler mellom kr 100.000 – 500.000
•Maksimumskurtasje kr. 250,- (handler over kr 500.000)

Netfonds

Netfonds har tre forskjellige prismodeller. Du får status som bonuskunde hvis du har handlet for 10 millioner siste 31 dager.

• Standardkunde 0.05% minimum 49 kr
• Bonuskunder  0.03% minimumm 49 kr og maksimalt 350 kr
• Autogiro-kunde 0.09% minimum 119 kr

Skandiabanken tilbyr nå 0,5 % bonus hvis du flytter fond i september. Du logger deg inn på Skandiabanken og ber dem flytte fond. Det er ikke alle fond som kan flyttes, men du får beskjed om det ikke går. Når fondet er flyttet til Skandiabanken må du la det stå ut året.  Selger du noe får 31.12.2014 vil du bare få bonus for det som er igjen. Bonusen utbetales i januar 2015. Du kan få maksimalt 10.000 kr i bonus. Når fondet er flyttet til Skandiabanken kan det ikke flyttes uten at du selger.

September startet rimelig greit med økende kurser. De fem dagene i september er egentlig for kort periode til å beregne årlig avkastning. Små endringer på en kort periode vil kanskje ikke gi relevante tall når det regnes om til årlig rente. Jeg gjør det likevel bare for å følge med på utviklingen. Hittil i september har jeg fått en avkastning som tilsvarer en årlig nominell rente på 343,51 %. Jeg har nå solgt meg ned så mye at jeg kun har det minimum av egenkapital jeg trenger for å unngå å bli overbelånt. Det kan derfor ta noe tid før jeg kan få ut noe større beløp.

Jeg sjekket min aksje og fondskonto i dag. Gjeldsgraden er 72,38 %. Jeg kan tåle et kursfall på 4,81 % før jeg blir overbelånt. Avkastningen hittil i år tilsvarer en årlig nominell rente på 26,61 %. Det betyr at avkastningen er høyere en renten på kredittkortene. Det er et viktig poeng siden egenkapitalen alternativt kunne vært brukt til å betale ned noe av den dyreste kredittkortgjelden. På min IPS er avkastningen hittil i år tilsvarende 13,01 % årlig nominell rente og jeg ligger dermed godt an til å passere 1 million før jeg blir pensjonist.

Jeg kom over en artikkel på Mr.Money Mustache som hadde et interessant poeng. En del av avkastningen i selskaper betales ut i utbytte. Det er kanskje ikke overraskende. Men det betyr at de får en mindre økning i kursene. konsekvensen av det er at kursutviklingen og indekser dermed ikke gir et fullstendig bilde av avkastingen.

Det eksemplet han viser er at det tok 25 år fra børskrakket i 1929 til kursene var tilbake på nivået før krakket. Det kan derfor se ut som aksjene har gitt null i avkastning over 25 år. Men det er selvfølgelig feil. I denne perioden betalte selskapene ut utbytte. Ved å reinvestere utbytte får en 7 % årlig avkastning. Selv om dette ikke var hovedpoenget i artikkelen er det like fullt et viktig poeng. Hvis man ser på indekser og kursutvikling uten å korrigere for reinvestering av utbytte vil avkastningen se ut til å være mye lavere enn det den egentlig er.

Et eksempel illustrer dette:

En børs bestående av to like store selskaper som begge har hatt en avkastning på 10 % i et år. Den ene selskapet betaler ikke utbytte og øker dermed med 10 % i verdi. Det andre selskapet deler ut halve avkastningen i utbytte  og øker derfor med kun 5 % i verdi. Børsen totalt har gått opp med 7,5 % selv om aksjonærene i begge selskapene har fått 10 % avkastning.

Det finnes en forestilling om at det å investere i selskaper som gir utbytte er en ren gullgruve. Jeg er ikke like sikker.Du bør selvfølgelig investere i de selskapene som gir høyest total avkastning. Det er først når formuen er stor nok at det å generere en kontantstrøm blir viktig. noen vil ha inntekter til å betale regninger, til å jobbe deltid eller inntekter høye nok til å leve av. Uansett så må du ha mye penger investert. I den perioden hvor du bygger opp formuen er det bare en ting som  teller. Du må få høyest mulig avkastning. Får du utbytte må du reinvestere pengene og i verste fall betale skatt. i den perioden du bygger formue bør du bare investere i slike selskaper hvis de gir en meravkastning som veier opp for slike ulemper.

 7 Myths About Dividend-Paying Stocks

Jeg har nå betalt ned enda et kredittkort. Utviklingen i aksjefondene mine har vært så positiv de siste ukene at jeg valgte å selge noe. Jeg har belånt aksjefondene og utnyttet kredittgrensa hos Nordnet maksimalt. Jeg holder nok egenkapital på kontoen til ikke å bli overbelånt. Jeg har noe sikkerhetsmargin i tilfelle kursfall. Jeg har nå redusert denne marginen for å få nedbetalt enda et kredittkort. Siden vi nå er inne i en positiv trend regner jeg med at det går greit. Gjeldsgraden er nå 72,88 % og jeg kan tåle et kursfall på 4,18 % før jeg blir overbelånt. Jeg har nå solgt 9 % av min beholdning i DNB Telecom. Nå utgjør DNB Telecom 28,8 % av mine investeringer. Det er mer enn nok for et bransjefond. Jeg la inn salgsordren på mandag morgen og på onsdag var pengene på min bankkonto. Kortet ble nedbetalt i dag. Det er et viktig skritt i riktig retning. Jeg må øke nedbetalingstakten ellers kan det ta 6-7 år før jeg blir kvitt den.

Leser man en del nettsider om det å tjene penger vil en ofte finne regneeksempler. Meningen med eksemplene er f. eks å vis hvor mye du kan spare opp over tid. Da legger de gjerne inn at du sparer en viss prosentandel av lønna og gjerne øker den gradvis. De legges så inn en viss årligavkastning og antall år og vips så får du et stort tall når du blir pensjonist. Slike utregninger er selvfølgelig interessante. Det interessante er ikke nødvendigvis hvilke tall du ender opp med, men hvordan sluttresultatet endres når du endrer forutsetningene. Men ofte lages det ikke modeller der du kan endre variablene og da blir det bare en lek med tall der forfatteren setter i tall som forfatteren synes passer. Da kan forfatteren få nøyaktig det resultat han ønsker. Da blir det bare en morsom lek med tall. Ofte henvises til historisk avkastning på 8 % i aksjemarkedet. Men avkastningen du får vil være avhengig av hva du investerer i, når investeringene foretas og hvilken periode. Pengene blir ofte investert når pengene er tilgjengelig. Hvis du tilfeldigvis har mye penger å investere etter at kursene har steget mye får du en lavere avkastning enn om du kunne investert tidligere. Avkastningen i aksjemarked kan selv over lengre perioder som 10-20 år avvike mye fra 8 %. Det er også vanskelig å vite hvor mye du kan investere hver måned de neste 30 årene. Lønnsutvikling, kostnader, skatt og andre forhold er vanskelig å spå. når det bare blir vist et regneeksempel så er det bare en morsom lek med tall. Det du trenger er en modell der du kan legge inn variable selv. Da kan du se hva som skjer hvis du sparer litt mer, jobber  eller får høyere avkastning. Men hvis du liker morsomme regneeksempler kan du få ett her.

Hvor mye må du spare hvert år får å ha 10 millioner oppspart i løpet av ti år? Svare er enkelt og sjokkerende: 750 kr. Ja jeg skal gjenta det. Hvis du setter inn syvhundre og femti norske kroner i begynnelsen av hvert år i ti år vil du tilslutt ha ti hvordan dette er mulig? Det går hvis du får 145,4 % årlig avkastning. Det er selvfølgelig helt urealistisk, men det var faktisk det jeg fikk på mine investeringer i 2013. Det er virkelig morsomt å leke med tall.

Jeg har nå satt opp min månedlige oversikt over formue og gjeld. Jeg har et excelark der jeg hver måned fører opp verdien av alle investeringer og all gjeld. Dette gjøres for å se utviklingen av bruttoformue, nettoformue og forskjellig typer gjeld. Hensikten er å se om det går rette veien og motivere for nødvendige endringer.

Beholdningen av fond har sunket med 0,64 % i august. Den har økt med 3,44 % hittil i år. Bruttoformuen har sunket med 1,59 % i august. Den har økt med 1,59 % hittil i år. Gjelden totalt er redusert med 0,53 % i august og 5,84 % hittil i år. Kredittkortgjelden er redusert med 0,82 % i august og 10,38 % hittil i år. Nettoformuen har sunket med 2,55 % i august. Den har økt med 21,71 % hittil i år.

Avkastningen på IPS i august tilsvarer en årlig rente på -10,73 %. Årlig avkastning hittil i år er 11,05 %.

Ved utgangen av august så min depotkonto slik ut:

Investeringer kr 420.721
Gjeld kr 299.945
Egenkapital kr 120.776
Gjeldsgrad 71,29 %

Gjennomsnittlig rentekostnad er 10,78 % nominell rente og 11,32 % effektiv rente. Avkastningen på egenkapitalen i august tilsvarer en årlig rente på -60,67 %. Årlig avkastning hittil i år er 20,42 %. Effektiv rentekostnad på egenkapitalen er 23,32 %.

Akkumulert formue generert av blogging pr. 31.08.2014:

DNB Nordic Technology kr 11.902
DNB Finans kr 11.450
JPM Global Healthcare kr 1260
Nordnet Superfondet Norge kr 1884
Bankinnskudd kr 351,62
Totalt kr 26.847,62

Dette er en økning på kr 4937,67 siden 31.12.2013