Det ble innført ny alderspensjon i folketrygden i 20111. Den skulle belønne arbeid ved at alle år gir opptjening. Den ble også levealderjustert. Det betyr at etter hvert som folk lever lengre vil folk bli nødt til å jobbe flere år eller godta lavere pensjon.

Offentlig ansatte hadde opprinnelig en svært god tjenestepensjon. Sammen med folketrygden så ga dette en pensjon på 66 % av sluttlønna for de med 30 års medlemskap og som var offentlig ansatt ved pensjonsalder. Jobbet du mer en 30 år fikk du ikke nødvendigvis noe mer pensjon. Siden pensjonen normalt fastsettes på grunnlag av sluttlønna vil tidligere år med lav lønn ikke trekke ned pensjonen.

Et annet prolem var at de som sluttet i offentlig tjeneste før pensjonsalder tapte inntil en fjerdedel av tjenestepensjonen.

AFP i offentlig sektor gir inntil 70 % av lønna fra 62 til 67 år. De får også full opptjening i folketrygden. Det betyr at de ikke nødvendigvis får noen bedre pensjon hvis de fortsetter å arbeide etter 62 år.

Det er nå forhandlet frem en ny offentlig tjenestepensjon. Den vil gjelde fra og med 2020. Det vil gjelde en rekke forskjellige overgangsregler for forskjellige årskull.

Den nye pensjonen følger samme prinsipp som folketrygden. Alle år i jobb frem til 75 år teller. Du opptjener en pensjonsbeholdning på 5,7 % årlig på inntekt inntil 12 G. Det gis en tilleggssata på 18,1 % av inntekt fra 7,1-12 G. Verdien av beholdningen justeres opp hvert år i takt med lønnsveksten. Den vil bli levealderjustert. Det gjøres ved at pensjonsbeholdningen deles på folketrygdens delingstall.

Det vil også bli en ny AFP som i hovedsak følger samme regler som i det private. Det spesielle er at det vil bli et tillegg for de som ikke oppfyller kravene for AFP.

Det blir også et sett med overgangsregler for de forskjellige årskullene. Det betyr at det vil ta lang tid før dette fases inn. Det betyr også at det blir forskjellige regler avhengig av når du er født.

Avtalen finnes på regjeringens nettsider.

SPK har laget ny pensjonskalkulator.

For de med behov for kortsiktig finansiering kan forbrukslån være den rette løsningen. Det leveres med fleksibel nedbetalingstid og muligheten til å låne alt fra 5 000 til 600 000 kroner. Samtidig er det store prisforskjeller å spore mellom bankene, målt i rentedifferanser og gebyrer.

Denne listen tar for seg 6 vanlige feil mange av oss gjør, både når det kommer til betjening og søknad om forbrukslån.

1. Betal fakturaen i tide

Ifølge Norges Bank har forbrukslån i gjennomsnitt et effektivt rentenivå mellom 13 og 14 prosent. Betaler du ikke fakturaen i tide vil rentesatsen derimot kunne bli mye høyere, som følge av tilleggsgebyrer. Ved sen betaling vil det tilkomme en forsinkelsesrente, purregebyr og i verste fall inkassosalær.

Vær derfor bevisst på å betale fakturaen din i tide, slik at du unngår unødvendige ekstrakostnader. Det kan være lurt å godta en avtalegiro med automatisk trekk fra kontoen hver måned. På den måten unngår du at regningen går i glemmeboken.

2. Medsøkeren

Denne “fellen” kan tolkes på to forskjellige måter. For det første er det mange ektepar/samboere som ikke søker om lån uten sikkerhet sammen, enda pengene skal gå til et felles formål. Her kan det være mye penger å spare ved at begge stiller seg ansvarlig for lånets tilbakebetaling.

Samtidig er det mye risiko som følger med det å være medsøker. Derfor anbefales det at man alltid setter seg nøye inn i vilkårene på forhånd, og de pliktene man har som kausjonist. Før man godtar å stille som medsøker er det viktig å gjøre seg opp en mening omkring låntakers betalingsevne og hvorvidt det er sannsynlig at gjelden vil innfris etter avtale.

3. Fleksibel nedbetalingstid

Fleksibel nedbetaling er en ordning som tilbys av utvalgte banker og långivere. Det lar deg utsette nedbetalingen etter behov, samtidig som du kan velge et lavere innbetalingsbeløp. Ordningen kan være en fordel i noen tilfeller, men det vil også føre med seg økte kostnader som følge av rentes rente effekten.

Jo lenger du utsetter nedbetalingen, jo dyrere blir lånet totalt sett. Rentekostnadene må uansett betales, så du bør ikke benytte deg av denne løsningen med mindre det er særlig nødvendig.

4. Pass på gebyrene

Vær oppmerksom på gebyrenes størrelse og hvilken innvirkning de har på rentenivået. Gebyrene vil bakes inn i den effektive rentesatsen, som inkluderer både etablerings og termingebyr.

Husk at det som virkelig teller er lånets effektive rentesats. Enda en bank krever høyere gebyr enn andre, er det fortsatt mulig å spare penger gitt at det effektive rentenivået er lavt nok.

5. Har du behov for lånet?

Vær konservativ med hvilke formål du velger å lånefinansiere. Ettersom et lån uten sikkerhet lar deg bruke penger på hva enn du vil, er det lett å falle for fristelsen. Bruk pengene på noe som gir deg langsiktig verdi, slik som oppussing av hjemmet ditt eller en hobby.

Styr derimot unna impulskjøp og finansiering av luksusvarer. Forbrukslån er et fleksibelt og nyttig økonomisk verktøy, men kun hvis det benyttes under de rette omstendighetene.

6. Ikke ta en forhastet beslutning

Hastverk med å velge forbrukslån fører som regel til tap av penger. Ta deg tid til å sammenligne rentekostnadene på forhånd, slik at du vet hvilke banker som tilbyr den beste avtalen. Bruk en låneportal slik som www.forbrukslån.no for å se hvilke lån som er billigst.

Å sammenligne renter er likevel enklere sagt enn gjort. Mye avhenger av kredittverdigheten din og i de fleste tilfeller må du søke hos bankene før du mottar et endelig tilbud. Prøv derfor å sende inn så mange søknader som mulig, for å finne lånet med lavest effektiv rente.

Jeg lagde ved nyttår en plan for 2018. Den var lite konkret, men jeg skal likevel følge opp planen.

IPS

Jeg har rebalansert beholdningen og byttet ut et obligasjonsfond med et annet. Jeg har ikke investert i ny IPS. Dette er helt i tråd med planen.

Gjeld

Jeg følger min plan for nedbetaling av gjeld. Jeg betaler kun minstebeløpet på studielånet. Jeg har fond kjøpt med inntekter fra bloggene. De fondene er belånt. Ellers følger jeg min oppskrift på å nedbetale kredittkortgjeld.

Ett kredittkort skulle nedbetales i løpet av våren. Det ble nedbetalt 15. februar. Det neste nå er å spare opp penger til å betale restskatten. Jeg ligger an til å få ca 16.000 kr i restskatt for 2017.

I fjor fulgte jeg opp planen hver måned og postet på bloggen. Det kommer jeg ikke til å gjøre i år. Jeg poster når det er skjedd noe vesentlig i forhold til planen.

Jeg har nå satt opp min månedlige oversikt over formue og gjeld. Jeg har et regneark der jeg hver måned fører opp verdien av alle investeringer og all gjeld. Dette gjøres for å se utviklingen av bruttoformue, nettoformue og forskjellig typer gjeld. Hensikten er å se om det går rette veien og motivere for nødvendige endringer.

• Beholdningen av fond er redusert med 0,53 % i februar og 1,65 % hittil i år.
• Bruttoformuen er redusert med 0,63 % i februar og 3,72 % hittil i år.
• Gjelden totalt er redusert med 1,93 % i februar og 5,26 % hittil i år.
• Kredittkortgjelden er redusert med 1,63 % i februar og 6,36 % hittil i år.
• Nettoformuen har økt med 5,47 % i februar og 3,64 % hittil i år.
• Gjelden utgjør 81,36 % av bruttoformuen.

Investeringsrapport

Jeg har giret opp investeringer i fond på min aksje- og fondskonto. Det forsterker effekten av alle endringer betydelig.

Avkastning i 2018

Aksje- og fondskonto -13,33 % (-82,44 % årlig nominell rente)
IPS -1,57 % (-9,71 % årlig nominell rente)
Totalt -1,93 % (-11,96 % årlig nominell rente)

Tallene i parentes er avkastningen hittil i år omregnet til årlig nominell rente.

Sjekk min oversikt over avkastning.

Gjeldsgraden på min aksje- og fondskonto er 80,50 %. Jeg kan tåle et kursfall på 4,72 % før jeg blir overbelånt.

Gjennomsnittlig rentekostnad er 8,80 % nominell rente og 9,16 % effektiv rente. Det betyr at fondene må øke med 10,16 % i året for å gå i null etter skatt. Avkastningen på egenkapitalen i februar tilsvarer en årlig nominell rente på -53,96 %. Effektiv rentekostnad på egenkapitalen er 22,9 %.

Transaksjoner på min aksje- og fondskonto

Jeg har satt inn netto kr 1.300 kr i februar.

Akkumulert formue generert av blogging pr. 28.02.2018:

DNB Global Indeks kr 29.088
Nordnet Superfondet Norge kr 7.560
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II kr 1.979
Bankinnskudd kr 1.016,69
Totalt kr 39.643,69

Dette er en reduksjon på kr 1.246,24 i 2018.

Fondsfordeling på min aksje og fondskonto:

KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 5,1 %
Nordnet Superfondet Norge 19,6 %
DNB Global Indeks 75,3 %

Fondsfordeling i IPS:

Alfred Berg Indeks Classic 10,2 %
Nordnet Superfondet Norge 10,2 %
DNB Global Indeks 39,8 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 19,7 %
KLP Obligasjon Global II 9,9 %
Fondsfinans Kreditt 10,2 %

Fordeling av bruttoformue:

Bankinnskudd 3,43 %
Obligasjonsfond 16,99 %
Aksjefond 79,58 %

Fordeling av gjeld:

Kredittkort med rentebærende saldo 61,00 %
Kredittkort med rentefri saldo 2,82 %
Lånekassa 24,27 %
Nordnet 11,91 %