Månedlige arkiver: oktober 2018

Snøballmetoden og refinansiering hjelper deg bli kvitt gjelden raskere

Forskere har slått fast at snøballmetoden fungerer best når du skal kvitte deg med gjeld. For maksimal effekt bør det kombineres med refinansiering av smålån og dyre kreditter. Her viser vi deg hvorfor det lønner seg å velge denne metoden.

Høy lånevekst

Har du flere lån og en god del gjeld? Da er du ikke alene. Få har like mye gjeld som en gjennomsnittlig nordmann. Den norske gjeldsveksten har vært enorm siden midten av 1990-tallet.

Å kunne låne penger for å realisere planer er en bra ting. Det sørger også for fart i økonomien. Hvor tror du for eksempel byggenæringen hadde vært i dag hvis det ikke hadde vært for huslånene våre?

Men pengene skal betales tilbake.

Kanskje står gjelden i veien for noen av de nye prosjektene dine? Kanskje har gjelden blitt så stor at den er vanskelig å betjene?

Det kan være mange gode grunner til at man ønsker å kvitte seg med lånene sine. Den gode nyheten er at det kan skje raskere enn du tror, noe vi snart skal snakke mer om.

3 091 milliarder kroner utestående

Mot slutten av 2017 kom nyheten om at norske privatpersoner skylder banker og andre låneinstitusjoner ufattelige 3.091 milliarder kroner. En total gjeldsmasse på 3 billioner norske kroner betyr at hver husstand i snitt skylder bankene 1,3 millioner kroner.

Rentefradraget er sterkt redusert

Du har kanskje hørt noen si at det er bra å ha gjeld? Og jo, det er et snev av sannhet i dette. Men bare hvis man hadde gjeld før 1992.

Frem til da kunne man trekke fra alle renteutgifter på selvangivelsen. Skattefradraget på gjeldsrenter var 100 % inntil skattereformen meldte sin ankomst.

Fra 1992 har det blitt gradvis mindre lønnsomt å ha gjeld. I dag kan du kun trekke fra 23 % av gjeldsrentene på skatten. Det har i seg selv fjernet mye av insentivet til å ta på seg gjeld. Samtidig er det begrenset hvor mye gjeld du kan kreve fradrag for når det kommer til usikret kreditt.

Flere lån bør bakes inn ved hjelp av refinansiering

Det er blitt vanlig å ha flere lån utestående, og ofte i flere ulike banker. Boliglån er én ting, men på toppen av dette kommer kanskje studielån, billån og et par forbrukslån.

For de som sliter med å betjene flere slike gjeldsposter finnes det en løsning som kan være til hjelp. Her bør man vurdere å refinansiere de dyreste gjeldsforpliktelsene for å lempe på kostnadsbyrden. Da snakker vi om lån som f.eks stammer fra bruken av kredittkort og forbrukslån.

Nøkkelen ligger i å bli gjeldfri raskere

Når man har 7, 8 eller kanskje 10 ulike lån man betaler på hver måned blir det fort kostbart. Spesielt lån uten pantesikkerhet koster mye penger å betjene. Du har trolig hatt glede av de lånte pengene, men alt må betales tilbake før eller siden. Så hvorfor ikke kvitte seg med gjelden raskere?

Gevinsten kommer til syne i form av økt økonomisk frihet, samt bedre nattesøvn. Hvis tanken på liten eller ingen gjeld er noe som frister bør du ta grep så fort som mulig.

Snøballmetoden er best

Det finnes flere metoder som reduserer lånene dine kjappere og snøballmetoden er den mest kjente. Denne metoden bygger på prinsippet om at du nedbetaler lånene dine i en spesifikk rekkefølge. Du allokerer mest ressurser til å dekke de dyreste lånene og dekker kun det som er nødvendig for lånene med lavest rente.

Når det dyreste lånet er nedbetalt kan du starte på det neste lånet som har høyest rente.

Sett opp en detaljert oversikt over all gjeld

Før du kan brette opp ermene og kvitte deg med gjelden din må du vite hva du står overfor. Du må med andre ord skaffe deg en oversikt over alle lånene dine. Dette er en forholdsvis enkel jobb, ettersom du vil kunne finne all utestående gjeld registrert i det nye gjeldsregisteret. Alt du trenger er BankID.

Det er 2 ting du skal finne ut:

  1. Hvor mye gjeld som står igjen på hvert enkelt lån.
  2. Hvor mye du betaler hver måned på hver gjeldspost.

Når du har full oversikt kan du lage en liste. Det dyreste lånet skal stå øverst og det billigste til slutt. Da kan oversikten for eksempel se slik ut:

  1. Kredittkortgjeld: 7.000,- totalt | 23% eff. rente.
  2. Forbrukslån 1: 64.000,- totalt | 17,5% eff. rente.
  3. Forbrukslån 2: 126.000,- totalt | 16,8% eff. rente.
  4. Billån: 284.000,- totalt | 7,5% eff. rente.
  5. Studielån: 190.000,- totalt | 4,1% eff. rente.
  6. Boliglån: 3.120.500,- totalt | 3,2% eff. rente.

Slik fungerer det

Nå kan vi sende av gårde snøballen. I eksempelet over er kredittkortgjelden den dyreste og vi skal anstrenge oss for å betale ned så mye som mulig på denne posten først.

Målet blir å allokere mest mulig av ressursene våre til å slette kredittkortgjelden. Det vil spare oss for penger over tid ettersom de totale rentekostnadene faller.

Snøballmetoden fungerer også bra fordi du ser fremgang. Det er motiverende å se at gjelden krymper raskere enn tidligere. Ikke minst har det en psykologisk effekt som øker motivasjonen over tid.

Kombiner dette med refinansiering

Forskere har kåret snøballmetoden til den beste metoden for alle som ønsker å bli kvitt gjelden sin raskere. Kombinert med refinansiering er det nøkkelen til en ny økonomisk hverdag.

Refinansiering innebærer at du sletter/nedbetaler flere dyre lån ved hjelp av et nytt lån uten sikkerhet. Flere forbruksbanker tilbyr refinans uten krav om etableringsgebyr. I tillegg får du også fradrag på skatten for det nye lånet. Men vær likevel oppmerksom på at slike lån kan ha en høyere enn kostnad enn du først tror.

Eksempel på rentekostnad: Eff. rente 14,93 %, lånebeløp 100 000, nedbetalingstid o/ 10 år, kostnad: 86 317, totalt: 186 317

Investeringskonto eller aksjesparekonto?

For de som vil spare i verdipapirer er et spørsmål hvilke type konto som bør brukes.

I praksis blir det et valg mellom en kapitalforsikring (ofte omtalt som investeringskonto eller fondskonto)eller en aksjesparekonto.

Investeringskonto

Velger du en kapitalforsikring som f.eks Nordnets investeringskonto Zero så kjøper du i realiteten et forsikringsprodukt.

Fordelen er at du kan investere i alle de fond Nordnet tilbyr og også handle aksjer i alle selskaper som handles på de markedsplassene Nordnet tilbyr.

Dette passer fint for de som vil ha en litt mer avansert portefølje med aksjefond, obligasjonsfond, pengemarkedsfond, råvarefond og enkeltaksjer i selskaper i og utenfor EØS. Du kan ha alt på et sted. Det er praktisk.

Ulempen er at det er forsikringsselskapet og ikke du som står som eier. Det betyr at du ikke ha noen stemmerett for de aksjene du har investert i. Du kan risikere å tape penger dersom forsikringsselskapet går konkurs. Du må også betale en forsikringspremie. Denne forsikringen gjør at dine arvinger får utbetalt 101 % av verdiene når du dør. Hos Nordnet koster forsikringen i gjennomsnitt 0,04 % hvert år. Den er avhengig av alder slik at eldre betaler mer.

Normalt kan du ikke belåne en slik konto. Belåning kan gi mye høyere avkastning. Skulle du trenge penger etter et børskrakk kan det være bedre å belåne investeringene enn å selge på bunn.

Når du tar ut penger vil uttaket bli fordelt forholdsmessig på opprinnelig investering og avkastning. Du må dermed betale skatt på deler av det du tar ut.

Aksjesparekonto

Aksjesparekonto vil for de fleste være bedre. Du kan kjøpe aksjefond som er registrert i EØS og også enkeltaksjer i selskaper hjemmehørende i EØS.

For de som vil ha en enkel portefølje bestående av ett eller flere aksjefond er disse begrensningene uproblematiske. Så lenge fondet er registrert i et EØS land kan fondet investere over hele verden og i alle mulige bransjer. EØS-begrensningen er ikke noe problem for de som investerer i aksjefond.

De som begynner å spare i fond kan godt ha alt i aksjefond. I starten vil denne sparingen uansett utgjøre en liten andel av dine verdier. På en aksjesparekonto kan du også ha kombinasjonsfond så lenge fondet har minst 80 % i aksjer.

Hvis du ender opp med mye penger investert og i tillegg nærmer deg tidspunktet for når du skal bruke pengene så kan det være du vil ta ned risikoen noe. Hvorvidt det er nødvendig kan diskuteres, men det er mulig å flytte noe penger over i obligasjonsfond du kjøper i en kapitalforsikring.

Når du tar ut penger fra en aksjesparekonto blir det først trukket fra innbetalt beløp. Du betaler ikke skatt før du begynner å ta ut av avkastningen. Dette er bedre skatteregler enn i en kapitalforsikring. Sammen med det forhold at det ikke er noen forsikringspremie og mulighet for belåning gjør dette aksesparekontoen til det beste alternativet.

Mitt råd

Noen vil gjerne ha en mer avansert portefølje enn det som er mulig på en aksjesparekonto og foretrekker en kapitalforsikring. De som ikke er redd for å ha en omfattende portefølje vil sannsynligvis også lett kunne håndtere å ha en kapitalforsikring og en aksjesparekonto.

Det kan være enklere med bare en konto, men de som vil ha det enkelt bør nøye seg med ett eller noen få aksjefond. Da passer en aksjesparekonto helt utmerket.

I forslag til statsbudsjett for 2019 er det foreslått at aksjeutbytte på en aksjesparekonto også skal få utsatt skatt. Da blir det enda mindre poeng med en kapitalforsikring.

Lånekassa øker fastrentene

Lånekassa har nå fastsatt rentene gjeldende fra 1. november 2018. Alle fastrentene økes. Den flytende renten reduseres til 2,002 prosent. Fastrentene fra 1. november 2018 blir 2,345 prosent for 3 år, 2,687 prosent for 5 år og 3,164 prosent for 10 år.

Alle fastrentene er høyere enn flytende rente. Det betyr at du er garantert å gå med tap de første to månedene dersom du binder renten nå. Fordelen er at du får en garanti mot høyere renter i fremtiden. Normalt ville jeg sterkt vurder flytende rente når den flyende renten er svært lav og i tillegge lavere enn fastrenten. Men nå skal jeg være forsiktig med å gi råd siden rentene åpenbart er på vei opp. Norges bank har nylig satt opp renten. Dette har ikke gitt utslag i renten på studielånet. Det skyldes at Lånekassa justerer renten opp litt i etterkant. Jeg regner derfor med at den flytende renten går opp fra og med januar.

Det kan være litt enklere å forholde seg til flytende rente. Du slipper over og underkurs ved ekstra innbetaling. Du har også mulighet til å vurdere fastrente senere.

For de med mye studiegjeld, lang tid igjen og en stram økonomi kan et ønske om forutsigbarhet være et moment. På den annen side så har vi og kommer til å ha gode vilkår på studielånet. Det gjør at den sikkerhet som fastrente gir er mindre viktig. Det er ikke studielånet som knekker økonomien til folk. De som sliter med å betjene gjeld har nok annen gjeld som er et større problem.

Generelt mener jeg det fungerer helt greit med flytende rente på studielånet. Personlig vil jeg bare vurdere fastrente dersom rentenivået er rekordlavt og fastrenten i tillegg er lavere enn flytende rente. Situasjonen er litt spesiell nå siden vi har lave renter nå og den flytende renten er på vei opp.

Jeg bandt renten 1. mars 2015 på 2,129 % for 5 år. Jeg tjente på det i 2015, tapte i 2016 og frem til og med februar 2017. Fra og med 1. mars 2017 til og med juni 2018 har jeg tjent på det. Jeg har tapt fra og med juli i år. Med mitt studielån blir det uansett ikke mye penger. Når fastrenteavtalen går ut har jeg bare to år igjen og har dermed ingen mulighet til noe annet enn flytende rente.

Rentene på studielån blir fastsatt på grunnlag av et gjennomsnitt av de fem beste tilbudene om boliglån i markedet. Dette gjennomsnittet kalles basisrenten. Fra basisrenten blir det trukket 0,15 prosentpoeng.

Boliglånstilbudene som blir brukt i utregningen av rentene i Lånekassen er standard annuitetslån på 1 500 000 kroner, innenfor 50 prosent sikkerhet (det vil si at boligverdien må være på minst tre millioner kroner). Avdragstiden er satt til 30 år, og låntakeren er 45 år. Lånetilbudene må være tilgjengelig over hele landet, og det må ikke være krav om å kjøpe tilleggstjenester for å få dette lånet.

Fristen for å søke om fastrente går ut 17. oktober.

Utnytt studielånet

Forslag til statsbudsjett

Regjeringen la frem et forslag til statsbudsjett mandag. Det kommer ingen dramatiske endringer.

Skatteendringene for privatpersoner er ytterst marginale. Skatten på alminnelig inntekt reduseres med 1 % til 22 %. Trinnskatten økes nesten like mye slik at de fleste får en reduksjon i sin marginalskatt på 0,1 eller 0,2 %. For de med mye gjeld vil økningen i trinnskatten fort kunne bli større en fordelen av lavere skattesats på alminnelig inntekt. De vil dermed oppleve en skatteøkning.

Satsene for personfradrag, tak på minstefradrag og beløpsgrenser for trinnskatt øker med 3,3 % som er litt mer en forventet lønnsvekst på 3,25 %. Dette gir en knapt merkbar skattereduksjon.

Renteinntekter og leieinntekter får litt laver skatt. Selskapsskatten er også redusert. Aksjonærene får økt skatt. Skatten på utbytte og aksjegevinster økes til 31,68 %.

Med høyere skatt på aksjegevinster og mindre rentefradrag blir det enda vanskeligere å tjene penger på å lånefinansiere aksjeinvesteringer. I tillegg kommer effekten av høyere rente.

Det er med andre ord ingen store gode nyheter for de som sparer penger. IPS blir litt dårligere ved at det blir mindre skatt som kan utsettes. I aksjesparekontoen er forverringen enda større ved at skattesatsen er økt. Det betyr at IPS relativt sett kommer bedre ut. Setter du inn penger i år sparer du 23 %, mens utbetalinger i 2019 beskattes med 22 %. Hva skatten blir på utbetalinger i fremtiden er usikkert, men det er ingen grunn til å tro på noen dramatisk økning de nærmeste årene.

En positiv nyhet er at utbytte fra aksjer og aksje fon på en aksjesparekonto skal kunne reinvesteres med utsatt skatt. En annen positiv endring er at rabatten i formueskatten på aksjer og aksjefond økes til 25 %.

Endringene er små. Det er ingen store skattereduksjoner. regjeringen har tydeligvis tatt et hvileår. Det skal også forhandles med Venstre og Krf. Det kan føre til at de nesten ikkeeksisterende positive trekk blir redusert eller eliminert.

Avgifter ellers blir stort sett inflasjonsjustert uten noen store endringer. Sukkeravgiften blir justert, men det betyr lite for folk flest.

Det skal nå forhandles om budsjettet i Stortinget og et endelig vedtak kommer sannsynligvis ikke før i desember.

Les mer om statsbudsjettet.

Månedsrapport for september

Jeg har nå satt opp min månedlige oversikt over formue og gjeld. Jeg har et regneark der jeg hver måned fører opp verdien av alle investeringer og all gjeld. Dette gjøres for å se utviklingen av bruttoformue, nettoformue og forskjellig typer gjeld. Hensikten er å se om det går rette veien og motivere for nødvendige endringer.

  • Beholdningen av fond har falt med 0,65 % i september. Den har økt med 2,82 % hittil i år.
  • Bruttoformuen har falt med 2,93 % i september. Den har økt med 0,41 % hittil i år.
  • Gjelden totalt er redusert med 2,32 % i september og 18,21 % hittil i år.
  • Kredittkortgjelden er redusert med 3,02 % i september og 22,23 % hittil i år.
  • Nettoformuen er redusert med 4,17 % i september. Den har økt med 89,33 % hittil i år.
  • Gjelden utgjør 67,35 % av bruttoformuen.

De rentebærende kredittkortene vil i følge planen være nedbetalt innen 31.12.2021.

Investeringsrapport

Jeg har giret opp investeringer i fond på min aksjesparekonto. Det forsterker effekten av alle endringer betydelig.

Avkastning i 2018

Aksjesparekonto 7,08 % (9,47 % årlig nominell rente)
Pensjonskapitalbevis 3,17 % (4,24 % årlig nominell rente)
Totalt 3,29 % (4,39 % årlig nominell rente)

Tallene i parentes er avkastningen hittil i år omregnet til årlig nominell rente.

Sjekk min oversikt over avkastning.

Gjeldsgraden på min aksjesparekonto er 80,70 %. Jeg kan tåle et kursfall på 3,26 % før jeg blir overbelånt.

Gjennomsnittlig rentekostnad er 8,19 % nominell rente og 8,5 % effektiv rente. Det betyr at fondene må øke med 9,43 % i året for å gå i null etter skatt. Avkastningen på egenkapitalen i september tilsvarer en årlig nominell rente på -84,19 %. Effektiv rentekostnad på egenkapitalen er 19,33 %.

Transaksjoner på min aksje- og fondskonto

Jeg har flyttet hele beholdningen over til aksjesparekonto i september.

Akkumulert formue generert av blogging pr. 30.09.2018:

DNB Global Indeks kr 24.982
Nordnet Superfondet Norge kr 6.894
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II kr 6.285
Fondsfinans Norge 1492
Bankinnskudd kr 896,40
Totalt kr 40.401,40

Dette er en reduksjon på kr 340,53 i 2018.

Fondsfordeling på min aksjesparekonto:

Fondsfinans Norge 3,8 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 15,9 %
Nordnet Superfondet Norge 17,4 %
DNB Global Indeks 63 %

Pensjonskapitalbevis:

Alfred Berg Indeks Classic 10,2 %
Nordnet Superfondet Norge 10,3 %
DNB Global Indeks 39,9 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 19,9 %
KLP Obligasjon Global II 9,8 %
Fondsfinans Kreditt 9,9 %

Fordeling av bruttoformue:

Bankinnskudd 3,19 %
Obligasjonsfond 16,80 %
Aksjefond 80,01 %

Fordeling av gjeld:

Kredittkort med rentebærende saldo 57,70 %
Kredittkort med rentefri saldo 3,70 %
Lånekassa 24,41 %
Nordnet 14,20 %