Månedlige arkiver: desember 2022

Viktige økonomitips før nyttår

Det er en del ting som kan være lurt å gjøre før slutten av skatteåret. Det kan lønne seg å begynne tidlig. Det er fort å glemme og ofte har finansinstitusjonene veldig tidlige frister.

IPS

Dersom du vil opprette IPS bør det gjøres i god tid før nyttår. Finansinstitusjonene har også her en tidlig frist. Du kan sette inn 15.000 kr og få fradrag på skatten. Du sparer skatt tilsvarende 22 % av innskuddet.

En av fordelene med IPS er at du slipper formueskatt. Det er foreslått å øke formueskatten og redusere verdsettingsrabatten på aksjer. IPS blir dermed enda mer lønnsom for de som betaler formueskatt.

Min artikkel om IPS

BSU

For de som har mulighet til det er BSU normalt den beste spareformen. Du kan sette inn inntil 27.500 kr året og få 20 % fradrag på skatten. Skal du ha fradrag i år må innskuddet gjøres før nyttår.

Venter du til over nyttår får du kun 10 % i skattefradrag. I tillegg kommer fradraget et år senere.

Min artikkel om BSU

Skattekortet for 2023 er klart

I dag er skattekortet for 2023 klart. Alle får nå en skattetrekksmelding som inneholder opplysninger om skattekortet.

Arbeidsgiver henter inn skattekortet elektronisk. Det er derfor ingenting du skal levere til arbeidsgiver.

Hvis du har frikort og har flere arbeidsgivere må du selv logge inn å fordele fribeløpet mellom de forskjellige arbeidsgivere.

Har du flere arbeidsgivere skal den som betaler ut mest lønn trekke som hovedarbeidsgiver og de andre skal trekke skatt som biarbeidsgiver. Hvis en biarbeidsgiver ikke får annen beskjed kan du risikere at de trekker skatt som om de var hovedarbeidsgiver. Da blir skattetrekket for lavt og du risikerer restskatt.

Du bør også sjekke grunnlaget for skattetrekksmeldingen. Dersom dine inntekter eller fradrag blir annerledes i 2022 så blir skattetrekket feil. Et for lavt skattetrekk er ikke nødvendigvis et problem hvis du er forberedt. Betaler du inn ekstra innen 31. mai 2023 blir det helt rentefritt.

Betaler du for mye skatt betyr det at du sparer opp penger som du får tilbake ved skatteoppgjøret i Juni 2024. Det finnes de som synes dette er en grei måte å spare penger på. Sparingen er automatisk en blir ikke like lett fristet til å bruke opp pengene. Men renten er elendig og det finnes andre måter å spare på som er bedre.

Du kan velge en god sparekonto med 3,15 % rente og ha pengene disponibelt når du trenger dem. Da kan du slipper å ta opp dyre forbrukslån eller bruke kredittkort.

Ønsker du å ha pengene litt mindre tilgjengelig kan du spare i fond på en aksjesparekonto, spare i IPS eller betale ned ekstra på lån. Dette kan med fordel kombineres med automatisk betaling fra lønnskontoen på lønningsdagen.

Du kan se og endre skattekortet på skatteetaten.no

Lånekassa øker rentene

Lånekassa har nå fastsatt rentene gjeldende fra 1. januar 2023. Alle rentene økes.

Den flytende renten økes til 2,979 prosent. Fastrentene fra 1. januar blir 4,611 prosent for 3 år, 4,535 prosent for 5 år og 4,525 prosent for 10 år.

Alle fastrentene er høyere enn den flytende renten. Det betyr at du er garantert å gå med tap de første to månedene dersom du binder renten nå.

Norges Bank har satt opp renten flere ganger, siste gang var 2. november. Dette vil forplante seg videre i markedet og føre til høyere rente på studielån. Norges Bank har også varslet videre renteøkninger. Det er derfor sannsynlig at renten på studielån kommer til å øke den nærmeste tiden. Det er antatt at det blir en eller to rentehevinger til før renteøkningene stopper opp første kvartal i 2023.

Fastrentene er så høye at det er usikkert om du tjener på å binde renten.

Det kan være litt enklere å forholde seg til flytende rente. Du slipper over og underkurs ved ekstra innbetaling. Du har også mulighet til å vurdere fastrente senere.

For de med mye studiegjeld, lang tid igjen og en stram økonomi kan et ønske om forutsigbarhet være et moment. På den annen side så har vi og kommer til å ha gode vilkår på studielånet. Det gjør at den sikkerhet som fastrente gir er mindre viktig. Det er ikke studielånet som knekker økonomien til folk. De som sliter med å betjene gjeld har nok annen gjeld som er et større problem.

Generelt mener jeg det fungerer helt greit med flytende rente på studielånet. Ved arbeidsledighet og uførhet er ikke studielånet noe problem uansett renten. Den eneste fordelen med fastrente er forutsigbarhet. Jeg mener den ikke er like viktig på et studielån. Forskjellen mellom fastrente og flytende rente er så høy at de som velger å binde renten må regne med en lang periode med tap.

Jeg har betalt ned studielånet og blir dermed ikke berørt av renteendringer. Men jeg hadde valgt flytende rente.

Rentene på studielån blir fastsatt på grunnlag av et gjennomsnitt av de fem beste tilbudene om boliglån i markedet. Dette gjennomsnittet kalles basisrenten. Fra basisrenten blir det trukket 0,15 prosentpoeng.

Boliglånstilbudene som blir brukt i utregningen av rentene i Lånekassen er standard annuitetslån på 1 500 000 kroner, innenfor 50 prosent sikkerhet (det vil si at boligverdien må være på minst tre millioner kroner). Avdragstiden er satt til 30 år, og låntakeren er 45 år. Lånetilbudene må være tilgjengelig over hele landet, og det må ikke være krav om å kjøpe tilleggstjenester for å få dette lånet.

Fristen for å søke om fastrente går ut 17. desember.

Utnytt studielånet

Månedsrapport for november

Jeg har nå satt opp min månedlige oversikt over formue og gjeld. Jeg har et regneark der jeg hver måned fører opp verdien av alle investeringer og all gjeld. Hensikten er å se om det går rette veien og motivere for nødvendige endringer.

  • Bruttoformuen har økt med 3,78 % i november og 346,47 % hittil i år.
  • Beholdningen av fond har økt med 3,22 % i november. Den er redusert med 25,86 % hittil i år.
  • Nettoformuen har økt med 1,98 % i november og 18,20 % hittil i år.
  • Gjelden utgjør 73,53 % av bruttoformuen.

Jeg har kjøpt bolig som jeg overtok 1. november. Det betyr at mye kapital er bundet opp i boligen. Det gir også mindre penger til å investere i fond.

Investeringsrapport

Avkastning i 2022

ASK blogginntekter -10,07 % (-11,01 % årlig nominell rente)
ASK generell sparing -33,54 % (-36,65 % årlig nominell rente)
ASK Sbanken -5,76 % (-6,30 % årlig nominell rente)
Zero -5,61 % (-6,13 % årlig nominell rente)
IPS Nordnet 5,07 % (11,35 % årlig nominell rente)
IPS Sbanken -5,85 % (-6,39 % årlig nominell rente)
PKB -6,02 % (-6,58 % årlig nominell rente)
Totalt -6,42 % (-7,02 % årlig nominell rente)

Tallene i parentes er avkastningen hittil i år omregnet til årlig nominell rente.

Akkumulert formue generert av blogging pr. 30.11.2022:

Nordnet Indeksfond Norge kr 773,00
Nordnet Indeksfond Global kr 5.600,00
Nordnet Indeksfond Emerging Markets kr 1.544,00
Kontanter kr 33.131,14
Totalt kr 41.048,14

Dette er en reduksjon på kr 2.929,84 i 2022.

Aksjesparekonto med blogginntekter:

Jeg har ikke foretatt noen transaksjoner i november.

Kontanter 0,2 %
Nordnet Indeksfond Norge 9,7 %
Nordnet Indeksfond Global 70,6 %
Nordnet Indeksfond Emerging Markets 19,5 %

Aksjesparekonto – generell sparing:

Jeg har ikke foretatt noen transaksjoner i november.

Kontanter 0,1 %
DNB Teknologi A 10,3 %
MS INVF US Growth A 26,3 %
Nordnet Indeksfond Global 53,2 %
Storebrand Vekst A 10,1 %

Sbanken ASK:

Jeg har ikke foretatt noen transaksjoner i november.

Storebrand Indeks – Alle Markeder A 100 %

Investeringskonto Zero:

Jeg har ikke foretatt noen transaksjoner i november.

Kontanter 0,1 %
Holdberg Kreditt A 0,5 %
KLP Obligasjon 5 år 78,7 %
Nordnet Indeksfond Global 20,7 %

IPS Nordnet :

Jeg har ikke foretatt noen transaksjoner i november.

Nordnet Indeksfond Global 100 %

IPS Sbanken :

Jeg har ikke foretatt noen transaksjoner i november.

DNB Global Indeks 100 %

Pensjonskapitalbevis:

KLP Obligasjon 5 år 1,9 %
KLP Obligasjon Global II 9 %
Fondsfinans Kreditt 10,7 %
Nordnet Indeksfond Norge 20 %
Nordnet Indeksfond Emerging Markets 17,8 %
Nordnet Indeksfond Global 40,6 %

Fordeling av bruttoformue:

Bankinnskudd 4,38 %
Obligasjonsfond 2,63 %
Aksjefond 10,06 %
Bolig 82,93 %

Pensjonssparing 11,73 %
Depositum husleie 0,25 %
Bolig 82,93 %
Frie midler 5,09 %

Fordeling av gjeld:
Boliglån 73,92 %
Personlig lån 21,68 %
Fellesgjeld 4,4 %