Hvilket kredittkort som passer best er helt avhengig av bruken. Visa og Mastercard er de mest utbredte kredittkortene og blir normalt akseptert av de steder som godtar kredittkort. Det er ingen vesentlig forskjell på Visa og Mastercard. Du bør derfor velge kredittkort som passer til din bruk. For folk flest er det ikke noe poeng i å velge kort med høy årsavgift som Diner og Amex. Dersom du kun ønsker kredittkort for å få økt trygghet når du handler og betaler hele fakturaen ved forfall så velg et som er gratis og ha og gjerne gir rabatter på varekjøp. Ønsker du primært å bruke kredittkortet til å kjøpe varer og betale det ned over tid eller refinansiere andre lån så velg et med lav rente. Gebyrfri nettbank betyr at det ikke koster noe å innfri andre lån. Det betyr også at du kan sette deler av lønna inn på kortet og betale regninger ved forfall. Da sparer du renter. Les betingelsene nøye slik at du vet hvordan du kan spare gebyrer. Ofte er det gebyr for å få fakturaen sendt i posten. Hvis du er avhengig av å få fakturaen til sendt pr post så velg kort som ikke tar gebyr for det. Dersom kortet skal brukes daglig er gebyrfrie kontantuttak en fordel slik at du får ut penger til å betale der kredittkort ikke aksepteres eller betale penger til venner. Bruker du kortet kun til planlagte kjøp f.eks. på nett eller reiser er gebyrfrie kontantuttak kanskje mindre viktig.

Kredittkort som gir rabatter.

Billig refinansiering.

Ved søknad om kredittkort må man normalt oppfylle noen minstekrav.

Alder

Det kreves ofte at du er 21 eller 23 år.

Inntekt

Normalt så kreves det at du har hatt skattepliktig inntekt siste ligningsår. Skatteoppgjøret for 2012 blir ikke tilgjengelig før oktober. Ofte kreves det en minsteinntekt på 120.000. Noen kort har enda høyere inntektskrav.

Gjeld

Noen banker avslår søknad om kredittkort hvis den totale gjelden er høyere enn 2,5 ganger årsinntekt.

Betalingsanmerkninger

Dersom du har en eller flere betalingsanmerkninger så vil søknader om kredittkort normalt bli avslått.

Det finnes kredittkort som gir rabatter innenfor bestemte kategorier. Det avgjørende er ikke hvilke produkter du kjøper, men hvor du handler. Brukerstedene er registrert hos Mastercard og Visa med en bestemt kode. Det er den koden som styrer rabatten. Dersom brukerstedet er registrert hos Visa som bensinstasjon og du har et kort som gir rabatt på bensinstasjoner så får du rabatt uansett hva du kjøper. Enkelt og greit. Problemet oppstår når brukerstedet er registrert med en annen kode enn det du tror. Et eksempel kan være at du kjøper drivstoff i utlandet nede ved havna og så viser det seg at brukerstedet er registrert som en marina og ikke bensinstasjon. Da får du ikke rabatten som gjelder på bensinstasjon. Amerikanere med kredittkort som gir rabatt på dagligvarer klager over at de ikke får rabatt ved handling på Walmart. Grunnen til at de ikke fikk rabatt var ganske enkelt at Walmart ikke var registrert med kode for dagligvareforretning. Normalt er ikke dette noe problem. Når du ser en butikk så vil du som oftest gjette riktig om hvordan den er klassifisert av Visa.

Et brukersted som opererer innenfor flere bransjer registrerer seg hos Visa med en kode som kan avvike fra det du forventer.

Noen har tatt initiativ til å opprette en side som forteller hvor du får rabatt med de forskjellige kortene. Jeg synes siden på mange måter bærer preg av å være et pågående prosjekt. Men den kan kanskje være til hjelp hvis man er i tvil.
Du finner den på http://tinyurl.com/9sj8fyy

Selv om de fleste kredittkort ikke har årsavgift finnes det fremdeles kort med årsavgift fra 600-2000 kr. Dette er gjerne kort som blir ansett som litt mer eksklusive. De har ofte en del tilleggstjenester inkludert. Det du får ekstra kan være rabatter, bedre reise forsikring, kjøpsforsikring, sperretjeneste og Concierge service. Noen av kortene har ingen øvre bruksgrense. Spørsmålet blir om dette er tjenester som folk flest har bruk for. Det gir åpenbart status å ha slike kort. Men tjenestene kan man faktis greie seg uten. Det er sikker fint å kunne ringe å få noen andre til å ordne hotellbestillinger og reservere bord på restaurant, men de fleste klarer det selv. Sperretjenesten er sikkert fint, men de fleste klarer å sperre kortene selv. Det å kunne bruke kortet så mye en vil uten noen øvre grense er fint i teorien, men det fungerer ikke slik i praksis. Kortutsteder vil legge inn en sperre som slår ut hvis du bruker unormalt mye. Det betyr at det finnes en grense som du ikke vet om og som fastsettes etter hvor mye du bruker kortet. Et annet problem er at hele fakturaen må betales ved forfall og dermed begrenser det hvor mye du kan bruke. Har kortet en kredittreserve så kan du bruke av den til å betale regningen, men en slik kredittreserve vil da ha en øvre grense. Får du en regning som er større enn det som er tilgjengelig på denne kredittreserven så må du betale resten av regningen ved forfall. Dette begrenser forbruket. I praksis finnes det ikke noe slikt som ubegrenset kreditt. Et helt vanlig kredittkort uten årsavgift med cashback og reiseforsikring vil for de fleste være godt nok.