Selv om de fleste kredittkort ikke har årsavgift finnes det fremdeles kort med årsavgift fra 600-2000 kr. Dette er gjerne kort som blir ansett som litt mer eksklusive. De har ofte en del tilleggstjenester inkludert. Det du får ekstra kan være rabatter, bedre reise forsikring, kjøpsforsikring, sperretjeneste og Concierge service. Noen av kortene har ingen øvre bruksgrense. Spørsmålet blir om dette er tjenester som folk flest har bruk for. Det gir åpenbart status å ha slike kort. Men tjenestene kan man faktis greie seg uten. Det er sikker fint å kunne ringe å få noen andre til å ordne hotellbestillinger og reservere bord på restaurant, men de fleste klarer det selv. Sperretjenesten er sikkert fint, men de fleste klarer å sperre kortene selv. Det å kunne bruke kortet så mye en vil uten noen øvre grense er fint i teorien, men det fungerer ikke slik i praksis. Kortutsteder vil legge inn en sperre som slår ut hvis du bruker unormalt mye. Det betyr at det finnes en grense som du ikke vet om og som fastsettes etter hvor mye du bruker kortet. Et annet problem er at hele fakturaen må betales ved forfall og dermed begrenser det hvor mye du kan bruke. Har kortet en kredittreserve så kan du bruke av den til å betale regningen, men en slik kredittreserve vil da ha en øvre grense. Får du en regning som er større enn det som er tilgjengelig på denne kredittreserven så må du betale resten av regningen ved forfall. Dette begrenser forbruket. I praksis finnes det ikke noe slikt som ubegrenset kreditt. Et helt vanlig kredittkort uten årsavgift med cashback og reiseforsikring vil for de fleste være godt nok.