Månedlige arkiver: oktober 2013

Kredittkort med BankAxept

Det finnes fremdeles en del brukersteder som bare tar vanlig bankkort d.v.s. kort med BankAxeptlogoen. Det vil typisk være kiosker og dagligvareforretninger. For å redusere kostnader er det noen av disse stedene som ikke tar vanlige kredittkort. En måte å gå rundt det på kan være å skaffe seg et kredittkort med BankAxept logoen. Det fungerer som et vanlig bankkort. Butikken vil ikke en gang vite at det er et kredittkort. Fordelen med et slikt kredittkort er at du får brukt det i alle betalingsterminaler i Norge. Butikker lar deg også ta ut kontanter. Alt dette blir av banken behandlet som varekjøp. normalt vil et kredittkort med BankAxept ikke ha noen rentefrie dager. Det finnes to unntak. Det ene er kredittkort fra Ya Bank. Det fungerer over alt der Visa godtas og også via BankAxept systemet. Betaler du hele regningen ved forfall påløper det ingen renter for varekjøp. Det gjelder også kontanter du tar ut når du handler. Da får du faktisk ut kontanter rentefritt og uten gebyrer. Ved uttak i minibank påløper renter fra uttaksdagen. En ulempe er at varekjøp belastes renter fra og med kjøpsdagen hvis ikke hele regningen betales ved forfall. De tar også betalt for å sende regning i posten. Epostfaktura er gebyrfritt. Nominell rente på 20,8 % er høyere enn enkelte andre kort. De har et fordelsprogram med rabatter hos bestemte brukersteder, men ingen ordning med en generell cashback eller bonus ved bruk av kortet slik enkelte andre kort har.

Coop tilbyr også et Visa kredittkort med BankAxept. Du må være medlem for å kunne søke. Kortet fungerer både som betalingskort og medlemskort. Du får de rabatter og utbytte som følger med Coopmedlemskapet, men ikke noe utover det.

Antall steder som tar kort uten å akseptere Visa eller Mastercard er lite og det blir stadig mer sjeldent. Selv om BankAxeptlogoen er en fordel ville jeg valgt kort ut i fra andre kriterier.

Fordeler med kredittkort

Hovedfordelen med kredittkort er at du kan kjøpe nå og betale senere. Du kan da kjøpe hvis du trenger noe og kontoen er tom eller du får et godt tilbud. Betaler du hele fakturaen ved forfall koster det normalt ingenting. Da får du i realiteten et rentefritt lån. De disiplinerte kundene bruker kredittkort selv om de har penger i banken. Da tjener de renter på pengene i banken og kan også få rabatter/bonuser på varekjøp. Ofte følger det med en gratis reiseforsikring verdt flere hundre kroner. Dersom du har kjøpt noe med kredittkort og senere har et krav mot brukerstedet så kan du kreve pengene tilbake fra banken. Dette vil typisk gjelde dersom det er noe feil med varen eller at den ikke blir levert. Du kan selvfølgelig kreve refusjon fra butikken, men er det en utenlandsk butikk eller en butikk som er konkurs vil det være vanskelig. Har du betalt med kredittkort har banken samme ansvar som brukerstedet.

Trenger du å låne penger over tid f.eks. å kjøpe en TV og betale den over flere måneder, så kan et kredittkort være billigere enn alternativene. På et lite beløp som betales ned over noen få måneder kan et billig kredittkort uten årsavgift og månedsgebyr være bedre enn et forbrukslån med høy rente, etableringsgebyr og månedsgebyr.

Trenger du mye penger og vil ha lang nedbetalingstid kan et forbrukslån være billigere hvis du får en god rente.

Kreditt på en lønnskonto er lett å få og praktisk siden alle regninger, faste oppdrag og avtalegiroer blir betalt som normalt. Men kredittgrensen blir ofte lav, normalt 1-2 ganger netto månedsinntekt. Renten er ikke mye lavere enn det du betaler på kredittkort. Ofte er det etableringsgebyrer og gebyr bare for å ha kreditten. Du får heller ingen rentefrie dager. Det stilles normalt krav om lønnsinngang slik at du vil bare få kreditt i den ene banke der du har lønnskonto.

Myter om kreditt.

Det eksisterer noen feilaktige og for meg helt uforståelige oppfattinger om kreditt. Jeg skal her ta for meg noen.

1. Ikke ta opp lån for å betale gjeld

Dette er noe en hører ganske ofte. Har man for mye gjeld må den reduseres ved å kutte i forbruk og øke inntekter. Går man med underskudd hver måned kan man ikke bare fortsette med det og holde det gående ved nye lånopptak. Det er fornuftig. Men å gå fra det til å si at ikke skal flytte gjelden blir feil. Du flytter sparepengene dine fra en brukskonto til en sparekonto for å få høyere rente. Du flytter forsikringene dine dit du får best betingelser og du bytter strømleverandør hvis du finner en som er billigere. Du skal selvfølgelig gjøre det samme med gjelden. Ikke finansier overforbruk med nye lånopptak. Men sørg for at den gjelden du til enhver tid har er billigst mulig. I noen tilfeller kan det å flytte gjelden føre til at du går fra å ha underskudd hver måned til overskudd. Det er selvfølgelig bedre å låne penger for å betale en regning enn at den går til inkasso med ekstra gebyrer, betalingsanmerkninger og trekk i lønn.

2. Lån i en «skikkelig» bank er billigst

Det finnes banker som har filialer og tilbyr et vidt spekter av banktjenester og det finnes banker som spesialiserer seg på utlånsvirksomhet over telefon og internett. Ofte hører vi folk, gjerne også eksperter si at du må låne i en «vanlig» bank og ikke noe ala GE Money Bank for da får du lavere rente. Dette blir selvfølgelig helt feil. Det er variasjoner i renter fra bank til bank, men hovedgrunnen til forskjellene er sikkerheten. Et boliglån har lav rente. Det gjelder uansett om du låner i GE Money Bank, Real Finans eller i en stor tradisjonell bank. Et usikret lån har høyere rente. Det gjelder uansett om du tar det opp lånet i en «vanlig» bank eller GE Money Bank. Det som er helt sikkert er at de banker som har spesialisert seg på bare å yte lån på internett eller over telefon har lavere driftskostnader. De stiller ofte ikke krav om brukskonto og lønnsinngang eller andre pakker.

3 Vanlige banker er mer ansvarlige

Det finnes banker som gir lettere kreditt uten en grundig sjekk av kunden. Noen er mer grundige enn andre. Det vil alltid være den type variasjoner. Når store seriøse banker tilbyr usikret kreditt via uavhengige agenter så er det faktisk ingen forskjell. Lovverket er strengt i forhold til markedsføring og kredittvurdering. Alle banker vil ha sine penger tilbake. Det er ingenting som tyder på at vanlige banker er mer forsiktige enn rene nettbaserte utlånsbanker.

Du kan søke kredittkort i en stor norsk vanlig bank uten å oppgi noe mer enn personnr., postnr. og navn. De spør ikke om lønn, arbeidsforhold eller gjeld. Samtidig ser man at banker som har spesialisert seg forbrukslån og kredittkort på nett gjerne vil ha opplysninger om inntekt, gjeld og utgifter. I forhold til seriøsitet og ansvarlighet spiller det ingen rolle om banken har filialer og vanlige innskuddskonti eller ikke.

Månedsoversikt for september

Jeg setter nå opp min månedlige oversikt over formue og gjeld. Jeg har et excelark der jeg hver måned fører opp verdien av alle investeringer og all gjeld. Dette gjøres for å se utviklingen av bruttoformue, nettoformue og forskjellig typer gjeld. Hensikten er å se om det går rette veien og motivere for nødvendige endringer.

Beholdningen av fond har økt med 11,56 % i september og 81,27 % hittil i år. Bruttoformuen har økt med 10,93 % i september og 71,75 % hittil i år. Gjelden har økt med 3,97 % i september og 10,93 % hittil i år. Nettoformuen har økt med 2,78 % i september og 20,27 % hittil i år.

Avkastningen på IPS hittil i år tilsvarer en årlig bankrente på 17,72 %. Avkastningen i september tilsvarer 33,68 % årlig.

Ved utgangen av september så min depotkonto slik ut:

Investeringer kr 214.648
Gjeld kr 149.769
Egenkapital kr 64.879
Gjeldsgrad 69,77 %
Gjennomsnittlig rentekostnad er 11,08 % nominell rente og 11,66 % effektiv rente. Avkastningen på egenkapitalen hittil i år tilsvarer en årlig rente på 124,34 %. Avkastningen på egenkapitalen i september tilsvarer en årlig rente på 234,09 %. Effektiv rente på egenkapitalen er 23,65 %.

Akkumulert formue generert av blogging pr. 30.09.2013:

DNB Nordic Technology kr 9969
DNB Finans kr 9415
Bankinnskudd kr 286,68
Totalt kr 19.664,68

Bruke boligen til refinansiering

For de som eier bolig vil det ofte være nærliggende å bruke den som sikkerhet ved refinansiering av forbruksgjeld. Et boliglån har betydelig lavere rente enn annen type gjeld. Det er mye å spare ved å låne på boligen for å bli kvitt usikrede lån. Det er likevel noen forhold som må vurderes før du bruker boligen til refinansiering. For de med høy gjeld på boligen er det ikke nødvendigvis det lureste. Banker opererer gjerne med en lav rente for boliglån inntil 60, en litt høyere rente på inntil 80 % og en enda høyere rente for gjeld over det. Dette reduserer hvor mye du sparer. Ligger du rett under en av disse grensene og låner så du kommer over grensa vil ofte hele lånet få en høyere rente. Da blir mye av gevinsten spist opp. Har du kausjonist på boliglånet må kausjonisten godta slike endringer. Det kan også være lurt å ha noe egenkapital igjen i boligen som en reserve. Mister du jobben og ønsker å bare betale renter så er det lettere hvis du har egenkapital i boligen. Selv om de ikke skjer ofte, hender det at boligprisene faller slik at egenkapitalen synker. Da vil det bli vanskelig å låne mer på boligen, få avdragsfrihet, forlenget nedbetalingstid eller slippe innbetalinger i en periode dersom du trenger det. Du kan trygt låne opp til 60 % av boligens verdi. Da får du lavest rente og du har god margin til å tåle et fall i boligverdi og likevel ha 20 % egenkapital igjen. Det å låne utover 80 % av boligens verdi bør du unngå. Du får en høy rente, vanskeligere å gjøre endringer i boliglånet dersom du trenger det. Faller boligprisen kan du risikere å ha mer gjeld enn boligen er verdt.

Du må selv vurdere hvor høy gjeldsgrad du vil ha på boligen. Når du sammenligner forskjellige alternativer ta med alle kostnader. Banken vil normalt kreve et gebyr for å øke boliglånet. Renten på boliglånet kan bli høyere. Dersom gjelden blir høyere enn det opprinnelige boliglånet skal staten ha gebyr. Hvis banken krever ny verdivurdering eller takst så kan dette også koste penger. Når du ser på kostnader må du sammenligne med andre former for billig refinansiering.