Restskatten er betalt og jeg har satt inn årets innskudd i IPS. Jeg er nå klar for å gå tungt inn på min vanlige Aksje- og fondskonto. Jeg følger min vanlige investeringsstrategi med å gire opp investeringene slik at min kredittgrense hos Nordnet utnyttes fullt ut. Jeg gjør det enkelt og billig ved å investere i indeksfond fordelt på tre kategorier, 50 % globalt, 30 % vekstmarkeder og 20 % i Norge. Pengene tjent på blogging ønsker jeg å holde adskilt. Det blir derfor 5 fond. Jeg har kjøpt aksjefond for 4.500 kr denne uken og lagt inn kjøpsordre for totalt 125.000 kr. Det blir mer neste uke.

Norge er et stabilt land med god økonomi. Vi er ikke og vi blir ikke noe nytt Hellas. Jeg har ingen problemer med å ha 10-20 % av porteføljen i Norge. Kronen er unormalt svak selv om den har styrket seg noe. I forhold til oljepris og arbeidsledighet er vi sannsynligvis over det verste. Det å ha litt ekstra i Norge nå virker fornuftig. Det betyr ikke at det å investere i Norge er problemfritt. Norge er et lite land med en åpen og oljeavhengig økonomi. Det betyr større svingninger på Oslo Børs. Men det kan jeg leve med.

Vekstmarkeder har tradisjonelt en høyre vekst utover høsten en andre markeder. Et globalt indeks fond toner ned risikoen noe. Jeg velger et som er valutasikret for å redusere effekten av en eventuell styrking av krona.

Når jeg har investert så mye at jeg får utnyttet kredittgrensa maksimalt holder jeg investeringene på det nivået. Det gjør jeg ved å fortløpende ta ut avkastningen.

Dette er en krevende teknikk. Den har høy risiko som til tider gir et høyt stressnivå. Den kan medføre store tap og brukes den feil er den potensielt farlig.

Jeg vet hvordan dette skal håndteres. Jeg har gjort det før med gode resultater.

Jeg vil til slutt gjøre oppmerksom på at dette er en beskrivelse av min investeringsstrategi og ikke ment som en anbefaling for andre.

I forslag til statsbudsjett for 2017 foreslås det å innføre en aksjesparekonto. Med en slik konto kan en investere i aksjer og aksjefond innen EØS og få utsatt skatt. Det høres bra ut. Med en aksjesparekonto kan du selge aksjefond og aksjer uten å betale skatt før du tar pengene ut av kontoen. Du kan da rebalansere porteføljen eller gjøre andre endringer uten at det utløser skatt. Spesielt fordelaktig er det at uttakene først blir trukket fra den opprinnelige investeringen først og deretter fra avkastningen. Det gir en lengre utsettelse enn i en investeringskonto der uttakene blir fordelt forholdsmessig på opprinnelig investering og gevinst.

Ordningen er likevel ikke så god som en kunne ønske. Utsatt skatt gjelder bare ved salg av aksjer og aksjefond innen EØS område. Utbytte går ikke innpå kontoen og vil bli beskattet løpende. Du får ikke renter på kontanter på kontoen. Aksjesparekontoen kan ikke brukes til obligasjonsfond eller pengemarkedsfond. Du betaler høy skatt ved uttak. Aksjegevinster blir beskattet med 29,76 %. Du får en skjermingsrente slik at ikke hele gevinsten beskattes. Skjermingsrenten vil bli økt med 0,38 %. Den vil likevel bli liggende lavt. For 2015 var skjermingsrenten 0,6 %. Hva den blir i fremtiden er vanskelig å si, men vi kan vel regne med en svak økning i rentenivået. Jeg vil tippe den legger seg på i overkant av 1 % de nærmeste årene. Det som reduserer verdien av skjermingsrenten er et ugunstig beregningsgrunnlag. Det er kun innskutt beløp, ikke avkastning som gir grunnlag for skjermingsrente. Beregningsgrunnlaget vil bli satt til det laveste nivå i løpet av året. Det betyr at setter du inn penger i slutten av året vil ikke det øke skjermingsfradraget.

Det er åpenbart en fordel å kunne utsette skatten. Aksjesparekonto vil derfor være bedre enn en vanlig aksje og fondskonto.

Et spørsmål blir om den kan erstatte en investeringskonto. I en investeringskonto plasseres pengene i verdipapirer eller i verdipapirfond. Du betaler ikke skatt før pengene tas ut. Da betaler du kun 24 % skatt av gevinsten. Du får ikke skjermingsfradrag. Uttak fordeles forholdsmessig på opprinnelig investering og avkastning. Det betyr at hvis halvparten av kontoen er avkastning så vil halvparten av det du tar ut bli skattepliktig.

Et eksempel:
Du investerer 100 kr som etter noen år vokser til 200 kr. Du tar så ut 100 kr. Forsikringsselskapet vil da innrapportere at du har tatt ut 50 kr av avkastningen. Det må du betale 24 % skatt av. De resterende 50 kr du tar ut trekkes fra den opprinnelige investeringen. Etter uttaket av 100 kr vil kontoen din bestå av 50 kr i gevinst og 50 kr av opprinnelig investering.

På en aksjesparekonto blir dette annerledes. Består kontoen av 100 kr i investering pluss 100 kr i avkastning vil et uttak på 100 kr ikke beskattes. Det trekkes fra den opprinnelige investeringen. Etter uttak vil kontoen bestå av 100 kr i avkastning som først blir beskattet hvor du tar dem ut senere en gang.

Dette gir aksjesparekontoen en fordel. Hvor stor den fordelen er blir nesten umulig å verdsette. Det kommer an på når du tar ut penger, hvor mye skatt du kan utsette og hvor høy avkastning du får.

I investeringskonto får du lavere skatt på avkastningen, men ikke skjermingsfradrag. Spørsmålet blir dermed om den lave skatten kan kompensere manglende skjermingsfradrag.

Med en høy avkastning eller en lav skjermingsrente så vil investeringskonto gi lavere skatt. Du må gjette hva skjermingsrenten og avkastningen blir fremover.

Med en skjermingsrente på 1 % må du på et år ha en avkastning på minst 5,17 % i et år for at investeringskonto skal slå en aksjesparekonto. Med en skjermingsrengte på 1,5 % må avkastningen være 7,75 %. I 2018 vil skatten i investeringskonto sannsynligvis bli redusert til 23 % mens skatt på aksjer blir justert opp. Med et fortsatt lavt rentenivå kan jeg ikke se at skjermingsrenten kan veie opp for høyere skatt.

Det blir nesten umulig å vite hvilken konto som er best. I en investeringskonto vil du sannsynligvis betale mindre skatt. I en aksjesparekonto får du utsatt skatten lengre og betaler mindre formueskatt.

Det som er sikkert er at for rentefond er investeringskonto gunstigs. For aksjefond og aksjer innen EØS er aksjesparekonto bedre enn dagens ordning, men det er usikkert om det er bedre enn en investeringskonto. For aksjer og aksjefond du ikke kan ha på en aksjespareskonto vil en investeringskonto trolig være fordelaktig.

Torsdag 13. oktober er det Trippel-Trumf. På Trippel-Trumf torsdag får alle Trumf-medlemmer 3 % Trumf-bonus hos KIWI, SPAR, Joker, MENY, Jacob’s og Flust. Bruker du Trumf Visa får du 4 %.

Les mer om Trumf

Kredittkort som gir rabatter

Jeg hadde ikke store forventninger til statsbudsjettet. Forslaget som ble presentert er faktisk enda dårligere. Det er lite i skattelettelser. Skatt på alminnelig inntekt reduseres til 24 %. Trinnskatten økes slik at marginalskatten reduseres med 0,18-0,51 % avhengig av inntekt. Frikortgrensa økes med 5000 kr. Det hjelper skoleungdom og studenter, men ikke folk flest.

For bileiere er det totalt sett en reduksjon, men den vil slå ulikt ut. Det blir høyere avgift på bensin og diesel og lavere årsavgift. Reduksjon i avgifter på kjøp av nye miljøvennlige biler hjelper ikke folk flest.

Aksjesparekontoen var skuffende. Den gjelder bare børsnoterte aksjer og fond. Obligasjoner og obligasjonsfond må dermed holdes på egen konto. Aksjeutbytte beskattes løpende. Det blir en marginal økning av skjermingsrenten. Det som virkelig er ille er at skatten på utbytte og aksjegevinster skal oppjusteres med en faktor på 1,24. I praksis betyr dette at aksjegevinster skattlegges med 29,76. Hvis det også skal gjelde for aksjesparekontoen, jeg finner ingenting som tyder på noe annet, så kan den ikke konkurrere med en kapitalforsikring. Da må det i så fall skje noen endringer i skattereglene.

Det kommer en rabatt på 10 % i formueskatten for aksjer og aksjefond som eies direkte. Den betyr lite. Det blir 8,5 øre mindre skatt for hver hundrelapp investert. For de som ikke betaler formueskatt vil det ikke ha noen betydning.

Dette er ikke det endelige budsjetter. Nå skal det forhandles i Stortinget.

Tidligere har Venstre og KrF klart å presse frem mindre skattelette og at mer av skattereduksjonen går til de med lavere inntekt. Jeg vil anta at det blir noe tilsvarende nå. Det vil bli tøffe forhandlinger om miljømessig innretning på budsjettet. Spesielt Venstre vil ha mer i miljøavgifter, spesielt på drivstoff og kompensere dette med fradrag i inntektsskatt. En avtale vil uansett måtte innebære at Venstre får noe. Problemet er at Fremskrittspartiet har gått hardt ut og sagt de ikke har mer å gi i forhold til avgifter på drivstoff. De må enten gi etter likevel eller se på andre skatter og avgifter i forhold til bilbruk. Pendler fradraget er også en mulighet. De ønsker neppe å starte valgkampen med regjeringskrise. Jeg regner derfor med at de blir enige. Det blir uansett en spennende høst.

Jeg har nå satt opp min månedlige oversikt over formue og gjeld. Jeg har et excelark der jeg hver måned fører opp verdien av alle investeringer og all gjeld. Dette gjøres for å se utviklingen av bruttoformue, nettoformue og forskjellig typer gjeld. Hensikten er å se om det går rette veien og motivere for nødvendige endringer.

• Beholdningen av fond er redusert med 3,01 % i september og 50,42 % hittil i år.
• Bruttoformuen er redusert med 2,74 % i september og 37,14 % hittil i år.
• Gjelden totalt har økt med 4,92 % i september. Den er redusert med 37,13 % hittil i år.
• Kredittkortgjelden har økt med 8,32 % i september. Den er redusert med 3,36 % hittil i år.
• Nettoformuen er redusert med 30,52 % i september og 44,99 % hittil i år.

Investeringsrapport

Jeg har giret opp investeringer i fond på min aksje- og fondskonto. Det forsterker effekten av alle endringer betydelig. I september har jeg hatt en negativ utvikling

Avkastning hittil i år

Aksje- og fondskonto -21,14 % (-28,24 % årlig nominell rente)
IPS 0,2 % (0,27 % årlig nominell rente)
Totalt -3,98 % (-5,31 % årlig nominell rente)

Tallene i parentes er avkastningen hittil i år omregnet til årlig nominell rente.

Sjekk min oversikt over avkastning.

Gjeldsgraden på min aksje- og fondskonto er 81,84 %. Jeg kan tåle et kursfall på 3,72 % før jeg blir overbelånt.

Gjennomsnittlig rentekostnad er 8,6 % nominell rente og 8,95 % effektiv rente. Det betyr at fondene må øke med 9,42 % i året for å gå i null etter skatt. Avkastningen på egenkapitalen i september tilsvarer en årlig nominell rente på -206,48 %. Effektiv rentekostnad på egenkapitalen er 22,9 %.

Transaksjoner på min aksje- og fondskonto

Netto salg av fond kr 1258,48 i september og kr 231.238,95 hittil i år.
Netto kontantuttak kr 0 i september og kr 38.100 hittil i år.

Akkumulert formue generert av blogging pr. 30.09.2016:

DNB Global Indeks kr 23.132
Nordnet Superfondet Norge kr 5.567
Bankinnskudd kr 1006,26
Totalt kr 29.705,26

Dette er en reduksjon på kr 8.018,26 hittil i år.

Fondsfordeling på min aksje og fondskonto:

Nordnet Superfondet Norge 19,4 %
DNB Global Indeks 80,6 %

Fondsfordelingen i IPS:

Alfred Berg Indeks Classic 10,1 %
Nordnet Superfondet Norge 10 %
DNB Global Indeks 39,3 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 21,2 %
KLP Obligasjon Global II 9,8 %
Nordea-1 European High Yield Bd BP EUR 9,5 %

Fordeling av bruttoformue:

Bankinnskudd 7,1 %
Obligasjonsfond 15,7 %
Aksjefond 77,2 %