Månedlige arkiver: januar 2017

Slik kan du tjene penger på å pusse opp boligen

”Oppussing er så dyrt. Vi kan rett og slett ikke ta oss råd til det nå!”. Ordene tilhører en kamerat av meg som nylig hadde vurdert å pusse opp leiligheten sin etter å ha eid den i to år. Siviløkonomen i meg ble litt paff da jeg gravde litt dypere og fikk høre hva han hadde sett for seg av kostnader og potensiell inntektsøkning. Han er håndverker og på vei til å utdanne seg til å bli takstmann, noe som betyr at han har god kontroll på hvordan boligverdien vil økes ved å gjøre enkle grep.

Han mente at boligen kunne øke med minst 200,000 i verdi hvis han utførte oppussing for totalt 50,000 kroner (ja, det var mest snakk om noen effektive malingsstrøk). Jeg satt opp et regnestykke for ham som gjorde at han faktisk tjente penger på å pusse opp sin egen bolig. Hvordan gjorde jeg det?

Det skal du få vite nå.

Forbrukslån, refinansiering av boliglån og egne håndverkertjenester

Først skal jeg forklare hvordan man kan spare penger gjennom å fortelle historien om hvordan det gikk til slutt. Deretter skal jeg forklare hvordan det kan la seg gjøre å tjene penger på å ta opp et midlertidig usikret lån. Kameraten min tjente ikke så alt for mye penger, så det var vanskelig å sette av nok penger hver måned til å spare de 50,000 kronene. Han tok opp et forbrukslån med en forholdsvis lav effektiv rente som skulle nedbetales i løpet av et år. Rentekostnadene forløper seg totalt til rundt 8000 norske kroner. Etter å ha funnet frem malingskostene og revet litt i vegger og tak, så var prosjektet ferdig etter bare et par helgers arbeid. Ingen eksterne håndverkere var inkludert i prosessen og boligen så kjapt mye bedre ut.

I og med at han var takstmann, så hadde han mange venner i den bransjen som kunne gjøre en gratis verdivurdering for ham. Og det var nettopp denne verdivurderingen han etter hvert dro til banken med og fikk refinansiert boliglånet sitt med slik at han sparte nærmere 100,000 norske kroner i rentekostnader. Ser du hva han gjorde?

Totalkostnaden på forbrukslånet var 58,000 kroner med en nedbetalingstid på ett år. Verdiøkningen i boligen ble satt til et sted mellom 250,000 og 300,000 kroner. Og rentekostnadene han fikk forhandlet ned som følge av denne prisstigningen kom totalt på rundt 100,000 norske kroner over en 12-årsperiode.

Utgifter: 58,000 kroner
Penger spart/inntekter: 350,000-450,000 kroner

Det gir et positivt sluttresultat på mellom 292,000 og 392,000 kroner.

Da ser det litt greit ut med oppussing, gjør det ikke?

Oppussing er ikke alltid lønnsomt

”Alt” klaffet i den historien du nettopp har lest. Vedkommende var utdannet takstmann og har jobbet i et håndverkeryrke i rundt ti år. Med andre ord: han fikk alle tjenester gratis. I tillegg visste han nøyaktig hvilke grep som skulle gjøres for å Det er ikke veldig sannsynlig at du som leser denne teksten verken har den samme utdannelsen eller erfaringen. Da betyr det ofte at du er nødt til å gå ut og finne noen som gjør jobben for deg – og slikt koster.

En avisartikkel jeg tidligere har referert til i en annen artikkel kommer du til via denne linken. Overskriften heter: ”Nordmenn overvurderer verdiøkning ved oppussing” og artikkelen dreier seg om at vi har litt for optimistiske håp til hvor mye boligen øker i verdi etter at vi har pusset opp. Og det er et klart mønster i hvilke husholdninger som har det mest avvikende realitetsbilde når det kommer til dette temaet. De som bruker mest penger på oppussing har størst sjanse for at kostnadene skal ”ta igjen” inntektene. Noen ganger kan det faktisk gå så langt som at man taper penger på å pusse opp.

Det eneste gode tipset jeg kan komme med for å hindre en ”oppussingssmell” er at man gradvis pusser opp litt etter litt og begynner med det aller billigste. Hvis du klarer å gjøre så mye selv, så vil det naturligvis gjøre oppussingen billigere. Det finnes nok av handymen i Norges land og rike som aldri løfter en hammer hjemme, og det er hva jeg kaller sløsing med ressurser. Maling, sparkling og enkle konstruksjoner i hjemmet kan gjøres av de fleste friske mennesker mellom 18 og 70 år.

Månedsrapport for desember

Jeg har nå satt opp min månedlige oversikt over formue og gjeld. Dette blir den siste rapporten for 2016 og vil også fungere som en årsavslutning. Jeg har et regneark der jeg hver måned fører opp verdien av alle investeringer og all gjeld. Dette gjøres for å se utviklingen av bruttoformue, nettoformue og forskjellig typer gjeld. Hensikten er å se om det går rette veien og motivere for nødvendige endringer.

  • Beholdningen av fond har økt med 1,87 % i desember og 31,50 % totalt i 2016.
  • Bruttoformuen har økt med 2,28 % i desember og 30,48 % totalt i 2016.
  • Gjelden totalt er redusert med 1,44 % i desember. Den har økt med 26,04 % totalt i 2016.
  • Kredittkortgjelden er redusert med 2,76 % i desember. Den har økt med 28,05 % totalt i 2016.
  • Nettoformuen har økt med 27,12 % i desember og 5,26 % totalt i 2016.

Investeringsrapport

Jeg har giret opp investeringer i fond på min aksje- og fondskonto. Det forsterker effekten av alle endringer betydelig.

Avkastning i 2016

Aksje- og fondskonto 2,75 % årlig nominell rente.
IPS 7,13 % årlig nominell rente.
Totalt 6,23 % årlig nominell rente.

Sjekk min oversikt over avkastning.

Gjeldsgraden på min aksje- og fondskonto er 78,15 %. Jeg kan tåle et kursfall på 4,66 % før jeg blir overbelånt.

Gjennomsnittlig rentekostnad er 9,14 % nominell rente og 9,53 % effektiv rente. Det betyr at fondene må øke med 10,31 % i året for å gå i null etter skatt. Avkastningen på egenkapitalen i desember tilsvarer en årlig nominell rente på 161,74 %. Effektiv rentekostnad på egenkapitalen er 22,9 %.

Transaksjoner på min aksje- og fondskonto

Jeg har solgt fond for kr 8.012,46 i desember og tatt ut kr 6.650. Totalt i 2016 har jeg et netto kjøp av fond på kr 108.148,59 og netto innskudd på kr 22.250

Akkumulert formue generert av blogging pr. 31.12.2016:

DNB Global Indeks kr 25.687
Nordnet Superfondet Norge kr 6.252
Bankinnskudd kr 734,49
Totalt kr 32.673,49

Dette er en reduksjon på kr 5.049,79 i 2016.

Fondsfordeling på min aksje og fondskonto:

Nordnet Superfondet Norge 1,6 %
DNB Global Indeks 6,7 %
Alfred Berg Indeks Classic 18,7 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 29,7 %
KLP AksjeGlobal Indeks IV A 43,3 %

Fondsfordelingen i IPS:

Alfred Berg Indeks Classic 10,3 %
Nordnet Superfondet Norge 10,4 %
DNB Global Indeks 41,3 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 19,2 %
KLP Obligasjon Global II 9,2 %
Nordea-1 European High Yield Bd BP EUR 9,6 %

Fordeling av bruttoformue:

Bankinnskudd 3,2 %
Obligasjonsfond 6,9 %
Aksjefond 89,9 %