Månedlige arkiver: mai 2021

Slik unngår du restskatt

Nå har de fleste sett og eventuelt levert skattemeldingen. De fleste får igjen penger, mens noen får restskatt.

Noen spekulerer i å trekke forlite skatt for å få et rentefritt lån. Men de fleste vil oppleve restskatten som et problem.

Det er tre ting du kan gjøre for å unngå restskatt

Flere arbeidsgivere

Har du flere arbeidsgivere samtidig er det bare hovedarbeidsgiver som skal trekke etter tabell. Andre arbeidsgivere skal trekke etter prosent. Dersom bi arbeidsgivere trekker etter tabell blir skattetrekket for lavt. Du må be om at de trekker etter prosent.

Sørg for å ha riktig skattekort

Logg deg inn på skatteetaten og se skattekortet. Der vil du også se forventet inntekt og fradrag. Sjekk alle opplysningene. Dersom du vet at noe er feil må det rettes.

Har du betalt ned gjelden raskere enn planlagt eller fått lavere rente må rentekostnadene reduseres. Det samme gjelder i forhold til andre fradrag. Det kan være fradrag du har hatt tidligere som du ikke lenger har krav på.

Har du solgt investeringer med skattepliktig gevinst må det også legges inn.

Når dette er gjort får du ett nytt skattekort med høyere trekk. Arbeidsgivere blir informert og justerer opp skattetrekket.

Prosentkort

Det vanlige er å ha tabellkort, men i noen tilfeller utstedes kort der alt skal trekkes etter en bestemt prosent. Med et prosentkort vill alle endringer i lønn eller fradrag føre til at trekket blir feil. Da er det enda viktigere at du korrigere skattetrekket hvis det skjer endringer.

Skattekortene vil normalt trekke litt for mye skatt slik at du ikke trenger å gjøre noe hvis det er små endringer.

Planlagt restskatt

Noen ordner bevisst skattetrekket slik at de får restskatt. Det er litt mer krevende. Du må da kontinuerlig beregne forventet inntekt og fradrag. Så må du beregne hvor mye skatt som kommer til å bli trukket og hvor mye skatt du skal betale. Dette må gjøres løpende gjennom hele skatteåret slik at du til enhver tid vet hvor mye restskatt du får.
De fleste vil sannsynligvis ikke gjøre det.

Et problem med restskatt er at du faktisk må betale den. Da trenger du likvide midler. Får du 100.000 i restskatt og har alt bundet opp i eiendom blir det vanskelig.

For kortsiktige investeringer er det vanlige å plassere penger i bank eller pengemarkedsfond. Med dagens rentenivå er det lite å tjene.

Trekker du 1000 kr forlite skatt hver måned og betaler det inn i mai får du en hundrelapp i renter på en god sparekonto. Det fins lettere måter spare 100 kr på.

For noen som har dyr kredittkortgjeld kan det være et alternativ. Men det forutsetter at du har kontroll på hvor mye skatt du skylder slik at du har tilgjengelig kreditt når regningen kommer.

Det vil også normalt gå fint om du får litt restskatt du kan betale av vanlig lønn i mai uten å måtte selge fond eller verdipapirer. Men jeg ville ikke brukt tid og krefter på å fininnstille skattetrekket for å få et slikt resultat.

Det å få riktig skattetrekk er enkelt. Du trenger bare beregne forventet inntekt, fradrag og eventuelt formue så ordner Skatteetaten resten.

yA Høyrentekonto gir stadig lavere rente

Ya bank ha lenge hatt en av de beste høyrente kontoene i Norge. De holdt lenge en rente på 1,9 %. Det var veldig bra for en konto uten uttaksbegrensninger eller krav om minsteinnskudd. Kontoen har også gebyrfri regningsbetaling. Jeg har derfor generelt anbefalt Ya bank Høyrentekonto.

Etter at Norgesbank satte ned renten til null har Ya bank flere ganger redusert renten. Nå tilbyr de 0,85 % rente. Ya bank har nå varslet at de reduserer renten til 0,75 % fra 1. august.

Tidligere tilbydde Ya bank Høyrentekonto pluss med 2,1 % rente og et gebyrfritt uttal i året. Den kontoen markedsfører de ikke. Jeg finner heller ingen informasjon om kontoen eller mulighet til å søke om den.

Det er tydelig at Ya bank har bestemt seg for å begrense subsidieringen av innskudd. Renten på 1,9 % var så høy at Ya bank kunne lånt penger fra andre banker og betale lavere rente. Formålet var å få flere kunder og med trafikk til nettsiden slik at de kunne markedsføre forbrukslån.

Jeg har lenge ment at en slik subsidiering av renten gjør at en høyrentekonto er minst like god som et pengemarkedsfond.

Et pengemarkedsfond kan ikke bruke inntekter fra forbrukslån til å subsidiere renten. Da kommer du dårligere ut selv om et pengemarkedsfond gir en ørliten risikopremie.

Nå er jeg ikke like sikker. Velger du et pengemarkedsfond og plasserer det i en kapitalforsikring får du utsatt skatt til du tar ut pengene. Et pengemarkedsfond har en lav risiko. Det gjør at du får en liten risikopremie. Det er mulig at disse fordelene er store nok til å dekke den rentesubsidien du får på en høyrentekonto. 3 mnd NIBOR ligger nå på 0,24 %. Med en varslet rente på 0,75 % fra 1. august blir det en subsidie på 0,49 %.

Eksempelvis har Storebrand kort Kreditt gitt 0,61 % i år og 2,26 % det siste året.

Det er fordeler med en bankkonto so raskere tilgang til pengene og regningsbetaling. Men er du ikke avhengig av det kan et pengemarkedsfond være et alternativ.

Du får uansett en lav avkastning og bør derfor bare brukes til å spare opp en liten reserve. Penger som skal investeres over litt lengre tid bør plasseres i noe som har høyere forventet avkastning som aksjefond. Da må du bare leve med at verdiene svinger litt mer.

Enighet i staten

Forhandlingene i mellomoppgjøret i staten er avsluttet. De ble enige om en ramme på 2,7 %. Halve lønnsøkningen gis som sentrale tillegg. Resten avsettes til lokale forhandlinger. De sentrale lønnsøkningen består av et kronetillegg på 1500 kr og et prosenttillegg på 0,9 %. For de som lønnes i lønnstrinn 50 eller lavere gis det et lavlønnstillegg på 4000 kr. Dette tillegget reduseres gradvis til 200 kr i lønnstrinn 69. I dette intervallet kalles det «et likelønnstillegg til kvinnedominerte lønnstrinn».

For meg betyr dette en økning på 422 kr netto utbetalt i måneden. Lokale lønnsforhandlinger skall være ferdige innen 31. oktober med virkning fra 1. juli. I de lokale forhandlingene kan jeg få mye eller ingenting. Det er helt umulig å vite noe om. Det er en stund siden jeg sist jeg fikk noe ved lokale forhandlinger. Det øker sannsynligheten for at jeg får noe i år.

Link til protokollen.

Hva jeg har lært av pandemien

Vi har nå levd med korona i godt over ett år. Jeg setter opp noen punkter over det jeg har av erfaringer.

Det er lett å kutte forbruket

Under korona er det blitt mye mindre reising og mye mindre av å spise ute. Forbruket er redusert dramatisk. Jeg har også opplevd at denne livsstilen fungerer greit. Det er kanskje ikke sånn jeg vil ha det over lengre tid, men i en periode går det greit.

Internasjonale investeringer demper kursfall

Dette er kanskje ikke nytt, men var et forhold jeg ikke hadde tenkt på. Når børsene stuper faller også kroneverdien. Utenlandsk valuta som dollar og euro stiger. Det betyr at en som har investert i utenlandske fon vil få betydelig mindre tap målt i norske kroner.

Glad jeg er ansatt i staten

I private bedrifter blir folk sagt opp eller permittert. Næringsdrivende opplever også betydelige tap. Jeg har ikke merket noe. Det har ikke vært nevnt noe om nedbemanning.

Hjemmekontor har sine sider

Jeg jobber mye mindre effektivt hjemme fra enn på kontoret. Kursing fungerer dårlig på Zoom. Mye er lettere nåe en møtes fysisk. Kvaliteten på videokonferanser er for dårlig. Mye må endres for at hjemmekontor skal kunne erstatte det å gå på jobben.

Staten skifter raskt i totalitær retning

Nedstenging av samfunnet og stenging av grenser ble satt i verk over natta uten forvarsler. Vi er vant til at ting skjer gradvis og med litt respekt for grunnloven og grunnleggende menneskerettigheter. Men staten gjør tydeligvis det den vil uansett når staten mener det er nødvendig.

Noen viktige punkter

Det er åpenbart lurt med en del reserver i likvide midler. Spesielt for næringsdrivende og ansatte i privat sektor. Man bør kanskje sette av mer enn en først trodde var nødvendig.

En mulighet er å kutte i forbruket en kort periode for å bygge opp reserver. Folk har nå sett at forbrukskutt er mulig og at det har en stor effekt.

Det å avstå fra å investere internasjonalt fordi en er redd for valutasvingninger er dumt. Det var nettopp slike svingninger som gjorde at vi kom bedre ut.

Betal restskatten i mai

I år er renten på restskatt 0. En kan derfor vente til skatteoppgjøret uten at det påløper renter. Det er likevel gunstig å betale inn ekstra i mai.

Restskatt på under 100 kr blir ettergitt. En mulighet er å betale inn ekstra nå slik at restskatten ved skatteoppgjøret blir under 100 kr.

Det er ikke store besparelsen, men det er ingen grunn til å betale mer enn nødvendig.

Fristen for å betale inn tilleggsforskudd er 31. mai. Dersom du ikke kan betale inn nok til å redusere restskatten til 99 kr kan du vente til du får skatteoppgjøret.

Ya bank gir 0,85 % rente på sparekonto for beløp inntil 500.000. Det er ingen uttaksbegrensninger og regninger kan betales rett fra kontoen.

Et annet alternativ er sparekonto i Banknorwegian. Kontoen har ingen uttaksbegrensninger og gir 0,9 % rente på beløp inntil 250.000.

Månedsrapport for april

Jeg har nå satt opp min månedlige oversikt over formue og gjeld. Jeg har et regneark der jeg hver måned fører opp verdien av alle investeringer og all gjeld. Dette gjøres for å se utviklingen av bruttoformue, nettoformue og forskjellig typer gjeld. Hensikten er å se om det går rette veien og motivere for nødvendige endringer.

  • Beholdningen av fond har økt med 3,09 % i april og 14,76 % hittil i år.
  • Bruttoformuen har økt med 3,63 % i april og 13,02 % hittil i år.
  • Gjelden er redusert med 100 %.
  • Nettoformuen har økt med 4,80 % i april og 17,90 % hittil i år.
  • Spareraten er 45,04 % av nettolønn.

Jeg har betalt ned all gjeld. Nå bruker jeg bare bankkort til kjøp.

Investeringsrapport

Avkastning i 2021

ASK blogginntekter 8,38 % (25,55 % årlig nominell rente)
ASK generell sparing 4,78 % (14,58 % årlig nominell rente)
Zero -0,87 % (-2,64 % årlig nominell rente)
IPS 3,53 % (13,05 % årlig nominell rente)
PKB 5,53 % (16,87 % årlig nominell rente)
Totalt 5,61 % (17,12 % årlig nominell rente)

Tallene i parentes er avkastningen hittil i år omregnet til årlig nominell rente.

Akkumulert formue generert av blogging pr. 30.04.2021:

Nordnet Indeksfond Norge kr 4.470,00
Nordnet Indeksfond Global kr 25.943,00
Nordnet Indeksfond Emerging Markets kr 7.318,00
Kontanter kr 781,79
Totalt kr 38.512,79

Dette er en økning på kr 1.161,05 i 2021.

Aksjesparekonto med blogginntekter:

Jeg har satt inn 1607 kr i april.

Nordnet Indeksfond Norge 11,8 %
Nordnet Indeksfond Global 68,8 %
Nordnet Indeksfond Emerging Markets 19,4 %

Aksjesparekonto – generell sparing

Jeg har satt inn 7200 kr i april og kjøpt fond for alt.

Storebrand Vekst A 10,4 %
DNB Teknologi A 10,7 %
MS INVF US Growth A 29 %
Nordnet Indeksfond Global 49,9 %

Investeringskonto Zero:

Jeg har satt inn 300 kr i april og kjøpt fond for alt.

Kontanter 4,8 %
KLP Obligasjon 5 år 95,2 %

IPS:

Jeg har satt inn 300 kr i april og kjøpt fond for alt.

DNB Global Indeks 100 %

Pensjonskapitalbevis:

Kontanter 0,1 %
KLP Obligasjon 5 år 0,7 %
KLP Obligasjon Global II 9,4 %
Fondsfinans Kreditt 9,9 %
Nordnet Indeksfond Norge 20,6 %
Nordnet Indeksfond Emerging Markets 18,8 %
Nordnet Indeksfond Global 40,4 %

Fordeling av bruttoformue:

Bankinnskudd 4,31 %
Obligasjonsfond 15,80 %
Aksjefond 79,79 %