Finanstilsynet har kommet med nye og strengere retningslinjer for forbruksgjeld.
Kredittvurdering
Det blir strengere krav til kredittvurdering. Det skal hentes inn utfyllende informasjon om kundens inntekter, utgifter og gjelds- og formuesforhold.
Det skal vurderes om kundens inntekter er høy nok til å dekke renter og avdrag på all gjeld og normale utgifter til livsopphold. Ved beregningen skal det tas høyde for en renteøkning på 5 % på all gjeld kunden har.
For rammekreditter skal full utnyttelse av rammen ligge til grunn for vurderingen.
Samlet gjeld
Søknad om forbrukslån bør ikke innvilges hvis det fører til at salet gjeld blir mer enn fem ganger årsinntekten.
Avdrag og løpetid
Forbrukslån bør inneholde krav om avdragsbetaling og løpetid. Det bør ikke innvilges lån med løpetid over fem år.
Rammekreditt som over tid er utnyttet maksimalt, bør gjøres om til nedbetalingslån.
Unntak
Det kan foretas en forenklet behandlinger i to tilfeller.
1. Ved søknad om kredittkort med kredittgrense på inntil 25.000 kroner hvis kunden ikke har kredittkort fra før. Da kan banken se bort fra bestemmelsene om betjeningsevne, gjeldsgrad og avdrag.
2. Ved refinansiering av forbrukslån og kredittkort gjelder ikke krav om betjeningsevne og gjeldsgrad. En forutsetning for unntaket er at det nye lånet ikke er større enn den gjelden som innfris, at nedbetalingstiden ikke økes og at det lånet eller kreditten som innvilges ikke har mildere krav til innbetalinger.
Min vurdering
Ut i fra en ren realpolitisk tanke kan det være nødvendig med innstramminger for å forhindre at de som pådrar seg for mye gjeld presser staten eller bankenes øvrige kunder til å ta regninga når de ikke betaler for eget forbruk.
Når folk ikke gjør opp for seg vil de bli noen som må ta regninga. De tap bankene tar vil måtte belastes noen. Aksjonærene vil ta noe av tapet. Det betyr at de som sparer til pensjon i aksjer og fond får mindre penger å leve av. Noe vil bankene forsøke å velte over på de kunder som gjør opp for seg ved at de får dårligere betingelser. De ansatte kan oppleve press på lønninger og at bankene blir enda mer opptatt av å rasjonalisere og stramme inn. Tapene vil ramme bredt og treffe alle samfunnslag.
For offentlige myndigheter vil gjeldsproblemer føre til press på de ressurser som brukes til å kreve inn penger, og kommunale gjeldsrådgivere. Det kan også føre til økte utgifter på sosialkontorene hvis folk må gå fra gård og grunn.
Det er et sterkt politisk press for at bankene skal ta enda større tap og at det skal innføres enda strengere regler for forbruksgjeld. Noen innstramminger nå for å forebygge større problemer kan derfor være politisk nødvendig.
På noen områder går reglene unødvendig langt.
Folk kan utmerket leve godt med et forbrukslån som betales ned over ti år. Når jeg ser på Luksusfellen virker det som om noen mener det er en menneskerett å bli gjeldfri på fem år. Bankene går med på slike avtaler fordi vi har en urimelig generøs gjeldsordningslov. Folk kan leve utmerket godt med forbrukslån som betales ned over mer enn fem år.
Høye terminbeløp vil i seg selv øke faren for mislighold og kan også tvinge folk inn i en evig runddans der de må ta opp nye lån for å komme rund fem års grensen.
Folk kan ha midlertidig svak økonomi der forlengelse av løpetid og redusert terminbeløp er fornuftig for å unngå mislighold.
Folk med flere lån og kreditter vil ofte prioritere nedbetaling av den dyreste gjelden først. Det kan være fornuftig å utnytte en billig kredittramme maksimalt og heller betale inn ekstra på et dyrt kredittkort. Hvis de skal tvinges til å konvertere en slik kreditt til et lån kan de få mindre penger til å betale ned på andre dyrere lån. Da får de økte rentekostnader, dårligere økonomi og større fare for mislighold.
Retningslinjene legger opp til et unntak for kredittkort med en kredittgrense på 25.000. Dette unntaket er for rigid. Det gjelder bare de som ikke har kredittkort fra før. De som har et kredittkort med grense på 10.000 og søker om et til med grense på 15.000 kommer ikke under dette unntaket selv om total kredittgrense bare er 25.000. Det gir ingen mening. Unntaket er ment å skulle gjøre det mulig for studenter og pensjonister å handle med kredittkort og dermed få ekstra beskyttelse ved kjøp på internett eller betaling av reiser. Grensen er lav. Ved større kjøp eller bestilling av dyre reiser vil en lett ha behov for høye grense. Det er fullt mulig for pensjonister og studenter å ha oppsparte midler de ønsker å bruke. Ved kjøp over denne grensen må de da betale på annen måte enn ved kredittkort og får dermed dårligere rettigheter.
Siden denne 25.000 kroners grensen er beregnet på studenter og pensjonister kunne den godt vært høyere for de med vanlige inntekter.
Det er også litt rart at unntaket bare gjelder kredittkort og ikke kreditt på en lønnskonto. Med lønnsinngang hver måned ser banken inntekten, hvem som betaler og hvor regelmessig inntekten er. Sammen med en vanlig kredittsjekk burde det være tilstrekkelig for å innvilge kreditt.
For strenge regler kan føre til at folk ikke får den kreditten de trenger eller at betalingsvilkårene blir urimelig harde. I tillegg vil det koste penger med en mer grundig sjekk. Spesielt på små beløp kan det gjøre store utslag.
Kreditt er faktisk et gode for privatpersoner og næringslivet. Det gjelder også usikrede lån. Det kan medføre store tap om nødvendige kjøp, investeringer eller reparasjoner skal utsettes til en har spart opp nok penger. Det har også store kostnader å ha mye oppsparte midler på en bankkonto der skatt og inflasjon gjør at du faktisk går med tap. Tar en i tillegg med alternativkostnaden ved at pengene ikke blir investert er det veldig dyrt. Penger i banken forsvinner når du bruker dem til å dekke en eller annen krise og da står du der uten noe. Det er heller ikke realistisk å kunne spare opp så mye at det kan dekke alle tenkelige og utenkelige situasjoner.
I media skapes det ett inntrykk av at kreditt nærmest er narkotika som griske banker dytter på folk. Det er faktisk helt feil. Kreditt er med på å løfte folk ut av fattigdommen. I u-land er et av problemene at de fattige ikke har tilgang til kreditt. Det etableres derfor egne ordninger som skal gi dem kreditt nettopp for å løfte dem ut av fattigdommen.
I Norge brukes begrepet forbruksgjeld om all usikret gjeld privatpersoner har med unntak av studielånet. Dette gjør at debatten blir unyansert. Bestiller du bøker på internett og får de sendt hjem med en faktura er det ingen som sier noe på det. Betaler du de samme bøkene med kredittkort og får en regning fra banken går det inn i statistikken som forbruksgjeld og er plutselig et stort problem. Reiser du på forretningsreise og betaler med kredittkort blir dette definert som forbruksgjeld. Skal du starte egen virksomhet hjemme i stua og trenger en datamaskin du kjøper på avbetaling blir dette også definert som forbruksgjeld.
Det vil neppe være gunstig om alt du bestiller på internett må forhåndsbetales eller betales online med bankkort. Det er ingen fordel om strømregningen og telefonregningen må forhåndsbetales fordi en ikke vil pådra seg usikret gjeld.
Før kredittkort ble vanlig handlet folk likevel på kreditt. Varer ble bestilt og levert sammen med en regning kunden betalte senere eller folk handlet i butikken og førte det på konto som ble gjort opp senere. Rentekostnader og tap ved mislig hold måtte butikken dekke og inkludere i prisene slik at det i praksis ble de andre kundene som betalte.
Kredittkort erstatter denne typen kreditt og er mye mer rettferdig siden kostnadene betales av de som vil ha kreditt.
Jeg vil anta at det finnes bedre oversikt over kreditt gitt av banker enn kreditt gitt direkte av butikken. Det vil i så fall bety at noe av den tilsynelatende økningen i forbruksgjeld ikke er reell, men et resultat av bedre statistikk.
Mitt poeng er at selv om det kan være politisk nødvendig med innstramminger er det viktig å ikke gå lenger enn høyst nødvendig.
Finanstilsynets retningslinjer
Konsekvenser for min økonomi
Disse retningslinjene er ikke juridisk bindene. Jeg vil derfor anta at det vil bli noe variasjon i hvordan bankene følger det opp. Enkelte banker vil sannsynligvis ignorere retningslinjene. Det er vel grunn til å tro at det vil bli noe innstramminger. Retningslinjene gjelder i hovedsak ved søknad om nye lån og kreditter og høyere kredittgrense på eksisterende kort. Om bankene vil stramme inn på eksisterende lån og kreditter er usikkert. Det er imidlertid så klare politiske signaler at en må regne med at bankene generelt vil stramme inn. Kreditter som over tid utnyttes maksimalt skal i følge de nye retningslinjene gjøres om til lån. Retningslinjene kan derfor også få konsekvenser for eksisterende kreditter.
Jeg har en fondsportefølje som er giret. Skulle det komme et børsfall så kan jeg bli nødt til å sette inn penger for å unngå tvangssalg. Siden det å selge etter et kursfall er en dårlig ide er min strategi å sette inn penger som så brukes til å kjøpe mer. For å klare det er jeg helt avhengig av å ha tilgjengelige kreditter. Siden jeg ikke eier bolig så er kredittkort eneste mulighet. Jeg har brukt denne teknikken fra før finanskrisen og den har fungert bra, men den forutsetter at jeg har tilgang til kreditter. Ved et kraftig kursfall må jeg ha mye kreditt tilgjengelig for å kjøpe fond og holde det gående til markedet tar seg opp igjen. Blir det innstramminger på kreditter så blir dette umulig.
Jeg har belånt fondene hos Nordnet og antar det ikke skjer noe med den kreditten, men «egenkapitalen» er finansiert med kredittkort og der kan det komme innstramminger.
Slik investerer jeg
Jeg har fire kredittkort med rentebærende saldo. Jeg håper at jeg på et av kortene vil klare å betale inn i juni nok til å dekke utestående saldo pr. 1. mai. Da vil jeg kunne klare å betale det ned fullt ut hver måned fremover. Etter det er det bare å gå løs på neste kort. Da må jeg vurdere om jeg gradvis skal trekke meg ut av investeringene. Investeringsstrategien har gitt god avkastning som er brukt til å betale ned på gjeld. Avslutter jeg dette nå får jeg riktig nok mindre gjeld, men jeg vil likevel bruke lengre tid på å bli gjeldfri. Det blir en løpende vurdering, men jeg må fokusere enda mer på nedbetaling av gjeld.