IPS og politisk risiko

Jeg har tidligere omtalt lønnsomheten i Individuell Pensjonsspareavtale (IPS). Der henviste jeg også til artikler i Dine Penger 29.11.2010 og 21.12.09 som advarer mot denne ordningen. Jeg kom frem til at IPS for mange er bedre enn alternative sparemåter.

Tom Staavi, Sjefredaktør i Dine Penger la inn et svar på denne artikkelen der han hevdet at Dine Penger ikke hadde kategorisk avvist at IPS kunne være lønnsomt for noen. Videre hevdet han at hovedproblemet med IPS er at pengene blir låst for en lang tid slik at det er stor mulighet endringer i bl.a. skattereglene. Dette gjør at det er bedre å spare utenom slike ordninger. Da kan man lettere tilpasse seg politiske bestemte endringer.

Det første jeg vil si er at de som lesere Dine Pengers artikler om IPS vil etter å ha lest overskrifter og innhold sitte igjen med det klare inntrykk at Dine Penger mener at IPS er ulønnsomt.

Eller så er der riktig at IPS har en politisk risiko. Pengene er låst til pensjonsalder, og blir det endringer i beskatningen av pensjoner så får ikke du gjort noe med det for pengene er låst.

Jeg mener at en slik politisk risiko ikke bør føre til at en automatisk avskriver IPS. Politisk risiko må håndteres og vurderes på lik linje med all annen risiko. Jeg har laget en modell der en kan se på lønnsomheten i IPS ved forskjellig skattenivå og forskjellig avkastning. Min holdning er at en bør regne på hva som blir konsekvensen av forskjellige endringer i skattenivå og så ta et bevisst valg.
Får du god avkastning og har lenge igjen til du blir pensjonist vil IPS være lønnsomt selv om det skjer store negative endringer i beskatningen av pensjoner. Har du kort tid igjen og investerer konservativt slik at du får lav avkastning skal det mindre ugunstige endringer til for at IPS blir ulønnsom.

Fordelen med å spare utenom IPS er at pengene er tilgjengelig hvis du trenger dem i en krisesituasjon. Det er et viktig element. Men dette kan man ordne ved å ha sparing i tillegg til IPS. Det er kun pensjonssparing som skal inn i IPS. Sparing til alle andre formål må selvfølgelig skje utenom. Det kan være å bygge seg opp en buffer, spare til ny bolig, ny bil, ferie eller andre formål.

Selv om den politiske risikoen er mindre ved investering utenom IPS er også der risikoen tilstede.
Når det skjer endringer i f.eks. skatteregler så kan du flytte penger, men det må da skje fort før nye regler trer i kraft. Det betyr mer arbeid og omkostninger. Det kan også bety at du må selge ut på et ugunstig tidspunkt. Et problem er at skatteendringer også kan redusere lønnsomheten i alternative investeringer. Det blir dermed vanskelig å gardere seg mot tap.

Da det ble innført utbyttebeskatning for første gang så ble det gitt beskjed om at utbytteskatten
 «gjelder fra og med i dag». Dette ble gjort for å hindre at folk tilpasset seg frem til Stortinget fatte det formelle vedtaket.

I dag kan man normalt selge egen bolig med skattefri gevinst. Mange sparer derfor mye penger i egen bolig. Men det er ikke umulig at Stortinget endrer de skattereglene om 20 eller 30 år. Hva gjør du hvis regjeringen en høst foreslår at fra nyttår skal deler av gevinsten bli skattlagt, f.eks. for de med dyre og luksuriøse boliger? Da har du noen måneder på å selge boligen skattefritt og eventuelt investere i en billigere bolig og plassere resten av pengene i andre investeringer. Det vil innebære en stor belastning og store omkostninger. Jeg tror ikke det vil skje. Jeg tror heller ikke at IPS vil bli beskattet med 60-70 % i fremtiden. Men risikoen er høyere enn null og vi må på et eller annet vis forholde oss til den.

Driver du et aksjeselskap må du velge hvor mye du vil ta ut i utbytte og hvor mye du vil ta ut i lønn.
Tar du ut lønn får du pensjon i fremtiden. Det gjør du ikke hvis du tar ut utbytte. Du må ta hensyn til skatt og pensjon for å vite hva som er lønnsomt. Da må du også ta hensyn til politisk risiko. Pensjonssystemet og skattereglene for pensjon kan endres. Du må sette deg ned og se på konsekvensen av mulige endringer og så foreta det valg som mest sannsynlig er best.
Du får også samme problemstilling hvis du forhandler om lønn med arbeidsgiver og må velge mellom høyere lønn og bedre pensjon.

Et poeng er at dersom du velger å invester utenom IPS er det en endelig beslutning som ikke kan gjøres om senere. Du får investert maksimalt 15.000 kr hvert år frem til du tar ut pensjonen. Har du 20 år igjen kan du investere maksimalt 300.000. Dersom du lar være å investere i IPS og etter 10 år ser at reglene har endret seg slik at IPS blir enda mer gunstig så kan du begynne å investere 15.000 kr hvert år de 10 årene du har igjen slik at du totalt har 150.000 kr investert i IPS. De 150.000 kronene du investerte utenom IPS de første 10 årene får du ikke flyttet over i IPS.
beslutningen om å investere i IPS eller ikke invester i IPS får du ikke gjort om senere.

Konklusjonen blir at politisk risiko må en forholde seg til uansett og at det er begrenset hvor mye politisk risiko en unngår ved å investere utenom IPS.

Den mest alvorlige feilaktige påstanden fra Dine Penger er påstanden om at IPS har høyere gebyrer enn vanlig fondssparing og at du derfor får lavere avkastning.

Jeg kan kjøpe en cola i en dagligvareforretning i Norge og så reise til Sverige og kjøpe en cola på en bensinstasjon til mye høyere pris. Så kan jeg gå rundt og fortelle at alt er mye dyrere i Sverige og at folk heller bør handle i Norge for å spare penger. De fleste forstår at dette blir feil.

IPS ordningen er ikke dyrere enn vanlig fondssparing. Da Odinfondene og Skagenfondene markedsførte IPS var det ingen ekstra gebyrer. Plasserer du penger direkte i et aksjefond hos Odin betaler du 2 % i årlig forvaltningshonorar. Du ser ikke det gebyret noe sted for avkastningen som oppgis et etter at forvaltningshonoraret er trukket fra. Oppretter du en IPS hos Odin så setter du inn penger som du så bruker til å kjøpe Odin fond for. Gebyrene er nøyaktig de samme. De er ingen ekstra kostnader forbundet med å investere via IPS. Det samme gjelder Skagenfondene. De tar forvaltningshonorar uansett om du oppretter en IPS eller kjøper fondsandeler utenom. Jeg fikk det inntrykk at fondsforvaltere ikke tar noe ekstra gebyr for IPS. Nordnet tilbyr IPS uten gebyrer. Du betaler vanlige forvaltningshonorar i de fond du investerer i, men ingen ekstra gebyrer for IPS

Konklusjonen er at om du plasserer penger direkte i et fond eller oppretter IPS og så investerer i fond blir gebyrene og avkastningen den samme.

IPS i forsikringsselskap er dyrt. Forsikringsselskapet tar gjerne et årlig administrasjonsgebyr på 0,6 % I tillegg kommer forvaltningshonorar i de fond du investerer i. Du får dermed en lavere avkastningen enn om du investerer direkte i fond. Det er som å kjøpe cola på bensinstasjon i steden for å handle på dagligvareforretningen til halv pris rett over gata.

Du trenger ikke ha IPS i et forsikringsselskap. Velg en fondsforvalter eller Nordnet som ikke tar noen slike ekstra gebyrer.

6 kommentarer til “IPS og politisk risiko

  1. Takk for informativ post! Dette er det mest nyanserte, gjennomtenkte og detaljerte jeg har lest om IPS til nå.
    Jeg er 27 år og sparer selv i fullt i IPS (indeksfond, Nordnet), vil ha en saldo på 40 000 kr i slutten av 2012.

    Uten å ha tenkt igjennom saken like nøye som deg, har jeg også kommet til at IPS lønner seg på lang sikt (20-40 år) pga. skattefordelene:
    1. Fordelen av å reinvestere de 28 % (4200 kr/år) man sparer i skatt årlig.
    2. Fordelen av at pengene vokser skattefritt, og at man kan selge og kjøpe fond underveis.
    3. Fordelen av å unngå formuesskatt på 1,1 % årlig i mange år.

    Fin blogg.

    1. Fint at du likte bloggen min. Etter å ha brukt mye tid på grundig vurdering av IPS mener jeg ar mange med fordel kunne spare i IPS. Effekten av skattefradrag og utsatt skatt på avkastningen vil ofte over tid mer enn veie opp for høyere marginalskatt som pensjonist.
      Et tips til slutt: sjekk ut det jeg har skrevet om BSU.

  2. Hei igjen,

    Jeg har nå 100 % av midlene i aksjefond (40 % global, 25 % fremvoksende, 20 % Norge, 15 % Norden). Ville du anbefalt meg å gå over til 10-40 % obligasjonsfond og 60-90 % aksjefond, selv med min sparehorisont på 30-40 år? (Hva har du i din egen IPS?)

    Angående BSU: Har du gjort deg noen betraktninger om de nye BSU-«oppgraderingene» (BSU 2.0, Boligsparekonto)? Her får man ca. 0,7-0,8 % bedre rente enn beste høyrentekontoene på markedet mot at man plikter å bruke pengene til bolig. Jeg skal ganske sikkert kjøpe bolig om 3-5 år og vurderer å anskaffe meg en slik konto, men er usikker på om det er verdt det…

    God dag.

    1. Jeg har 20 % i et obligasjonsfond, KLP Obligasjon Global II. Det har jeg gjort for å ha noe å kjøpe aksjefond dersom des skjer et krakk. jeg rebalanserer en gang i året. Ved kraftige kursfall så foretar jeg en ekstraordinær rebalansering.
      Med en lang tidshorisont er det lurt å ha en høy andel i aksjefond. Jeg mener likevel det kan være lurt å ha noe mindler tilgjengelig for kjøp av aksjefond. Det vil komme børskrakk muligens flere ganger iløpet av 30-40 år. Du må selv vurdere om reservene skal ligge innenfor IPS eller utenom. En mulighet er å ha tilgang til billig kreditt i form av egenkapital i bolig. dersom du velger å ha deler av pensjonssparingen i obligasjonsfon så velg et «langt» obligasjonsfond med høy avkastning å risiko.

      jeg har tidligere omtalt DNBNOR BSU 2.0. Se https://www.sparesiden.com/2012/03/dnb-bsu-20-gir-lav-rente.html
      Da jeg sjekket dette tilbudet var reglene slik at du måtte ha BSU og BSU 2.0 i DNBNOR. Siden det finnes andre banker som gir høyere rente på BSU enn DNBNOR så vil du der få et tap som spiser op deler eller hele gevinste på BSU 2.0
      Du bør vurdere å Ha BSU hos den banken som gir høyest rente og eventuelt spare ekstra i Nordax Finans, fatrente hos Blue Step Finans eller et obligasjonsfond i Nordnets Investeringskonto Zero

  3. Hei,
    Mye nyttig informasjon. Det jeg ikke liker med IPS, er at pengene er låst til du er 67 år gammel. Jeg tror mange ser frem til å begynne pensjonsalderen ved 62 år, og da er det surt at du ikke får tilgang på penger før om 5 år. Hadde IPS åpnet for mulighet til å ta ut pengene ved 62, så ville jeg hatt større grunn til å vurdere den sparemåten. Hva er dine kommentarer til dette? Hvis jeg har mål om pensjonere meg i 62 års alderen, hvordan bør jeg spare til pensjon?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.