Timing er nødvendig for høy avkastning

Ved investering i fond eller enkelt papirer er målet å få høyest mulig avkastning for en akseptabel risiko. Et spørsmål som dukker opp er hvorvidt en skal forsøke å treffe riktig tidspunkt for kjøp og salg eller bare spare jevnt over tid. Ofte blir vanlige småsparere anbefalt å spare et fast beløp i måneden fremfor å forsøke å time markedet. De som investerer i aksjefond vil ofte se at avkastningen de får blir mye lavere enn det kursutviklingen tilsier. Dette skyldes at man gjerne kjøper og selger på feil tidspunkt. Man kjøper kanskje når markedet har steget mye og selger når markedet har falt. Dette blir brukt som et argument mot timing. Ved å spare jevnlig vil en jevne ut slike forskjeller og får da den meravkastningen som aksjemarkedet gir. Disse resonnementene har noen svakheter. Det er ikke sikkert at de som forsøker å time markedet gjør en dårlig jobb. Det handlemønsteret vi ser kan ha andre årsaker. Det at folk kjøper mer aksjefond når kursene er høye kan skyldes at folk har mer penger i oppgangstider. De som belåner investeringer vil kunne kjøpe mer når kursene går opp. Tilsvarende vil en kunne se at i nedgangstider med høy arbeidsledighet og næringsdrivende som tjener mindre at behov for penger fører til salg. Det trenger derfor ikke være slik at de som bevisst forsøker å time gjør det feil. Det kan like gjerne være slik at det er de som ikke har et bevisst forhold til investeringene som kjøper og selger på feil tidspunkt. Jeg har sett artikler som hevder at de som sparer månedlig i bank og flytter over i aksjefond etter et børskrakk kommer bedre ut enn de som sparer i aksjemarkedet.

Rebalansering er en teknikk som i praksis går ut på å utnytte kurssvingninger for å øke avkastningen. Dette er en form for timing de fleste økonomer anbefaler. Du bestemmer deg for en fordeling mellom forskjellige verdipapirer. Kursutviklingen i de forskjellige markedene vil variere slik at etter f.eks. et år vil fordelingen ha blitt skjev i forhold til det du opprinnelig bestemte. Da flytter du penger slik at du gjenoppretter den opprinnelige fordelingen. I praksis betyr dette at du selger det som har utviklet seg sterkt og kjøper papirer med en svakere utvikling.

Delphi Norge er et aksjefond som ligger i Nordnets Topp 30. Det har gitt en årlig avkastning på 2,2 % siste 5 år og 6,3 % årlig de siste 3 årene. Siste år var avkastningen 11,3 % og hittil i år 6,7 %. Dette illustrerer at avkastningen varierer sterk og at det over tid ikke nødvendigvis gir mer avkastning enn et obligasjonsfond. Andre fond har kanskje en annen avkastning, men du vil uansett se at avkastningen varierer sterk og at perioder med kursfall trekker ned avkastningen. Amerikanske finansielle rådgivere opererer ofte med 8 % årlig avkastning på langsiktig sparing i aksjemarkedet. Du kan lett finne lange obligasjonsfond som gir 6-9 %. Spørsmålet blir da hvorfor en skal inn i aksjemarkedet med høy risiko uten at en nødvendigvis får vesentlig høyere avkastning.

Jeg har vel kommet til at skal man inn i aksjemarkedet så må man på ett eller annet vis forsøke å utnytte disse svingningene. Dersom man ikke er villig til det er kanskje et alternativ å investere i et langt obligasjonsfond.

Den mest vanlige måten å utnytte slike variasjoner er rebalansering. Fordeler du mellom aksjer og obligasjoner og rebalanserer en gang i året vil du kunne dra noe fordel av kurssvingninger. Du kan eventuelt kombinere dette med en ekstraordinær rebalansering ved eventuelt børskrakk. En annen teknikk som enkelte vellykkede amerikanske investorer bruker er å sitte på likvide midler gjerne i årevis helt til en får kjøp aksjer på billigsalg. Det kan ta lang tid før det kommer en slik mulighet og du bør derfor plassere pengene i mellomtiden i et langsiktig obligasjonsfond som gir høy avkastning. Enda et alternativ er å utnytte sesongvariasjoner. Mai til og med oktober er perioder hvor det ofte er turbulens. Kommer det et børskrakk kommer det i denne periode. Ved å selge aksjefond i mars/april og kjøpe seg inn igjen rundt 1. november unngår du mye risiko. I et normalår vil du gå glipp av en positiv avkastning i aksjemarkedet i denne perioden. Dette kan kompenseres ved å ha pengene plassert i et obligasjonsfond med god avkastning. Dersom kursene skulle falle i denne perioden, eller det kommer et krakk så trenger du ikke vente til 1. november med å kjøpe deg inn igjen. En slik strategi vil gi en mer jevn avkastning i løpet av året samtidig som du har midler tilgjengelig for kjøp dersom det kommer en kjøpsmulighet. Uansett så bør en ha en bevisst holdning til hvordan en skal forholde seg til store kurssvingninger.

2 kommentarer til “Timing er nødvendig for høy avkastning

  1. Har du tips til et godt obligasjonsfond som er trygt og gir bra avkastning selv om askjemarkedet skulle falle den nærmeste tiden?

    1. Du kan sjekke ut to obligasjonsfond som imvesterer i norske rentebærende papirer, DNB Obligasjon (I) og KLP Pensjon II. Hvis du er villig til å ta litt mer risiko så sjekker du ut KLP Obligasjon Global og II Holberg Kreditt. Dersom bedrifter går dårlig slik at risikoen for konkurs øker kan obligasjoner også falle i verdi, Men mye mindre enn fall i aksjer. Obligasjoner vil normalt gi positiv avkastning også ved fallende aksjekurser. Obligasjonsfond som kjøper obligasjoner fra norske myndigheter og solide norske bedrifter er trygge og gir en grei avkastning. I det internasjonale markedet er risikoen høyere, men det er sannsynligvis også avkastningen.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.