En lang reise mot gjeldfrihet

Jeg har over flere år aggressivt betalt ned på gjelden. Nå nærmer jeg meg slutten og jeg har valgt å ta et tilbakeblikk.

Høsten 2010 hadde jeg et høyt forbruk. Det roet seg ned litt ut over vinteren. Så ble det redusert ytterligere utover våren og høsten 2011.

Mens dette høye forbruket pågikk holdt jeg oversikt over gjelden og renteutgiftene. Jeg så at gjelden vokste. Men mente det ikke var noen krise så lenge jeg kunne betjene den. Jeg regnet på det kontinuerlig. Jeg hadde en belånt portefølje hos Nordnet som kunne selges slik at jeg fikk ut egenkapitalen. Regnestykke var egentlig enkelt. Det var å summere opp forbruksgjelden og trekke fra egenkapitalen hos Nordnet og så regne ut rentekostnaden på restgjelden. Så lenge lønna var mer enn stor nok til å dekke disse rentene og i tillegg dekke avdrag på studielånet og alle andre utgifter var det ingen krise. Jeg hadde god trening i å flytte gjelden rundt. Det var måneder der minstebeløpet på kredittkort og avdrag på lån var større en lønna.

Krise ville det først bli hvis gjelden var så stor at jeg selv etter å ha likvidert Nordnet-kontoen ikke ville klare å dekke opp rentene, Så lenge gjelden var lavere enn dette punktet mente jeg det ikke var noen krise om den økte.

Våren 2011 var gjelden oppe i hele 1.084.000. Det besto av 300.000 til Nordnet, 150.000 i studielån og resten var forbruksgjeld og kredittkort. Fra og med 2012 har jeg jobbet hardt med å øke nettoformuen. I juni 2017 kom jeg helt opp til null.

Jeg fikk avslag på å øke kredittgrensen hos Nordnet våren 2011 og valgte derfor å selge investeringene. Verdien av investeringene var 600.000. Siden de var belånt med 300.000 fikk jeg bare ut 300.000. Det ble brukt til å redusere forbruksgjelden. Noen av forbrukslånene ble innfridd og kredittkortgjelden redusert.

Tidlig i 2011 justere jeg ned skattetrekket for å ta høyde for de høye renteutgiftene. Da jeg solgte investeringene og betalte ned på gjelden lot jeg skattetrekket være uendret. Det førte til restskatt på 57 000 i 2012. Det er det billigste lånet jeg har hatt.

Likvidering av Nordnet-kontoen hjalp. Når renter på kredittkortene og alle utgifter var betalt var det så vidt litt igjen til å redusere kredittkortgjelden. Det gikk veldig sakte. Likviditeten var dårlig. Jeg måtte flytte penger mellom kort, ta ut i minibank og betale regninger kontant på postkontoret. Penger ble flyttet rundt delvis av hensyn til likviditet, men også for å presse rentene ned ved å utnytte de «billigste» kortene maksimalt. Dårlig likviditet hadde jeg i flere år. Det å flytte penger mellom forskjellige kort for å få det til å gå rundt ble jeg så vant til at jeg ikke bekymret meg. Jeg holdt fortløpende oversikt over gjeld og nettoformue og rentekostnadene på kredittkortene.

Jeg hadde så vidt begynt med blogging i 2010 og ble mer aktiv for å få inn noe inntekter. Det ble lite inntekter. Jeg bestemte at det lille jeg tjente skulle spares. De ble plassert i fond hos Nordnet. Jeg belånte fondene for å få ut noe penger til å redusere kredittkortgjelden.

Mens jeg betalte ned på gjelden fortsatte jeg å spare i IPS. Jeg satte inn feriepengene hvert år.

Jeg så at investeringene i fond gav en høyere avkastning enn rentene på kredittkortene. Fondene var belånt med i overkant av 70 %. Renten hos Nordnet var betydelig lavere enn renten på kredittkortene. Egenkapitalen kunne vært brukt til å redusere kredittkortgjelden, men avkastningen hos Nordnet var mye høyere. Når fond blir giret er det forholdsvis lett å få en svær høy avkastning. Det var så lite penger investert at det ikke var noe spesielt høy risiko.

Høsten 2012 investerte jeg gradvis litt mer i fond som ble giret. Jeg var påpasselig med å holde gjelden på et nivå som var håndterlig.

Så bestemte jeg meg for å trå til å utnytte kredittgrensen hos Nordnet fullt ut. Høsten 2013 tok jeg ut penger fra kredittkort for å få nok egenkapital.

Teknikken jeg brukte var enkel. Steg verdiene slik at jeg hadde mer egenkapital enn nødvendig for å utnytte kredittgrensa hos Nordnet solgte jeg meg ned og reduserte kredittkortgjelden. Jeg hadde noe sikkerhetsmargin i tilfelle kursfall, men forsøkte å holde den på et minimum. Begynte kursene å falle ventet jeg i det lengste med å sette inn penger. Når det ble nødvendig for å unngå tvangssalg førte jeg penger tilbake fra kredittkort som så ble brukt til å kjøpe fond. På dette måten kjøpe jeg etter at kursene falt og solgte etter at kursene hadde steget. Dette var stressende og i perioder økte gjelden skremmende mye. Men jeg fikk svært god avkastning. Det hjalp at Nordnet økte belåningsgradene og kuttet renten. Nettoformuen økte og jeg fikk også ut penger til å redusere kredittkortgjelden.

Det kommer stadige innstramminger i forhold til forbruksgjeld. Det er nye regler i forhold til fakturering og markedsføring, nye retningslinjer om forbrukslån og rammekreditt og det kommer også et gjeldsregister. Det skal mye til for at bankene kan kutte i kredittgrenser på kredittkort, men i noen tilfeller er det faktisk lov. Det gjelder spesielt hvis banken mener det er for høy risiko. De politiske signaler er klare på at det skal strammes inn. Min investeringsstrategi krever at jeg har tilgang til mye kreditt, spesielt ved et børskrakk. Det vil være uheldig å måtte selge på bunn bare fordi jeg ikke har tilgang til kreditten jeg trenger for å holde det gående.

Det er ikke spesielt stor risiko for at det skal bli et problem, men økonomien var blitt så mye bedre at jeg ikke hadde det behovet for disse høye inntektene. Denne kombinasjonen av litt høyere risiko for at det går galt og mindre behov for høy avkastning gjorde det naturlig for meg å trekke meg ut.

Våren 2017 solgte jeg ut det meste av det jeg hadde av fond og betalte ned på gjelden. Det eneste jeg lot være igjen var fond kjøpt med inntekter fra bloggene. De fondene er belånt, men det er et så lite beløp at det ikke er noe problem. Jeg stoppet også sparingen i IPS. Jeg har fortsatt med å betale ned på kredittkortene.

Jeg har fremdeles tre kort med rentebærende saldo, men har en plan for å betale de ned i løpet av 2020. Det som da gjenstår av gjeld er så lite og så billig at det ikke er noen hast.

Jeg har også kredittkort jeg bruker til kjøp og betaler fullt ut når regningen kommer. De kortene er ikke noe problem.

Jeg har kommet langt og livet er mye bedre nå, men det har tatt tid.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.