Forretningslivets filosofi

Den første restaurant skal angivelig ha blitt startet i Frankrike på 1700 tallet. Det var et sted folk kunne gå å spise suppe. Folk mente selvfølgelig at det var helt meningsløst. Suppe kan man jo spise gratis hjemme. Nå er det spisesteder over alt og ingen synes det er spesielt. Jeg kan huske et innslag på TV for mange år siden om  en amerikansk (selvfølgelig) dame som hadde et spesielt forretningskonsept. Skulle noen feire bursdag kom hun å pyntet hjemmet med ballonger og det hele. Min første tanke var «hvem vil betale for noe slikt» ? Kan ikke folk pynte selv? Men det viser logikken. Du må ta betalt og ikke bry deg så mye om hva andre måtte mene. Betaler folk så betyr det at du tilfører noe av verdi. Er tjenesten verdiløs så betaler ingen og du må finne på noe annet. Så enkelt er det. Forestillingen om at det er noe du ikke kan eller bør ta betalt for er noe du bare må overse. Det finnes selvfølgelig etiske normer. De fleste vil mene det er umoralsk å overprise tjenester eller å ta betalt fra folk som er i en nødsituasjon der de ikke har noe valg. Redder man mennesker fra et synkende skip begynner en ikke med først å forhandle om pris. Noen mener det er uetisk å av leger å ta betalt av pasienter. Personlig mener jeg det er uetisk å forlange at legen skal jobbe gratis eller at regningen skal betales av noen andre. Uansett så mener jeg at så lenge det ikke er snakk om grov overprising eller forhandling med noen som er i en nødsituasjon så må det vere helt kurant å forsøke å tjene penger.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *