Gjeldfrihet er luksus

Mange har et ønske om å bli gjeldfri. Det har jeg også. Det å  slippe å skylde noen penger er helt klart et gode. Uten gjeld slipper en å måtte betale kreditorer. Risikoen er også mye mindre når en eier alt selv 100 %. Mange forsøker å bygge opp formue ved å stramme inn budsjettet og betale ekstra ned på gjeld. Spørsmålet blir da hvorfor de prioriterer nedbetaling av gjeld fremfor andre investeringer. I de tilfeller nedbetaling av gjeld gir høyere avkastning enn alternativene er det et åpenbart fornuftig valg. Men mange fokuserer på nedbetaling av gjeld også i de tilfeller der alternativ bruk av pengene har høyer forventet avkastning. De ønsker en risikofri investering og følelsen av å være gjeldfri. Det er fullt ut forståelig. Problemet er at det har en enorm kostnad. For de som er så rike at de ikke trenger å bygge formue er det ikke noe problem. De kan bruke penger på slikt på samme måten som de kan sløse bort penger på annet luksusforbruk. De som ikke er rike, men som ønsker å bli det, kan ikke sløse med penger slik. Gjeldfrihet betyr ikke at du er rik. Det finnes nok av uteliggere som er gjeldfrie. Skal en opp og frem må en fokusere på raskest mulig økning av formuen. Det er nettoen som teller. Du kan faktisk ikke leve av å være gjeldfri.

Har du en jobb og du klarer å spare 10.000 i året så er det bra. Låner du 1 million til 6 % rente og får 8 % avkastning tjener du 20.000 ekstra i året. Da har du mye mer penger du kan spare hvert år. Det utgjør en forskjell. Det er selvfølgelig ubehagelig å ha gjelden hengende over hodet, men skal en opp og frem må hensynet til økonomi gå foran ønsket om minst mulig ubehag.

Risikofrie investeringer har det til felles at de gir lav avkastning. Det er dyrt. Det er behagelig å vite at de pengene du har i dag fortsatt vil være der i morgen. Men slikt velbehag er dyrt. Investerer du i aksjemarkedet og får 8 % årlig avkastning så vil pengene dobles på 9 år. Velger du en risikofri investering som gir 3 % årlig avkastning så tar det 24 år. Det er en betydelig forskjell.

Gjeld og risiko må håndteres fornuftig. Det er ikke noe som må unngås for enhver pris.

Gjelden må ligge på et nivå som gjør at den kan betjenes med de inntekter en har slik at en ikke er avhengig av å selge investeringer for å betjene gjeld. Rentekostnadene må være så lave over tid at investeringer har en høyere forventet avkastning. Det vil være perioder der investeringer gir lavere avkastning eller til og med negativ avkastning. Men det som teller er hva du sitter igjen med etter 10, 20 eller 30 år. Da kommer du ikke til å bry deg om overskudd, underskudd eller opp og nedturer på veien. Så lenge avkastningen over tid er høyere enn rentekostnadene så vil du komme ut i pluss.

Risiko er noe markedet faktisk belønner. Det er mye du kan gjøre for å unngå unødvendig høy risiko. Selv velger jeg aksjefond og fordeler investeringene på flere fond for å få ned risikoen. Det finnes selvfølgelig også andre investeringer som eiendom og egen næringsvirksomhet. Uansett hva en velger så er diversifisering viktig og at du selv følger nøye med på de kostnader og inntekter du selv har mulighet til å kontrollere.

Det å ta risiko betyr ikke å satse alt på et kort, men at en er villig til å tåle store svingninger på veien.

Ved å prioritere investeringer fremfor gjeldfrihet og villighet til å ta risiko får du en dobbel effekt. Det blir mer penger investert og avkastningen blir høyere.

Sparer du 10.000 kr i året til 3 % rente har du 490.000 kr etter 30 år. Sparer du 50.000 i året og får 8 % årlig avkastning sitter du igjen med 6,1 millioner.

Skal du opp og frem:

  • Kvitt deg med ulønnsom gjeld
  • Hold annen gjeld på et forsvarlig nivå
  • Finn lønnsomme investeringer
  • Skaff deg kunnskap
  • Diversifiser
  • Nedprioriter billig gjeld

Vil du spare i noe som er garantert så betal ned gjeld og sett sparepengene i banken der skatt og inflasjon garantert spiser opp pengene.

Gjeldfrihet og risikofrie plasseringer venter jeg med til jeg er rik nok. Studielånet betaler jeg ned i følge betalingsplanet. Jeg har investert i aksjefond og belånt fondene. Dette er gjeld jeg overhode ikke har problemer med. Jeg har en investeringsstrategi der jeg investerer eller betaler ned gjeld avhengig av hva som er mest lønnsomt.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *