Hvorfor jeg ikke girer

Tidligere hadde jeg en lang periode hvor jeg belånte investeringer i fond. Jeg fikk veldig høy avkastning. Det beste året ga en avkastning tilsvarende en nominell rente på 148 %. Det hjalp mye med å betale ned kredittkortene.

Nå gjør jeg det ikke. Jeg har en lav kredittgrense på 35.000. Når jeg får spart opp en buffer kommer jeg til å ha mer enn det i banken. Det gir ingen mening å låne 35.000 kr og samtidig ha et høyere beløp på en sparekonto.

Faller kursene må jeg sette inn penger for å unngå tvangssalg. Det å ha penger stående i banken samtidig som jeg har gjeld er ikke lønnsomt. Tidligere løste jeg det ved å ha tilgjengelige midler på kredittkort jeg brukte midlertidig. Jeg satte inn penger når kursene falt for å unngå tvangssalg. Jeg satte også inn litt ekstra som ble brukt til å kjøpe fond. Når kursene steg igjen slik at jeg hadde mer «egenkapital» til å utnytte kredittgrensen solgte jeg meg ned og betale ned på kredittkortene.

Det var mye stress og tidvis nokså skremmende. Med en kredittgrense på 300.000 hos Nordnet tjente jeg gode penger. Med den lave kredittgrensen jeg har nå blir det mye mindre lønnsomt. Det er ikke verdt det.

Nå har jeg sagt opp de fleste kredittkortene. De to jeg har igjen sier jeg opp når jeg har spart opp en tilstrekkelig buffer.

For de som må velge mellom investeringer og ekstra innbetaling på lån blir det litt annerledes. Renten på boliglån og studielån er betydelig lavere enn den er på belåning av verdipapirer.

Skattereglene har gradvis gjort giring mindre lønnsom. Skatten på avkastningen er 31,68 % og rentefradraget er på 22 %.

Med 100 kr i avkastning etter skatt sitter du igjen med 68,32. Med 100 kr i renteutgifter sitter du igjen med en rentekostnad på 78 kr.

For å gå i null må du ha en avkastning på 78/68,32 ganger rentekostnaden.

Låner du til 5 % rente må avkastningen være 5*78/68,32 = 5,71 % bare for å gå i null.

Selv om vi tar hensyn til at du får utsatt skatt i en aksjesparekonto og normalt et ørlite skjermingsfradrag blir det bare et marginalt overskudd.

Poenget er at de ugunstige skattereglene spiser opp noe av risikopremien.

I teorien kunne jeg ha søkt om en høyere kredittgrense slik at det var mulig å tjene såpass at jeg fikk en rimelig kompensasjon. Da må jeg ha mye tilgjengelig kreditt utenom for å trekke av etter behov. Med stadige innstramminger i forhold til forbruksgjeld kan jeg risikere at kreditten ikke er der når jeg trenger den.

Kreditt utover 50.000 vil ha en effektiv rente på 5,8 %. Jeg trenger derfor en avkastning på 6,62 % for å gå i null.

Et alternativ er å ha en lav belåningsgrad. Da blir avkastningen betydelig lavere. Risikoen blir betydelig redusert, men ikke eliminert.

Jeg må uansett tømme sparekontoen og selge obligasjonsfond. Med 5,8 % rente på gjeld har jeg ikke penger i bank eller obligasjonsfond.

Overbelåning kan likevel skje. Jeg må da enten selge meg ned eller ha tilgjengelig kreditt andre steder. Salg etter et kursfall betyr ikke nødvendigvis tap. Det kommer an på når du kjøpte, men det reduserer avkastningen betydelig.

Et annet moment er at Nordnet kan si opp kreditten med 2 måneders varsel. Du kan bli nødt til å selge på et ugunstig tidspunkt elle refinansiere til en høyere rente.

Vi lever av kroner ikke prosenter. Skal jeg få en tilstrekkelig kompensasjon målt i kroner må jeg i tillegg til en høy kredittgrense ha en høy giring eller mye egenkapital.

Høy giring betyr at jeg må ha mye kreditt tilgjengelig utenom belåning av porteføljen og være villig til å bruke det. Det ønsker jeg ikke. Lav giring krever mye egenkapital. Med mye penger investert får jeg god avkastning uten giring. Da har jeg ikke det behovet for litt høyere avkastning.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.