Månedlige arkiver: november 2013

Raske penger er mulig.

Det finnes en måte å investere penger med god avkastning hvis du gjør det riktig.

Dersom du ønsker å investere over 10 år og få en svært høy avkastning skal du følge oppskriften her.
Invester f.eks 100.000 i en ETF som følger Oslo børs. Du kjøper den på samme måte som du kjøper aksjer. Siden den følger en indeks blir risikoen mye mindre enn å investere i en eller noen få enkeltaksjer. Skal du fordele 100.000 kr på mange enkeltaksjer for å få en god diversifisert portefølje så koster det uforholdsmye i kurtasje. Velg en ETF som følger Oslo børs. Den kjøpes og selges i realtid og du betaler kurtasje som ved aksjehandel. De belaster et årlig forvaltningshonorar på 0,3 %,

Nå kommer kluet: investeringen kan belånes. Foreta investeringen nå, men vent med å geare den opp. Når det kommer et børskrakk, da gearer du opp. Du kjøper et antall som tilsvarer det dobbelte av de antall andeler du har. Har du 10.000 andeler så kjøper du 20.000 til. Dette lar seg gjøre ved å bruke de investeringene du har som sikkerhet. Du kan typisk låne opptil 70-80 %.

Har dine investeringer falt fra 100.000 til 80.000 så kjøp for 160.000. Da har du 240.000 investert og en egenkapital på 33 %. Da har du nok sikkerhetsmargin, spesielt siden kursene allerede har falt. Vent til kursene går opp igjen. Det kommer ofte raskt over en periode på noen måneder. Det er normalt gunstig å selge i første kvartal. Bestem deg for en dato på forhånd, men ikke selg før du kan selge med gevinst. Selg 2/3 av investeringen, betal ned på belåningen og plasser resten i et langsiktig obligasjonsfond. Vent på neste børs krakk og gjenta operasjonen.

Hvis det ikke blir noe børskrakk så blir pengene bare stående i ETF uten noe gearing eller kjøp og salg. Uten børskrakk vil den investeringen gi en årlig avkastning på 10, 15 eller 20 %. Det blir en pen sum etter ti år. Men dette er et slags worst case senario.

Det er noen forutsetninger for at dette skal fungere.

Du må kjenne igjen et børskrakk. Man omtaler det normalt som et krakk hvis kursene har falt mer enn 20 %. Da kan du geare opp. Har kursene falt 40 %, noe som er helt eksepsjonelt, er det ingen tvil. Løp og kjøp.

Du må sitte på investeringene gjennom turbulente perioder helt til det er over. Du må bestemme deg på forhånd for ikke å selge uansett hvor mye kursene faller etter at du har geraret opp.

Vær forberedt på at du ikke treffer bunnen og at kursene vil fortsette å synke. Du vil sannsynligvis ikke klare å treffe bunnen, så ikke prøv. Det kan være store svingninger før oppturen kommer. Vent til den kommer uansett hva som skjer.

Faller kursene mye kan du bli nødt til å sette inn mer penger for å unngå tvangssalg. Du må unngå salg etter kursfall. Vær forberdt på å kortsiktig måtte bruke av sparepenger eller kreditter.

Selg ut i tide. Børskrakk kommer vanligvis i perioden mai til og med oktober. Kursene er vanligvis på det høyeste i 1. kvartal. Kan du selge ut med god fortjeneste 1. kvartal så gjør det. Du må tåle at kursene fortsetter å stige etter at du har solgt. Lov deg selv å ikke angre på at du solgte ut med gevinst. Du vil sannsynligvis ikke treffe toppunktet uansett.

Er du disipliner og klarer å følge denne plane så kommer du til å få god avkastning de nærmeste 10 årene.

DNB Mastercard

Jeg har et DNB Corporate Visa og har også hatt et privat tilleggskort. Nå har DNB byttet ut dette tilleggskortet med et nytt Mastercard. Det nye kortet har noen fordeler det er greit å ta med seg, men det er ikke spesielt mye. Du får rabatter hos utvalgt brukersteder. Svært mange kredittkort har den typen ordninger. Det der derfor ikke noe spesielt. Kortet gir 3 % bonus på kjøp å bensinstasjoner. Det finnes andre kort som gir 3,65 % og 4 %, men 3 % bonus er helt greit å ta med seg. Bonusen gjelder bare kjøp inntil 25.000 kr pr år slik at du maksimalt får 750 kr i året i bonus. Det skal litt mer til for å imponere meg, men jeg tar i mot alt jeg får med takk. Kortet gir også 1000 kr i rabatt på etableringsgebyret på billån i DNB. Du må naturligvis sammenligne billån og velge det som totalt er billigst, hvis det er et billån fra DNB så er det greit å ta med seg rabatten. For de som har bilforsikring gjennom DNBs bilpakke så gir kortet 1000 kr rabatt å egenandel. Jeg ville ikke la en slik rabatt styre valg av bilforsikring. Kort oppsummert så gir DNB Mastercard noen fordeler det er greit å ta med seg , men kortet når ikke helt opp sammenlignet med andre kort som gir rabatter.

Månedsoversikt for oktober

Jeg setter nå opp min månedlige oversikt over formue og gjeld. Jeg har et excelark der jeg hver måned fører opp verdien av alle investeringer og all gjeld. Dette gjøres for å se utviklingen av bruttoformue, nettoformue og forskjellig typer gjeld. Hensikten er å se om det går rette veien og motivere for nødvendige endringer.

Beholdningen av fond har økt med 16,01 % i oktober og 110,3 % hittil i år. Bruttoformuen har økt med 15,74 % i oktober og 98,78 % hittil i år. Gjelden har økt med 5,71 % i oktober og 17,26 % hittil i år. Nettoformuen har økt med 5,36 % i oktober og 24,54 % hittil i år.

Avkastningen på IPS hittil i år tilsvarer en årlig bankrente på 21,98 %. Avkastningen i oktober tilsvarer 50,23 % årlig.

Ved utgangen av oktober så min depotkonto slik ut:

Investeringer kr 263.651
Gjeld kr 187.736
Egenkapital kr 75.916
Gjeldsgrad 71,21 %
Gjennomsnittlig rentekostnad er 10,84 % nominell rente og 11,39 % effektiv rente. Avkastningen på egenkapitalen hittil i år tilsvarer en årlig rente på 144,73 %. Avkastningen på egenkapitalen i oktober tilsvarer en årlig rente på 166,23 %. Effektiv rente på egenkapitalen er 23,54 %.

Akkumulert formue generert av blogging pr. 31.10.2013:

DNB Nordic Technology kr 10193
DNB Finans kr 9843
Bankinnskudd kr 247,68
Totalt kr 20.283,68

Diners og Amex

Diners Club og Americanexpress fungerer litt annerledes enn Visa og Mastercard.
Felles for disse kortene er at de blir ansett for å være litt mer eksklusive. De har en høy årsavgift, ingen øvre grense for bruk og normalt må hele saldoen betales ved forfall. Kortene har mer eller mindre nyttige tilleggstjenester. Kortene er nok beregnet på de med høyere inntekt som reiser og handler mye, gjerne i jobb sammenheng.

Et standard Diners Club privat koster 695 kr pr år. Kontantuttak koster 4 %. Det er 1,75 % valutapåslag. All bruk av kortet er rentefritt. Alle kjøp er gebyrfrie. Velger du eFaktura slipper du fakturagebyr.

Det blir stadig flere brukersteder også dagligvareforretninger som godtar Diner, men kortet er ikke like utbredt som Visa og Mastercard. Du kan i tillegg få et GlobeCard som er et Mastercard. Det koster 120 kr pr år og har 25 kr i fakturagebyr.

Hvis du ikke kan eller vil betale hele regningen ved forfall kan du søke om en kredittreserve. Da får du fastsatt en kredittgrense og kan bruke av den til å betale regningen med. Det skjer automatisk ved forfall hvis ikke du betaler regningen fullt ut. Selv om du har en slik kredittgrense er det fortsatt ingen bruksgrense på kortet. Dersom regningen er høyere enn det som er tilgjengelig på kredittreserven må du betale det overskytende selv.

Americanexpress fungerer veldig likt Diners Club. De tilbyr flere forskjellige kort. Et standardkort koster 650 kr pr år. Det er ingen fakturagebyr eller gebyr ved varekjøp. Valutapåslaget er 1,5 %. Det er ingen øvre kredittgrense. Du blir fakturert for hele beløpet. Dersom du ønsker å betale ned over tid kan du søke om FlexPay. Da får du innvilget en kreditt du kan bruke til å betale regningen med. Du kan fortsatt bruke kortet uten noen øvre grense. Dersom det ikke er nok tilgjengelige penger på FlexPay til å betale hele regningen må du betale det overskytende selv.