Månedlige arkiver: januar 2014

Spar penger på kredittkortet ditt

Når det kommer til sparing er det mange som ryster på hodet når man foreslår å spare penger ved å bruke kredittkort, men faktum er at det godt mulig – og det er mange som gjør det!

Media er dessverre slik at det er skrekkhistoriene om kredittkortbruk som kommer frem, mens alle de som har en ‘normal’ og balansert bruk av kortet som oftest ikke blir nevnt. Nå er verden imidlertid slik at man ikke kun kan innordne samfunnet etter de som har forskjellige vanskeligheter, og det er derfor at sparetips som gjelder bruk av kredittkort absolutt er på sin plass.

ToppFinans får man flere gode tips om hvordan man kan tjene penger på å bruke et kredittkort, og hva man tjener penger på er naturligvis helt avhengig av hvilket kort det dreier seg om.

Men den viktigste tingen først: skal man tjene penger på å bruke et kredittkort handler det om å utvise disiplin, for bruker man slike kort bruker man også av penger man ikke har – de skal altså betales tilbake, og det krever at man har en ryddig økonomi.

For å eksemplifisere dette: en populær måte å spare penger på bruk av kredittkortet er å anvende seg av såkalte bensinkort. Et bensinkort er enkelt og greit et begrep som brukes på kredittkort som gir rabatt på fylling av drivstoff. Her kan man i løpet av et år skaffe seg flere tusen kroner i rabatter ved å betale for drivstoffet med kredittkortet, men da har man én ting å gjøre etterpå: å overføre penger til kredittkortkontoen før den rentefrie perioden er over.

Finn ut mer om kredittkort på dette nettstedet.

Litt av det som er spesielt og veldig positivt med kredittkortet er at det er et rentefritt lån så lenge man betaler ned det man er skyldig før den rentefrie perioden er over. Denne perioden er som regel på 40-50 dager fra kjøpsdato, litt avhengig av hvilket kort man bruker, og betaler man tilbake det man har brukt før denne perioden er over så koster lånet ingenting. I tilfellet med bensinkortet kan man da faktisk ha skaffet seg en rabatt på 40 øre pr. liter, og de pengene man har spart er det bare å legge i sparebøssa!

Dette er et sponset innlegg.

For nye lesere av Sparesiden

Denne bloggen ble tidligere skrevet på blogspot, men ble så flyttet over til eget webhotell og kjøres nå i wordpress. Jeg har lagt til artikler jeg tidligere hadde lagt ut på andre blogger. Dette gjør at det er mye informasjon her. Det er totalt 693 poster og 71 statiske sider. Bloggpostene kan finnes ved å lete i arkivet du finner på høyre side, eller velge blant kategorier som også finnes på høyre side. Statiske sider finner du ved å bruke menyen øverst. Alt av økonomi ligger under » Slik blir du rik» som også er navnet på hovedartikkelen. Artikler om blogging har jeg skilt ut og lagt under «Tjene penger på nett». Under «om meg» finner du litt informasjon om meg og diverse annet. Det vil skje endringer som forhåpentligvis vil gjøre det lettere å finne frem.

En enkel skatteberegning

Det er mange som lurer på det mest grunnleggende ved inntektsskatt. Derfor går jeg nå gjennom det mest elementære. De fleste vil se at de trekkes skatt av lønn og pensjon. Det er en forskuddsbetaling til kemneren. Beløpet som trekkes av arbeidsgiver sier ikke nødvendigvis hvor mye skatt du skal betale.

Nå begynner de fleste å få inn lønns- og trekkoppgaver og diverse årsoppgaver. Når du har fått alle slike oppgaver er det fullt ut mulig å regne ut hvor mye skatt du skal betale og om du eventuelt får penger tilbake.

For en som er enslig og bare har lønn, renteinntekter og renteutgifter er det egentlig veldig enkelt.

Det er egentlig bare tre typer inntektsskatt man trenger forholde seg til, toppskatt, trygdeavgift og skatt på nettoinntekt.

Skatten som nå skal beregnes gjelder 2013 og vi må derfor bruke satser og beløpsgrenser for 2013. Toppskatt beregnes av lønn over 509.600. Satsen er  9 %. For lønn over 828.300 er satsen 12 %. Trygdeavgiften er 7,8 % av lønn. Det beregnes ikke toppskatt eller trygdeavgift av renteinntekter og annen kapitalavkastning.

Det skal også betales 28 % skatt på alminnelig inntekt. Denne skatten fordeles på kommunen, fylke og fellesskatt til staten. Fordelingen mellom disse tre endres ofte, men totalt har den ligget på 28 % siden 1992.

For å finne grunnlaget for å beregne denne skatten tar du lønnen din trekker fra minstefradraget, renteutgifter og andre fradrag før du legger til renteinntekter og andre kapitalinntekter. De første 47.150 er skattefrie, resten beskattes med 28 %.

Et eksempel forklarer dette.

Med en lønn på 600.000, renteutgifter på 50.000 og 100 kr i renteinntekter på en sparekonto, blir oppsettet slik;

Trygdeavgiften på 7,8 % av 600.000 blir kr 46.800. Toppskatten på 9 % av 90.400 blir 8136 kr (Det betales ikke toppskatt av de første 509.600)

For å beregne skatt på alminnelig inntekt må vi først finne riktig grunnlag. Det krever litt utregning, men for de fleste er det ganske enkelt.

Lønn 600.000
– minstefradrag 81.300
– renteutgifter 50.000
+ renteinntekter 100
Alminnelig inntekt 468.800
Av alminnelig inntekt er de første 47.150 kr skattefrie, resten kr 421.650 beskattes med 28 % som blir kr 118.062.

En oppsummering

Trygdeavgift kr 46.800
Toppskatt kr 8136
Skatt på alminnelig inntekt kr 118.062
Sum kr 172.998
Dette er den skatten som skal betales. Dersom arbeidsgiver har trukket totalt 170.000 i skatt av din lønn må du betale de resterende 2998 kr.

Noen kommentarer til slutt.

Minstefradraget som i mitt eksempel er kr 81.300 skal settes til 40 % av lønnen, men kan ikke settes høyere enn 81.300 kr. Minstefradraget i lønn settes ikke lavere enn 31.800 kr. I tillegg til minstefradrag og renteutgifter som i mitt eksempel kan du også kreve noen andre fradrag, Dette kan være innbetaling til IPS, pensjonsinnskudd som trekkes av lønnen eller fagforeningskontingent. For fagforeningskontingent kan maksimalt 3.850 kr trekkes fra.

Dette er en veldig enkel beregningsmodell der mange forhold er utelatt, som spesielle regler i Finnmark, pensjoner, næringsinntekt og skatteklasse 2.

Skattesatsene for 2013 og 2014

Skattebetaleren har en grei oversikt over nye skattesatser fra 2014. Det er lite endringer fra 2013. De viktigste endringer er at skatt på alminnelig inntekt reduseres fra 28 til 27 % og at trygdeavgiften økes fra 7,8 til 8,2 %. Det er også en oppjustering av personfradraget, minstefradraget og innslagspunktet for toppskatt. Reglene for BSU er endret slik at en kan sette inn 25.000 kr hvert år og 200.000 totalt. Det er i realiteten svært små endringer.

68,91 % årlig avkastning

Jeg var inne og sjekket saldoen på min Coopkonto. Jeg har opptjent 206,74 kr i 2013. Siden medlemskapet kun krever en investering på kr 300 har dette gitt 68,91 % skattefri avkastning i 2013.

Medlemskap krever en investering på 300 kr og gir en rekke fordeler. Du får 1 % kjøpsutbytte i alle Coppbutikker. Enkelte lokallag har høyere sats for sine medlemmer. Flere ganger i året får du tilsendt kuponger  som gir rabatt på varer du pleier å kjøpe. Jeg får 4-8 kuponger hver gang. Hver kupong har en verdi på 4 til 10 kr Av og til får jeg kuponger for et gratis produkt. De som handler mye får flere kuponger. De har også avtaler med andre butikker der Coppmedlemer får rabatter. Du for 1,5 % på rabatt hos If. Esso gir 35 øre i rabatt pr liter drivstoff. 30 øre rabatt pr liter hos Statoil. 3 % medlemsrabatt hos KappAhl. Hotellkupp for 1588 kr for 2 voksne 2 netter. Coop Mastercard gir 1 % bonus i tillegg til Coopfordelene. Bonusen gjelder ikke konkurrerende dagligvarebutikker i Norge.

Hva gjør dere med trumfpoeng ?

Jeg bruker Trumfvisa og får poeng på det meste jeg kjøper. 2 % i butikker tilknyttet Trumf, ingen poeng ved kjøp i dagligvarebutikker i Norge som ikke er med i Trumf og 1 % på alle andre kjøp. Pengene tas ut i kontanter. Men hvor ofte bør en ta de ut? Jeg opptjener ingen renter når de står inne hos Trumf, men det er heller ikke noe poeng i å ta ut ofte og små beløp. Noen vil kanskje foretrekke å spare opp et større beløp de kan bruke. Jeg forstår godt at noen gjerne vil ha et større beløp når de først tar ut poengene, men hvor lenge skal en vente? Personlig tror jeg ikke forbruket mitt blir større av å ta de ut. Det å spare penger ved å la de stå inne tror ikke jeg at fører til mer oppsparte midler totalt. Et alternativ er å spare/investere pengene etter at de er tatt ut. Selv velger jeg å betale ned dyr kredittkortgjeld fremfor sparing. Det eneste unntaket jeg kommer til å gjøre i 2014 er investere i IPS og eventuelt investere overskuddet av bloggingen. Jeg har bestemt meg for å ta ut trumfpoengene hvert år. Jeg har nå tatt ut alle opptjente poeng. Det ble 243,70 kr. Det er ikke spesielt imponerende, men alle monner drar. Uttak en gang i året er et greit system. Da blir det ikke for mange små transaksjoner. Det å la pengene stå inne når jeg har dyr gjeld er ikke lurt. Jeg tviler å om et slikt uttak fører til at jeg kjøper mer enn det jeg ellers ville gjort. Jeg lever stort sett sparsommelig og fokuserer nå på rask nedbetaling av gjeld. Jeg forstår at noen ønsker å samle opp poengene over flere år for så bruke pengene til større kjøp, men med dyr gjeld synes jeg det virker uøkonomisk. Jeg tar også ut alt jeg har innestående hos Coop en gang i året.

Månedsoversikt for desember

Jeg setter nå opp min månedlige oversikt over formue og gjeld. Jeg har et excelark der jeg hver måned fører opp verdien av alle investeringer og all gjeld. Dette gjøres for å se utviklingen av bruttoformue, nettoformue og forskjellig typer gjeld. Hensikten er å se om det går rette veien og motivere for nødvendige endringer.

Beholdningen av fond har økt med 29,51 % i desember og 199,06 % totalt i 2013. Bruttoformuen har økt med 31,55 % i desember og 186,14 % totalt i 2013. Gjelden har økt med 17,44 % i desember og 42,4 % totalt i 2013. Nettoformuen har økt med 4,46 % i desember og 31,31 % totalt i 2013.

Avkastningen på IPS i 2013 tilsvarer en årlig bankrente på 21,13 %. Avkastningen i desember tilsvarer 1,87 % årlig.

Ved utgangen av desember så min depotkonto slik ut:

Investeringer kr 427.371
Gjeld kr 297.005
Egenkapital kr 130.366
Gjeldsgrad 69,5 %
Gjennomsnittlig rentekostnad er 11,56 % nominell rente og 12,19 % effektiv rente. Avkastningen på egenkapitalen i 2013 tilsvarer en årlig rente på 145,04 %. Avkastningen på egenkapitalen i desember tilsvarer en årlig rente på 76,36 %. Effektiv rentekostnad på egenkapitalen er 25,4 %.

Akkumulert formue generert av blogging pr. 31.12.2013:

DNB Nordic Technology kr 11.114
DNB Finans kr 10.521
Bankinnskudd kr 274,95
Totalt kr 21.909,95

Dette er en økning på kr 10147,65 siden 31.12.2012

Mine erfaringer

Jeg finner det nå naturlig å ta et tilbakeblikk, ikke bare på 2013, men helt tilbake til 2001 hvor jeg startet i min nåværende jobb og endelig fikk orden på livet. Det var lav lønn i starten, men utviklingen har vært svært god. Med ansenitetsopprykk, endring av arbeidsoppgaver og stillingsbeskrivelse samt vanlige lønnsoppgjør så har lønnsutviklinger vært god. Forbruket økte, men ikke like mye som lønna. Jeg sluttet etter hvert å interessere meg spesielt for priser og forbruk. Jeg prioriterte sparing i aksjefond fremfor nedbetaling av gjeld. Det ga en egen trygghet å ha oppsparte midler. Siden jeg brukte mindre enn det jeg tjente så var ikke gjelden noe stort problem. Jeg vil ikke anbefale folk å investere i aksjefond samtidig som en har kredittkortgjeld. Selv om forbruket mitt var lavt totalt sett så brukte jeg etter hvert for mye penger på å spise ute. Jeg bestemte meg for å kutte ned. Jeg spiste sjeldnere ute og valgte fra lunsj menyen som var litt billigere. Det jeg virkelig er fornøyd med er at jeg investerte i aksjefond og ETF via Nordnet. De investeringene belånte jeg slik at jeg kunne investere mer. Ved noen anledninger tok jeg penger ut av kredittkort og kjøpte verdipapirer som jeg giret opp. Ved å gire opp investeringene er det mulig å få en avkastning som er høyere enn renten på kredittkort. Når jeg investerer og girer opp så har jeg i ettertid vært glad jeg gjorde det. Når jeg har holdt tilbake av frykt for å få for mye gjeld så har jeg alltid angret. Jeg søkte om nye kredittkort når jeg fant noe med bedre betingelser. Da jeg bestemte meg for å betale ned kredittkortgjeldet gikk det veldig lett. Jeg trappet ned og tilslutt stoppet jeg sparingen i aksjefond via Skandiabanken. Sammen med det tidligere nevnte kutt i forbruk så var det nok. Selv om forbruket på dagligvarer og mat ute fremdeles var høyere enn det som er normalt så ble gjelden redusert raskt. Jeg bruker svært lite penger ellers. Etter finanskrisen i 2008 solgte jeg ut aksjefond jeg hadde via Skandiabanken. Pengene ble reinvestert via Nordnet og giret opp. Kredittgrensen jeg hadde hos Nordnet ble utnyttet maksimalt. Jeg fikk også ut noe penger som ble brukt til å betale ned kredittkort gjeld. Skattetrekket ble redusert siden jeg hadde solgt aksjefond med tap. Det ga mer penger til å betale ned gjeld. Sommeren 2010 var jeg kvitt all rentebærende forbruksgjeld. Den eneste gjelden jeg hadde var studielånet, lån hos Nordnet med pant i verdipapirer og tre kredittkort jeg betalte ned hver måned. Jeg hadde kun tre kredittkort i lommeboka, brukte dem kun til varekjøp og betalte ned fullt ut hver måned. De ble typisk brukt for 5-6000 kr i måneden. Jeg fikk noen rabatter og bonuser og betalte ingenting i renter. Så kom høsten 2010 hvor jeg brukte alt for mye penger. Det varte til ut i mars 2011 hvor jeg klarte å stoppe. Jeg solgte det jeg hadde av investeringer og begynte på nytt med å betale ned gjeld. Det går rette veien, men det er langt igjen. Jeg fokuserte for lenge på nedbetaling av gjeld. Det er nettoformuen som teller. Jeg begynte derfor med investeringer som gires opp. Investeringene har gitt en avkastning som er høyere enn renten jeg betaler på kredittkort. Det er derfor en mer effektiv måte å øke nettoformuen på enn ved å betale ned gjeld. Jeg startet for sent og da jeg begynte så var jeg lenge alt for forsiktig. Nå er kredittgrensa utnyttet fullt ut så nå får jeg ikke giret opp mer. Jeg fokuserer derfor på nedbetaling av kredittkortgjeld. Investeringer i fond vil normalt gi betydelig lavere avkastning enn renten på kredittkortene. Det som betyr noe er raskest mulig økning av nettoformuen. Pengene må kanaliseres dit de gir størst avkastning. Det å redusere gjeld og risiko får jeg se på når nettoformuen blir stor nok. Nå er det raskest mulig vekts som prioriteres.