Det er nå avgjort at det kommer en ny ordning for individuell pensjonssparing til høsten.

Den vil i hovedsak bli lik den gamle ordningen, men med høyere beløpsgrense og symmetrisk beskatning.

Det betyr at du får fradrag i alminnelig inntekt ved innbetaling og at utbetalingen også skattlegges som alminnelig inntekt.

Grensen for innbetaling blir på 40.0000 kr hvert år.

Med dagens skatteregler vil du få 9600 kr i mindre skatt ved å spare maksimalbeløpet. (40.000*24 % = 9600).

Det betyr at du må kutte forbruket med 30.400 for å spare 40.000 kr.

Med 8 % årlig avkastning vil 40.000 kr ha vokst til 86.357 kr. på ti år. Med dagens regelverk vil det bli utbetalt kr 65.631 kr etter skatt.

Dersom du kutter forbruket med 30.400 og sparer i en aksjesparekonto vil du med samme avkastning sitte igjen med kr 65.631 kr. Det er samme beløp, men det er en viktig forskjell. Av de 65.631 må du betale skatt av avkastningen og dermed vil du få mindre igjen. Aksjesparekontoen må ha null i skatt på avkastningen for å være like god som IPS.

Det er også andre fordeler med IPS. Du betaler ikke formueskatt. Du kan også investere i obligasjonsfond og pengemarkedsfond. Det blir dermed mulig å flytte penger mellom aktivaklasser uten skatt.

Ulempen med IPS er at pengene er låst til pensjonsalder. Du kan starte utbetalingen når du er 62 år. Utbetalingen må vare til du er 80 år. Det er også et krav at utbetalingen fordeles over minst 10 år.

Selv om du har flere valgmuligheter i IPS enn i en aksjesparekonto er det begrensninger. Du kan bare investere i de verdipapirer den enkelte leverandør tilbyr. Du kan ikke ta pengene ut å investere i noe helt annet som, BSU, utleiebolig, egen virksomhet eller nedbetale gjeld. En IPS kan heller ikke belånes. Du kan derfor finne bedre investeringer uten om IPS.

IPS er en god ordning for de som vil spare i verdipapirer eller fond til pensjon, men ikke nødvendigvis bedre enn andre investeringer.

De som er unge bør først fylle opp BSU. All sparing til å kjøpe eiendom eller etablere egen virksomhet må skje uten om IPS. Det samme gjelder all sparing til planlagte eller uforutsette utgifter i fremtiden.

De med mye dyr gjeld bør vurdere å heller betale ned gjelden. Spesielt gjelder dette hvis en vet at det vil ta lang tid å betale den ned eller en vet at en uansett ikke vil klare å spare 40.000 kr i året.

Det er en grense på 40.000 kr i året. Dersom du ikke sparer i år så kan du ikke sette inn 80.000 kr neste år. Da må du sette inn alt over 40.000 i en annen konto som f.eks en aksjesparekonto. Da kan det i teorien være gunstig å bruke kredittkort for å finansiere årets innskudd i IPS og heller spare mindre på aksjesparekonto senere. Rentene på kredittkortet gjør at du taper første året. Senere når pengene er i IPS isteden for i aksjesparekonto vil tu tjene på det hvert år frem til pensjonsalder. Det er derfor fullt ut mulig å gå i pluss totalt sett. Dette fungere bare hvis du vet at du i fremtiden vil stange hodet i taket på 40.000 kr og at du kan betale ned den dyre gjelden fort.

Dette er mer et spesialtilfelle brukt for å vise hvor mye som skal til for at det skal være lønnsomt. De som sliter med mye dyr gjeld som de vet det vil ta lang tid å betale ned bør seriøst vurdere å avstå fra sparing i IPS.

Det har tidligere vært uklart om en aksjesparekonto kan belånes. Nå er det tydelig slått fast at den kan pantsettes og dermed brukes som sikkerhet for lån.

Pareto er den eneste jeg vet om som eksplisitt tilbyr dette pr. i dag. Nordnet arbeider med en løsning som kommer om kort tid.

For meg er det helt uaktuelt å flytte over til aksjesparekonto så lenge den ikke kan belånes. Jeg har dyr kredittkortgjeld og er helt avhengig av å gire opp investeringene i fond for å kunne få en avkastning som er høyere enn renten på kredittkortene.

Det er kommet klare signaler om innstramminger i forhold til usikrede kreditter. Jeg er derfor i en prosess der jeg aktivt selger meg ned i fond for å redusere gjelden.

Når jeg er ferdig med den prosessen vil min aksjeportefølje bestå utelukkende av investeringer finansiert med inntekter fra bloggene.

Det ideelle er da å ha de på en aksjesparekonto og belåne fondene for å presse ned kredittkortgjelden.

Når kredittkortgjelden er nedbetalt eller i alle fall redusert til et akseptabelt nivå kommer jeg til å bruke deler av lønnen på å invester i fond og gire opp. Det er en teknikk som har gitt god avkastning, men krever tilgang til kreditt og at gjelden totalt holdes på et håndterlig nivå.

Nordnet tillater inntil 5 aksjesparekonti pr. kunde. Jeg håper jeg får mulighet til å ha to slike konti og at begge kan stilles som sikkerhet for belåning.

Når det gjelder muligheten til å ha mer enn en konto pr tilbyder later det til å være noe forvirring. Pareto hevder det ikke er lov, Nordnet sier reglene er endret slik at det er lov og KLP sier at det ikke er noe poeng med flere konti fordi de uansett vil bli beskattet som om det bare var en konto. Her bør noen ta tak og få ryddet opp.

Les mer om aksjesparekontoen.

Ved årsskifte satte jeg opp en plan for 2017. Nå følger jeg opp hvordan jeg ligger an i forhold til planen.

Investeringer

Jeg har giret opp mine fondsinvesteringer og tatt ut avkastningen løpende. Avkastningen på min aksje og fondskonto hittil i år tilsvarer 41,42 % årlig nominell rente.

I august har jeg hatt en kraftig negativ avkastning. Jeg har fortsatt med å selge meg ned i fond for å nedbetale gjeld.

Jeg har tatt ut netto 61.500 kr hittil i år. Pengene er brukt til å betale gjeld.

Jeg har en sikkerhetsmargin for å unngå overbelåning ved kursfall, men den er redusert til et minimum for å få ut penger.

Min investeringsstrategi krever at jeg har mye kreditt tilgjengelig i tilfeller børskrakk. Det er nå en økt risiko for at tilstrekkelig kreditt ikke er tilgjengelig når jeg trenger den og jeg kan derfor bli tvunget å selge på et ugunstig tidspunkt. Selv om det er lite sannsynlig at det blir et problem velger jeg å gardere meg ved å betale ned gjeld.

IPS

Jeg har ikke foretatt noen innbetalinger i år. Etter den årlige rebalanseringen har jeg ikke gjort noen endringer. Dette er helt i følge planen. Det kommer en ny og bedre ordning for pensjonssparing til høsten. Siden jeg har et økt fokus på nedbetaling av gjeld er det lite sannsynlig at jeg setter inn noe i en slik ordning.

Gjeld

Gjelden håndteres helt i henhold til planen. Gjelden er redusert betydelig.

Det er bare tre kredittkort igjen som jeg ikke betaler ned fullt hver måned. Jeg har noen andre kort jeg bruker, men de betales ned fullt ut hver måned. Jeg trekker meg gradvis ut av investeringene og betaler ned et kredittort i løpet av vinteren. De siste to kortene vil det i verste fall ta tre år å betale.

Bli kvitt kredtittkortgjeld

Blogging

Inntektene fra bloggene har økt, men det er fremdeles en lav inntekt. Jeg arbeider fremdeles med å øke inntektene fra bloggene. Jeg fikk en utbetaling fra Adsense i juli. Det hjelper litt.

Forbruk

Forbruket har vært for høyt i juli og august. Jeg er nå ferdig med ferien og har klart å redusere forbruket.

Konklusjon

Jeg klarer å følge planen og det går rette veien, men jeg må fremdeles arbeide med å få det til å gå fortere. Nettoformuen ligger fortsatt så vidt negativ.

Jeg har nå satt opp min månedlige oversikt over formue og gjeld. Jeg har et regneark der jeg hver måned fører opp verdien av alle investeringer og all gjeld. Dette gjøres for å se utviklingen av bruttoformue, nettoformue og forskjellig typer gjeld. Hensikten er å se om det går rette veien og motivere for nødvendige endringer.

• Beholdningen av fond er redusert med 16,34 % i august og 23,54 % hittil i år.
• Bruttoformuen er redusert med 14,81 % i august og 23,13 % hittil i år.
• Gjelden totalt er redusert med 13,88 % i august og 29,54 % hittil i år.
• Kredittkortgjelden er redusert med 2,49 % i august og 27,02 % hittil i år.
• Nettoformuen har falt med 10.916,48 % i august. Den har økt med 91,72 % hittil i år.
• Gjelden utgjør 101,11 % av bruttoformuen.

Investeringsrapport

Jeg har giret opp investeringer i fond på min aksje- og fondskonto. Det forsterker effekten av alle endringer betydelig.

Avkastning i 2017

Aksje- og fondskonto 27,58 % (41,42 % årlig nominell rente)
IPS 5,8 % (8,70 % årlig nominell rente)
Totalt 9,66 % (14,51 % årlig nominell rente)

Tallene i parentes er avkastningen hittil i år omregnet til årlig nominell rente.

Sjekk min oversikt over avkastning.

Gjeldsgraden på min aksje- og fondskonto er 84,04 %. Jeg kan tåle et kursfall på 1,1 % før jeg blir overbelånt.

Gjennomsnittlig rentekostnad er 8,22 % nominell rente og 8,54 % effektiv rente. Det betyr at fondene må øke med 9,24 % i året for å gå i null etter skatt. Avkastningen på egenkapitalen i august tilsvarer en årlig nominell rente på -107,81 %. Effektiv rentekostnad på egenkapitalen er 22,53 %.

Transaksjoner på min aksje- og fondskonto

Jeg har solgt fond for kr 86.824,99 i august og tatt ut kr 13.150.

Akkumulert formue generert av blogging pr. 31.08.2017:

DNB Global Indeks kr 26.109
Nordnet Superfondet Norge kr 6.659
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II kr 503
Bankinnskudd kr 1.526,46
Totalt kr 34.797,46

Dette er en økning på kr 2.123,97 i 2017.

Fondsfordeling på min aksje og fondskonto:

KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 0,2 %
Nordnet Superfondet Norge 3 %
DNB Global Indeks 11,6 %
Alfred Berg Indeks Classic 16,1 %
KLP AksjeGlobal Indeks IV A 24,2 %
KLP AksjeVerden Indeks 44,9 %

Fondsfordeling i IPS:

Alfred Berg Indeks Classic 9,9 %
Nordnet Superfondet Norge 10 %
DNB Global Indeks 39 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 21,4 %
KLP Obligasjon Global II 9,7 %
Nordea-1 European High Yield Bd BP EUR 10,2 %

Fordeling av bruttoformue:

Bankinnskudd 3,75 %
Obligasjonsfond 9,97 %
Aksjefond 86,28 %